1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Utdanning er av stor betydning for samfunnsutvikling og økonomisk vekst. Arbeidslivets behov for kompetanse og omstillingsdyktig arbeidskraft har i mange sammenhenger gjort videregående opplæring til et minimumskrav for deltakelse i arbeidslivet, og etterspørselen etter arbeidskraft med høyere utdanning har økt.

I mange OECD-land ser en på tertiærutdanningen samlet, det vil si all utdanning etter videregående opplæring. Viktige endringer går ut på å utvikle utdanninger som er mer fleksible i forhold til endrede behov og ønsker i arbeidsmarkedet og befolkningen for øvrig, større grad av valgfrihet for den enkelte og utvikling av gode ordninger for kvalitetssikring.

I 1999 nedsatte Bondevik I-regjeringen Bergutvalget for å vurdere utdanning som ikke reguleres av opplæringsloven, privatskoleloven eller lovene om høyere utdanning, det såkalte «mellomnivået». Utvalget skulle bl.a. vurdere og foreslå lovtilknytning for de tilbudene man så behov for, innenfor et helhetlig opplæringssystem. Utvalget leverte sin utredning våren 2000 i NOU 2000: 5 Mellom barken og veden - om fagskoleutdanninger.

Det finnes et mangfold av utdanninger på dette området. Disse kjennetegnes av å være yrkesrettede, relativt kortvarige og fleksible i forhold til å fange opp endringer i arbeidslivets behov. Utdanningene er på nivået over videregående opplæring, men uten å være en del av universitets- og høyskolesystemet. Slike utdanninger finner vi for eksempel ved tekniske fagskoler, innenfor IKT-fag, økonomi, administrasjon, markedsføring, reiseliv og videreutdanninger for helse- og omsorgspersonell. En kartlegging som ble foretatt i forbindelse med Bergutvalgets arbeid i 1999 anslo at ca 14 000 studenter tok utdanning på dette nivået. Utdanningene tilbys av både private og offentlige aktører.

Med unntak av tekniske fagskoler, som er regulert i egen lov, er utdanningene på dette nivået ikke formalisert eller synliggjort som en selvstendig del av det norske utdanningssystemet. Veksten i disse utdanningene har vært betydelig de siste årene, noe som viser at det er en stor gruppe mennesker som ønsker slike utdanninger, og at de fyller viktige behov i forhold til arbeidslivets etterspørsel etter arbeidskraft med slik utdanning. Undersøkelser viser også at Norge fremover vil ha økt behov for personer med yrkesrettet utdanning, og at samspillet mellom utdanningssystemet og arbeidslivet bør bli bedre.

Departementet mener det er viktig å synliggjøre dette mangfoldet av utdanningstilbud som en viktig og selvstendig del av det norske utdanningssystemet, både for å gi en offentlig anerkjennelse og et kvalitetsstempel til utdanninger av god kvalitet på dette nivået, og for i større grad å synliggjøre disse utdanningene som et reelt alternativ til lengre akademiske utdanninger.

1.2 Sammendrag av proposisjonen

Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår (fem måneder) og maksimum to studieår på heltid.

Et siktemål med loven er å sikre og styrke studentenes rettigheter. For å bli godkjent etter lov om fagskoleutdanning settes det bl.a. krav om studentrepresentasjon i styret, og at klager på opptak, vurdering, utvisning etc. skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, også for private tilbydere av fagskoleutdanning.

Teknisk fagskole, som i dag er regulert i egen lov, vil bli omfattet av lov om fagskoleutdanning. Det foreslås at lov om teknisk fagskole oppheves når lov om fagskoleutdanning trer i kraft. Videre foreslås det at fylkeskommunens plikt til å tilby teknisk fagskole bortfaller ved ikrafttredelse av loven. For andre utdanningstilbud enn teknisk fagskole vil det være opp til tilbyder selv å velge om denne vil la utdanningstilbud bli godkjent etter lov om fagskoleutdanning.

Godkjenning av fagskoleutdanning foreslås utført av et faglig uavhengig organ. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) vil bli opprettet 1. januar 2003 i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og departementet mener det er hensiktsmessig også å legge oppgaver knyttet til godkjenning og evaluering av fagskoleutdanning til NOKUT. Fagskoleutdanning som er godkjent av NOKUT, vil få støtterett i Lånekassen, dvs. at studenter som tar godkjent fagskoleutdanning, får rett til lån og stipend i Lånekassen.

Lovforslaget skiller mellom godkjenning og offentlig tilskudd. Det vil si at dersom en fagskoleutdanning blir godkjent, vil dette ikke automatisk gi rett til offentlig tilskudd. Videre innebærer forslaget at alle utdanninger som, i dag har godkjenning og/eller offentlig tilskudd, må være godkjent av NOKUT innenfor en nærmere angitt tidsperiode, dersom disse fortsatt skal være godkjent etter lov om fagskoleutdanning og beholde tilskuddet, og dermed også beholde støtteretten i Lånekassen, jf. pkt. 4.2.3.