3 Gjeldende rett
3.1 Oversikt over regulering av utdanningsområdene
De største områdene i det norske utdanningssystemet reguleres av opplæringslova og lovene om høyere utdanning. Opplæringslova regulerer den offentlige grunnskolen og videregående opplæring, mens privatskulelova gir regler for godkjenning av og tilskudd til private grunnskoler og videregående skoler. Høsten 2002 fremmes lov om frittstående skoler (friskoleloven), som innebærer endringer i privatskulelova.
Universitets- og høgskoleloven regulerer de statlige universitetene, høgskolene, kunsthøgskolene og vitenskapelige høgskolene. Privathøgskoleloven gir regler for godkjenning av og tilskudd til private høgskoler. Universitets- og høgskoleloven og privathøgskoleloven dekker det utdanningsområdet som betegnes som høyere utdanning i Norge.
I tillegg finnes det andre utdanningslover som regulerer mindre deler av utdanningssystemet, bl.a. folkehøgskoleloven og voksenopplæringsloven. Voksenopplæringsloven har få gjenstående aktive bestemmelser, bl.a. fordi voksne har fått rett til grunnskole og videregående opplæring som nå er hjemlet i opplæringslova.
Fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring og kan således ikke reguleres innenfor opplæringsloven eller privatskulelova. Fagskoleutdanning avgrenses mot utdanninger ved universiteter og høyskoler ved at de er yrkesrettede og normalt fullført på kortere tid enn yrkesutdanning og laveste grad i universitets- og høyskolesystemet, og kan dermed ikke naturlig reguleres sammen med profesjonsstudier og lengre akademiske studier ved universiteter og høgskoler.
3.2 Teknisk fagskole
Teknisk fagskole er det eneste offentlige utdanningstilbudet som bygger direkte på den fagopplæringen studenten har fra videregående opplæring, uten krav om tilleggsutdanning. Teknisk fagskole tilbyr bl.a. linjer for bygg og anlegg, elektronikk, driftsteknikk, petroleumsteknologi, kjemi og prosess, maskinfag, maritime fag og fiskerifag. Teknisk fagskole utdanner ledende driftspersonell og mellomledere i ulike bransjer innen håndverk, industri og byggevirksomhet. Linje for maritime fag og fiskerifag i teknisk fagskole gir teorigrunnlaget for å løse de høyeste maritime sertifikater for dekks- og maskinoffiserer.
Før Reform 94 var teknisk fagskole en del av videregående opplæring. For å sikre skoleslaget i påvente av forslagene fra Bergutvalget gjorde Stortinget våren 1998 vedtak om å be Regjeringen legge fram forslag til lov om teknisk fagskole. Loven trådte i kraft 28. januar 2000 og gir en forpliktelse for fylkeskommunene til å planlegge og gi tilbud om teknisk fagskole.
Bestemmelsene i lov om teknisk fagskole samsvarer i hovedsak med lov av 21. juni 1974 nr 55 om videregående opplæring, som i praksis har vært anvendt for teknisk fagskole. Den systematiske oppbyggingen som er vedtatt i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), er lagt til grunn for lov om teknisk fagskole.
I § 1 i gjeldende lov om teknisk fagskole heter det at «teknisk fagskole skal bidra til å dekke arbeidslivets behov for ledelsesutdanning, utdanning til avanserte tekniske oppgaver og utdanning for å fylle nasjonale og internasjonale sertifiseringskrav.»
Teknisk fagskole skal være et etter- og videreutdanningstilbud som skal gi fagarbeidere og voksne mulighet til faglig fordypning, kompetanse for videre utdanning og lederopplæring.
I § 2 blir fylkeskommunenes plikter beskrevet: «Fylkeskommunen skal planlegge og gi tilbud om teknisk fagskole i tråd med nasjonale mål, søkernes ønsker, arbeidslivets behov og behovet for øvrig i samfunnet for slik utdanning. Fylkeskommuner kan samarbeide om tilbud som skal dekke ett eller flere fylker. Departementet kan fastsette i forskrift nasjonale mål for skoleslaget.»
For øvrig gir loven forskriftshjemler for departementet når det gjelder inntak, lærerkompetanse, innholdet i opplæringen, vurdering, ordensreglement og tilsyn og kontroll. Loven har også regler om skoleutvalg og studentråd. Departementet utarbeider i dag læreplaner for teknisk fagskole.
Til tross for at loven skulle sikre tilbud om teknisk fagskole, har omfanget blitt ytterligere redusert. Fra over 6 000 studenter i teknisk fagskole i 1992, da vedtak om Reform 94 ble gjort, har studenttallet gått gradvis nedover og er i inneværende skoleår rundt 3 000. Plikten til å tilby teknisk fagskole blir av fylkeskommunene oppfylt i svært ulik grad, og søkertall varierer både mellom skoler og fagtilbud. Noen steder har opplæringstilbudene problemer med å få nok søkere, andre steder reduseres eller legges tilbud ned selv om det er mange nok søkere. Reduksjon av tilbudet er av flere fylkeskommuner begrunnet med dårlig økonomi.
3.3 Videreutdanningstilbud for helse- og sosialpersonell
Ved innføringen av Reform 94 ble det bestemt at utdanningsmyndighetene ikke lenger skulle ha ansvar for de tidligere videreutdanningstilbudene for hjelpepleiere. Denne type videreutdanning mistet offentlig godkjenning og finansiering, og studentene fikk som hovedregel ikke lenger støtte fra Lånekassen. Utdanningene har siden kommet i gang på initiativ fra arbeidsgiver eller arbeidstaker, og har fått noe statlig støtte som ledd Handlingsplanen for utdanning av helse- og sosialpersonell 1998-2001 utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet.
Det utvikles stadig nye videreutdanningstilbud for helse- og sosialpersonell, bl.a. også for omsorgsarbeidere. I år 2000 var det over 1 000 personer som deltok i videreutdannings-opplegg i helse- og sosialfagene, av minst ett semesters varighet og med støtte fra arbeidsgiver. I tillegg er det mange som deltar i slik videreutdanning på eget initiativ. Evaluering av utdanningstilbudet viser at det er behov for offentlig godkjenning.
3.4 Opplæringstilbud med tilskudd etter privatskulelovas § 3 d) og e)
Formålet med «Lov om tilskot til private grunnskular og skular som gjev vidaregåande opplæring» (privatskulelova) er å medvirke til å sikre at det kan opprettes og drives private skoler. Virkeområdet for loven er private grunnskoler og skoler som gir videregående opplæring.
I § 3 omtales vilkårene for å bli godkjent med rett til tilskudd etter privatskulelova.
«For å bli godkjend med rett til tilskot etter denne lova må skulen anten vera:
skipa av religiøse og/eller etiske grunnar,
eller skipa som eit fagleg- pedagogisk alternativ,
eller skipa for undervisning av norske born/ungdom i utlandet,
eller skipa for å fylla eit kvantitativt undervisningsbehov,
eller ha til føremål å gje vidaregåande yrkesretta undervisning som ikkje vert gjeven ved vidaregåande offentlege skuler.»
De tilbudene som er aktuelle i forhold til lov om fagskoleutdanning, gjelder noen utdanningstilbud gitt av skoler som er godkjent for tilskudd etter § 3 d) «for å fylla eit kvantitativt undervisningsbehov, eller § 3 e) «ha til føremål å gje vidaregåande yrkesretta undervisning som ikkje vert gjeven ved vidaregåande offentlege skular». Inntakskravet til utdanningstilbudene etter § 3 e) er det samme som for inntaket til offentlig videregående opplæring, dvs. fullført grunnskole. Mange av studentene har imidlertid videregående opplæring fra før og er voksne.
3.5 Utdanninger som bare er godkjent for støtterett i Lånekassen
Utdanninger som ikke kan godkjennes etter noen av tilskuddsreglene i privatskoleloven eller etter andre lover, kan få godkjenning i form av at studentene kan søke om lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen). Det er Lånekassen som foretar godkjenning av disse tilbudene. I de senere årene har det vært en sterk økning i tallet på søknader om godkjenning for støtterett i Lånekassen. Dette har flere årsaker, blant annet at markedet for private utdanningstilbud har blitt mye større, og at arbeidsmarkedsetaten bare godtar studier som minimum er godkjent for støtterett i Lånekassen. Mange private tilbydere benytter også godkjenningen i Lånekassen som en offentlig godkjenning i sin markedsføring overfor potensielle studenter.
Disse tilbudene er kun regulert i forskriftene til Lånekassen og ikke i noen utdanningslov. Forbrukerombudet har forhandlet med private utdanningstilbydere om kontraktsvilkår, og har gitt anbefalinger om innholdet i kontrakten mellom utdanningstilbyder og studentene. Dette gjelder blant annet bestemmelser knyttet til forskuddsbetaling, avbrudd av studier, formkrav og mislighold fra studentenes side. Flere utdanningstilbydere på dette området har utviklet egne systemer for kvalitetssikring.
Opplysninger fra Lånekassen for undervisningsåret 2001-02 viser at det var ca 8 500 studenter ved private utdanningsinstitusjoner kun godkjent for utdanningsstøtte som fikk innvilget lån og stipend for til sammen om lag 490 mill. kroner.
For undervisningsåret 2002-03 er det 173 private læresteder som tilbyr utdanning på dette nivået, og som kun er godkjent for støtterett i Lånekassen. Over halvparten av studietilbudene som er godkjent har en varighet på ti måneder (ett studieår) mens over 30 pst. av tilbudene har en varighet på fem måneder (et halvt studieår).