6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til lov om fagskoleutdanning kan gjennomføres innenfor dagens budsjettrammer.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Utdannings- og forskningsdepartementet er det foreslått å opprette et nytt budsjettkapittel 251 under programkategori 07.50 Voksenopplæring, folkehøgskoler og fagskoleutdanning. Midlene på posten er foreslått trukket ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene og er beregnede faktiske utgifter fylkeskommunene har til teknisk fagskole. Beregningene er foretatt på grunnlag av innrapporte regnskapstall fra fylkeskommunene i 2001 (KOSTRA). Disse midlene foreslås videre benyttet til å etablere en tilskuddsordning basert på studenttall, der tilskuddet tildeles de fylkeskommunene som tilbyr teknisk fagskole.

Denne delen av lovforslaget som omhandler finansiering av teknisk fagskole, ble fremmet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for at loven skal kunne tre i kraft fra høsten 2003. Midlene tilsvarer budsjetteffekt fra 1. august 2003. Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av statsbudsjettet for 2003.

Loven skiller mellom godkjenning og tilskudd, slik at en godkjenning av nye utdanningstilbud ikke betyr automatisk rett til offentlig tilskudd. Finansieringsordningen forutsettes å være rammestyrt, noe som innebærer at nye søknader om tilskudd vil måtte bli vurdert i forhold til de årlige statsbudsjettene.

Det legges til grunn at utdanningstilbud som idag mottar offentlig tilskudd etter privatskulelova, beholder dette ved eventuell godkjenning etter lov om fagskoleutdanning.

Etablering av tilskuddsordningen vil kunne medføre økt press om offentlig tilskudd fra nye utdanninger som blir godkjent gjennom NOKUT. Det legges imidlertid til grunn at det i utgangspunktet er markedets etterspørsel og betalingsvilje som skal være styrende for tilbudet av fagskoleutdanning.

Synliggjøring og anerkjennelse av fagskoleutdanning kan bidra til større tilbud og etterspørsel etter slik utdanning. Man vil dermed kunne oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst ved at flere velger å ta fagskoleutdanning i stedet for høyere utdanning, både ved innsparte ressurser i høyere utdanning og ved at flere kommer tidligere ut i arbeidslivet.

Siden mange av utdanningene som i dag ikke er godkjent etter en utdanningslov eller har offentlig tilskudd, allerede er godkjent for støtterett i Lånekassen, antas det at innføring av loven som sådan ikke vil medføre økte utbetalinger i form av stipend og lån. Ved at godkjenning av disse utdanningene overføres fra Lånekassen til NOKUT, vil dette medføre en administrativ forenkling i Lånekassen.

En utvidelse av NOKUTs mandat til også å omfatte godkjenning av fagskoleutdanning vil kunne medføre økt behov for økonomiske og administrative ressurser. Behovet vil imidlertid begrenses av at godkjenningsordningen legges til et organ som allerede har etablerte prosedyrer for saksbehandling og metoder for godkjenning. En vurdering av behovet for økte driftsmidler vil måtte ses i forhold til målsetting om saksbehandlingstider for godkjenning av fagskoleutdanning.