5 Innspill til høringsutkastet, vurderinger og forslag

5.1 Innledning

Etter høringsrundene er det i tillegg til endringer av innholdsmessig karakter, også foretatt en del strukturelle endringer i loven. Dette innebærer at rekkefølge og plassering av innholdet i noen lovbestemmelser er endret.

5.2 Lovens formål og virkeområde

5.2.1 Departementets høringsutkast

I høringsutkastet foreslo departementet følgende tekst i lovforslagets § 1:

«§ 1 Virkeområde

Loven gjelder for korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har minimum et halvt års og maksimum to års varighet.»

Noen utdanningstilbud som kan være aktuelle for loven, er i dag etablert som treårige tilbud, dette gjelder særlig innenfor kunstfag. Noen få høringsinstanser ønsker derfor at den øvre grensen utvides til tre år. Andre instanser, blant andre LO, ønsker at minimumsgrensen økes til ett år, særlig ut fra hensynet til utdanningenes status. Noen få uttalelser argumenterer for at den nedre grensen bør senkes til to-tre måneder. De fleste instanser som har avgitt høringsuttalelse, slutter seg til departementets forslag.

Noen høringsinstanser problematiserer begrepet «yrkesrettet». Dette er særlig utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanninger som ikke er klart rettet mot et særskilt yrke, for eksempel kunstutdanninger og bibelskoler. Noen av disse har påpekt at Bergutvalget i tillegg til yrkesrettet utdanning også foreslo at utdanningene kunne være rettet inn mot å dekke «andre samfunnsmessige behov».

Det har kommet innspill som argumenterer for at begrepet «varighet» bør byttes ut med «omfang» for å signalisere en større fleksibilitet i forhold til hvordan utdanningen kan organiseres og tilbys. Det blir mer og mer vanlig å tilby utdanning i moduler og som fjernundervisning, og begrepet varighet kan dermed virke unødig statisk.

Noen høringsinstanser stiller seg negative til forslaget om at dagens lov om teknisk fagskole foreslås opphevet. Flere fylkeskommuner og opplæringsråd stiller seg også negative til forslaget om å fjerne fylkeskommunenes plikt til å tilby teknisk fagskole, og mener dette kan medføre en ytterligere svekkelse av tilbudet innenfor teknisk fagskole.

5.2.2 Departementets vurdering

Lovforslaget omfatter offentlige og private yrkesrettede utdanningstilbud som ligger innenfor lovens virkeområde, og som for øvrig oppfyller lovens krav. Det er et krav at utdanningen skal bygge på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Dette vil si at fagskoleutdanning skal ligge på et høyere nivå enn videregående opplæring.

Lovforslaget omfatter bl.a. teknisk fagskole som i dag er godkjent etter egen lov. I dagens lov er fylkeskommunene pålagt å tilby teknisk fagskole. Dette lovforslaget legger til grunn at denne plikten faller bort ved ikrafttredelse av lov om fagskoleutdanning. Departementet mener det er urimelig at fylkeskommunene skal ha plikt til å gi et utdanningstilbud som ikke er rettighetsfestet som en del av grunnskole eller videregående opplæring.

I tillegg til teknisk fagskole kan loven omfatte aktuelle utdanninger som i dag er godkjent etter privatskulelovas § 3 d) og e), for eksempel sekretærutdanning, kunstskoler og bibelskoler som gir tilbud om en yrkesrettet utdanning, eksempelvis bibelskoler som tilbyr pastorutdanning. Skoler som i dag er godkjent etter privatskulelovas § 3 d) og e), må selv vurdere sin aktivitet i forhold til å søke om eventuelt endret lovtilknytning. Dersom lovtilknytningen endres for disse skolene, vil de beholde det offentlige tilskuddet som de i dag mottar under privatskulelova.

Departementet mener at begrepet «yrkesrettet» omfatter mer enn opplæring for et særskilt yrke, og at det må forstås i et vidt perspektiv. Begrepet kan omfatte egenskaper og ferdigheter det er behov for i arbeidslivet, som for eksempel samarbeidsevner og kreativitet. Departementet vil derfor beholde begrepet «yrkesrettet» i denne sammenhengen, men tone ned at utdanningen må være rettet mot et særskilt yrke.

Kravet til utdanningens omfang settes til minimum et halvt studieår (fem måneder) og maksimum to år. Dette skal tilsvare utdanningens normerte omfang, men det er mulig å tilby utdanningen på deltid, i moduler og som fjernundervisning. Fagskoleutdanning som er av kortere varighet enn et halvt studieår, kan ikke godkjennes etter denne loven. Det vil være NOKUT som vurderer om utdanningen er på nivået over videregående opplæring eller høyere utdanning, jf. også § 2. Etter departementets vurdering vil tre-årige utdanningsløp som ligger på nivået over videregående opplæring, ligge for nært opp til høyskoleutdanninger, og vil ha et for stort omfang til å ha betegnelsen «korte yrkesrettede utdanninger» som denne loven skal regulere. Videre mener departementet at tilbud av mindre enn fem måneders omfang vil svekke fagskoleutdanningenes status. Et utdanningstilbud bør ha en viss varighet før det kan kalles en utdanning. Loven skal ikke omfatte kursvirksomhet.

Departementet har i tillegg vurdert det som hensiktsmessig å inkludere beskrivelse av lovens formål i bestemmelsen. Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger samt bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår.

5.2.3 Departementets forslag

Departementet foreslår å endre ordlyden i § 1 som følger:

«§ 1 Lovens formål og virkeområde

Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår.

Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning (tilbyder), og som har eller søker om godkjenning av fagskoleutdanningen etter § 2. Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.»

5.3 Godkjenning

5.3.1 Departementets høringsutkast

Departementet foreslo følgende formulering i høringsutkastet:

Ǥ 2 Godkjenning

En utdanning som faller inn under definisjonen i § 1, kan etter søknad godkjennes.

Godkjenning foretas av det organ departementet bemyndiger.

Departementet gir nærmere forskrifter om godkjenningsordningen.»

Høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om å etablere en offentlig godkjenningsordning. De fleste stiller seg i utgangspunktet positive til forslaget om at NOKUT også skal godkjenne fagskoleutdanning. Mange påpeker at fagskoleutdanning skiller seg fra høyere utdanning, og at det må tas hensyn til dette for at ordningen skal fungere. NOKUT skal ikke bare ha legitimitet i universitets- og høyskolesektoren, men også blant tilbydere av fagskoleutdanning, ulike bransjer og partene i arbeidslivet dersom denne ordningen skal bli vellykket. Det understrekes at godkjenningsordningene ikke må bli for byråkratiske og tidkrevende.

Enkelte av høringsinstansene mener at innholdet i paragrafen bør utdypes noe mer i forhold til den informasjonen som er gitt i høringsnotatet. Noen savner bl.a. krav til kompetanse i NOKUT og frist for godkjenning. Det nevnes også et ønske om en godkjenning av institusjonen og ikke det enkelte studietilbud.

Flere høringsinstanser påpeker at godkjenningsorganet må konsultere faglig ekspertise i forbindelse med godkjenning av de ulike utdanningene. Det påpekes også at det er nødvendig med forskrifter som bidrar til at grenseoppgangen til høyere utdanning blir klar. Det er også et ønske at arbeidslivet får reell innflytelse på forskriftsarbeidet. Universitets- og høgskolerådet og Studentenes Landsforbund ønsker at NOKUT kun skal omfatte høyere utdanning og ønsker ikke at godkjenning av fagskoleutdanning legges til NOKUT. Norsk Helse- og Sosialforbund foreslår å opprette et eget organ for kvalitetssikring av fagskoleutdanning.

NOKUTs interimsstyre har avgitt en høringsuttalelse der det sies at godkjenning av fagskoleutdanning vil være en naturlig oppgave for NOKUT på grunnlag av at godkjenningsprosedyrene vil følge samme mønster og metode som for universiteter og høyskoler.

Enkelte høringsinstanser mener at fylkeskommunene må sikres økonomisk drift av teknisk fagskole uten nærmere godkjenning, mens andre påpeker viktigheten av at alle utdanninger under loven, også de som i dag er godkjent, må vurderes av NOKUT.

5.3.2 Departementets vurdering

NOKUT

Både ut fra et faglig og økonomisk/administrativt synspunkt mener departementet det vil være hensiktsmessig at NOKUT også foretar godkjenning av fagskoleutdanning. Departementet er opptatt av å utnytte den faglige kompetansen og kapasiteten som vil bygges opp i NOKUT. Som en del av tertiærutdanningen er fagskoleutdanning nært knyttet opp mot høyere utdanning, og departementet mener det er naturlig at det samlede kvalitetssikringsarbeidet overfor disse utdanningene legges til ett felles organ. Departementet vil imidlertid samtidig vektlegge at fagskoleutdanning skiller seg fra høyere utdanning, og at bestemmelser og prosedyrer må reflektere dette.

Ved godkjenning og evalueringer av studier ved statlige og private universiteter og høyskoler skal NOKUT samarbeide med eksterne fagmiljøer ved å hente inn informasjon og nedsette egne sakkyndige komiteer til å foreta faglige vurderinger. Samme metoder vil benyttes ved godkjenning av fagskoleutdanning. Departementet vil imidlertid understreke at NOKUT skal være faglig uavhengig, noe som for eksempel vil innebære at bransjer eller offentlige myndigheter ikke kan kreve å være med i NOKUTs faglige vurderinger av enkeltsøknader eller overprøve beslutninger fattet av NOKUT.

Departementet foreslår å endre ordlyden i § 2 fra en generell bestemmelse om at godkjenning foretas av det organ departementet bemyndiger, til at bestemmelsen konkret legger godkjenningsmyndigheten til NOKUT. Dette gjøres ved å henvise til lov om universiteter og høgskoler der NOKUTs faglige uavhengighet er statuert.

Klageadgang på vedtak om godkjenning

NOKUTs vedtak om godkjenning av studietilbud eller institusjoner vil, for private institusjoner, være enkeltvedtak etter forvaltningsloven og vil gi disse institusjonene et rettslig krav på behandling i to instanser. I lov om universiteter og høgskoler § 13 nr. 4 er departementet gitt myndighet til å fastsette forskrift med unntak fra klageadgangen etter forvaltningsloven kap. VI, for private institusjoner. Bakgrunnen for dette unntaket var at slike godkjenningssaker er saker med omfattende saksbehandling, som ofte vil innebære oppnevning av sakkyndige og med omfattende faglige vurderinger. En full toinstansbehandling av disse sakene vil være både tidkrevende, økonomisk kostbar, og vil kunne gjøre NOKUTs samlede virksomhet byråkratisk, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) s. 28. Departementet vil i forskriften for akkreditering og godkjenning av statlige og private institusjoner legge til grunn at det kun er saksbehandlingsfeil som kan påklages til eget klageorgan. Klageretten blir lik for offentlige og private institusjoner.

Etter departementets vurdering gir universitets- og høgskoleloven § 13 nr. 4 også tilstrekkelig hjemmel til å unnta NOKUTs vedtak overfor tilbydere av fagskoleutdanning fra forvaltningslovens bestemmelser om klage på enkeltvedtak. Det er disse bestemmelsene som overordnet regulerer og definerer organets virksomhet. Departementet vil derfor i forskrift legge opp til at klageadgangen over NOKUTs vedtak overfor tilbydere av fagskoleutdanning gjøres identisk med klageordningen for vedtak overfor universiteter og høyskoler.

Lånekassen

Ved ikrafttredelse av denne lov forutsettes det at nye utdanninger må godkjennes av NOKUT for å kunne få støtterett i Lånekassen. Det vil dermed ikke lenger være mulig å få en direkte godkjenning for støtterett i Lånekassen. Departementet legger til grunn at det skal være en automatisk sammenheng mellom faglig godkjenning foretatt av NOKUT og støtterett i Lånekassen. De utdanningstilbudene som i dag er godkjent for støtterett i Lånekassen, vil beholde denne ved ikrafttredelse av den nye loven, men må godkjennes av NOKUT innenfor en nærmere angitt tidsperiode for å beholde denne, jf. pkt. 4.3.

Ikrafttredelse av denne lov innebærer at nye fagskoleutdanninger som er av kortere varighet enn et halvt studieår (fem måneder), ikke lenger vil kunne bli godkjent for støtterett i Lånekassen. Dette ut fra en vurdering om at behovet for støtte til livsopphold er begrenset ved utdanninger som er kortere enn et halvt studieår.

Tilbaketrekking av godkjenning

Departementet vurderer det som hensiktsmessig å presisere i lovbestemmelsen at tilbaketrekking av godkjenning gitt etter loven kan foretas. Bestemmelsen innebærer at en godkjenning kan trekkes tilbake dersom vilkårene som lå til grunn for godkjenning, ikke lenger er oppfylt. Bestemmelsen innebærer videre at tilbyder har et ansvar for å sikre at studentene får gjennomført den utdanningen de har påbegynt ved eventuell bortfall av godkjenning.

5.3.3 Departementets forslag

Departementet foreslår følgende endrede ordlyd i § 2:

Ǥ 2 Godkjenning

En utdanning som faller inn under definisjonen i § 1, kan etter søknad godkjennes.

Godkjenning foretas av organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler kapittel 3.

Dersom vilkårene for godkjenning ikke lenger er oppfylt, kan godkjenning trekkes tilbake. Dersom godkjenning trekkes tilbake, har tilbyder ansvar for å sikre at studentene får gjennomført påbegynt utdanning på en tilfredsstillende måte.

Departementet gir forskrift om godkjenningsordningen.»

5.4 Offentlig tilskudd til fagskoleutdanning

5.4.1 Departementets høringsutkast

Høringsutkastet inneholdt følgende forslag til § 3 om offentlig tilskudd:

Ǥ 3 Offentlig tilskudd til fagskoleutdanning

Det kan gis offentlig tilskudd til fagskoler som tilbyr utdanning godkjent etter denne loven.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om vilkår, størrelse og beregning av tilskudd.»

Flere høringsinstanser påpeker at forskjellen mellom private og offentlige tilbydere når det gjelder offentlig tilskudd, må gå tydelig frem av loven. Høgskolen i Oslo mener at det bør fremgå av loven, ikke bare av forskrift, hvilke krav som skal stilles til fagskoleutdanning som skal få offentlig tilskudd. Opplæringsrådene mener at teksten må endres slik at teknisk fagskole sikres offentlige tilskudd.

Alle private tilbydere som har uttalt seg, mener at private og offentlige tilbydere må være likestilt med hensyn til tilskudd. Flere uttalelser argumenterer for at lovforslaget ikke oppfyller Stortingets intensjoner ved at det ikke vil bli gitt automatisk statstilskudd ved en godkjenning.

Noen få uttalelser påpeker at tilsyn og kontroll med institusjoner som mottar offentlig tilskudd, ikke er tilstrekkelig ivaretatt i høringsutkastet.

5.4.2 Departementets vurdering

Offentlige tekniske fagskoler er i dag finansiert over rammetilskuddet til fylkeskommunene. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Utdannings- og forskningsdepartementet er det foreslått å trekke ut midlene som benyttes til teknisk fagskole og etablere en tilskuddsordning basert på studenttall. Den budsjettmessige siden av lovforslaget er fremmet i forslaget til statsbudsjett for 2003 for at loven skal kunne tre i kraft fra høsten 2003. Departementet vil i forskrift gi nærmere regler om størrelse og beregning av tilskudd til offentlige tekniske fagskoler.

Det legges til grunn at det i utgangspunktet er etterspørsel og betalingsvilje i markedet som bør være styrende for tilbudet av fagskoleutdanning. Det bevilges i dag ikke midler over statsbudsjettet til private fagskoleutdanninger, og det legges til grunn en restriktiv linje når det gjelder eventuelle bevilgninger til disse typer utdanninger. Departementet ønsker å vinne erfaringer med den nye loven før eventuelle bevilgninger vurderes. Loven legger til rette for en likestilling mellom private og offentlige utdanningstilbud ved vurdering av offentlig finansiering.

Departementet kan trekke tilbake tilskudd dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt.

Departementet vil i forskrift gi nærmere regler om tilskudd, både til offentlige og private tilbydere av fagskoleutdanning.

Siden loven primært er en lov for godkjenning av fagskoleutdanninger, er departementets vurdering at bestemmelsen som gjelder offentlig tilskudd, bør plasseres senere i loven. Bestemmelsen er derfor flyttet til ny § 8.

5.4.3 Departementets forslag

Departementet foreslår følgende formulering i § 8:

Ǥ 8 Offentlig tilskudd til fagskoleutdanning

Det kan gis offentlig tilskudd til tilbydere av fagskoleutdanning som er godkjent etter denne loven.

Departementet gir forskrift om vilkår for og beregning av tilskudd.»

5.5 Organisasjon og ledelse

5.5.1 Departementets høringsutkast

Følgende forslag var formulert i § 4:

Ǥ 4 Skolens ledelse

Institusjoner som tilbyr godkjent fagskoleutdanning skal ledes av et styre på minst tre medlemmer. Minst en representant valgt av og blant studentene har rett til å være til stede på møter i styret, til å si sin mening og få denne tilført protokollen.

Styret er ansvarlig for at skolen drives i samsvar med de lover og regler som er gitt, at studentene får den opplæring som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, og at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes. Styret selv, eller særskilt klageorgan oppnevnt av styret, skal behandle klager etter denne lov.

Første og andre ledd gjelder ikke hvor en fylkeskommune er eier av skolen.

Fagskolene skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige ledelse av fagskolen, innenfor de rammer og pålegg styret har gitt.»

Flere høringsinstanser påpeker at studentenes representasjon i styret er for svak og at deres rett til medbestemmelse ikke er godt nok ivaretatt. Mange foreslår også at ansatte skal være representert i styret. Noen av opplæringsrådene mener at næringslivet må få større innflytelse. Enkelte private tilbydere går inn for at skoleeier skal avgjøre styresammensetningen. Forum for autoriserte IT-skoler ønsker ikke studenter i styret.

5.5.2 Departementets vurdering

Departementets vurdering er at det bør stilles krav om at den som tilbyr fagskoleutdanning godkjent etter denne lov, skal ha en ryddig organisasjonsmessig ramme med et ansvarlig styre og en daglig ledelse. En følge av kravet om at privat utdanningstilbyder skal være organisert som selvstendig rettssubjekt, er at styret blir ansvarlig etter den lov tilbyder er organisert etter. Tilbyder blir videre normalt regnskapspliktig etter regnskapsloven og revisjonspliktig etter revisjonsloven. Dette er en betryggelse for både studenter, ansatte, godkjenningsmyndigheten og omverden. Innenfor lovens ramme er det opp til tilbyder å organisere virksomheten på en hensiktsmessig måte.

Kravet om at tilbydere av fagskoleutdanning skal være organisert som et selvstendig rettssubjekt, innebærer for eksempel at et aksjeselskap eller en stor forening som er involvert i andre aktiviteter, også kan tilby fagskoleutdanning, så lenge denne er organisert innenfor rammen at et selvstendig rettssubjekt. Kravet innebærer videre at enkeltmannsforetak ikke kan godkjennes som tilbyder av fagskoleutdanning etter denne lov.

I de tilfeller hvor stat, fylkeskommune eller kommune er eier av utdanningsinstitusjonen, foreslås det å ikke stille krav om eget styre. Vedkommende forvaltningsnivå vil være øverste ansvarlig, men kan selv organisere driften slik det finner det hensiktsmessig innenfor de rammer loven fastsetter.

Departementet er enig i at studentene og de ansattes stilling bør styrkes, og foreslår at studenter og ansatte får møte-, tale- og forslagsrett når vedkommende offentlige eller private tilbyder behandler saker i forbindelse med fagskoleutdanningen som har betydning for studentenes situasjon. Tilsvarende rettigheter for studenter og ansatte er gjennomført i annen utdanningslovgivning.

Dersom virksomheten er av noen størrelse, vil ansatterepresentasjonen i styret regelmessig være hjemlet i vedkommende selskapslov eller annen lov. Bestemmelsen som foreslås tatt inn gjør ingen innskrenkninger i ansattes rettigheter etter annen lov.

5.5.3 Departementets forslag

Departementet foreslår følgende plassering og ordlyd av § 3:

Ǥ 3 Organisasjon og ledelse

Tilbydere av fagskoleutdanning som ikke helt ut er eid av staten, fylkeskommune eller kommune, skal være organisert som et selvstendig rettssubjekt med et styre som øverste ansvarlige styringsorgan.

Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med de lover og regler som er gitt. Styret er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt godkjenningsorganet og utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige.

Tilbyder skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige driften av utdanningen innenfor de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den administrative og faglige ledelse ansettes av styret.

Studenter og ansatte skal ha representanter med møte-, tale- og forslagsrett i alle tilfeller der styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning. Studentrepresentantene og ansatterepresentantene velges av og blant studentene og de ansatte.»

5.6 Innholdet i utdanningen, avsluttende vurdering og dokumentasjon

5.6.1 Departementets høringsutkast

Departementet foreslo i høringsutkastet følgende formulering i § 5 om avsluttende vurdering og dokumentasjon:

Ǥ 5 Avsluttende vurdering og dokumentasjon

Institusjoner som tilbyr godkjent fagskoleutdanning, har ansvar for å gi studentene en avsluttende vurdering og de skal sørge for at studentene får dokumentert avsluttende vurdering og fullført utdanning. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Vurderingen av studentene skal bidra til å sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning.

Avsluttende vurdering regnes som enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningsloven. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV-VI gjelder.»

Enkelte høringsuttalelser fremholder at vitnemålene bør ha en felles utforming slik at de er gjenkjennelige som «fagskolevitnemål». Enkelte mener videre at det er nødvendig med nasjonale forskrifter om vurdering for å sikre studentene og av hensyn til internasjonale avtaler m.v. Noen ønsker også at læreplaner må gi retningslinjer om vurdering, og at kvalitetssikring må sikre gyldighet av dokumentasjonen. Enkelte er opptatt av at fagskoleutdanning må kunne gi uttelling i forhold til høyere utdanning (ECTS-poeng). Det har kommet forslag om at de institusjoner som tilbyr fagskoleutdanning, også bør ha eksamensrett.

Noen instanser mener det er nødvendig å ha en nasjonal standard for å sikre internasjonal anerkjennelse. Fagskoleutdanninger må derfor ses i sammenheng med internasjonale bransjenormer og den internasjonale utviklingen av kortere yrkesrettede utdanninger. Det blir uttalt at det er viktig at nivå og innhold i teknisk fagskole sikres på samme nivå som i dag dersom teknisk fagskole fortsatt skal gi studiekompetanse. Det må stilles krav til innhold, nivå og vurdering. Det er videre bedt om at det vurderes om fagskoleutdanning tilsvarende et omfang på minst ett års varighet skal gi tilleggspoeng for høyere utdanning.

Videre har det kommet merknad om at henvisningen til forvaltningsloven bør bli klarere.

5.6.2 Departementets vurdering

Fagskoleutdanning skal ha en avsluttende vurdering. Denne vurderingen kan ha ulike former, alt etter fagets innhold og karakter. Departementet foreslår at tilbyderne av fagskoleutdanning skal ha ansvar for den avsluttende vurderingen, og at det ikke fastsettes nasjonale forskrifter om vurdering. Dette fordi departementet mener det er de enkelte fagmiljøene som har de beste faglige forutsetningene for å kunne utarbeide retningslinjer for vurdering innenfor sine fagområder, der det bl.a. tas hensyn til internasjonale konvensjoner og bransjenormer. Det bør vurderes å utarbeide et felles, lett gjenkjennelig vitnemålsformular for fagskoleutdanning.

Departementet foreslår en forpliktelse til å sørge for at studentene får dokumentert fullført fagskoleutdanning og avsluttende vurdering. Hvordan dette skal gjøres, er opp til utdanningstilbyder selv å fastsette. Departementet foreslår at forvaltningsloven gjøres gjeldende også for private institusjoner slik at studentene har rett til å klage på den vurderingen som er foretatt. Departementet foreslår videre at styret ved institusjonen er klageinstans ved klager på vurdering.

Avsluttende vurdering fra institusjoner som tilbyr fagskoleutdanning og som eies av det offentlige eller som mottar en ikke ubetydelig offentlig støtte, vil være enkeltvedtak i henhold til forvaltningslovens regler, jf. § 2. Departementet foreslår at avsluttende vurdering fra alle institusjoner, private som offentlige, skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Dette medfører at forvaltningslovens regler gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen om at tilbyder skal utarbeide planer som fastsetter innholdet i utdanningen, og hvordan denne skal gjennomføres, var i departementets høringsnotat plassert i § 6. Det foreslås at denne bestemmelsen flyttes til § 5. Departementet mener at tilbydere innenfor samme bransje bør kunne samarbeide om innholdet i utdanningen, for eksempel gjennom å opprette bransjeråd til å utforme læreplaner. Slik vil tilbudene best kunne tilpasses arbeidslivets behov. For å sikre en nasjonal standard innenfor de ulike områdene ser vi det som en forutsetning at tilbyderne samarbeider.

5.6.3 Departementets forslag

Departementet foreslår etter dette følgende innhold og ordlyd § 5:

Ǥ 5 Innholdet i utdanningen, avsluttende vurdering og dokumentasjon

Tilbyder skal ha en plan for innholdet i utdanningen og hvordan denne skal gjennomføres.

Tilbyder skal gi studentene en avsluttende vurdering og sørge for at studentene får dokumentert avsluttende vurdering og fullført utdanning. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Vurderingen av studentene skal bidra til å sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning.»

5.7 Andre krav

5.7.1 Departementets høringsutkast

Departementet foreslo i høringsutkastet følgende tekst i lovforslagets § 6:

Ǥ 6 Andre krav for godkjenning som fagskole

Studentene kan ha et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor skolens ledelse. Det skal legges til rette for opprettelsen av studentorgan og for samarbeid med skolens ledelse.

Fagskolen skal utarbeide planer som fastsetter innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres.

Fagskolen skal gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter, herunder om utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

Fagskolen skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse og regler om klage på opptak.

Fagskolen skal fastsette krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse.

Avgjørelse om opptak regnes som enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningsloven. Reglene i forvaltningsloven kapittel IV-VI gjelder.»

Enkelte høringsinstanser har uttrykket at klagemulighetene bør gå klarere frem av lovteksten, og at det bør være klagebehandling i et særskilt organ. Enkelte mener det bør være landsdekkende læreplaner for teknisk fagskole, og at det bør gå frem av lovteksten av teknisk fagskole er godkjent gjennom nasjonal struktur og nasjonale læreplaner. Videre er det et ønske fra noen om at krav til lærer- og instruktørkompetanse blir nedfelt sentralt. Det blir nevnt at godkjent studietilbud bør kunne gjennomføres som desentralisert undervisning. Enkelte mener det er viktig med vekttall/studiepoeng for fagskoleutdanning. Utdanningens omfang bør fastsettes ut fra normert studieomfang, og søkers realkompetanse bør kunne vurderes av tilbyder. Enkelte uttaler at det ikke må stilles samme akademiske krav til fagskoleutdanning som til høgskolenivået. Andre ønsker åpning for modulstrukturering og nettbaserte undervisningsformer.

Noen høringsinstanser har også nevnt at det bør inn en bestemmelse som sikrer departementet innsynsrett med fagskoler som er godkjent eller har tilskudd etter denne lov.

5.7.2 Departementets vurdering

Forslaget innebærer ingen plikt til å opprette studentorgan, men at tilbyder skal legge til rette for opprettelse av et slikt organ og samarbeid dersom studentene ønsker det.

Forslaget innebærer at tilbydere av fagskoleutdanning har en generell plikt til å gi informasjon og veiledning til søkere og studenter, blant annet om skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

Videre innebærer forslaget at tilbyderne må ha forskrifter om opptak. Forskriftene må godta både formell utdanning og realkompetanse som opptaksgrunnlag. Forskriftene kan også inneholde andre regler, f.eks. om søknadsfrist. Det må gis regler om klage.

Institusjonene må sette generelle krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse. Realkompetanse skal vurderes som likeverdig med formell kompetanse.

Det foreslås at ovenstående bestemmelser flyttes til ny § 4 benevnt «studentenes rettigheter». Denne endringen innebærer ingen innholdmessige endringer.

Når det gjelder spørsmålet om nasjonale læreplaner, se vurdering under punkt 5.6.2.

5.7.3 Departementets forslag

Forslaget innebærer at bestemmelsene i høringsnotatets § 6 flyttes til §§ 4 og 5.

Departementet foreslår følgende ny § 4:

Ǥ 4 Studentenes rettigheter

Tilbyder skal gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter, herunder om skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav.

Tilbyder skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse.

Tilbyder skal fastsette krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse.

Tilbyder skal legge til rette for opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser og samarbeid med ledelsen.»

Det foreslås videre ny § 6 med bestemmelse om at bortvisning, utestenging, utvisning og andre disiplinærsanksjoner skal være saklig begrunnet og at vilkårene skal fremgå av reglementet for fagskoleutdanningen.

Departementet foreslår følgende § 6:

«§ 6 Disiplinærsaker

Avgjørelse om bortvisning, utestenging, utvisning og andre disiplinærsanksjoner skal være saklig begrunnet. Vilkårene for slike sanksjoner skal gå frem av reglement for fagskoleutdanningen.»

5.8 Forvaltningslov. Klagebehandling

5.8.1 Departementets vurdering

Departementet mener det vil være hensiktsmessig å samle lovens bestemmelser som gjelder forholdet til forvaltningsloven og klagebehandling i en ny § 7.

Det foreslås at bestemmelser om habilitet etter § 6-10 og om taushetsplikt etter §§ 13 til 13 e i forvaltningsloven gjøres gjeldende for behandling av saker etter lov om fagskoleutdanning. Videre at klager etter forhold nevnt i § 6 skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Det foreslås at avgjørelser i enkeltvedtakssaker kan påklages til styre eller særskilt klagenemnd.

Videre foreslås det at bestemmelsen slår fast at godkjenningsvedtak foretatt av NOKUT, kan unntas bestemmelsene om klage i forvaltningslovens kapittel VI, jf. vurderinger under punkt 5.3.2.

5.8.2 Departementets forslag

Departementet foreslås følgende ny § 7:

Ǥ 7 Forvaltningslov. Klagebehandling

Bestemmelsene om habilitet etter § 6 til 10 og om taushetsplikt etter §§ 13 til 13 e i forvaltningsloven 10. februar 1967 gjelder for behandling av saker etter denne lov.

Avgjørelser om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestenging, utvisning og andre disiplinærsanksjoner skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Enkeltvedtak etter foregående ledd kan påklages til styret eller en særskilt klagenemnd. En særskilt klagenemnd skal ha minst 3 medlemmer.

Godkjenningsvedtak foretatt av organ som nevnt i lov om universiteter og høgskoler kapittel 3 overfor tilbydere av fagskoleutdanning, kan i forskrift unntas fra bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kapittel VI.

Forvaltningslovens bestemmelser om klagebehandling gjelder tilsvarende for behandling av klagesaker etter denne lov.»

5.9 Ikrafttredelses- og overgangsregler

5.9.1 Departementets høringsutkast

Departementet foreslo i høringsutkastet følgende tekst i lovforslagets § 7:

Ǥ 7 Ikrafttredelse

Denne lov trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov av 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole.»

Det har kommet inn svært få høringsuttalelser til denne paragrafen. Enkelte anmoder om at de økonomiske konsekvensene for fylkeskommunene hva gjelder tekniske fagskoler ikke iverksettes før fra skoleåret 2004, mens andre høringsinstanser ønsker at loven trer i kraft snarest mulig.

5.9.2 Departementets vurderinger

Loven vil tidligst kunne settes i verk fra høsten 2003. Forslaget innebærer at lov av 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole blir opphevet når den nye loven trer i kraft. Teknisk fagskole blir etter dette omfattet av lovforslaget, jf. § 1 med merknad. Departementet foreslår at bestemmelsen presiserer at dagens offentlige tekniske fagskoler kan videreføre sin virksomhet i en nærmere angitt tidsperiode uten at det må søkes godkjenning i NOKUT.

Videre foreslår departementet at bestemmelsen også inneholder overgangsregler for utdanningstilbud som i dag er godkjent etter privatskulelova. Dersom utdanningstilbud som i dag er godkjent og har tilskudd etter privatskulelova, søker om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, vil disse beholde tilskuddet dersom de endrer lovtilknytning.

5.9.3 Departementets forslag

Det foreslås følgende ny § 9:

Ǥ 9 Ikrafttredelses- og overgangsregler

Denne lov trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole.

Tekniske fagskoler drevet i medhold av lov 28. januar 2000 nr. 9 om teknisk fagskole kan drive fagskoleutdanning på samme vilkår som tidligere for den periode departementet bestemmer, uten å søke om godkjenning.

Godkjenning av utdanningstilbud etter § 3 i lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring gjelder for den perioden departementet bestemmer.»