Del 2
Gjennomføring av rapporteringsdirektivet i norsk rett

13 Generelt om gjennomføring av rapporteringsdirektivet i norsk rett

13.1 Generelle utgangspunkter i lovarbeidet

Rapporteringsdirektivet tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked, må gi til markedet. Dess­uten inneholder direktivet bestemmelser om hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres.

Som et generelt utgangspunkt har departementet lagt til grunn at hovedreglene i direktivet må anses oppfylt i gjeldende norsk rett. På noen punkter fraviker norsk rett fra direktivet, slik at det foreslås nødvendige regler for å tilpasse norsk rett til direktivet. I tillegg vil det være behov for en rekke endringer på detaljnivå.

Noen av direktivbestemmelsene vil det ikke være naturlig å gjennomføre i verdipapirhandel­loven. Etter direktivet artikkel 22 skal «competent authorities» utarbeide hensiktsmessige retningslinjer med sikte på ytterligere å lette offentlighetens tilgang til opplysninger som skal offentliggjøres i henhold til rapporteringsdirektivet, prospektdirektivet og markedsmisbruksdirektivet. Målsettingen med disse retningslinjene er å opprette et elektronisk nett på nasjonalt plan mellom nasjonale reguleringsmyndigheter for verdipapirer, regulerte markeder og nasjonale selskapsregistre samt å skape ett enkelt elektronisk nett, eller en plattform av elektroniske nett mellom medlemsstatene. En eventuell utarbeidelse av retningslinjer som omfattet av artikkel 22 behøver etter departementets vurdering ikke lovhjemmel, og direktivbestemmelsene behøver derfor ikke gjennomføres i verdipapirhandelloven.

Regulering på lov- eller forskriftsnivå

EØS-regler tilsvarende rapporteringsdirektivet foreslås gjennomført i ny verdipapirhandellov kapittel 4 og 5. I flere av bestemmelsene foreslås det at departementet gis adgang til å fastsette utfyllende bestemmelser i forskrift.

Enkelte høringsinstanser har vist til at utkastet til lov om verdipapirhandel inneholder en rekke forskriftshjemler. I sin høringsuttalelse har bl.a. Justisdepartementet bedt om at de enkelte forskriftshjemlene vurderes nøye blant annet med henblikk på om de forhold forskriften skal regulere er av en slik art at reguleringen i stedet bør gjøres i lovs form.

Departementet er inneforstått med at det i lovforslaget legges opp til at en rekke spørsmål vil reguleres nærmere i forskrift. En sentral årsak til at såpass mange forhold må reguleres på forskriftsnivå, er at rapporteringsdirektivet på en rekke områder gir EU-kommisjonen myndighet til å fastsette utfyllende bestemmelser (nivå 2-regler). Prosessen med å fastsette nivå 2-reglene i EU ble påbegynt på et så sent tidspunkt at det ikke har vært mulig å avvente disse i arbeidet med proposisjonen. I alle tilfeller vil noen av nivå 2-reglene ha en slik detaljeringsgrad at forskriftsregulering er mest hensiktsmessig.

I forslag til kommisjonsdirektiv av 14. november 2006 (om « detailed rules for the implementation of certain provisions of Directive 2004/109 on the harmonisation of transparency requirements in relation to information about issuers whose securities are admitted to trading on a regulated market ») er det foreslått utfyllende bestemmelser til rapporteringsdirektivet på flere områder. EU-kommisjonen har signalisert at kommisjonsdirektivet vil bli vedtatt om kort tid. Bestemmelsene som er tatt inn i forslaget til kommisjonsdirektiv, må i hovedsak forventes å bli vedtatt. I flere sammenhenger har derfor departementet vist til reglene i forslaget til kommisjonsdirektiv i omtalen i de følgende kapitler.

Med hjemmel i rapporteringsdirektivet artikkel 23 (4) fastsatte EU-kommisjonen 4. desember 2006 en kommisjonsbeslutning om at utstedere fra tredjeland som rapporterer i samsvar med IFRS-standardene på visse vilkår kan fritas fra rapporteringskravene i rapporteringsdirektivet, jf. omtale i kapittel 21 nedenfor.

Spørsmål i forbindelse med hjemstatsregulering

Som det fremgår av omtalen i kap. 14, gjennomfører rapporteringsdirektivet et skille mellom hjemstats- og vertsstatsregulering. Et sentralt trekk ved dette skillet er at en hjemstat i sin lovgivning kan pålegge utstedere og aksjonærer strengere krav enn det som følger av direktivet, mens en vertsstat ikke har adgang til å stille strengere krav enn direktivet. I proposisjonen foreslås det på flere punkter, blant annet innen flagging, å videreføre noe strengere krav for utstedere og aksjonærer med Norge som hjemstat enn direktivet påbyr. Dette er i tråd med utvalgets forslag, jf. nærmere omtale under de enkelte punkter nedenfor.

13.2 Virkeområde og sentrale definisjoner

13.2.1 Gjeldende rett

Regulerte markeder for omsettelige verdipapirer

Børsloven § 2-1 stiller krav om tillatelse for å kunne drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass. Det er i dag kun Oslo Børs som er gitt konsesjon som verdipapirbørs etter børsloven § 2-1. Det er ikke gitt konsesjon til autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer. Den nordiske kraftbørsen Nord Pool er gitt konsesjon som børs for omsetning av elektrisk kraft og kraftderivater. IMAREX er gitt konsesjon etter børsloven § 2-1 som autorisert markedsplass for handel med derivater tilknyttet skipsfartskontrakter. Verken Nord Pool eller IMAREX vil bli omfattet av direktivets bestemmelser siden ingen av disse driver handel med omsettelige verdipapirer. Det vises til kapittel 8 for en nærmere omtale av norske regulerte markeder.

Løpende og periodisk informasjonsplikt

Regler om informasjonsplikt for utstedere av noterte omsettelige verdipapirer finnes i børsloven §§ 5-7 og 6-8. Det følger av børsloven § 5-7, sammenholdt med børsloven § 6-8, at en utsteder av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på børs eller autorisert markedsplass, skal offentliggjøre opplysninger av betydning for en riktig vurdering av instrumentene, og sende slike opplysninger inn til den børs eller autoriserte markedsplass der instrumentene er notert etter nærmere regler fastsatt av departementet. Det er i medhold av børsloven § 5-7 gitt nærmere regler for henholdsvis aksje- og obligasjonsutsteder i børsforskriften av 17. januar 1994 nr. 30 kapittel 5 (løpende informasjonsplikt for aksjeutstedere), 6 (periodisk informasjonsplikt for aksjeutstedere) og 10 (løpende og periodisk informasjonsplikt for obligasjonsutstedere). Etter børsforskriften §§ 6-2 og 10-9 skal selskap/låntager med børsnoterte aksjer/obligasjoner avlegge årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i børsforskriften, jf. nærmere i kap.15 nedenfor

Flagging

Investorers flaggeplikt er regulert i vphl. §§ 3-2 og 3-3 annet ledd. Etter førstnevnte bestemmelse skal det sendes melding til børsen om erverv av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når erververens andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10. Flaggeplikten i § 3-2 gjelder tilsvarende ved avhendelse av aksjer der nevnte grenser passeres, jf. annet ledd. Det er i § 3-2 sjette ledd gitt regler om konsolidering av nærståendes eierandeler. Flaggeplikten gjelder tilsvarende for erverv og avhendelse av grunnfondsbevis, jf. § 3-2 syvende ledd. Det nærmere innholdet av flaggemeldingen er regulert i vphl. § 3-3 annet ledd.

Verdipapirfond

Verdipapirfond og verdipapirfondsandeler er i norsk rett regulert av verdipapirfondloven av 12. juni 1981 nr. 52 (vpfl.). Hovedregelen i vpfl. er at andelseiere i verdipapirfond har rett til løpende innløsning av sine andeler, jf. vpfl. § 6-9. I vpfl. § 6-9 siste ledd er det fastslått at tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset periode. Det følger videre av vpfl. § 6-7 første punktum at verdipapirfond skal være åpent for utstedelse av andeler på alle dager børser som er relevante for fondet er åpne for handel, men tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for utstedelse av andeler i en begrenset periode. Det er flere såkalte «exchange traded funds» notert på Oslo Børs. Andelshaverne i disse fondene kan på nærmere vilkår kreve sine andeler innløst.

13.2.2 EØS-rett

Regulerte markeder for omsettelige verdipapirer

Det fremgår av rapporteringsdirektivet art. 1 nr. 1 at kravene til periodisk og løpende rapportering gjelder for utstedere hvis «omsettelige verdipapirer» er tatt opp til handel («admitted to trading») på et regulert marked «situated or operating» innenfor EØS-området. Det vises til utredningens kapittel 9 for så vidt gjelder innholdet av begrepet «regulert marked». Bestemmelsene om periodisk og løpende rapportering gjelder ikke for omsettelige verdipapirer som bare omsettes på MHF, jf. kapittel 11.

Begrepet «utsteder» er definert i direktivet art. 2 nr. 1 bokstav d) og omfatter i utgangspunktet enhver offentlig eller privatrettslig juridisk enhet, herunder en stat, hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked. Direktivets bestemmelser kommer, som det fremgår, bare til anvendelse overfor utstedere av omsettelige verdipapirer. Det vises i direktivet art. 2 nr. 1 a) til definisjonen av omsettelige verdipapirer i MiFID artikkel 4 nr. 18. Det er videre i direktivet fastslått at pengemarkedsinstrumenter som angitt i MiFID art. 4. nr. 19 med en løpetid på mindre enn 12 måneder (for eksempel sertifikater), faller utenfor direktivets anvendelsesområde, slik at det vil være opp til den nasjonale lovgiver å avgjøre hvilke rapporteringsplikter utstedere av slike instrumenter skal underlegges, jf. art. 2 nr 1 bokstav a) sammenholdt med art. 1 nr. 1. Når det gjelder direktivets regler om flaggeplikt, vil både aksjer og omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve allerede utstedte aksjer omfattes av direktivet jf. kapittel 16 i proposisjonen her.

Flere av direktivets bestemmelser omhandler «regulated information». Etter art. 2 nr. 1 bokstav k) er «regulated information» opplysninger som er informasjonspliktig etter rapporterings- og markedsmisbruksdirektivet, herunder nasjonale regler som gjennomfører sistnevnte direktiv. Dette betyr at bestemmelsene om offentliggjøring i rapporteringsdirektivet art. 21 må gis tilsvarende anvendelse på opplysninger som skal offentliggjøres i medhold av børsforskriften kapittel 5 og 10, jf. kapittel 17.

Verdipapirfond

Det fremgår av direktivet art. 1 nr. 2 at direktivet ikke kommer til anvendelse på verdipapirfond og verdipapirfondsandeler «other than the closed-end type». Det avgjørende for direktivets anvendelse på verdipapirfondsandeler vil følgelig være hvorvidt det aktuelle verdipapirfond er å betegne som et «lukket fond» i direktivets forstand, i tillegg til at verdipapirfondsandelene må være opptatt til notering på et regulert marked.

13.2.3 Utvalgets forslag

Utvalget antar at det for norske forholds vedkommende i det vesentligste vil være utstedere av aksjer, gjeldsinstrumenter og grunnfondsbevis opptatt til handel på et regulert marked som berøres av direktivets bestemmelser. Enkelte av direktivets rapporteringsregler vil også gjelde for utstedere som kun har avledede rettigheter til slike verdipapirer opptatt til handel på regulert marked, som eksempelvis tegningsretter og såkalte «covered warrants».

Lovmessig plassering av rapporterings- bestemmelser

Utvalget foreslår at rapporteringsforpliktelsene til utstedere hvis omsettelige verdipapirer er eller er søkt opptatt til handel på et regulert marked, samles ett sted. Mer konkret foreslår utvalget at det i vphl. nytt kapittel 5 inntas regler om løpende og periodisk rapportering, samt om andre informasjonspliktige opplysninger, jf. rapporteringsdirektivet art. 16. I tillegg foreslås det at prospektdirektivet art. 10 (årlig oversikt fra utstedere over offentliggjort informasjon) tas inn i kapittel 5. Denne bestemmelsen finnes i dag i børsforskriften § 5-2, men hører systematisk hjemme sammen med lovens øvrige rapporteringsbestemmelser. Etter utvalgets skjønn bør de nærmere reglene om offentliggjøring av nevnte opplysninger også inntas i kapittel 5. Videre foreslår utvalget at direktivet art. 17 og 18 om plikt til å gi informasjon til hhv. aksjonærer og långivere inntas her. Gitt at anvendelsesområdet til de ulike reglene ikke er det samme, foreslår utvalget at det inntas bestemmelser om dette i hver av delene, jf. omtale nedenfor.

Løpende informasjonsplikt

Utvalget foreslår at gjeldende regler om løpende informasjonsplikt videreføres med små justeringer. Disse reglene finnes i dag i børsforskriften kapittel 5 og 10, jf. børsloven § 5-7 og §§ 6-8, jf. 5-7 og er gitt for å gjennomføre art. 6 i direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet). I Ot.prp. nr. 12 (2004-2005) om lov om endringer i verdipapirhandelloven og enkelte andre lover (gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet mv.) pkt. 9.5 uttalte departementet at det i forbindelse med gjennomføring av MiFID mv. ville kunne vurderes nærmere om bestemmelser om utsteders informasjonsplikt flyttes fra børsloven/børsforskriften. Utvalget følger opp dette ved å foreslå at bestemmelser om løpende informasjonsplikt inntas i ny verdipapirhandellov kapittel 5.

Anvendelsesområdet for bestemmelsene om løpende informasjonsplikt er videre enn rapporteringsdirektivet. Utvalget foreslår i denne forbindelse en ny § 5-1:

«§§ 5-2 og 5-3 gjelder for utstedere hvis finansielle instrumenter er eller er søkt opptatt til handel på norsk regulert marked.»

Periodisk rapportering mv.

Rapporteringsdirektivet gjelder etter art. 1 nr. 1 for omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på regulert marked. For så vidt gjelder reglene i del 2 om periodisk rapportering, foreslår utvalget en ny § 5-4 om virkeområde. Etter forslaget gjelder reglene for «omsettelige verdipapirer» som er opptatt til handel på et «regulert marked». Utvalget presiserer at førstnevnte begrep omfatter sertifikater, jf. art. 2 nr. 1 bokstav a) hvoretter medlemslandene kan avgjøre om rapporteringsbestemmelsene skal gjelde for disse. En slik tilnærming er i tråd med gjeldende rett.

Enkelte av bestemmelsene i lovutkastets kapittel 5 del 2 vil bare være aktuelle for aksje- og obligasjonsutstedere, jf. lovutkastet §§ 5-8 flg. Dette er i samsvar med direktivet, jf. artiklene 16, 17 og 18. Forslaget til ny § 5-4 må leses i lys av art. 2 nr. 1 bokstav i) og j) som definerer hhv. hjem- og vertsstat, samt art. 19 om hjemstatskontroll. Utvalget foreslår at unntakene fra direktivets rapporteringsregler, jf. art. 8, inntas som fjerde ledd i ny § 5-4.

Verdipapirfond

Direktivets bestemmelser skal etter art. 1 nr. 2 komme til anvendelse på «lukkede fond» dersom verdipapirfondsandelene er opptatt til notering på et regulert marked. Fond med begrensninger i forhold til tegning og innløsning som gjeldende regler i vpfl. §§ 6-7 og 6-9 åpner for, er etter utvalgets vurdering ikke å betrakte som «lukkede fond» i direktivets forstand, selv om disse etter vpfl. § 7-3 annet ledd skal betegnes som verdipapirfond med lukket inngang eller utgang. Etter forslaget til § 5-4 fjerde ledd skal vphl. nye §§ 5-5 til 5-11 ikke gjelde for utstedere av verdipapirfond. På bakgrunn av at det vil kunne bli aktuelt å åpne for at verdipapirfond på et bestemt tidspunkt lukkes helt for ytterligere tegninger og innløsningskrav, foreslår utvalget at det inntas en hjemmel til slutt i § 5-4 fjerde ledd hvoretter det kan fastsettes bestemmelser om rapporteringsreglenes anvendelse overfor verdipapirfond som er opptatt til notering på et regulert marked.

Grunnfondsbevis

Utvalget antar på generelt grunnlag at gjeldende regulering av grunnfondsbevis bør videreføres. Det vises til lovutkastet til ny § 5-4 femte ledd. Bestemmelsene i § 5-5 flg. som gjelder for aksjeutstedere, vil med dette gis tilsvarende anvendelse på utstedere av grunnfondsbevis.

Flagging

Rapporteringsdirektivets regler i kapittel 3 om flagging gjelder som utgangspunkt aksjer og enkelte rettigheter til aksjer. Utvalget foreslår at virkeområdet til flaggebestemmelsene fremgår av vphl. ny § 4-2 (som erstatter dagens § 3-2). Også her vil direktivets hjem- og vertsstatsregulering komme til anvendelse. Som i dag bør de norske flaggereglene omfatte grunnfondsbevis.

13.2.4 Høringsinstansenes merknader

Norges Bank mener det er positivt at rapporteringsforpliktelsene til utstedere samles i et kapittel i forslag til ny verdipapirhandellov.

13.2.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at rapporteringsforpliktelsene til utstedere hvis omsettelige verdipapirer er eller er søkt opptatt til handel på et regulert marked, samles i nytt kapittel 5. Departementet støtter forslaget om at det i nytt kapittel 5 inntas regler om løpende og periodisk rapportering, samt om andre informasjonspliktige opplysninger, jf. rapporteringsdirektivet art. 16. I tillegg er departementet enig i kravet etter prospektdirektivet art. 10 (årlig oversikt fra utstedere over offentliggjort informasjon) tas inn i kapittel 5. Denne bestemmelsen finnes i dag i børsforskriften § 5-2, men hører også etter departementets oppfatning systematisk hjemme sammen med lovens øvrige rapporteringsbestemmelser. Videre bør de nærmere reglene om offentliggjøring av nevnte opplysninger inntas i kapittel 5. Videre er departementet enig med utvalget i at regler til gjennomføring av direktivet art. 17 og 18 om informasjonsgivning til hhv. aksjonærer og långivere inntas her.

Løpende informasjonsplikt

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en bestemmelse i ny § 5-1 som angir virkeområdet for reglene om løpende informasjonsplikt, som foreslås tatt inn ny §§ 5-2 og 5-3. Disse reglene innebærer en videreføring av gjeldende rett, men gis nå en mer hensiktsmessig plassering, jf. ovenfor. Virkeområdet for reglene om løpende informasjonsplikt (som gjennomfører markedsmisbruksdirektivet) er videre enn bestemmelsene som gjennomfører rapporteringsdirektivet.

Departementet foreslår en bestemmelse om at reglene om løpende informasjonsplikt i §§ 5-2 og 5-3 gjelder for utstedere hvis finansielle instrumenter er eller søkt opptatt til handel på norsk regulert marked.

Det vises til lovforslaget § 5-1.

Periodisk rapportering mv.

Departementet deler utvalgets vurdering av at direktivets bestemmelser etter art. 1 nr. 2 skal komme til anvendelse på «lukkede fond» dersom verdipapirfondsandelene er opptatt til notering på et regulert marked, og at fond med begrensninger i forhold til tegning og innløsning, jf. regler i vpfl. §§ 6-7 til 6-9 ikke er å betrakte som «lukkede fond» i direktivets forstand.

På bakgrunn av at det vil kunne bli aktuelt å åpne for at verdipapirfond lukkes for ytterligere tegninger og innløsningskrav, deler departementet utvalgets vurdering av at det bør inntas en hjemmel som gir adgang til å fastsette bestemmelser om at rapporteringsreglene i forslag til nye §§ 5-5 til 5-11 kan anvendes overfor verdipapirfond som er opptatt til notering på et regulert marked.

Departementet foreslår en bestemmelse om at departementet i forskrift kan gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond.

Det vises til lovforslaget § 5-4 sjette ledd siste punktum i.f.

Departementet deler utvalgets vurdering om at gjeldende regulering av grunnfondsbevis bør videreføres, og støtter forslaget om bestemmelser i lovforslaget §§ 5-5 flg. om periodisk rapportering, informasjon til aksjeeiere mv., offentliggjøring og innsending mv. også skal gis anvendelse for utstedere av grunnfondsbevis.

Departementet foreslår en bestemmelse om at forslag til ny vphl. §§ 5-5 til 5-14 skal gjelde tilsvarende for grunnfondsbevis så langt de passer dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.

Flagging

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til bestemmelse om virkeområde for regler om flagging i forslaget til ny vphl. kap 4. Det vises til omtale av forslaget i kap. 16.

14 Hjem-/vertsstatsregulering

14.1 Norsk rett

Utvalget uttaler blant annet (NOU 2006:3 side 193):

«Norsk rett har som utgangspunkt intet skille mellom norske og utenlandske utstedere for så vidt gjelder rapportering og flagging. I gjeldende norsk rett er det heller ikke gjennomført et skille mellom hjemstats- og vertstatsregulering».

14.2 EØS-rett

Utvalget uttaler følgende om hjem- og vertsstatsreglene i direktivet artikkel 2 og 3 (NOU 2006:3 side 192-193):

«Det fremgår av art. 3 nr. 1 at hjemstaten vil kunne pålegge utstedere, aksjonærer og fysiske og juridiske personer som angitt i direktivet art. 10 og 13, strengere krav enn de som følger av direktivet. Det fremgår videre av art. 3 nr. 2 bokstav a) at man i de tilfellene der man er vertstat ikke vil kunne stille strengere krav til fremleggelse av opplysninger ved opptak av omsettelige verdipapirer til notering enn de som følger av direktivet. En vertstat kan heller ikke pålegge aksjonærer, eller fysiske eller juridiske personer som angitt i art. 10 eller 13, strengere krav enn de som følger av direktivet, jf. art. 3 nr. 2 bokstav b). I de tilfeller der man har hjemstatskompetanse er således direktivet et såkalt minimumsdirektiv, mens det i vertstatstilfellene vil være krav om fullharmonisering.

Begrepene hjemstat og vertstat er definert i direktivet art. 2 bokstav i). I forhold til utstedere av aksjer, og utstedere av gjeldsinstrumenter som på utstedelsestidspunktet har en pålydende pr. enhet på mindre enn 1000 euro, eller tilnærmet identisk med eller mindre enn 1000 euro ved angivelse i annen valuta, er hjemstaten den medlemsstat hvor utstederen har sitt vedtektsbestemte sete, jf. art. 2 nr. 1 bokstav i) (i). Dersom utstederselskapet er stiftet i et tredjeland utenfor EØS-området, er hjemstaten den medlemsstat hvor utstederen skal innsende de årlige opplysninger til den kompetente myndighet i henhold til art. 10 i direktiv 2003/71/EF (prospekt). Hjemstaten vil i disse tilfellene være den staten innenfor EØS-området der det først søkes om opptak av de omsettelige verdipapirene til handel på et regulert marked, jf. direktiv 2003/71/EF art. 2 nr. 1 bokstav m) (iii).

For andre utstedere enn de som er angitt i art. 2 nr. 1 bokstav i) (i) kan utstederselskapet selv foreta et hjemstatsvalg blant den staten der utstederselskapet har sitt vedtektsbestemte sete og andre medlemsstater der utsteder har gjeldsinstrumentene opptatt til handel på et regulert marked jf. art. 2 nr. 1 bokstav i) (ii). Bestemmelsen gjelder for utstedere av gjeldsinstrumenter som på utstedelsestidspunktet har en pålydende pr. enhet på mer enn 1000 euro (eller tilsvarende verdi på utstedelsestidspunktet hvis annen valuta). Utsteder kan kun velge én stat som sin hjemstat, og hjemstatsvalget skal være gyldig for minst tre år med mindre gjeldsinstrumentene ikke lenger er opptatt til notering på noe regulert marked innenfor EØS-området. Etter det utvalget forstår, må alle utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel i EØS, velge en hjemstat (hvis de har en slik valgadgang). Dette betyr at samtlige utstedere vil ha en hjemstat i en EØS-stat (og være underlagt en hjemstatsregulering), og at enkelte vil ha både hjem- og vertstat. Tilsvarende forståelse er så vidt utvalget er kjent med, lagt til grunn i de andre nordiske landene.

Art. 2 nr. 1 bokstav j) definerer begrepet «vertstat» som enhver annen medlemsstat enn hjemstaten hvor verdipapirene er opptatt til handel på et regulert marked.

Transparencydirektivet har i art. 19 regler om hjemstatskontroll. Bestemmelsene er relevante ved vurderingen av direktivets hjem-/vertstatsregulering, jf. art. 19 nr. 1 første ledd:

«Whenever the issuer, or any person having requested, without the issuer´s consent, the admission of its securities to trading on a regulated market, discloses regulated information, it shall at the same time file that information with the competent authority of its home Member State. That competent authority may decide to publish such filed information on its Internet site.»

En utsteder (eventuelt annen person som har søkt om opptak til handel) som offentliggjør «regulated information» skal som det fremgår sende opplysningene til den kompetente myndigheten i hjemstaten. Tilsynsmyndigheten kan velge å offentliggjøre opplysningene på sin hjemmeside. Art. 19 gjelder generelt, det vil si også i vertstatstilfellene. Dette betyr for eksempel at en svensk utsteder med verdipapirer opptatt til handel i Norge - i tillegg til å offentliggjøre «regulated information» på en effektiv måte i hele EØS, jf. art. 21 - skal sende opplysningene til den svenske kompetente myndigheten. Også flaggemeldinger skal sendes hjemstatens kompetente myndighet, jf. art. 19 nr. 3. Utstedere kan fritas fra plikten til å sende opplysninger til den kompetente myndigheten, for så vidt gjelder «information disclosed in accordance with Article 6 of Directive 2003/6/EC or Article 12 (6) of this Directive», jf. art. 19 nr. 3. Medlemsstatene kan med dette bestemme at opplysninger som offentliggjøres i medhold av markedsmisbruksdirektivet, samt flaggemeldinger, ikke må sendes tilsynsmyndigheten i hjemstaten. Slike opplysninger må imidlertid offentliggjøres, jf. art. 21».

14.3 Utvalgets forslag

Lovutvalget foreslår å beholde enkelte regler som innebærer strengere krav enn det som følger av direktivet i hjemstatstilfellene. Utvalget uttaler (NOU 2006:3 side 193-195):

«Direktivet gir i art. 3 nr. 1 utstederens hjemstat adgang til å ha strengere krav vedrørende periodisk og løpende rapportering enn de krav som fremgår av direktivet. En vertstat har derimot ikke adgang til å pålegge strengere krav enn de som følger av direktivet, og dette gjelder selv om utstederselskapet er pålagt strengere opplysningskrav enn de som følger av direktivet i sin hjemstat, jf. art. 3 nr. 2. Utvalget antar imidlertid at utstedere som søker om opptak av sine omsettelige verdipapirer til notering i en vertstat, gjennom kursnoteringsavtalen må kunne pålegges andre forpliktelser i forhold til periodisk og løpende rapportering enn de krav som følger av direktivet, forutsatt at lovgivningen ikke pålegger de regulerte markeder å stille slike strengere krav, jf. NOU 1999: 3 side 210.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt utvalget vil foreslå å ha strengere regler enn de som følger av direktivet overfor utstedere der man har hjemstatskompetanse, antas det på generelt grunnlag å være hensiktmessig å beholde enkelte norske særbestemmelser for så vidt gjelder flagging (for eksempel at det skal flagges straks, jf. vphl. dagens § 3-2 femte ledd (jf. ny § 4-2 sjette ledd). Tilsvarende krav i direktivet fremkommer av art. 12 nr. 2 hvor det heter «as soon as possible, but not later than four trading days»). Videre ser utvalget det som naturlig at kravene til delårsrapportering videreføres i hjemstatstilfellene. Det vises til drøftelsene i det følgende for så vidt gjelder den nærmere vurderingen av om en bør ha strengere regler der Norge har hjemstatskompetanse».

Utvalget uttaler følgende om periodisk rapportering, informasjon til aksjonærer mv. (NOU 2006:3 side 193-194):

«Hjemstatsregulering

All den tid utvalget finner det hensiktsmessig å videreføre enkelte av de norske reglene som er strengere enn direktivet, må bestemmelsen i art. 2 nr. 1 bokstav i) og j) om skillet mellom hjem-/vertstat gjennomføres. Direktivet er på dette punktet detaljert og relativt teknisk, noe som naturlig nok vil ha innvirkning på den norske gjennomføringsbestemmelsen.

Utvalget foreslår som nevnt at virkeområde for reglene om periodisk rapportering, informasjon til aksjonærer mv, angis i vphl. ny § 5-5. Første og annet ledd i forslaget lyder:

«(1) §§ 5-5 til 5-11 gjelder for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.

(2) Norge er hjemstat for norske utstedere av aksjer, obligasjoner hvis pålydende pr. enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta og utstedere fra land utenfor EØS som er forpliktet til å registrere opplysninger i medhold § 5-11 første ledd. Norge er i tillegg hjemstat for utsteder som ikke omfattes av forrige punktum såfremt utstederen:

1. har valgt Norge som hjemstat, og

2. er fra et EØS-land og dennes omsettelige verdipapirer et tatt opp til handel på et regulert marked.

Slik utsteder må enten være norsk eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat skal gjelde i minst tre år med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på et regulert marked.»

Etter forslaget til første ledd gjelder reglene i vphl. nye §§ 5-4 til 5-11 for utstedere med Norge som hjemstat. Nevnte bestemmelser omhandler:

• plikt til å avlegge årsrapport, jf. ny § 5-5,

• plikt til å avlegge delårsrapporter, jf. ny § 5-6,

• utstedere fra land utenfor EØS, jf. ny § 5-7,

• endrede rettigheter, status for åpne lån, jf. ny § 5-8,

• informasjon til aksjonærer, jf. ny § 5-9,

• informasjon til långivere, jf. ny § 5-10, og

• endringer i aksjekapitalen og stemmerettigheter, jf. ny § 5-11.

Bestemmelsene vil ikke gjelde der Norge er vertstat, jf. nedenfor.

Vertstatsregulering

Utvalget har vært i tvil med hensyn til hvilken regulering som bør foreslås i verdipapirhandelloven for vertstatstilfellene. Samtlige utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel i EØS, vil ha en medlemsstat som hjemstat. Utstedere med Norge som vertstat, vil derved ha en kompetent hjemstatsmyndighet å forholde seg til og en bakenforliggende hjemstatsregulering. Det er ikke adgang til å fastsette regler som er strengere enn direktivet der Norge er vertstat.

Transparencydirektivet bygger i likhet med MiFID og prospektdirektivet på prinsippet om hjemstatskontroll. Norske myndigheter vil derfor ikke kunne føre noen kontroll med den periodiske rapporteringen til utstederforetak med Norge som vertstat [1] . Utstederforetak med Norge som vertstat skal i tillegg til å offentliggjøre «regulated information», sende opplysningene til hjemstatens kompetente myndighet, jf. art. 19 [2] . Norske myndigheter vil derved ikke motta års- og delårsrapporter mv. som utarbeides av foretak med Norge som vertstat.

Gitt direktivets regler om hjemstatskontroll i art. 19, jf. forbudet mot strengere regler i vertstatstilfellene i art. 3 nr. 2, finner utvalget det naturlig at norsk rett ikke skal regulere innholdet til den periodiske finansielle rapporteringen til utstedere med Norge som vertstat. Utvalget finner det lite hensiktsmessig at norsk rett skal stille krav til denne rapportering når det ikke kan føres et tilsyn med at innholdskravene etterleves. Etter utvalgets vurderinger bør det i vertstatstilfellene vises til hjemstatens regulering, jf. lovutkastet ny § 5-4 tredje ledd:

«Utstedere med Norge som vertstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i §§ 5-5 til 5-11. Norge er vertstat for utstedere med annet EØS-land som hjemstat hvis verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked.»

Som det fremgår vil Norge være vertstat for utstedere med annet EØS-land som hjemstat, forutsatt at utstedernes omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et norsk regulert marked. Til illustrasjon vil et svensk utstederforetak som alene er opptatt til handel på Oslo Børs, ha Sverige som hjemstat og Norge som vertstat. Etter forslaget til tredje ledd vil en slik utsteder være underlagt svensk rett for så vidt gjelder utarbeidelse av års- og delårsrapporter, endringer av rettigheter knyttet til aksjer, status for åpne lån, informasjon til aksjonærer og långivere, samt opplysninger om aksjekapitalendringer, jf. §§ 5-4 til 5-11. Etter MiFID art. 40 vil regulerte markeder ha en plikt til å påse at utstedere etterlever sine rapporteringsforpliktelser, jf. dets art. 40 nr. 3 omtalt i utredningen pkt. 7.1.

Utvalget bemerker at en slik reguleringsmåte er ny i verdipapirhandelloven. En slik tilnærming er likevel i tråd med direktivet. En innvending mot denne løsningen kan umiddelbart synes å være at norske investorer ikke vil ha samme tilgang til opplysninger som investorer i foretakets hjemstat. Videre kan det hevdes å være lite naturlig at en utsteder skal kunne være opptatt til handel på norsk regulert marked uten at norske myndigheter fører tilsyn med foretakets periodiske finansielle rapportering. Med hensyn til førstnevnte skal norske investorer i et «vertstatsforetak», som utgangspunkt være like godt stilt som investorer fra foretakets hjemstat med hensyn til tilgang til «regulated information». Det følger av art. 20 at utstedere skal sørge for en effektiv offentliggjøring av opplysninger som i rimelig grad sikrer tilgang i hele EØS-området. Art. 20 er nærmere omtalt i utredningen pkt. 15.1 nedenfor. Når det gjelder sistnevnte innvending er det å bemerke at gjeldende norske regler om kontroll med finansiell rapportering, kun omfatter norske utstedere, jf. vphl. § 12-1 tredje ledd. Når det gjelder kontroll av periodisk finansiell rapportering bygger altså norsk rett allerede på et hjemstatsprinsipp.

Utvalget bemerker at reglene om løpende informasjonsplikt (det vil si bestemmelsene om offentliggjøring av kurssensitive opplysninger), ikke inneholder noen sondring mellom hjem- og vertstatstilfellene. Utstedere fra andre land som er opptatt til handel på norsk regulert marked vil derved være underlagt reglene om løpende informasjonsplikt på lik linje med norske utstedere, jf. forslaget til ny § 5-1.»

Om regler om flaggeplikt uttaler utvalget (NOU 2006:3 side 195):

«Utvalget finner det i tråd med ovennevnte naturlig å foreslå at norske flaggeregler skal gjelde i forhold til utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel på regulert marked med Norge som hjemstat. Det vises til pkt. 14.1.3 nedenfor for en nærmere omtale av lovutkastet § 4-2».

14.4 Høringsinstansenes merknader

Norges Bank viser til at utvalget på flere punkter foreslår å videreføre norsk regulering som avviker fra direktivets minimumsbestemmelser, i noen sammenhenger angis ikke annen begrunnelse enn at det er «hensiktsmessig». I anledning dette uttaler Norges Bank:

«det bør foretas en gjennomgang av hver av de enkelte reglene og vurdere nytte mot eventuelle merkostnader og ikke minst ta i betraktning om det vil utvikle seg en felles EØS-standard. Om en slik standard utvikles, ska l det trolig en god del til før det kan forsvares å ha særskilte norske regler».

Den Norske Advokatforening viser til at det er et økende antall utstedere på Oslo børs som ikke har Norge som hjemstat. Etter foreningens syn vil

«en aktiv bruk av adgangen til å sette strengere regler for utstedere der Norge er hjemstat medfører en relativt uoversiktlig situasjon i det norske verdipapirmarkedet med hensyn til hvilke regler som gjelder. En strengere regulering der Norge er hjemstad bør følgelig være godt begrunnet».

FNH/Sparebankforeningen uttaler at

«vi registrerer at utvalget finner det hensiktsmessig å videreføre enkelte av de norske reglene som er strengere enn direktivet. Det kan ikke utelukkes at vel innarbeidede regler som sikrer markedets integritet og effektivitet gir økt transparens, i visse tilfeller bør kunne opprettholdes. I sin alminnelighet er vi likevel for mest mulig harmonisering».

FNH/Sparebankforeningen uttaler:

«Hjemstat er definert i lovutvkastet § 5-4, men definisjonen får også anvendelse under kapittel 4 om meldeplikt. I utgangspunktet ville vi tro at det var de samme hjemstatsregler som gjaldt for prospektreglene i kapittel 7. Vi ser likevel at det kunne være fordelaktig for berørte aktører dersom spørsmålet om hva som er rette hjemstat ble definert i lovens kapittel 2 Definisjoner, og på den måten få anvendelse på hele loven».

Justisdepartementet uttaler følgende om utvalgets forslag til bestemmelse av virkeområde for reglene om periodisk informasjonsplikt mv. i § 5-4 annet ledd:

«I angivelsen av virkeområdet for §§ 5-5 til 5-11 brukes i annet ledd begrepet «norske utstedere» som en del av en regulering av i hvilke tilfeller utstedere skal anses å ha Norge som hjemstat. Vi kan ikke se at det er gitt noen klargjøring av i hvilke tilfeller enutsteder skal anses å være «norsk».»

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

14.5 Departementets vurdering

Innledningsvis vil departementet slutte seg til utvalgets vurderinger med hensyn til direktivets skille mellom hjemstats- og vertsstatsregulering. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at en hjemstat etter direktivet, jf. art 3 nr 1, kan stille strengere krav til utstedere, aksjonærer samt fysiske og juridiske personer omhandlet i direktivet artikkel 10 og 13 enn det som er enn angitt i direktivet (direktivet er i denne sammenheng å anse som et minimumsdirektiv). En vertsstat vil imidlertid ikke kunne stille strengere krav til fremleggelse av opplysninger/krav til opptak enn angitt i direktivet (krav om fullharmonisering), jf. art 3 nr. 2. Departementet er enig med utvalget i at vertsstaten etter direktivet art 3 nr. 2 er avskåret fra å stille strengere krav enn direktivet også i tilfeller hvor utstederforetaket er pålagt strengere krav enn direktivet i sin hjemstat. Departementet antar imidlertid, som utvalget, at utstedere som søker om opptak av sine omsettelige verdipapirer til notering i en annen vertsstat, gjennom kursnoteringsavtalen må kunne pålegges andre forpliktelser i forhold til periodisk og løpende rapportering enn de krav som følger av direktivet.

Departementet er enig i at det kan være hensiktsmessig å beholde enkelte bestemmelser i norsk rett som går lenger enn direktivets minimumsregler. Følgelig vil det være behov for å gjennomføre skillet mellom hjem- og vertsstat i norsk rett. Departementet slutter seg til utvalgets forslag til en bestemmelse i ny verdipapirhandel for utstedere med Norge som hjemstat med hensyn til periodisk rapportering, informasjon til aksjonærer mv. I utvalgets forslag til § 5-4 første ledd er virkeområdet for forslag til §§ 5-5 til 5-11 begrenset til utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.

Som utvalget har foreslått, vil en definisjon av hjemstat ta utgangspunkt i definisjonen av «home Member State» i direktivet art. 2 nr. 1 (i). Departementet mener imidlertid det er hensiktsmessig om definisjonens ordlyd i større grad utformes i tråd med definisjonen i direktivet. Blant annet bør det tas utgangspunkt i at utstedere av aksjer og utstedere av gjeldsinstrumenter hvis pålydende per enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, etter direktivet vil ha Norge som hjemstat dersom utsteder er fra en EØS-stat og har «registered office» i Norge, jf direktivet artikkel 2 nr. 1 (i) underpunkt (i) første strekpunkt.

Departementet foreslår at Norge skal være hjemstat for utstedere av aksjer og gjeldsinstrumenter hvis pålydende per enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta dersom utsteder er hjemmehørende i EØS og har sitt hovedkontor i Norge. Det vises til forslaget til § 5-4 annet ledd. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 2 nr. 1 (i) underpunkt (i) første strekpunkt.

For utstedere hjemmehørende i tredjeland vil Norge være hjemstat dersom utsteder er forpliktet til å registrere opplysninger i medhold av forslag til ny § 5-11 første ledd, jf. forslaget til ny § 5-4 tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 2 nr. 1 (i) underpunkt (i) annet strekpunkt.

For gjennomføring av direktivet art. 2 nr. 1 (i) underpunkt (ii) foreslås det at Norge i tillegg til tilfeller omhandlet i annet ledd skal være hjemstat for utsteder som har valgt Norge som utsteder, og som er fra annet EØS-land og dennes omsettelige verdipapirer er tatt opp til handel på et regulert marked. Slik utsteder må enten være norsk eller ha sine omsettelige verdipapirer opptatt til handel på norsk regulert marked. Videre må valget av Norge som hjemstat gjelde i minst tre år med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er opptatt til handel på et regulert marked. Departementet viser til forslaget til ny vphl. § 5-4 fjerde ledd.

Utvalget uttrykker tvil om hvilken regulering som bør foreslås i verdipapirhandelloven for utstedere hvor Norge er vertsstat. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utstedere med Norge som vertsstat skal følge hjemstatens lovgivning hva angår forholdene regulert i §§ 5-5 til 5-11. I likhet med utvalget tar departementet ved denne vurderingen utgangspunkt i at prinsippet om hjemstatskontroll vil føre til at norske myndigheter ikke vil kunne føre kontroll med den periodiske rapporteringen til utstederforetak med Norge som vertsstat, jf. kravet i art. 19 om at «regulated information» skal sendes hjemstatens kompetente myndighet. Med bakgrunn i reglene om hjemstatskontroll finner departementet, som utvalget, at norsk rett ikke bør stille krav til innholdet i periodisk rapportering til utsteder med Norge som vertsstat, men at det i disse tilfellene vises til hjemstatens regulering. Departementet deler derfor utvalgets forslag til bestemmelse om at utstedere med Norge som vertsstat skal følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene regulert i ny vphl. §§ 5-5 til 5-11.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en definisjon av vertsstat, jf. forslag til ny § 5-4 femte ledd.

I tråd med begrunnelsen ovenfor støtter departementet utvalgets forslag om at norske flagge­regler skal gjelde i forhold til utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel på regulert marked med Norge som hjemstat, jf. omtale i kap 16.

15 Periodisk rapportering

15.1 Årlig rapporteringsplikt

15.1.1 Norsk rett

Utvalget uttaler følgende om regnskapsplikt og bruk av internasjonale regnskapsstandarder etter norsk rett (NOU 2006:3 side 197):

«De alminnelige reglene om regnskapsplikt, utarbeidelse av årsregnskap mv. følger av regnskapsloven (lov av 17. juli 1998 nr. 56) kapittel 1 og 3. Regnskapsloven gjelder generelt, dvs. både for foretak hvis verdipapirer er og ikke er opptatt til handel på et regulert marked. Regnskapspliktige er i § 1-2 definert som blant annet allmennaksjeselskap, statsforetak, finansinstitusjoner og verdipapirfond. Regnskapspliktige foretak skal etter regnskapsloven §§ 3-1 og 3-2 utarbeide årsregnskap og årsberetning på henholdsvis selskaps- og konsernnivå. Årsregnskapet og årsberetningen skal som hovedregel fastsettes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt, jf. § 3-1 første ledd annet punktum.

Regnskapsloven § 3-9 gjennomfører forordning 1606/2002/EF (IFRS-forordningen) om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder. Det er i forordningen forutsatt at det skal utarbeides et konsernregnskap, jf. art. 4. De nærmere vilkårene knyttet til om det skal utarbeides et konsernregnskap er med andre ord regulert i nasjonal rett. Det er i regnskapsloven § 3-1 tredje ledd gjort unntak fra en rekke av regnskapslovens bestemmelser for foretak som omfattes av lovens § 3-9 (dvs. foretakene som anvender internasjonale regnskapsstandarder), for eksempel § 3-2a om rettvisende bilde og § 3-6 om konsernregnskap.

Etter regnskapsloven § 3-5 skal samtlige styremedlemmer og daglig leder undertegne årsregnskap og årsberetning».

Om børsforskriftens regler om årsregnskap mv. uttaler utvalget:

«Særlige regler om informasjonsplikt for utstedere av noterte omsettelige verdipapirer finnes i børsloven §§ 5-7 og 6-8. Det er i medhold av børsloven § 5-7 gitt nærmere regler for henholdsvis aksje- og obligasjonsutsteder i børsforskriften (forskrift av 17. januar 1994 nr. 30) kapittel 6 og 10. Det fremgår av børsforskriften § 6-2 at selskap med børsnoterte aksjer skal avlegge årsregnskap og årsberetning i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i børsforskriften. Delårsrapporter, herunder foreløpig årsregnskap, skal vedtas av selskapets styre innen tre måneder etter regnskapsårets utgang, og sendes børsen straks de er vedtatt av styret, jf. børsforskriften §§ 6-3 og 6-4. Etter forskriften § 6-5 første ledd skal styrets forslag til årsregnskap og års­beretning sendes børsen, som skal offentliggjøre melding om at dokumentene er mottatt og hvor de er tilgjengelige. Det er i § 6-5 første ledd ikke fastsatt noen frist for denne innsendelsen, men lest i sammenheng med § 6-4 om innsendelse av delårsrapporter er det rimelig å anta at styrets forslag skal sendes børsen straks det er vedtatt. Børsforskriften § 6-6 inneholder regler om visse tilleggsopplysninger for årsregnskapet til børsnoterte aksjeutstedere. Det skal i resultatregnskapet gis tilsvarende tall for de to foregående årsregnskapene, mens det i balansen skal gis tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Om nødvendig skal tallene omarbeides for å bli sammenlignbare. I den grad norske selskaper avlegger årsregnskap også etter andre regnskapsprinsipper, skal disse regnskapene oversendes børsen senest samtidig med offentliggjøring, jf. § 6-6 femte ledd.

Det fremgår av børsforskriften § 10-9 at låntager med børsnoterte obligasjoner skal utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med regnskapsloven og børsforskriften (likevel slik at utenlandske utstedere kan rapportere etter alminnelig aksepterte regnskapsstandarder). Etter § 10-10 skal styret eller tilsvarende organs forslag til årsregnskap og årsberetning foreligge innen tre måneder etter regnskapsårets slutt. Nærmere regler om innsendelse til børsen og offentliggjøring følger av § 10-11. Det er i forskriften § 10-12 første ledd inntatt en bestemmelse som tilsvarer § 6-6 femte ledd, jf. over. Børsen kan etter § 10-13 gjøre unntak fra §§ 10-9 til 10-12 dersom særlige forhold tilsier det».

Om Kredittilsynets kontroll av norske utstederes finansielle rapportering uttaler utvalget:

«Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 tredje ledd kontroll med at den finansielle rapporteringen til norske utstedere hvis omsettelige verdipapirer er eller søkes notert på børs, autorisert markedsplass eller et regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov og forskrift. Finansiell rapportering innbefatter blant annet årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter. Det er i medhold av vphl. §§ 12-1 tredje ledd og 12-2 sjette ledd, fastsatt en forskrift av 13. oktober 2005 (regnskapskontrollforskriften) om Kredittilsynets kontroll. Det vises til utredningen kapittel 21».

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

15.1.2 EØS-rett

Utvalget uttaler følgende om plikten til å offentliggjøre en årsrapport etter direktivet artikkel 4 (NOU 2006: 3 side 196):

«Etter direktivet art. 4 nr. 1 skal en utsteder senest fire måneder etter utgangen av hvert regnskapsår offentliggjøre en årsrapport («annual financial report»), og sørge for at den forblir offentlig tilgjengelig i minst fem år. Plikten til offentliggjøring av en årsrapport gjelder for utstedere av omsettelige verdipapirer som definert i direktivet art. 2 nr. 1 bokstav d), som er opptatt til notering på et regulert marked. Direktivet har utover fristen på fire måneder, ingen nærmere regulering av når årsrapporten skal fastsettes. Det kan med dette oppstilles krav i nasjonal rett om når årsregnskapet mv. skal vedtas av generalforsamlingen, jf. nedenfor.

Det følger av direktivet art. 4 nr. 2 at årsrapporten som utsteder skal offentliggjøre skal inneholde:

1. revidert årsregnskap

2. årsberetning («the management report»)

3. en erklæring fra de ansvarlige personer hos utsteder, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at, etter deres beste overbevisning, årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat som helhet, og at årsberetningen gir et rettvisende bilde av den forretningsmessige utviklingen og resultatet til foretaket og konsoliderte foretak, sammen med en beskrivelse av sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor.

Når det gjelder innholdet av årsrapporten, heter det i art. 4 nr. 2 bokstav a) «audited financial statements». Etter ordlyden er det ikke umiddelbart klart om det her er snakk om styrets forslag til årsregnskap eller det endelige årsregnskapet vedtatt av generalforsamlingen. Lest i sammenheng synes det imidlertid klart at art. 4 omhandler styrets forslag til årsregnskap.

Det fremgår av direktivet art. 4 nr. 3 at hvor utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap i henhold til direktiv 83/349/EF om konsoliderte regnskaper (syvende selskapsrettsdirektiv), skal årsregnskapet utarbeides i henhold til forordning 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen). Årsregnskapet til morselskapet skal utarbeides i overensstemmelse med nasjonal lovgivning i den medlemsstaten der morselskapet er stiftet («incorporated»). Hvor utsteder ikke er pålagt å utarbeide konsernregnskap følger det av art. 4 nr. 3 annet ledd at årsregnskapet skal bestå av regnskapet utarbeidet i samsvar med nasjonal lovgivning i den medlemsstaten der selskapet er stiftet.

Det fremgår av art. 4 nr. 4 første ledd at årsregnskapet skal være gjenstand for revisjon i overensstemmelse med art. 51 og 51a i fjerde rådsdirektiv 78/660/EF (fjerde selskapsrettsdirektiv), og hvis utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap, i overensstemmelse med art. 37 i direktiv 83/349/EF. Det fremgår videre av art. 4 nr. 4 annet ledd at revisjonsberetningen skal være undertegnet av den eller de personer som er ansvarlige for regnskapsrevisjonen og fremlegges i sin helhet til offentliggjøring sammen med årsrapporten.

Det fremgår av art. 4 nr. 5 at styreberetningen skal utarbeides i henhold til art. 46 i direktiv 78/660/EF, og hvis utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap, i henhold til art. 36 i direktiv 83/349/EF.

Det fremgår av art. 4 nr. 5 at kommisjonen skal utarbeide nærmere bestemmelser vedrørende plikten til offentliggjøring av årsrapporten. Det er særlig fremhevet at kommisjonen skal utarbeide «technical conditions» for hvorledes årsrapporten, inkludert revisjonsberetningen, skal forbli offentlig tilgjengelig. Det åpnes også for at kommisjonen kan foreta tilpasninger i forhold til den femårsperiode som er angitt i art. 4 nr. 1. Det er i direktivutkastet til utfyllende regler (ESC/34/2005) ikke inntatt forslag til nærmere bestemmelser om årsrapport».

15.1.3 Utvalgets forslag

Utvalget legger til grunn at det vil være nødvendig med noen lovendringer for å sikre fullstendig gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktivet artikkel 4. Utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 197-199):

«Norsk rett tilfredsstiller langt på vei kravene i direktivet art. 4. Utvalget viser i denne forbindelse til at IFRS-forordningen er gjennomført i norsk lov, i likhet med fellesskapsreglene om revisjon og regnskap mv. På enkelte punkter er det ikke samsvar mellom transparencydirektivet art. 4 og norsk rett. Uavhengig av dette har norsk rett en noe fragmentert regulering av utstederes periodiske finansielle rapportering. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at de relevante bestemmelsene samles i verdipapirhandelloven, jf. lovutkastet §§ 5-5 og 5-6.

For så vidt gjelder utarbeidelse og offentliggjøring av årsrapport foreslår utvalget en ny § 5-5 til gjennomføring av art. 4. Norsk rett inneholder i dag ikke begrepet «årsrapport», men dette synes å være en hensiktsmessig oversettelse av direktivet «annual financial reports». I den danske direktivversjonen benyttes «årsrapporten».

Lovutkastet § 5-5 vil gjelde for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked, jf. lovutkastet § 5-4 omtalt i utredningen pkt. 12.3. Utstedere med Norge som vertstat vil være pålagt å utarbeide og offentliggjøre årsrapport i samsvar med hjemstatens lovgivning. Utvalget antar at lovutkastet § 5-5 vil være mest praktisk for aksje- og obligasjonsutstedere (herunder grunnfondsbevisutstedere), men foreslår i tråd med direktivet at utstedere av omsettelige verdipapirer opptatt til handel på regulert marked, underlegges rapporteringsforpliktelsen, jf. lovutkastet §§ 5-5 første ledd og 5-4 første ledd».

Om plikten til å utarbeide og offentliggjøre årsrapport viser utvalget til et forslag til ny § 5-5 første ledd:

«Etter lovutkastet § 5-5 første ledd skal utsteder avlegge årsrapport i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i og i medhold av verdipapirhandelloven. Dette er langt på vei en videreføring av dagens systematikk, jf. børsforskriften §§ 6-2 første ledd og 10-9 første ledd, og medfører at regnskapslovgivningen vil avgjøre spørsmål om konsolidering, «rapporteringsspråk» mv. En slik tilnærming er i samsvar med direktivet. Også ikke-norske foretak vil kunne ha Norge som hjemstat, og for disse foretakenes del må henvisningen til «regnskapslovgivningen» forstås som en henvisning til nasjonal rett.

Utvalget foreslår at plikten til å offentliggjøre årsrapporten fremkommer av lovutkastet § 5-5 tredje ledd:

«Årsrapport og revisjonsberetning skal offentliggjøres sammen etter § 5-12 senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år.»

Som det fremgår, foreslås det at årsrapporten og revisjonsberetningen skal offentliggjøres sammen. Dette er i samsvar med direktivet, jf. art. 4 nr. 4 annet ledd. De nærmere kravene til revisors oppgaver vil være regulert i revisorloven.

Etter gjeldende rett skal styrets forslag til årsregnskap vedtas innen tre måneder etter regnskapsårets utgang, jf. børsforskriften §§ 6-3 første ledd og 10-10. Direktivets frist for offentliggjøring av årsrapport er fire måneder, jf. art. 4 nr. 1. All den tid kravene til årsrapport etter direktivet er noe mer omfattende enn gjeldende rapporteringskrav, foreslår utvalget direktivets løsning. Det presiseres imidlertid at vilkåret om utarbeidelse og offentliggjøring av foreløpig årsregnskap for aksjeutstedere, det vil si delårsrapport for årets fjerde kvartal, fortsatt bør være to måneder, jf. lovutkastet § 5-6 og pkt. 13.2 nedenfor.

I tråd med direktivet foreslår utvalget at utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år. Utsteder kan i denne forbindelse for eksempel ha årsrapporten tilgjengelig i elektronisk format på sin hjemmeside. Nærmere regler om offentliggjøring er foreslått i ny § 5-12 omtalt i utredningen pkt. 15.3. Det er ikke foreslått endringer i gjeldende bestemmelser om registrering av regnskapsopplysninger mv.

Utvalget foreslår at de innholdsmessige kravene til årsrapporten reguleres i ny 5-5 annet ledd, og uttaler følgende:

«...Langt på vei foreslår utvalget her en ordrett gjennomføring av direktivet art. 4 nr. 2. Enkelte presiseringer er likevel hensiktsmessige. For det første bør det presiseres at årsrapporten skal bestå av styrets forslag til årsregnskap og årsberetning. Forslaget til årsregnskap skal være revidert. Utenlandske utstedere med Norge som hjemstat, vil kunne være underlagt særskilte krav til utarbeidelsen av årsberetningen, for eksempel at foretakets ledelse skal avgi denne. Bestemmelsen må leses i lys av dette, jf. henvisningen til «regnskapslovgivningen» i første ledd.

Transparencydirektivet har i art. 4 nr. 2 bokstav c), nærmere krav til erklæringer fra personene i foretaket som er ansvarlig for årsregnskapet. Utvalget foreslår at bestemmelsen gjennomføres som ny § 5-5 annet ledd bokstav c):

«erklæring fra personene ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at årsregnskapet, etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir en rettvisende oversikt over foretakets og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at årsberetningen gir en rettvisende redegjørelse av utvikingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsoliderte foretak, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.»

Hensikten med erklæringen er å tydeliggjøre de aktuelle personenes ansvar for regnskapsavleggelsen. Erklæringen vil omhandle mange av de samme forholdene som årsberetningen, jf. regnskapsloven § 3-3a. Gitt de omfattende norske kravene til årsberetning og kravet om undertegning av årsregnskapet og årsberetningen, antar utvalget at regnskapspliktige etter regnskapsloven ikke behøver å utarbeide erklæring som nevnt. Utenlandske utstedere med Norge som hjemstat, må imidlertid avgi erklæring (og på grunn av disse må direktivbestemmelsen gjennomføres i norsk rett).

Det kan etter direktivet art. 4 nr. 2 bokstav c) synes noe uklart hvem som skal avgi erklæringen, jf. «persons responsible within the issuer». En tolkning er at personene med det overordnede ansvaret for regnskapsavleggelsen, typisk styret og daglig leder, skal avgi erklæringen. En annet alternativ er at disse personene og andre som rent faktisk har et ansvar for regnskapsavleggelsen, typisk finansdirektøren og «nøkkelregnskapsmedarbeidere», avgir erklæringen. Utvalget legger til grunn det første tolkningsalternativet. I norske utstederforetak vil styret ha det overordnede ansvar for årsregnskapet og årsberetningen, jf. regnskaps­loven § 3-5 om undertegning av årsregnskap og årsberetning. Utvalget legger som nevnt til grunn at regnskapspliktige etter regnskaps­loven ikke behøver å utarbeide slik erklæring. Med hensyn til utenlandske foretak med Norge som hjemstat, må erklæringen utarbeides av personene som er ansvarlige for regnskaps­avleggelsen etter regnskapsreglene som gjelder for vedkommende utsteder.

Etter art. 4 nr. 2 bokstav c) skal personer ansvarlig for årsregnskapet erklære at regnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, samt at regnskapet gir et «true and fair view» av utstederen og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld mv. Videre skal personene erklære at årsberetningen inneholder en «fair review» av utviklingen til utstederen og konsoliderte foretak, samt en beskrivelse av viktige risikoelementer. Utvalget antar at «rettvisende bilde» er en adekvat oversettelse av «true and fair view». I regnskapsloven benyttes «rettvisende bilde» i § 3-2a, men denne bestemmelsen gjelder ikke for såkalte IFRS-foretak, jf. § 3-1 tredje ledd. Videre antar utvalget at «rettvisende oversikt» er adekvat oversettelse av «fair review». I regnskapsloven § 3-3a om årsberetningens innhold (som gjelder for IFRS-foretak), benyttes «rettvisende oversikt»».

Det er etter utvalgets vurdering ikke nødvendig å gjennomføre direktivet art. 4 nr. 3, 4 og 5 om konsernregnskap, revisjon og krav til årsberetning særskilt ettersom tilsvarende regulering allerede følger av norsk rett.

I forslaget til § 5-5 fjerde ledd foreslår utvalget å videreføre børsforskriften § 6-5 annet ledd om revisors merknader med små justeringer. Videre foreslås det at § 6-5 tredje ledd om bedriftsforsamlingen eller representantskapets innsigelser videreføres. Bestemmelsene vil, som i dag, kun gjelde for norske utstedere. Utvalget har vurdert, men ikke funnet grunn til å innta noen generell adgang for kontrollmyndigheten (det vil si Kredittilsynet) til å dispensere fra rapporteringskravet i § 5-5. Slik dispensasjonsadgang finnes i dag i børsforskriften § 6-7. Adgangen bør imidlertid videreføres i regelen om delårsrapportering ettersom denne savner motstykke i direktivet, jf. lovutkastet § 5-6 syvende ledd.

I lovutkastet § 5-5 foreslår utvalget at det inntas en forskriftshjemmel for nærmere regler om årsrapporten, herunder om innhold, avleggelse og hvordan denne skal offentliggjøres.

15.1.4 Høringsinstansenes merknader

Næringslivets Hovedorganisasjon støtter forslaget til implementering av direktivets regler om plikt til å avlegge årsrapport og at direktivteksten legges til grunn i forslag til bestemmelse i ny verdipapirhandellov.

Justisdepartementet bemerker at forslagene til § 5-5 annet ledd nr. 3 og § 5-6 annet ledd nr. 3 er gitt en « tung språklig utforming som er lite tilgjengelig og brukervennlig », og antar en oppdeling i flere setninger vil kunne gjøre bestemmelsene mer leservennlig.

Kredittilsynet, Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen stiller seg positive til å samle regler om løpende og periodisk rapport­ering ett sted.

Kredittilsynet har merknader til forslaget i § 5-5 annet ledd nr. 3 om erklæring om riktigheten av årsrapporten fra personene ansvarlig for regnskapsavleggelsen. Tilsynet viser til at lovutvalget antar at regnskapspliktige etter regnskapsloven ikke behøver å utarbeide slik erklæring. Lovutvalget har begrunnet dette synet med de omfattende kravene til årsberetning i norsk lovgivning samt kravet til undertegning av årsregnskap. Kredittilsynet er uenig med lovutvalget i denne vurderingen, og uttaler:

«Regnskapslovens regulering av årsberetning og undertegning av årsregnskap vil formentlig ivareta de hensynene som ligger til grunn for erklæringen i direktivets art. 4 nr. 2 litra c). Kredittilsynet kan imidlertid ikke se at kravene til undertegning av årsregnskap og utarbeidelse av årsberetning i regnskapsloven §§ 3-5 og 3-3a på den ene siden, og transparencydirektivet art. 4 nr. 2 litra c) på den andre siden, fullt ut er sammenfallende. For eksempel savner norsk rett krav om en eksplisitt erklæring fra styret og ledelsen om at gjeldende regnskapsstandarder er fulgt. Etter Kredittilsynets vurdering kan transparencydirektivet art. 4 nr. 2 litra c) vanskelig sies å være tilstrekkelig gjennomført med utvalgets tolkning. Kredittilsynet foreslår at det presiseres at også regnskapspliktige etter regnskapsloven må avgi erklæring som nevnt».

Den Norske Advokatforening og Næringslivets Hovedorganisasjon deler imidlertid lovutvalgets forståelse av at regnskapspliktige etter regnskapsloven ikke behøver å utarbeide en erklæring som nevnt i direktivet art 4 nr. 2 c). I likhet med utvalget mener disse at innholdskravet til erklæringen omfattes av dagens krav til erklæring knyttet til avgivelse av årsregnskap og årsberetning.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

15.1.5 Departementets vurdering

Departementet deler utvalgets vurdering av at det på noen punkter ikke er samsvar mellom direktivet art. 4 og gjeldende norsk regelverk. Dette gjelder blant annet direktivets regler om at personene som er ansvarlige for regnskapsavleggelsen skal avgi en erklæring, jf. nærmere omtale nedenfor. Det er etter departementets vurdering nødvendig med særskilte lovregler for å sikre gjennomføring av disse forpliktelsene. Departementet er for øvrig enig med utvalget i at gjeldende regelverk fremstår som fragmentert. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om at de relevante bestemmelsene samles i verdipapirhandelloven.

Utvalget foreslår en ny § 5-5 til gjennomføring av direktivet art. 4. Departementet foreslår, i likhet med utvalget, at bestemmelsen til gjennomføring av direktivet art. 4 skal gjelde for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked. Det vises til nærmere omtale av vertsstat/hjemstat i kapittel 14.

Plikten til å utarbeide og offentliggjøre årsrapport

Som utvalget har beskrevet, jf. pkt. 15.1.3 ovenfor, har norske børsnoterte foretak regnskapsplikt etter regnskapsloven og revisjonsplikt etter revisorloven. Utenlandske foretak som er børsnotert i Norge vil derimot ha regnskaps- og revisjonsplikt etter regler i den staten hvor foretaket er hjemmehørende, og ikke etter norsk lovgivning.

Rapporteringsdirektivet krever offentliggjøring av en særskilt årsrapport («annual financial report») som skal inneholde årsregnskap (konsern- og selskapsregnskap), årsberetning og revisjonsberetning samt en erklæring fra de ansvarlige personer i selskapet om at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsreglene og at årsregnskapet og årsberetningen gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets stilling og resultat (se nærmere omtale i pkt. 15.1.2 og nedenfor). Et tilsvarende krav følger ikke av gjeldende norsk rett. Departementet legger, i likhet med utvalget, til grunn at dette direktivkravet må gjennomføres med en særskilt lovbestemmelse. For øvrig deler departementet utvalgets vurdering av at direktivet artikkel 4 langt på vei er oppfylt i norsk rett, slik at det ikke vil være nødvendig med omfattende lovendringer for å sikre fullstendig gjennomføring av EØS-regler tilsvarende direktivet artikkel 4.

For å gjennomføre forpliktelsene etter direktivet art. 4 slutter departementet seg til utvalgets forslag om en bestemmelse om årsrapport.

Direktivet artikkel 4 nr. 3 stiller blant annet krav om at utstedere som plikter å utarbeide konsernregnskap i medhold av direktiv 83/349/EØF, skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med IFRS-forordningen. For norsk utsteder vil disse kravene følge av norsk regnskapslov, da regnskapsdirektivene er gjennomført i norsk rett. Departementet legger til grunn at kravene etter direktivet artikkel 4 nr. 3 vil gjelde for alle utstedere som har Norge som hjemstat, det vil si både norske og utenlandske foretak (både fra EØS og fra tredjeland). Departementet deler utvalgets vurdering av at det av hensyn til utenlandske foretak med Norge som hjemstat er nødvendig å gjennomføre kravene i verdipapirhandelloven. I forslaget til ny § 5-5 har utvalget foreslått at årsrapporten skal avlegges i henhold til «regnskapslovgivningen». Etter departementets vurdering er en slik henvisning noe unøyaktig, og det er tvilsomt om en slik henvisning gjennomfører kravene i direktivet artikkel 4. Departementet antar at det er mer hensiktsmessig om direktivets krav til regnskaps­regler (nr. 3), revisjon (nr. 4) og årsberetning (nr. 5) gjennomføres direkte i § 5-5, jf. forslaget til § 5-5 tredje til sjette ledd.

For adgangen til å unnta utstedere fra tredjeland fra kravene til avleggelse av årsrapport mv., vises det til omtalen i pkt. 21, jf. forslaget til § 5-7.

Departementet støtter utvalgets forslag om at årsrapporten skal offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets utgang, jf. forslag til § 5-5 første ledd.

Departementet slutter seg til forslaget til bestemmelse om at utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år, jf. kravet i direktivet art. 4 nr. 1.

Nærmere om innholdet i årsrapporten

Etter departementets vurdering vil kravet om at årsrapporten skal inneholde «the audited financial statements» (art. 4 nr. 2 bokstav a) være oppfylt dersom det stilles krav om at årsrapporten skal inneholde revidert årsregnskap fastsatt i medhold av regnskapsloven kapittel 3. Rent språklig er det ikke umiddelbart klart hva som ligger i betegn­elsen «management report» i direktivet art. 4 nr. 2 bokstav b. Det fremgår av art. 4 nr. 5 at denne beretningen skal utarbeides i henhold til regler om årsberetning i fjerde direktiv artikkel 46 og syvende selskapsdirektiv artikkel 36. Disse bestemmelsene er gjennomført i norsk rett blant annet gjennom bestemmelsen om årsberetning i regnskapsloven § 3-3a. I likhet med utvalget legger departementet derfor til grunn at kravet til «management report» vil være oppfylt ved at det stilles krav om at årsrapporten skal inneholde årsberetning etter regnskapsloven.

Departementet legger, i likhet med utvalget, til grunn at kravet til årsregnskap og årsberetning oppfylles ved at årsregnskapet og årsberetningen tas inn i årsrapporten før disse er endelig fastsatt ved godkjenning i generalforsamlingen. Verdi­papirmarkedets behov for informasjon om utsteder vil dels ivaretas ved at styrets forslag til årsregnskap skal være revidert. Dessuten er markedets behov for korrekt informasjon ivaretatt ved at endringer i årsrapporten etter at styrets forslag er offentliggjort, må offentliggjøres og sikres tilgjengelig etter prinsippene i direktivet art. 21. Følgelig vil departementet slutte seg til utvalgets forslag til bestemmelse om at årsrapporten skal inneholde styrets forslag til årsregnskap og årsberetning.

Utvalget legger til grunn at kravet i regnskapsloven § 3-5 om at styremedlemmene og daglig leder skal undertegne årsregnskapet og årsberetningen er tilstrekkelig til å oppfylle kravet til erklæring etter direktivet art 4 nr 2 bokstav c). Derimot har utvalget foreslått at kravet gjennomføres i norsk rett da utenlandske utstedere med Norge som hjemstat – og som dermed ikke avlegger regnskap etter norsk regnskapslovgivning – vil ha plikt til å avgi en erklæring.

Gjeldende norsk rett inneholder ingen bestemmelse om at de ansvarlige for regnskapsavleg­gelsen skal avgi en erklæring som omhandlet i direktivet art. 4 nr 2 bokstav c). Etter departementets oppfatning stiller direktivet krav om at årsrapporten skal inneholde en erklæring om riktigheten av årsrapporten i tillegg til årsregnskap og årsberetning. Ut fra en slik forståelse av direktivet art 4 nr. 2 vil ikke de regnskapspliktige kunne fritas fra å utarbeide erklæring med den begrunnelse at de samme forhold er omhandlet i årsberetningen og krav til undertegning av årsregnskapet. Et annet forhold er at det ikke er fullt sammenfall mellom kravene til hva som skal inngå i erklæringen og innholdet i årsberetningen og årsregnskapet. Departementet deler innvendingene Kredittilsynet tilkjennegir i sin høringsuttalelse, hvor det blant annet vises til at det i norsk rett ikke er et krav om en eksplisitt erklæring om at gjeldende regnskapsstandarder er fulgt. Videre er det etter regnskapsloven ikke krav om at de personer som skal undertegne årsberetning etter § 3-5 skal angis med stillingsbetegnelse.

Etter direktivet artikkel 4 nr 2 bokstav c) skal erklæringen avgis av « the persons responsible within the issuer ». I utgangspunktet antar departementet, som utvalget, at plikten til å avlegge erklæringen vil påhvile de som etter regnskapslovgivningen har ansvaret for å avlegge årsregnskap og årsberetning. Etter regnskapsloven § 3-5 påligger ansvaret styrets medlemmer og daglig leder for foretak hvor det er krav om styre. Departementet antar at plikten til å undertegne erklæringen som utgangspunkt vil påhvile personene med det overordnede ansvaret for regnskapsavleggelsen, og ikke personer som rent faktisk har et ansvar for regnskaps­avleggelsen, typisk finansdirektøren eller visse sentrale regnskapsmedarbeidere ansatt i foretaket. Imidlertid er det ikke gitt at denne forståelsen er riktig. Begrepet «personsresponsible within the issuer » er ikke nærmere forklart i direktivet. Videre kan gode grunner tale for at personer med faktisk ansvar for regnskapsavleggelsen omfattes av nr 2 bokstav c). På bakgrunn av dette foreslår departementet at det bør gis bestemmelser om ansvarlige personer i forskrift, jf. forslag til bestemmelse i § 5-5 åttende ledd.

Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i § 5-5 annet ledd om at årsrapporten skal inneholde erklæring fra personene ansvarlig hos utstederen om rettmessigheten av forslag til årsregnskap og årsberetning.

Etter departementets vurdering vil en erklæring som omhandlet her bidra til å bevisstgjøre de ansvarlige med hensyn til kontroll av opplysningene i årsregnskapet og årsberetningen. Departementet legger ikke opp til å endre reglene om regnskapsavleggernes ansvar for at foretakets rapportering er korrekt (se for øvrig pkt. 15.5 Ansvar).

Konsernregnskap, revisjon og krav til årsberetning

Departementet er enig med utvalget i at det ikke er nødvendig å foreslå regler til gjennomføring av direktivet art. 4 nr. 3 (konsernregnskap), nr. 4 (revisjonsplikt) og nr. 5 (årsberetning) hva angår norske foretak. Av hensyn til utenlandske utstedere med Norge som hjemstat, foreslås det likevel at direktivets bestemmelser gjennomføres i § 5-5 tredje til sjette ledd, jf. omtale ovenfor.

Videreføring av gjeldende norske bestemmelser

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende bestemmelser i børsforskriften om revisors merknader (§ 6-5 annet ledd) samt bedriftsforsamlingens eller representantskapets innsigelser (§ 6-5 tredje ledd), jf. forslag til ny § 5-5. Bestemmelsene skal gjelde for norske utstedere. I likhet med utvalget mener departementet det ikke er grunn til å innta noen generell adgang for kontrollmyndigheten til å dispensere fra rapporteringskravet i § 5-5. En slik generell dispensasjonsadgang følger etter gjeldende rett av børsforskriften § 6-7. Departementet antar direktivet ikke åpner for en generell dispensasjonsadgang fra § 5-5.

Forskriftshjemmel

Etter direktivet skal Kommisjonen fastsette nærmere bestemmelser til gjennomføring av direktivet artikkel 4. Slike rettsakter vil være EØS-relevante. Departementet foreslår derfor en hjemmel til å gi regler om årsrapporten, herunder om innhold, utarbeidelse og hvordan denne skal offentliggjøres. Departementet anser at det med hjemmel i denne bestemmelsen kan fastsettes regler som går lenger enn å gjennomføre EU-kommisjonens gjennomføringsregler. Det kan for eksempel bli aktuelt å fastsette regler om at foretak hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til notering på regulert marked, skal utarbeide regnskap i samsvar med IFRS uavhengig av om foretaket har plikt til å utarbeide konsernregnskap.

Det vises til forslag til ny § 5-5 åttende ledd.

15.2 Halvårsrapportering

15.2.1 Norsk rett

Utvalget uttaler følgende om delårsrapporter etter børsforskriften (NOU 2006: 3 side 200-201):

«Regnskapsloven har ingen regler om del- eller halvårsrapportering. Slike regler finnes imidlertid i børsforskriften kapittel 6 og 10 for henholdsvis utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner. Børsforskriften § 6-2 fastslår at delårsrapport skal utarbeides for hvert av regnskapsårets fire kvartaler, men har ingen særskilt regulering av halvårsrapporter (utover at låntagere bare behøver å utarbeide slike, jf. nedenfor). Det fremgår av børsforskriften § 6-3 siste ledd at delårsrapporter skal vedtas av selskapets styre innen to måneder etter periodens utløp, og sendes børsen straks de er vedtatt av styret. Er det avgitt revisjonsberetning eller uttalelse om begrenset revisjon til delårsrapport skal denne meddeles børsen så snart den foreligger.

Delårsrapporter skal vise resultat og balansetall for perioden, samt sammenlignbare resultat og balansetall for samme delårsperiode foregående år, jf. børsforskriften § 6-6 annet ledd. Delårsrapporter skal inneholde opplysninger om driftsinntekter og driftsresultat fordelt på virksomhetsområder for delårsperioden og for samme periode foregående år. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare. Delårsrapporter skal videre inneholde opplysninger som er av vesentlig betydning for en vurdering av selskapets økonomiske situasjon. Selskapet skal opplyse om alle særlige faktorer som har hatt innvirking på virksomheten og resultatene i den aktuelle perioden, herunder sesongsvigninger og hvilken effekt disse har på resultatet. Det er i børsforskriften kapittel 6 ingen særskilte regler om styreberetning for delårsrapporter.

Låntagere skal etter børsforskriften § 10-9 tredje ledd utarbeide halvårsrapporter «i henhold til regnskapslovgivningen og bestemmelser fastsatt i denne forskrift», jf. første ledd. Det er i børsforskriften § 10-9 ingen krav til utarbeidelse av styreberetning. Etter annet ledd i § 10-9 skal låntagere utarbeide delårsrapport både på selskaps – og konsernnivå. I følge bestemmelsens fjerde ledd gjelder ikke kravet om delårsrapportering for EØS-stater, kommuner og fylkeskommuner. Låntagere skal etter § 10-10 første punktum vedta årsregnskap innen tre måneder etter regnskapsårets utløp. Etter annet punktum skal andre delårsrapporter utarbeides innen to måneder etter regnskapsperiodens utløp. Det er i børsforskriften § 10-11 gitt regler om offentliggjøring av låntageres delårsrapporter. Børsen er gitt en generell dispensasjonsadgang i § 10-13. For øvrig vises det til reguleringen i børsforskriften kapittel 10.

For foretak som ikke er omfattet av regnskapsloven § 3-9 (dvs. som ikke anvender internasjonale regnskapsstandarder), er det fastsatt en regnskapsstandard (NRS 11) om delårsrapportering.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

15.2.2 EØS-rett

Om direktivet artikkel 5 uttaler utvalget (NOU 2006:3 side 199-200):

«Det følger av direktivet art. 5 nr. 1 at utsteder av aksjer eller gjeldsinstrumenter skal offentliggjøre en halvårsrapport, som dekker regnskapsårets første seks måneder, så snart som mulig og senest innen to måneder etter slutten av den relevante seks måneders periode. Plikten til å avlegge årsrapport etter art. 4 gjelder til forskjell «issuers» generelt. Utsteder skal sørge for at halvårsrapporten forblir offentlig tilgjengelig i minst fem år.

Etter art. 5 nr. 2 skal halvårsrapporten inneholde:

1. regnskapet i sammendrag

2. interim styreberetning

3. en erklæring fra de ansvarlige personer hos utsteder, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at, etter deres beste overbevisning, det sammenfattede årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretaket og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat som helhet, og at årsberetningen gir et rettvisende bilde av den forretningsmessige utviklingen og resultatet til foretaket og konsoliderte foretak, sammen med en fornuftig beskrivelse av den informasjonen som kreves etter art. nr. 4.

Det følger av art. 5 nr. 3 første ledd at hvor utsteder er pålagt å utarbeide konsernregnskap, skal det sammenfattede regnskapet utarbeides i overensstemmelse med den internasjonale regnskapsstandard for delårsregnskaper (IAS 34). Dersom utsteder ikke er pålagt å utarbeide konsernregnskap fremgår det av art. 5 nr. 3 annet ledd at det sammenfattede regnskapet minst skal inneholde sammenfattede balansetall, sammenfattede tall over inntekt og tap inkludert forklarende noter vedrørende disse tall. Ved utarbeidelsen av disse postene skal utsteder benytte samme prinsipper for beregning etc. («recognising and measuring») som ved utarbeidelse av årsregnskapet.

Det følger av art. 5 nr. 4 at den periodiske styreberetningen minst skal inneholde en redegjørelse for viktige begivenheter som har inntrådt de første seks måneder av regnskapsåret og disse begivenhetenes innvirkning på det sammenfattede regnskapet, sammen med en beskrivelse av sentrale («prinsipal») risko- og usikkerhetsmomenter knyttet til de resterende seks måneder av regnskapsåret. For aksjeutsteder skal beretningen redegjøre for større transaksjoner foretatt av tilknyttede personer/foretak.

Direktivet art. 5 nr. 5 fastslår at dersom halvårsrapporten har vært revidert skal revisjonsberetningen og ethvert forbehold, eller merknader fra revisor uten at det er tatt forebehold, gjengis i sin helhet. Det samme skal gjelde dersom det er foretatt revisorgjennomgang av halvårsrapporten. Hvis halvårsrapporten ikke har vært gjenstand for revisjon eller revisorgjennomgang skal det avgis en erklæring om dette i rapporten.

Kommisjonen kan etter art. 5 nr. 6 fastsette nærmere regler («implementing measures») om halvårsrapporter i samsvar med prosedyren foreskrevet i art. 27 nr. 2. I ESC/34/2005 er det i art. 4 inntatt forslag til regler om det sammenfattede regnskapet der utsteder ikke rapporterer etter IFRS, jf. utkastets art. 4 nr. 1:

«With respect to half-yearly financial statements not prepared in accordance with international accounting standards adopted pursuant to the procedure provided for under Article 6 of Regulation (EC) n° 1606/2002, the minimum content of the balance sheet, profit and loss account and explanatory notes to these accounts shall be the following, as defined by reference to the principles of IAS 34»».

15.2.3 Utvalgets forslag

Utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 201):

«Etter direktivet skal utstedere av aksjer og «debt securities» (som definert i art. 2 nr. 1 bokstav b)) avlegge halvårsrapport etter art. 5. I tillegg skal aksjeutstedere utarbeide «interim management statements» etter art. 6, dersom det ikke følger et krav om delårsrapportering etter nasjonal rett, jf. nærmere i pkt. 13.3. Etter norsk rett skal utstedere av aksjer avlegge delårsrapporter for hvert av regnskapsårets fire kvartaler, jf. børsforskriften § 6-2 tredje ledd. Låntagere skal etter forskriftens § 10-9 tredje ledd utarbeide delårsrapport for regnskapsårets seks første måneder, det vil si en halvårsrapport.

Det er i dag intet krav om revisjon av halv- eller delårsrapporter. Utvalget foreslår ikke at det innføres et påbud om revisjon, jf. art. 5 nr. 5.»

I forbindelse med plikten til å utarbeide og offentliggjøre delårs- og halvårsrapporter, uttaler utvalget (NOU 2006:3 side 202):

«Utvalget ser det som hensiktsmessig at intensiteten i gjeldende norske rapporteringskrav opprettholdes for både aksje- og gjeldsinstrumentutstedere. Videre bør som utgangspunkt alle låntagere underlegges kravet om halvårsrapport, jf. direktivet art. 2 nr. 1 bokstav b) som åpner for dette (jf. dog ny § 5-4 fjerde ledd). Utvalget foreslår derved en ny § 5-6 om delårsrapportering. Bestemmelsen gjennomfører art. 5 om halvårsrapportering og viderefører deler av gjeldende rett, jf. nedenfor. I likhet med ny § 5-5 om årsrapport, vil ny § 5-6 bare komme til anvendelse på utstedere med Norge som hjemstat. Utstedere med Norge som vertstat vil etter § 5-4 tredje ledd måtte avlegge delårs- og/eller halvårsrapporter i tråd med hjemstatens lovgivning.

Utstedere skal etter forslaget avlegge delårsrapport i medhold av regnskapslovgivningen, samt bestemmelser «fastsatt i og medhold av denne lov». Regnskapsloven inneholder ingen særskilte regler om delårsrapporter. Henvisningen til regnskapsloven er likevel nødvendig ettersom de nærmere kravene til konsolidering, «regnskapsspråk» mv. fremkommer der. Delårsrapporter behøver ikke å fastsettes av utsteders generalforsamling.

Både direktivet og gjeldende rett inneholder krav om offentliggjøring. Art. 5, som omhandler halvårsrapporter, fastslår i så måte at offentliggjøring skal skje så raskt som mulig etter utgangen av regnskapsperioden, og senest to måneder, jf. nr. 1. I forslaget til ny § 5-6 tredje ledd er vilkåret i børsforskriften § 6-3 annet ledd foreslått videreført:

«Delårsrapport skal offentliggjøres etter § 5-12 senest to måneder etter regnskapsperiodens utgang. Utsteder skal sørge for at delårsrapport forblir offentlig i minst fem år.»

Kravet om at delårsrapporten skal forbli offentlig i fem år følger av direktivet art. 5 nr. 1.»

Utvalget foreslår at krav til innholdet av delårsrapporter reguleres i ny § 5-6, og uttaler i denne forbindelse:

«Etter forslaget skal delårsrapporter inneholde delårsregnskap, delårsberetning og erklæringer fra personer ansvarlig for regnskapsavleggelsen. Utvalget antar at begrepene «delårsregnskap» og «delårsberetning» er dekkende for direktivet «condensed set of financial statements» og «interim management statements». Det er gitt nærmere innholdsmessige krav til både regnskapet og beretningen i art. 5 nr. 3 og 4. Når det gjelder innholdet av delårsregnskapet foreslår utvalget at følgende presisering inntas i ny § 5-6 fjerde ledd:

«Utsteder som er pliktig å avlegge sitt konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder, jf. forordning (EF) nr. 1606/2002, skal benytte disse også ved utarbeiding av delårsregnskapet.»

Tilsvarende vilkår følger av art. 5 nr. 3 første ledd. IFRS-foretaks «konserndelårsregnskap» skal med dette utarbeides etter IAS 34. Etter forslaget skal utsteder som er «pliktig» å benytte internasjonale regnskapsstandarder, også benytte disse standardene ved delårsrapportering. Det kan imidlertid etter utvalgets syn ikke være noe i veien for at foretak som velger å benytte IFRS i årsregnskap, jf. regnskapsloven § 3-9, også benytter IFRS i delårsregnskapet.

Delårsregnskapet til utstederforetak som ikke er pålagt å utarbeide konsernregnskap, skal etter art. 5 nr. 3 annet ledd i det minste inneholde:

«a condensed balance sheet, a condensed profit and loss account and explanatory notes on these accounts. In preparing the condensed balance sheet and the condensed profit and loss account, the issuer shall follow the same principles for recognizing and measuring as when preparing annual financial reports.»

De nærmere kravene til innholdet av den sammenfattede balansen, resultatet og notene skal fastsettes på nivå-2 av kommisjonen, jf. art. 5 nr. 6 annet ledd bokstav c). Prinsippene for beregning og måling skal være de samme som ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Utkast til nærmere kommisjonsregler om innholdet av den sammenfattede balansen mv. finnes i ESC/34/2005 art. 4.

Utvalget foreslår at de nærmere reglene om innholdet til delårsregnskapet for foretak som ikke er pliktige å benytte internasjonale regnskapsstandarder, inntas i forskrift. Det er i ny § 5-6 åttende ledd inntatt forslag til slik forskriftshjemmel. Bestemmelsene om tilleggsopplysninger i børsforskriften § 6-6 vil med dette erstattes av ny forskriftsregulering som ventelig vil videreføre hovedelementene av dagens krav.

Innholdet av delårsberetningen er nærmere regulert i direktivet 5 nr. 4. Utvalget foreslår at bestemmelsen gjennomføres i ny § 5-6 femte ledd. Det er etter gjeldende rett ikke noe krav om slik beretning. Av forslaget følger det at beretningen skal avgis av styret. Beretningen skal i det minste inneholde opplysninger om viktige begivenheter i den aktuelle regnskapsperioden og en beskrivelse av hvordan disse begivenhetene har virket inn på delårsregnskapet. I tillegg skal det gis en beskrivelse av de viktigste risikofaktorene virksomheten står overfor den neste periode. Utvalget foreslår at det i tråd med direktivet bare skal være et krav om å gi en beskrivelse av de viktigste risikofaktorene i halvårsrapporten. Det skal for aksjeutstederes del inntas en beskrivelse av nærståendes («major related parties» i den engelske versjonen, «tilknyttede parter» i den danske) vesentlige transaksjoner. Det vises til lovutkastet § 5-6 femte ledd.

Delårsrapporter skal inneholde erklæringer om utarbeidelsen og innholdet til delårsregnskap og delårsberetning, jf. art. 5 nr. 2 bokstav c). Utvalget foreslår at direktivet på dette punktet gjennomføres i ny § 5-6 annet ledd bokstav c):

«erklæringer fra personene ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse av navn og stillingsbetegnelse, om at, etter deres beste overbevisning, delårsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir en rettvisende oversikt over foretaket og konsoliderte foretaks eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at delårsberetningen gir en rettvisende redegjørelse for opplysningene nevnt i femte ledd.»

Bestemmelsen har mange likhetstrekk med forslaget til ny § 5-5 annet ledd bokstav c), jf. omtalen i pkt. 13.1.3. Også norske foretak vil imidlertid måtte utarbeide en slik erklæring ettersom regnskapsloven ikke har krav om delårsberetning.»

Utvalget foreslår at børsforskriften § 6-4 tredje punktum om offentliggjøring av revisjonsberetning, videreføres i ny § 5-6 sjette ledd. I tråd med direktivet art. 5 nr. 5 foreslår utvalget også en bestemmelse hvorved utstedere må gi opplysninger hvis delårsregnskapet ikke har blitt revidert. Etter gjeldende rett har børsen er generell dispensasjonsadgang knyttet til delårsrapportering. Denne foreslås videreført i § 5-6 syvende ledd, likevel slik at kompetansen bør ligge hos Kredittilsynet som vil være kompetent myndighets­organ.

15.2.4 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Advokatforening slutter seg til utvalgets forslag med hensyn til å opprettholde intensiteten i gjeldende norske rapporteringskrav for utstedere av både aksjer og gjeldsinstrumenter. Advokatforeningen mener at alle låntakere som utgangspunkt bør underlegges kravet om halvårsrapport.

Advokatforeningen støtter forslaget til ny § 5-6 åttende ledd om hjemmel for å gi forskrift om unntak fra plikten til å avlegge delårsrapport.

Næringslivets Hovedorganisasjon viser til utvalgets forslag til ny § 5-6 annet ledd om at direktivets krav til halvårsrapportering legges til grunn for kvartalsrapporteringen, og uttaler følgende:

«I utvalgets forslag til ny § 5-6 (2) er det angitt at delårsrapporten skal inneholde erklæringer fra de ansvarlige i selskapet om riktigheten mv. av innholdet i delårsrapporten.

Direktivets bestemmelse på dette punkt, krever ikke at det er selskapets styre som skal gi denne erklæringen, og NHO foreslår at dette presiseres i lovbestemmelsen - det er de ledende ansatte/administrasjonen som må avgi denne erklæringen, ikke selskapets styre. Et krav om styrebehandling vil i realiteten medføre et krav om revisjon av delårsrapporten, noe verken utvalget eller NHO ønsker å innføre».

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen mener at utvalgets forslag om at utstedere av aksjer og grunnfondsbevis skal avlegge delårsrapport hvert kvartal er strengere enn kravene etter direktivet art. 5. Etter disse organisasjonenes oppfatning er det ikke behov for krav til hyppigere rapportering enn det som følger av direktivet, og viser til at

«i de fleste foretak skjer det som regel lite kvartalsvis som er utslagsgivende for markedet, og sentrale markedsaktører og andre brukere av regnskaper mener at det er tilstrekkelig med krav om halvårsrapporter.»

Den norske Revisorforening viser til at det etter lovutvalgets forslag til § 5-6 i ny verdipapirhandellov ikke er tatt inn noe krav om at delårsrapporten skal underskrives av de ansvarlige personer hos utsteder. Revisorforeningen mener at det bør være et

«eksplisitt krav i verdipapirhandelloven at delårsrapporten skal underskrives av de som avlegger den (styret). Vi er av den oppfatning at slik underskrift vil medføre økt bevissthet hos styret knyttet til innholdet i rapporten, og sikre økt troverdighet og kvalitet.»

Videre mener Revisorforeningen at det bør utredes nærmere om delårsrapporter avlagt etter IFRS bør være gjenstand for begrenset revisjon. Revisorforeningen begrunner dette med at

«[d]elårsrapportering etter IFRS er et meget krevende arbeid, noe som vil kunne få betydning for kvaliteten på og påliteligheten av den informasjon som fremgår av delårsrapporteringen...Delårsrapportering etter IFRS uten en uavhengig kontroll vil etter DnRs oppfatning kunne medføre at kvaliteten av informasjonen i delårsrapportene, og således også påliteligheten, varierer betydelig.»

På denne bakgrunn tar Revisorforeningen til orde for at spørsmålet om å innføre et krav om begrenset revisjon av delårsrapporter bør utredes nærmere, herunder en gjennomgang av regelverket i andre EU-/EØS-land.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

15.2.5 Departementets vurdering

Plikten til å utarbeide og offentliggjøre delårs- og halvårsrapporter

Utvalget har foreslått at «intensiteten i gjeldende norske rapporteringskrav opprettholdes», det vil si en ordning med kvartalsmessig rapportering. Etter direktivet artikkel 5 nr. 1 skal utsteder offentliggjøre en halvårsrapport som dekker regnskapsårets første seks måneder. Direktivet setter ikke krav til halvårsrapportering som dekker de siste seks måneder av regnskapsåret. Departementet mener at direktivets krav til halvårsrapport ikke kan erstattes av et system med kvartalsrapport som dekker tre- månedersperioder. Dersom et krav om kvartalsrapport skal være forenelig med direktivet, mener departementet at dette må komme i tillegg til kravet om halvårsrapport.

Departementet foreslår at direktivets bestemmelser om halvårsrapportering gjennomføres i ny vphl. § 5-6. Det foreslås at bestemmelsen gir departementet adgang til å fastsette regler om hyppigere rapportering i forskrift, slik at et system med kvartalsrapportering kan videreføres. Som nevnt i foregående avsnitt, må bestemmelser om hyppigere rapportering enn halvårsrapportering gis som tilleggsregler til de krav som følger av direktivet. Ved utforming av regler om kvartalsrapportering i tillegg til bestemmelser om halvårsrapportering, må det bl.a. foretas en avveining mellom kostnader og nytte. Etter departementets vurdering taler også dette hensynet for at det fastsettes nærmere bestemmelser om kvartalsrapportering i forskrift som vil legge til rette for at behovet for kvartalsrapportering eventuelt kan revurderes på et senere tidspunkt.

I likhet med utvalget mener departementet at bestemmelsene om halvårsrapportering i ny § 5-6 bare vil komme til anvendelse på utstedere med Norge som hjemstat. Utstedere med Norge som vertsstat vil etter forslaget til ny § 5-4 femte ledd, jf. kapittel 14, måtte avlegge slike rapporter etter hjemstatens lovgivning.

Lovutvalget har foreslått at delårsrapporter skal avlegges «i medhold av regnskapslovgivningen», ettersom de nærmere kravene til konsolidering, mv. fremkommer der. Imidlertid inneholder ikke regnskapslovgivningen særskilte regler om delårsrapporter, slik at den foreslåtte henvisningen etter departementets syn fremstår som noe uklar. Departementet anser at det er mer hensiktsmessig å stille krav om lik prinsippanvendelse for innregning og måling som i årsregnskapet, jf. omtale nedenfor.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at offentliggjøring skal finne sted senest to måneder etter regnskapsperiodens utløp hva angår halvårsrapporter. Siden det for halvårsrapporter i tillegg er oppstilt krav om offentliggjøring så raskt som mulig etter utgangen av perioden, jf. direktivet art. 5 nr. 1, bør kravet i vphl. utformes tilsvarende, jf. forslaget til ny § 5-6 første ledd.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utsteder skal sørge for at rapporten forblir offentlig i minst fem år, jf. kravet i direktivet art 5 nr. 1.

Innholdet av halvårsrapporter

Etter utvalgets forslag til nytt § 5-6 annet ledd skal delårsrapporter inneholde delårsregnskap, delårsberetning og erklæringer fra personer ansvarlig for regnskapsavleggelsen. Utvalget antar at begrepene «delårsregnskap» og «delårsberetning» er dekkende for direktivet «condensed set of financial statements» og «interim management statements». I og med at departementet foreslår å gjennomføre direktivets krav til halvårsrapport, anser departementet at begrepene «sammendrag av finansregnskap (halvårsregnskap)» og «halvårsberetning» er dekkende.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utsteder som er pliktig å avlegge sitt konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder, jf. IFRS-forordningen, skal benytte den internasjonale regnskapsstandard for delårsregnskaper ved utarbeiding av halvårsregnskapet, jf. direktivet art. 5 nr. 3. En konsekvens av dette forslaget er at IFRS-foretaks «konserndelårsregnskap» skal utarbeides etter IAS 34. Etter forslaget skal utsteder som er «pliktig» å benytte internasjonale regnskapsstandarder, også benytte disse standardene ved delårsrapportering. Etter forslaget til ny § 5-6 tredje ledd vil kravet gjelde både overfor utstedere som skal utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven (norske foretak) og utenlandske utstedere med Norge som hjemstat.

Halvårsregnskapet til utstederforetak som ikke er pålagt å utarbeide konsernregnskap, skal etter art. 5 nr. 3 annet ledd i det minste inneholde sammenfattet balanse, resultatet og noter. Prinsippene for beregning og måling skal være de samme som ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Nærmere kommisjonsregler om innholdet av den sammenfattede balansen mv. er foreslått i utkast til kommisjonsdirektiv (ESC/34/2005).

Med bakgrunn i at kommisjonsregler om innholdet i halvårsregnskapet ikke er fastsatt, slutter departementet seg til utvalgets forslag om at de nærmere reglene om innholdet i halvårsregnskapet for foretak som ikke er pliktige å benytte internasjonale regnskapsstandarder, inntas i forskrift. Bestemmelsene om tilleggsopplysninger i børsforskriften § 6-6 vil med dette erstattes av ny forskriftsregulering som vil kunne videreføre hovedelementene av dagens krav. Det vises til forslag til slik forskriftshjemmel i ny § 5-6 sjette ledd.

Departementet foreslår at bestemmelsen om innholdet i halvårsberetningen i direktivet art. 5 nr. 4 gjennomføres i ny § 5-6 fjerde ledd. Det er etter gjeldende rett ikke noe krav om slik beretning. Beretningen skal minst inneholde opplysninger om viktige begivenheter i den aktuelle regnskapsperioden og en beskrivelse av hvordan disse begivenhetene har virket inn på halvårsregnskapet. I tillegg skal det gis en beskrivelse av de viktigste risikofaktorene virksomheten står overfor den neste periode. I likhet med utvalget foreslår departementet at det i tråd med direktivet bare skal være et krav om å gi en beskrivelse av de viktigste risikofaktorene i halvårsrapporten. Det skal for aksjeutstederes del inntas en beskrivelse av nærståendes vesentlige transaksjoner. Det vises til lovutkastet § 5-6 fjerde ledd.

Halvårsrapporter skal inneholde erklæringer om utarbeidelsen og innholdet til halvårsregnskap og halvårsberetning, jf. art. 5 nr. 2 bokstav c). Til gjennomføring av denne bestemmelsen i direktivet foreslår departementet ny § 5-6 annet ledd nr. 3. Bestemmelsen har mange likhetstrekk med forslaget til ny § 5-5 annet ledd nr. 3, jf. omtalen i pkt. 15.1. Det foreslås en hjemmel for departementet til å fastsette bestemmelser i forskrift om ansvarlige personer som nevnt i annet ledd nr. 3. Det vises til omtale av tilsvarende forskriftshjemmel i forslaget til § 5-5 i pkt. 15.1. Videre anser departementet at det er hensiktsmessig at det kan fastsettes nærmere regler om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av halvårsrapport i forskrift, jf. forslaget til bestemmelse i § 5-6 sjette ledd.

Revisjon av halvårsrapporter

I gjeldende rett er det ikke krav om revisjon av halv- eller delårsrapporter. Utvalget har konkludert med at det ikke bør innføres påbud om revisjon. Revisorforeningen mener det er behov for å utrede spørsmålet nærmere. Departementet anser at verdipapirmarkedets behov for pålitelig informasjon om utsteder er tilstrekkelig ivaretatt gjennom revisjon av årsregnskapet, jf. omtale i pkt. 15.1. Departementet antar at en halv- eller delårsrapport vil ha atskillig mindre betydning som informasjonskilde for verdipapirmarkedet sammenlignet med en årsrapport. Departementet deler utvalgets vurdering om at det ikke bør innføres påbud om revisjon av halv- eller delårsrapporter, og ser heller ikke behov for å iverksette en særskilt utredning om dette.

Revisjonsberetning

Utvalget har foreslått at børsforskriften § 6-4 tredje punktum om offentliggjøring av revisjonsberetning, videreføres. I tråd med direktivet art. 5 nr. 5 har utvalget også foreslått en bestemmelse om at det skal fremgå tydelig av halvårsrapporten hvis halvårsregnskapet ikke har blitt revidert. Departementet slutter seg til disse forslagene.

Departementet viser til lovforslaget ny § 5-6 femte ledd.

15.3 Kvartalsmessig rapporteringsplikt

15.3.1 Norsk rett

Det vises til redegjørelsen for reglene om kvartalsmessig rapporteringsplikt i børsforskriftens kapittel 6 og 10 under pkt. 15.2.1 ovenfor.

15.3.2 EØS-rett

Om direktivet artikkel 6 uttaler utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 202-203):

«Direktivet art. 6 fastslår at en utsteder av aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked skal offentliggjøre en erklæring fra ledelsen i løpet av regnskapsårets første seks måneder. Tilsvarende erklæring skal utarbeides i løpet av de neste seks måneder av regnskapsåret. Utsteders plikt til å offentliggjøre slik erklæring fra ledelsen skal ikke ha noen innvirkning på utstederes plikt til offentliggjøring av innsideinformasjon etter art. 6 i direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet).

Slik erklæring skal utarbeides innenfor ti uker etter begynnelsen av seksmånedersperioden, og seks uker før utløpet av den aktuelle seksmånedersperioden. Erklæringen skal inneholde informasjon som dekker tiden mellom begynnelsen av den relevante seksmånedersperioden og tidspunktet for offentliggjøring av erklæringen. Erklæringen skal minst inneholde:

• en forklarende uttalelse vedrørende vesentlige begivenheter («material events») og transaksjoner som har funnet sted i den aktuelle perioden og deres innvirkning på utsteders og dets datterselskapers («controlled undertakings») finansielle stilling.

• en generell beskrivelse av utsteders og dets datterselskapers finansielle stilling og prestasjoner i den relevante perioden.

Det fremgår av art. 6 nr. 2 at utstedere som i henhold til nasjonal lovgivning, regler for regulerte markeder eller på eget initiativ offentliggjør kvartalsrapporter i overensstemmelse med slike regler, ikke skal være pålagt å avgi slik ledelseserklæring.»

15.3.3 Utvalgets forslag

Utvalget anser at det ikke er nødvendig å gjennomføre artikkel 6, og uttaler (NOU 2006:3 side 203):

«Utstedere av aksjer som er notert på børs må etter gjeldende rett utarbeide delårsrapporter for hvert kvartal, jf. børsforskriften § 6-2 annet ledd. Lån­tagere skal utarbeide halvårsrapport, jf. børsforskriften § 10-9 tredje ledd. Utvalget foreslår som nevnt at gjeldende rett videreføres. Det er med dette ikke nødvendig å gjennomføre transparencydirektivet art. 6. Det vises til vurderingene i pkt. 14.2.3 og lovutkastet § 5-6. Dersom markedsmessige behov skulle tilsi det, foreslås en hjemmel til å gi forskrift om unntak fra plikten til å avlegge delårsrapport, jf. lovutkastet § 5-6 åttende ledd. Direktivet art. 6 må i tilfelle gjennomføres.»

15.3.4 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Advokatforening antar, som utvalget, at de norske reglene om kvartalsrapportering medfører at utstedere av aksjer ikke behøver å offentliggjøre en erklæring fra ledelsen i medhold av direktivet art. 6.

Advokatforeningen støtter forslaget til ny § 5-6 åttende ledd om hjemmel for å gi forskrift om unntak fra plikten til å avlegge delårsrapport.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

15.3.5 Departementets vurdering

Som det fremgår i pkt. 15.2.5 ovenfor foreslår departementet at direktivets krav til halvårsrapportering gjennomføres i § 5-6, men at departementet gir adgang til å gi bestemmelser om kvartalsmessig rapportering i forskrift. Dersom systemet med kvartalsmessig rapportering videreføres i forskrift, vil det ikke være nødvendig å gjennomføre direktivet artikkel 6 i norsk rett. Et slikt behov vil imidlertid bli aktuelt dersom regler om kvartalsmessig rapportering på sikt ikke skulle bli videreført. Regler til gjennomføring av direktivets artikkel 6 kan i så fall gis i forskrift.

Det vises til lovforslaget ny § 5-6 sjette ledd.

15.4 Unntak

15.4.1 Norsk rett

Utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 203):

«I følge gjeldende rett er «EØS-stater, kommuner og fylkeskommuner» unntatt fra kravet om delårsrapportering, jf. børsforskriften § 10-9 fjerde ledd. Etter det utvalget har fått opplyst er stater unntatt fra kravet om utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning, mens kommuner og fylkeskommuner må rapportere på årlig basis. Det er i kapittel 6 ingen unntak som tilsvarer art. 8 nr. 1 bokstav b) eller nr. 2 og 3. Børsen har likevel en generell dispensasjonsadgang i børsforskriften § 10-13.»

15.4.2 EØS-rett

Utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 203):

«Etter art. 8 nr. 1 bokstav a) skal reglene om periodisk finansiell rapportering i art. 4, 5 og 6 ikke komme til anvendelse på stater, regionale eller kommunale myndigheter i en stat, offentlige internasjonale organer der ett eller flere medlemsland er medlem av organet. Art. 4, 5, og 6 skal heller ikke gis anvendelse overfor Den europeiske sentralbank og medlemsstatenes sentralbanker.

Etter art. 8 nr. 1 bokstav b) skal reglene om periodisk finansiell rapportering i art. 4, 5 og 6 ikke komme til anvendelse på utstedere som kun utsteder gjeldsinstrumenter opptatt til notering på et regulert marked med pålydende pr. enhet på minst 50 000 euro, eller som minst tilsvarer 50 000 euro ved pålydende i annen valuta.

Direktivet art. 8 nr. 2 fastslår at hjemstaten kan velge å gjøre unntak fra kravet til offentliggjøring av halvårsrapporter etter art. 5 for kredittinstitusjoner som ikke har opptatt aksjer til notering på et regulert marked, og som på kontinuerlig og gjentagende basis bare har utstedt gjeldsinstrumenter hvis samlede pålydende er under 100 000 000 euro, og de ikke er underlagt prospektplikt i henhold til direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet).

Direktivet art. 8 nr 3 fastslår at hjemstaten kan velge å gjøre unntak fra kravet til offentliggjøring av halvårsrapporter etter art. 5 for utstedere som allerede eksisterer ved ikrafttredelsestidspunktet for direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet) og som utelukkende utsteder gjeldsinstrumenter på et regulert marked som ubetinget og ugjenkallelig er garantert av hjemstaten, eller av en av dets regionale eller kommunale myndigheter.»

15.4.3 Utvalgets forslag

Utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 203-204):

«Etter utvalgets syn må gjeldende unntak fra låntageres periodiske rapporteringsforpliktelser endres for å tilfredsstille direktivet art. 8. For det første må unntaket i art. 8 nr. 1 bokstav a) og b) inntas i norsk rett. Dette vil på generelt grunnlag unnta stater, kommuner mv. fra den periodiske rapporteringsplikten, samt utstedere av gjeldsinstrumenter omsatt på et regulert marked så frem på­lydende pr. enhet minst tilsvarer 50.000 euro. Det vises til lovforslaget til ny § 5-4 fjerde ledd.

Når det gjelder gjennomføringen av de diskresjonære bestemmelsene i art. 8, antar utvalget at gjeldende rett langt på vei bør videreføres. Dersom det imidlertid likevel skulle oppstå behov for å unnta kredittinstitusjoner fra kravene i art. 5, antar utvalget at unntaksadgangen i lovutkastet § 1-4 gir departementet anledning til å gjøre slikt unntak, jf. direktivet art. 8. nr. 2. Med dette legges det til grunn at unntaket for kredittinstitusjoner i art. 8 nr. 2 ikke skal implementeres særskilt i norsk rett. Videre antas det at gjennomføringen av unntakshjemmelen i art. 8 nr. 3 bør samkjøres med prospektreglene i vphl. dagens kapittel 5, jf. i sær § 5-6 nr. 3. Dette betyr at utstedere av (kun) renteinstrumenter som var notert på et regulert marked på ikrafttredelsestidspunktet til direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet) og som er garantert av staten, ikke behøver å utarbeide delårsrapporter, jf. vphl. §§ 5-4 første ledd nr. 2 og 5-5 første ledd nr. 3. Utsteder av (kun) renteinstrumenter som var notert på et regulert marked på ikrafttredelsestidspunktet til direktiv 2003/71/EØF og som er garantert av en kommune eller fylkeskommune, må utarbeide delårsrapporter, likevel slik at det bør kunne dispenseres fra dette kravet. Unntaket for utstedere hvis renteinstrumenter er garantert av staten, bør etter utvalgets syn fastsettes i forskrift, jf. forslaget til forskriftshjemmel til slutt i ny § 5-4 fjerde ledd».

15.4.4 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til utvalgets forslag.

15.4.5 Departementets vurdering

Departementet deler utvalgets syn om at gjeldende unntak fra låntageres periodiske rapporteringsforpliktelser må endres for å tilfredsstille direktivet art. 8. Dette vil på generelt grunnlag unnta stater, kommuner mv. fra den periodiske rapporteringsplikten, samt utstedere av gjeldsinstrumenter omsatt på et regulert marked så fremt på­lydende pr. enhet minst tilsvarer 50.000 euro. Departementet slutter seg til utvalgets forslag til bestemmelser til gjennomføring av direktivet art. 8 nr. 1 bokstav a) og b).

Departementet foreslår en bestemmelse om at vphl. §§ 5-5 til 5-11 om periodisk rapportering ikke skal gjelde for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank.

Det vises til lovforslaget ny § 5-4 sjette ledd.

Hva angår bestemmelsene i art. 8 om adgang til å unnta visse foretak fra bestemmelsene om finansiell rapportering, antar departementet, i likhet med utvalget, at gjeldende rett langt på vei bør videreføres. Som utvalget har påpekt, vil lovutkastet § 1-4 gi departementet anledning til å gjøre unntak fra kravene i art. 5 for kredittinstitusjoner. Departementet er derfor enig i at det ikke er nødvendig med særskilt implementering av art. 8 nr. 2 (om unntak fra rapporteringskravene for visse kredittinstitusjoner). Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at gjennomføringen av unntakshjemmelen i art. 8 nr. 3 bør koordineres med prospektreglene i gjeldende vphl. dagens kapittel 5, jf. i sær § 5-6 nr. 3. Dette betyr at utstedere av (kun) renteinstrumenter som var notert på et regulert marked på ikrafttredelsestidspunktet til direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet) og som er garantert av staten, ikke behøver å utarbeide delårsrapporter, jf. vphl. §§ 5-4 første ledd nr. 2 og 5-5 første ledd nr. 3. Utsteder av (kun) renteinstrumenter som var notert på et regulert marked på ikrafttredelsestidspunktet til direktiv 2003/71/EØF og som er garantert av en kommune eller fylkeskommune, må utarbeide delårsrapporter, likevel slik at det bør kunne dispenseres fra dette kravet. Unntaket for utstedere hvis renteinstrumenter er garantert av staten, bør etter utvalgets syn fastsettes i forskrift, jf. forslaget til forskriftshjemmel i ny § 5-4 sjette ledd.

Departementet foreslår en bestemmelse om at departementet i forskrift kan gjøre ytterligere unntak fra §§ 5-5 til 5-11, samt gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond.

Det vises til lovforslaget ny § 5-4 sjette ledd siste punktum.

15.5 Ansvar

15.5.1 Norsk rett

Utvalget uttaler:

«Ansvaret for avleggelsen av årsregnskap og årsberetning hviler etter regnskapsloven på «Regnskapspliktige», jf. §§ 3-1 og § 1-2. Etter børsforskriften kapittel 6 og 10 er ansvarssubjektet hhv. «Selskap» og «Låntager», jf. §§ 6-2 og 10-1. Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 tredje ledd kontroll med at «norske utstedere» rapporterer i samsvar med lov og forskrift.

Brudd på regnskapsloven er etter § 8-5 straffesanksjonert. Etter bestemmelsen kan «Den» som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer regnskapsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år, jf. første ledd. Som vanlig når straffebud retter seg mot eller omfatter juridiske personer, vil på nærmere vilkår straffansvar kunne pålegges den eller de fysiske personer som er ansvarlig for den juridiske persons etterlevelse av den straffesanksjonerte plikten på den juridiske persons vegne, hvilket normalt vil si styremedlemmer og administrerende direktør.

Avdekker Kredittilsynet feil i utstederforetaks finansielle rapportering, kan pålegg om å gi tilleggsinformasjon, endring av fremtidig regnskapspraksis mv. ilegges i medhold av regnskapskontrollforskriften. Kredittilsynet har ikke hjemmel til å ilegge administrativ sanksjon til tross for at det har ansvaret for kontrollen av børsnoterte foretaks finansielle rapportering. Oslo Børs har derimot en slik kompetanse. Brudd på børsforskriftens informasjonspliktsbestemmelser kan straffes med overtredelsesgebyr, jf. børsloven § 5-12 og børsforskriften § 25-5.

Etter allmennaksjeloven § 6-12 er styret ansvarlig for forvaltningen av selskapet. I henhold til allmennaksjeloven § 17-1 kan selskapet kreve at styrets medlemmer, daglige leder mv. erstatter tap de har voldt forsettelig eller uaktsomt under utøvelsen av sine oppgaver. Ifølge nærmere regler kan også andre kreve styrets medlemmer mv. for tap som er voldt forsettelig eller uaktsomt. Etter revisorloven § 8-1 vil revisor kunne bli erstatningsansvarlig for tap voldt under utførelsen av sitt oppdrag, jf. § 8-2.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

15.5.2 EØS-rett

Utvalget uttaler (NOU 2006:3 side 204):

«Det fremgår av art. 7 nr. 1 at medlemsstatene skal sikre at ansvaret for utarbeidelse av den informasjon som skal offentliggjøres i henhold til art. 4, 5, 6 og 16, som et minstekrav («at least») skal påhvile utstederen eller utsteders administrasjon, ledelse eller kontrollorganer. Det fastslås videre at medlemsstatene skal sørge for at dens lover, forskrifter eller administrative bestemmelser om ansvar («liability») kommer til anvendelse overfor utsteder og utsteders ansvarlige enheter og personer.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av EØS-retten.

15.5.3 Utvalgets forslag

Utvalget uttaler (NOU 2006:3 side 204):

«Norsk rett oppfyller direktivets krav på dette punktet, jf. pkt. 14.5.2. Det er derved ikke nødvendig å gjennomføre direktivet art. 7 særskilt.»

15.5.4 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har merknader til utvalgets forslag.

15.5.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering, og legger til grunn at det ikke er nødvendig å gjennomføre direktivet art. 7 særskilt.

16 Flaggeplikt

16.1 Flaggepliktens omfang

16.1.1 Norsk rett

Utvalget uttaler følgende om flaggepliktens omfang i norsk rett (NOU 2006:3 side 207-208):

«Norsk rett har siden 1985 stilt krav om melding (flagging) av visse typer aksjeerverv. Hovedhensynet bak flaggereglene er å gi markedet informasjon om vesentlige eierendringer i børsnoterte selskap, som igjen skal gjøre investorer i stand til å fatte velfunderte investeringsbeslutninger. Gjeldende regler i vphl. §§ 3-2 og 3-3 annet ledd gjennomfører Rådsdirektiv 88/627/EF, likevel slik at det er valgt særnorske løsninger på enkelte områder. I det følgende beskrives hovedelementene i nevnte bestemmelser.

Flaggeplikt ved erverv og avhendelse av aksjer

Det følger av vphl. § 3-2 første ledd at dersom et erverv fører til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen.

Nærmere om aksjer

Flaggeplikten etter vphl. § 3-2 første ledd gjelder for aksjer og grunnfondsbevis notert på norsk børs, jf. syvende ledd. Plikten gjelder ikke for aksjer/grunnfondsbevis notert på autorisert markedsplass (slik notering finnes pr. i dag ikke). Det er etter vphl. § 3-2 første ledd ikke noe vilkår at det aktuelle selskapet er norsk eller at den flaggepliktige er norsk. I NOU 1996: 2 s. 91 er det lagt til grunn at flaggeplikten også gjelder for depotbevis til aksjer.

Nærmere om erverv

Flaggeplikten gjelder ved «erverv», dvs. enhver ervervsform, herunder vederlagsfri overføring (gave, skifte, mv.) og tegning. Ved fusjon vil aksjonærene i det overdragende selskapet kunne bli flaggepliktige. Det er ikke noe vilkår at ervervet finner sted over børs. Lån av aksjer er særskilt regulert i bestemmelsens fjerde ledd, jf. nedenfor. Det må trolig vurderes konkret om indirekte erverv omfattes av flaggeplikten. Avhendelse av aksjer som faller under nevnte grenser omfattes også av vphl. § 3-2, likevel slik at avhendelse av rettigheter faller utenfor, jf. annet ledd. Det er etter norsk rett ikke antatt å være flaggeplikt ved kapitalendringer der aksjonæren forholder seg passiv.

Aksjer og/eller rettigheter til aksjer

Plikten til å flagge utløses ved erverv av aksjer «og/eller rettigheter til aksjer». Vphl. § 3-2 tredje ledd utdyper hva som menes med rettigheter til aksjer. I korte trekk omfattes konvertible obligasjoner, tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter. Det er ikke noe vilkår etter § 3-2 at de underliggende aksjene er utstedt eller at rettigheten er børsnotert. Som det fremgår skal den flaggepliktiges beholding av aksjer og rettigheter aggregeres, dvs. at det skal flagges for aksjeinnhavet selvstendig og for aksjeinnhavet tillagt rettighetene (eventuelt kun for rettighetene). En flaggepliktig vil både måtte flagge erverv av en rettighet til aksjer, (for eksempel tegning av et konvertibelt lån) og utøvelsen av rettigheten (for eksempel konvertering til aksjekapital). Er rettigheten til aksjen betinget, anses det uklart om rettig­heten skal flagges etter norsk rett.

Andel av aksjekapital eller stemmer

Erverv som fører til at erververens andel av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet passerer nevnte grenser, skal flagges etter vphl. § 3-2 første ledd. Andel av stemmene i selskapet vil ha betydning blant annet der selskapet har stemmeløse aksjer. Ved beregning av om erververen når opp til eller passerer flaggegrensene skal selskapets registrerte aksjekapital legges til grunn (herunder selskapets egne aksjer). Ved en nytegning av aksjer er antatt at den forhøyede aksjekapitalen skal legges til grunn.

Lån av aksjer

Vphl. § 3-2 fjerde ledd bestemmer at innlån og tilbakelevering av lånte aksjer til utlåner, skal regnes som erverv og avhendelse av aksjer «i forhold til denne bestemmelse». Etter § 3-2 fjerde ledd har innlån og tilbakelevering av lånte aksjer betydning for låntakers flaggeplikt. Utlån og tilbakelevering av lånte aksjer kan også bli å anse som avhendelse og erverv for långiver, men da etter vphl. § 3-2 henholdsvis andre og første ledd fordi det i realiteten er å anse som avhendelse og erverv av aksjer i det konkrete tilfelle. Mens innlån/tilbakelevering av aksjer alltid skal regnes som erverv eller avhendelse av aksjer for låntager, må det altså avgjøres konkret, i og for seg uavhengig av den særlige bestemmelsen i vphl. § 3-2 fjerde ledd, om utlån/tilbakelevering av aksjer anses som avhendelse eller erverv av aksjer for utlåner. Føringer for denne konkrete vurderingen er blant annet lagt i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 60. Det antas å være usikkert om såkalte repo-forretninger skal flagges.

Konsolidering

Vphl. § 3-2 sjette ledd inneholder nærmere regler om konsolidering. Etter bestemmelsen skal en flaggepliktigs andel av aksjer/rettigheter til aksjer legges sammen med «nærståendes» innehav. Den flaggepliktige må vurdere om det er grunnlag for konsolidering. Hvem som er nærstående er regulert i vphl. § 1-4.

Unntak fra flaggeplikten

Det fremgår av vphl. § 3-2 siste ledd at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak. I forskrift av 18. desember 2002 nr. 1613 er det gitt nærmere bestemmelser om verdipapirforetaks unntak fra plikten til å flagge større aksjeposter. Det fremgår av forskriftens § 2 at verdipapirforetaks erverv eller avhendelse av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som foretas som ledd i investeringstjenestevirksomheten, og som medfører at eierandelen når opp til eller passerer grensen på 1/20, ikke er undergitt flaggeplikt, forutsatt at verdipapirforetaket ikke påvirker eller søker å påvirke forvaltningen av selskapet.

Innholdet i flaggmeldingen

Det nærmere innholdet av flaggemeldingen er regulert i vphl. 3-3 annet ledd. Av meldingen skal fremgå bl.a. tidspunktet for ervervet eller avhendelsen, antall aksjer meldingen omfatter, samt hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende har etter ervervet/avhendelsen, jf. nr. 1, 2 og 4.

Tilsyn og sanksjoner

Flaggemeldinger skal sendes til børsen, som offentliggjør meldingene i sitt meldingssystem, jf. § 3-2 første ledd og § 3-3 siste ledd. Børsen vil som ledd i sin virksomhet føre en viss kontroll med etterlevelse av flaggeplikten og innholdet av flaggemeldingene. I den grad børsen avdekker forhold som tyder på brudd på vphl. §§ 3-2 eller 3-3 annet ledd, vil saken oversendes Kredittilsynet for videre vurdering, jf. § 12-1 fjerde ledd. Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 annet ledd tilsyn med «overholdelse av» verdipapirhandellovens «bestemmelser». Brudd på flaggereglene som avdekkes vil som utgangspunkt anmeldes av Kredittilsynet til ØKOKRIM eller annen påtalemyndighet. Overtredelser på flaggeplikten er straffesanksjonert etter vphl. § 14-3. Forsettlige og uaktsomme overtredelser kan straffes med bøter, jf. tredje ledd.

Melding om stemmerettighets- eller kapitalendringer

Selskaper hvis aksjer er eller søkes notert på børs skal uoppfordret og umiddelbart offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår selskapet, jf. børsforskriften §§ 5-1 og 5-2. Innsideinformasjon er i vphl. § 2-2 første ledd definert som presise opplysninger som kan påvirke kursen på et finansielt instrument merkbart, jf. den nærmere definisjonen av presise opplysninger og merkbart kurspåvirkning i annet og tredje ledd. Børsforskriften inneholdt tidligere regler om offentliggjøring av melding ved kapitalendringer mv. Børsen har i sirkulær 3/2005 opplyst at slike regler vil bli vurdert inntatt i børsens eget regelverk jf. pkt. 3.2. Norske allmennaksjeselskapers vedtekter (herunder størrelsen på dets aksjekapital og stemmerettigheter) vil være offentlig tilgjengelige gjennom registreringen i Foretaksregisteret. Etter børsforskriften kapittel 4 skal børsnotere selskapers innkalling til og protokoll fra generalforsamling, sendes børsen, jf. §§ 4-1 og 4.4.»

16.1.2 EØS-rett

Utvalget uttaler følgende om de nye EØS-reglene om flaggepliktens omfang (NOU 2006:3 side 205-207):

«Direktivet har i del 3, det vil si art. 9 til 15, bestemmelser om aksjonærers og andre personers flagging («notification») av større erverv eller avhendelser av aksjer og/eller rettigheter til aksjer. Del 3 inneholder videre bestemmelser om flagging som følge av annen omstendighet enn erverv eller avhendelse.

Direktivet art. 9 til 15 erstatter flaggebestemmelsene i direktiv 2001/34/EF (opptaksdirektivet) art. 85 følgende, som igjen bygger på direktiv 88/627/EF (flaggedirektivet – innarbeidet i direktiv 2001/34/EF (opptaksdirektivet)). Enkelte av flaggebestemmelsene i transparency- og opptaksdirektivet er imidlertid langt på vei like, for eksempel reglene om konsolidering, jf. hhv. art. 10 og 92.

Et sentralt hensyn bak flaggebestemmelsene i art. 9 flg. er å gjøre investorer i stand til å fatte velfunderte investeringsbeslutninger, jf. fortalens pkt. 18:

«The public should be informed of changes to major holdings in issuers whose shares are traded on a regulated market situated or operating within the Community. This information should enable investors to acquire or dispose of shares in full knowledge of changes in the voting structure; it should also enhance effective control of share issuers and overall market transparency of important capital movements.»

Flaggemeldinger kan i tillegg være et hjelpemiddel i markedsovervåkingssaker. Det er som utgangspunkt hjemstaten som skal tilse at flaggebestemmelsene etterleves av investorer og utstedere, jf. art. 19. Det er i direktivet gjort enkelte unntak fra kravene om flagging, for eksempel der aksjer er ervervet for oppgjørsformål.

Kommisjonen kan i medhold av direktivet art. 9 og 12 til 14 fastsette utfyllende nivå-2 regler. Utkast til slike finnes i ESC/34/2005.

Erverv og avhendelse av aksjer

Det følger av direktivet art. 9 nr. 1 første ledd at erverv eller avhendelse av aksjer opptatt til handel på et regulert marked, som medfører at andelen stemmer («proportion of voting rights») innehaveren besitter etter ervervet eller avhendelsen når opp til, overstiger eller faller under grensene på henholdsvis 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 30 %, 50 % og 75 %, skal meldes til selskapet. Etter sin ordlyd omfatter art. 9 nr. 1 kun stemmerettigheter, noe som betyr at stemmeløse aksjer faller utenfor. Medlemsstatene kan velge å ikke anvende terskelgrensene på 30 % og 75 % dersom det i stedet anvender terskelgrenser på 1/3 og 2/3, jf. art. 9 nr. 3.

Flaggeplikten etter art. 9 nr. 1 påhviler i utgangspunktet enhver «aksjonær» som definert i direktivet art. 2 nr 1 (e), hvilket omfatter fysiske eller juridiske personer som direkte eller indirekte enten besitter aksjer i eget navn og på egen konto, eller som besitter aksjer i eget navn men på vegne av en annen fysisk eller juridisk person. Når erverv skjer ved utstedelse av depotbevis for aksjer er det innehaveren av depotbeviset som skal anses som aksjonær i direktivets forstand. I følge art. nr. 10 vil også andre enn aksjonærer kunne være flaggepliktige, jf. pkt. 15.2.1 nedenfor. I tillegg vil selskapet selv kunne være flaggepliktig etter art. 14, jf. nedenfor.

Etter art. 9 nr 1 annet ledd skal andelen av stemmeberettigede aksjer beregnes på grunnlag av alle aksjer med stemmerett, uavhengig av om stemmeretten skulle være suspendert. Flaggeplikten gjelder etter ordlyden i art. 9 nr. 1 annet ledd også ved passering av de angitte terskelgrenser innenfor en enkelt aksjeklasse. Dersom selskapet har flere aksjeklasser som det er knyttet stemmerettigheter til, kan ordlyden synes å tale for et krav om flagging av andelen stemmeberettigede aksjer i hver enkelt aksjeklasse, i tillegg til flagging av innehavers samlede andel av selskapets stemmeberettigede aksjer. Utvalget antar imidlertid at art. 9 nr. 1 annet ledd ikke kan forstås som et krav om flagging innen en aksjeklasse med mindre innehaverens andel av aksjene totalt sett (det vil si hensyntatt alle aksjeklasser/hele aksjekapitalen) passerer en av de nevnte tersklene.

Flaggeplikt ved andre begivenheter som endrer fordelingen av stemmerettigheter

Det fremgår av direktivet art. 9 nr. 2 at flaggeplikten ikke er begrenset til erverv eller avhendelse av aksjer. Flaggeplikten inntrer også ved andre begivenheter som endrer fordelingen av stemmerettigheter, og som aksjonæren blir kjent med på grunnlag av informasjon som er offentliggjort etter art. 15. Et eksempel på slik begivenhet er en kapitalforhøyelse der aksjonærens beholdning av aksjer faller under en flaggegrense fordi han ikke tegner seg for nye aksjer. Flaggeplikten ved slike begivenheter skal også gjelde hvor utsteder er registrert i et tredjeland.

Flaggeplikt ved erverv og avhendelse av rettigheter til aksjer

Det fremgår av direktivet art. 13 nr. 1 at flaggeplikten etter art. 9 også gjelder ved erverv og avhendelse av finansielle instrumenter som i henhold til formell avtale på innehaverens eget initiativ alene, gir rett til å erververe allerede utstedte aksjer med tilknyttede stemmerettigheter som er opptatt til notering på et regulert marked. At flaggeplikten er begrenset til rettigheter til allerede utstedte aksjer innebærer at tegningsretter og konvertible obligasjoner etc. faller utenfor. Flaggeplikten etter art. 13 nr. 1 hviler på «a natural person or legal entity». Direktivet regulerer ikke utrykkelig hvorvidt en aksjonærs finansielle instrumenter som nevnt skal legges sammen med (dvs. aggregeres med) vedkommendes aksjer for så vidt gjelder utløsning av flaggeplikten. Kommisjonen skal vedta utfyllende kommisjonsregler om rekkevidden av art. 13 nr. 1, jf. art. 13 nr. 2.

Avtaler om utøvelse eller overføring av stemmerettigheter tilknyttet aksjer vil i tillegg kunne være omfattet av flaggeplikten etter bestemmelsene i art. 10, jf. nærmere om dette under pkt. 15.2.1 nedenfor.

Selskapets erverv av egne aksjer

Det følger av direktivet art. 14 nr. 1 at selskapets handel med egne aksjer på visse vilkår skal flagges. Handler utført av selskapet selv eller for selskapets regning som resulterer i at andelen stemmeberettigede aksjer når opp til, passerer eller faller under 5 % eller 10 %, skal flagges «as soon as possible», men ikke senere enn fire dager etter transaksjonen. Beregningen av stemmeretter skal foretas på grunnlag av det totale antall stemmeberettigede aksjer, jf. nr. 1 siste punktum. Kommisjonen kan etter art. 14 nr. 2 fastsette nærmere regler om selskapets flagging av handler i egne aksjer.

Unntak fra flaggeplikten

Etter art. 9 nr. 4 inntrer ikke flaggeplikten ved erverv som kun er foretatt med det formål å forestå clearing og oppgjørsvirksomhet innenfor den alminnelige korte oppgjørsperiode («short settlement cycle»). Flaggeplikt skal heller ikke inntre overfor bank eller annen forvalter som sitter på aksjene på vegne av en aksjeeier (forvalterregistrering) forutsatt at forvalteren kun kan utøve stemmerettigheter etter skriftlig eller elektronisk formidlet instruks fra aksjeeieren. Kommisjonen kan fastsette nærmere regler om hva som skal anses som alminnelig kort oppgjørsperiode, jf. art. 9 nr. 7 annet ledd.

Etter art. 9 nr. 5 inntrer det ikke flaggeplikt ved erverv eller avhendelse av eierandel som medfører at terskelgrensen på 5 % nås eller passeres av en «market maker» som opptrer i egenskap av sådan forutsatt at (a) vedkommende har tillatelse i henhold til direktiv 2004/39/EF (MiFID), og (b) denne verken påvirker ledelsen av selskapet, eller påvirker selskapet til å støtte aksjekursen eller tilbakekjøpe aksjer.

Etter art. 9 nr. 6 kan hjemstaten gjøre unntak fra flaggeplikten for «voting rights held in the trading book» (som definert i direktiv 93/6/EF art. 2 nr. 6) av verdipapirforetak og kredittinstitusjoner, forutsatt at (a) andelen stemmeberettigede aksjer ikke overstiger 5 %, og (b) vedkommende verdipapirforetak eller kredittinstitusjon ikke utøver stemmerettene eller for øvrig søker å påvirke forvaltningen av selskapet.

Art. 11 fastslår at art. 9 og 10 (c) ikke skal komme til anvendelse på aksjer «provided to or by the members of the European System of Central Banks (ESCB) in carrying out their functions as monetary authorities, including shares provided to or by members of the ESCB under a pledge or repurchase or similar agreement for liquidity granted for monetary policy purposes or within a payment system». Unntaket skal gjelde for de ovenfor nevnte transaksjoner som varer i en kort periode forutsatt at stemmerettigheter tilknyttet aksjene ikke utøves, jf. art. 11 nr. 2.

Melding om stemmerettighets- eller kapitalendringer

Etter direktivet art. 15 skal utsteder offentliggjøre det totale antallet stemmer og størrelsen på aksjekapitalen ved utgangen av hver kalendermåned en endring av stemmene eller kapitalen har funnet sted. Offentliggjøringen har til hensikt å gjøre aksjonærer og andre flaggepliktige i stand til å beregne hvorvidt de har passert en av grensene i art. 9.»

Departementet slutter seg til utvalgets fremstilling av de nye EØS-reglene om flaggepliktens omfang.

Utfyllende regler om flaggepliktens omfang i forslag til kommisjonsdirektiv

I utkast til kommisjonsdirektiv foreslås utfyllende bestemmelser om flaggepliktens omfang.

I utkastet artikkel 5 er det bestemt at maksimumslengden av «short settlement cycle» i transparency-direktivet art. 9 (4) skal utgjøre «three trading days following the transaction».

Etter direktivforslaget artikkel 11 omfatter «financial instruments» i direktivet art. 13 (1) «transferable securities; and options, futures, swaps, forward rate agreements and any other derivative contracts, as referred to in Section C of Annex 1 of Directive 2004/39/EC», forutsatt at disse instrumentene «result in an entitlement to acquire, on the holder´s own intitative alone, under a formal agreement, shares to which voting rights are attached, already issued, of an issuer whose shares are admitted to trading on a regulated market».

I forslag til kommisjonsdirektiv artikkel 6 er det gitt utfyllende bestemmelser til direktivet artikkel 9 (5) som gjelder kompetente myndigheters kontrollmekanismer overfor «market makers».

16.1.3 Utvalgets forslag

I forhold til flaggepliktens omfang fremmer lovutvalget følgende forslag (NOU 2006: 3 side 208-211):

«Generelt

Utvalget finner dagens struktur i flaggeregelverket hensiktsmessig, og foreslår at gjeldende §§ 3-2 og 3-3 annet ledd om henholdsvis flaggeplikt og innholdet av flaggmeldinger, videreføres som nye §§ 4-2 og 4-3 annet ledd. Sistnevnte bestemmelse er omtalt i pkt. 15.3. I ny § 4-2 er betingelsene/hendelsene som utløser flaggeplikt, angitt i første til tredje ledd. Det vises til lovutkastet.

Virkeområde for flaggeplikten

Flaggeplikten gjelder etter direktivet for aksjer (og visse rettigheter til aksjer) som er opptatt til handel på regulert marked. Etter art. 19 om hjemstatskontroll, skal norske myndigheter kun føre tilsyn med flagging av erverv mv. i utstedere som har Norge som hjemstat, jf. pkt. 12.1.

Utvalget foreslår at virkeområdet til ny § 4-2 angis i tråd med ovennevnte. Etter forslaget til første ledd gjelder flaggeplikten for aksjer opptatt til handel på regulert marked i utsteder med Norge som hjemstat. Hjemstat er nærmere definert i ny § 5-4 første og annet ledd, jf. ny § 4-2 femte ledd. I ny § 4-2 femte ledd er det foreslått en tilsvarende bestemmelse som i ny § 5-4 tredje ledd. Etter denne skal aksjonærer mv. som erverver aksjer i utstedere med Norge som vertsland, følge hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forhold som nevnt i §§ 4-2 og 4-3 annet ledd med forskrifter.

Transaksjoner som omfattes av flaggeplikten

Utvalget antar at begrepene «erverv» og «avhendelse» er dekkende for direktivet «acquires» og «disposes». Det legges til grunn at vederlagsfrie overføringer er omfattet. Utvalget antar at avhendelse av rettigheter er omfattet av direktivet, jf. art. 13 nr. 1 som gir art. 9 tilsvarende anvendelse for rettigheter. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at flaggeplikten skal komme til anvendelse på også slike avhendelser. Etter gjeldende rett er avhendelse av rettigheter til aksjer ikke omfattet av flaggeplikten. Det bemerkes at kun rettigheter til aksjer vil være omfattet av ny § 4-2. Dette er i tråd med gjeldende rett. Erverv og avhendelse av rett til å selge aksjer, utløser derved ikke flaggeplikt. Videre bemerkes det at indirekte erverv av finansielle instrumenter som gir rett til erverv av en utstedt aksjer, vil kunne være omfattet av flaggeplikten.

Art. 9 nr. 2 krever at passering av flaggetersklene ved kapitalendringer skal omfattes, også der aksjonæren forholder seg passiv («events changing the breakdown of voting rights»). Norsk rett må endres tilsvarende. Dette betyr at en person kan havne i flaggeposisjon uten å ha kjennskap til begivenheten som utløser flaggeplikten. Sanksjon for brudd på flaggeplikten er imidlertid betinget at den flaggepliktige har utvist forsett eller uaktsomhet. Utvalget foreslår at art. 9 nr. 2 annet ledd gjennomføres i ny § 4-2 annet ledd som «annen omstendighet». I tredje ledd er det foreslått noen eksempler på hvilke type omstendighet som vil kunne utløse flaggeplikten:

«Med annen omstendighet i annet ledd, menes begivenhet som endrer stemmerettsfordelingen, etablering av konsernforhold, bortfall av rettigheter til aksjer på annen måte enn utøvelse og inngåelse av avtale om samarbeid som nevnt i § 2-7 nr. 5.»

Som det fremgår foreslår utvalget at fire eksempler på «annen omstendighet» lovfestes. Norsk rett inneholder i dag ingen tilsvarende bestemmelse. Det er klart at direktivet på visse vilkår krever en nasjonal regel om flagging ved endringer av aksjonærenes stemmerettsfordeling, jf. art. 9 nr. 2 annet ledd. For øvrig er det noe uklart hvilke andre omstendigheter som skal utløse flaggeplikt. Art. 10 gir anvisning på en rekke situasjoner der det skal flagges. Rekkevidden av bestemmelsen er imidlertid ikke klar, jf. pkt. 15.2.1. Enkelte av alternativene i art. 10 er dessuten ikke aktuelle for norske utstedere.

Det synes riktig å legge til grunn at art. 10 bokstav a) og e) oppstiller et krav om flagging ved inngåelse av visse type avtaler, samt i visse typer kontrollforhold. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at etablering av konsernforhold skal kunne utløse flaggeplikt, i tillegg til inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier , jf. ny § 2-7 nr. 5. Flaggetersklene i § 4-2 første ledd gjelder selvsagt i begge tilfellene. Hvis selskap A kjøper selskap B og selskapene hver eier 2 % av selskap C, skal det derved ikke flagges. Hvis to personer som hver eier 3 % i et selskap inngår en forpliktende samarbeidsavtale, skal det derimot flagges. I slike tilfeller må begge avtalepartene flagge. I konsernforhold må det være tilstrekkelig at kun morselskapet flagger. I tillegg til etablering av konsernforhold og inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler, bør bortfall av rettigheter til aksjer på annen måte enn utøvelse, flagges. All den tid ervervet av slike rettig­heter skal meldes, vil markedet kunne ha et behov for opplysninger om at retten ikke utøves.

Et selskaps erverv av egne aksjer skal flagges etter direktivet art. 14. Utvalget legger til grunn at norsk rett er i samsvar med direktivet på dette punktet. Videre legges det til grunn at reglene i vphl. § 3-2 fjerde ledd om lån og tilbakelevering av aksjer kan videreføres, jf. lovutkastet til ny § 4-2 fjerde ledd. Det må som i dag vurderes konkret om et indirekte erverv er omfattet av flaggeplikten.

Personer som omfattes av flaggeplikten

Etter forslaget vil en aksjonær eller annen person omfattes av flaggepliktsregelen. En annen person vil for eksempel kunne være en person som erverver rettigheter til aksjer.

Instrumenter omfattet av flaggeplikten

Etter direktivet skal det i utgangspunktet flagges for aksjer, depotbevis, samt finansielle instrumenter som gir en ubetinget rett til erverv av allerede utstedte og noterte aksjer med stemmerett, jf. art. 9 nr. 1 og 13 nr. 1. Det følger av sistnevnte bestemmelse at konvertible obligasjoner, tegningsrett og tilsvarende rettigheter ikke vil være omfattet av direktivets flaggeplikt. Ettersom Norge har hjemstatskompetanse, foreslås det å videreføres gjeldende rett på dette punktet, jf. ny § 4-2 syvende ledd. I tilfeller hvor utenlandsk aksjeutsteder har Norge som hjemstat, må bestemmelsen (som i dag) leses under henvisning til hjemstatens selskapsrett. Som nevnt er kun rettigheter til aksjer omfattet av ny § 4-2. Samme løsning følger av direktivet art. 13 og gjeldende norsk rett. Det er uten betydning om rettighetene til aksjene er opptatt til handel på regulert marked. Når det gjelder spørsmålet om aggregering av en aksjonærs aksjer og rettigheter til aksjer, antar utvalget at norsk rett bør videreføres. Utvalget legger også til grunn at flaggeplikten for grunnfondsbevis bør videreføres, ny § 4-2 jf. tiende ledd. Det foreslås ingen særskilt regulering av depotbevis til aksjer. Flaggeplikten vil imidlertid der Norge er hjemstat for utenlandske utstedere, etter omstendighetene, gjelde tilsvarende for innehaverne av slike. Utvalget legger for øvrig til grunn at gjeldede rett videreføres med hensyn til flagging av terminer.

Flagging av andel stemmer eller aksjekapital

Etter sin ordlyd omfatter direktivet art. 9 nr. 1 kun stemmerettigheter. Dette betyr at det etter direktivet ikke skal flagges for erverv eller avhendelse av stemmeløse aksjer. Vphl. § 3-2 første ledd omfatter til forskjell aksjonærenes forholdsmessige andel av «aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene». Etter det utvalget har fått opplyst vil flaggeplikten i de andre nordiske landene videreføres for så vidt gjelder erverv/avhendelse av stemmeløse aksjer. Til tross for at tillegget om «aksjekapitalen» antas å ha liten selvstendig betydning i praksis, legger utvalget til grunn at tilsvarende løsning bør velges for norsk retts vedkommende. Dette betyr at det skal flagges også der et selskap har flere aksjeklasser med ulik stemmevekt og en aksjonær passerer en flaggeterskel sett hen til vedkommendes andel av den totale aksjekapitalen.

Terskelgrensene for flaggeplikten

Terskelgrensene i direktivet er til dels andre enn etter gjeldende norske flaggepliktregler. I samsvar med direktivet foreslår utvalget at det innføres nye terskelgrenser på 15 % og 25 %. Terskelgrensene på 1/3 og 2/3 kan beholdes, jf. direktivet art. 9 nr 3 (b) og (c). Etter vphl. § 3-2 er det også flaggeplikt ved terskelgrensen på 9/10. Bestemmelsen har sin bakgrunn i at dette er grensen for tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer etter asal. § 4-25. Direktiv 2004/25/EF (overtakelsestilbud) vil innføre en rett til tvangsinnløsning ved erverv av 90 % av aksjene i selskaper notert innenfor hele EØS-området. Utvalget legger til grunn at terskelgrensen på 90 % derfor bør opprettholdes.

Unntak fra flaggeplikten

Direktivets unntak fra flaggeplikten i art. 9 nr. 4 og 5 er obligatoriske. Lest i sammenheng med art. 9 nr. 6, synes det riktig at unntakene må innføres i norsk rett, også i hjemstatstilfellene. Videre må det antas at det ikke kan innføres flere unntak fra flaggeplikten enn de nevnte unntakene (flere unntak vil bety lempeligere regler), jf. dog art. 11 omtalt nedenfor. Dette betyr for det første at det må innføres et unntak fra flaggeplikten for aksjer som erverves utelukkende for å forestå clearing og oppgjørsvirksomhet innenfor den alminnelige korte oppgjørsperiode («short settlement cycle»). Dette unntaket er trolig ikke særlig praktisk for det norske verdipapirmarkedet. Videre må det må innføres et generelt unntak fra flaggeplikten for forvaltere, forutsatt at forvalteren bare kan utøve stemmerettighetene til aksjene etter skriftlig eller elektronisk instruks fra aksjonæren. Heller ikke dette synes særlig praktisk ettersom en forvalter kun kan utøve en aksjonærs økonomiske rettigheter, jf. allmennaksjeloven § 4-10 nr. 3. Vphl. § 3-2 siste ledd har i dag en hjemmel for fastsettelse av unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak. I forskrift av 18. desember 2002 nr. 1613 unntas på visse vilkår verdipapirforetak fra å flagge erverv eller avhendelser der 5 % grensen passeres, forutsatt at handelen foretas som ledd i deres investeringstjenestevirksomhet. Utvalget antar at det ikke er noen vesensforskjell mellom direktivet art. 9 nr. 5 og 6 på den ene siden og forskriftsunntaket for investeringstjenester på den annen side, jf. definisjonen av handelsbok i art. 2 nr. 6 bokstav a) i direktiv 93/6/EF. Unntaket må like fullt utvides til å omfatte kredittinstitusjoner. Dette kan gjøres i forbindelse med gjennomføringen av direktivets nivå-2 regler. I tillegg til art. 9 nr. 4 – 6 må direktivet art. 11 implementeres. Utvalget foreslår at det inntas en bestemmelse hvorved EØS-lands sentralbanker og Den Europeiske Sentralbanken på visse vilkår ikke behøver å flagge, jf. lovutkastet til ny § 4-2 tiende ledd som gjennomfører art. 11.

Melding om stemmeretts- og kapitalendringer

Utvalget antar at det for ordens skyld bør fastsettes en bestemmelse hvoretter aksjeutstedere skal sende en melding til markedet senest mot slutten av hver måned det finner sted en stemmerettighets/kapitalendring i selskapet, jf. forslaget til ny § 5-8 annet ledd og direktivet art. 15. Det bemerkes imidlertid at utstedere kan ha plikt til å offentliggjøre kapitalendringer tidligere på grunnlag av andre regler.»

16.1.4 Høringsinstansenes merknader

Generelt

ØKOKRIM er enig med lovutvalget i at dagens struktur i flaggeregelverket bør beholdes.

Justisdepartementet viser til at utvalget foreslår en adgang for departementet til å fastsette nærmere regler om flagging, unntak fra reglene om flagging og regler om konsolidering av eierandeler i forskrift. Justisdepartementet mener det bør vurderes nærmere om slike regler bør fremgå direkte av loven, og ikke av forskrift.

Videre mener Justisdepartementet at utkastet til § 4-2 bør vurderes delt opp i flere paragrafer, jf. Justisdepartementets veiledning «Lovteknikk og lovforberedelse». Alternativt bør bestemmelsen omreguleres ved å endre rekkefølgen til noen av leddene.

Oslo Børs er enig med utvalget i at de norske flaggereglene er effektive og gode, og at det kan være grunn til å videreføre norske regler hvor direktivet vil innebære en svakere gjennomlysning, og nevner fristen for flaggeplikten som et eksempel på dette. Imidlertid understreker børsen at for øvrig vil det være fordelaktig å harmonisere regelverket med andre lands systemer, i særlig grad dersom andre stater velger å implementere direktivet uten tillegg og modifikasjoner. Dette bør hensyntas ved utforming av forskrifter til gjennomføring av EUs nivå 2-regulering.

Transaksjoner som omfattes av flaggeplikten

Den norske Advokatforening deler utvalgets vurdering av at det etter direktivet er krav om at avhendelse av rettigheter til aksjer skal være underlagt flaggeplikt.

Advokatforeningen viser til at direktivet art. 9 nr. 2 går lenger enn gjeldende norsk rett ved at det kreves at passering av flaggetersklene ved kapitalendringer, skal omfattes av flaggeplikten, også der aksjonærene forholder seg passive. Advokatforeningen uttaler om dette:

«I praksis vil dette bety at aksjonærene kan havne i flaggeposisjon uten selv å ha kunnskap om forholdet som utløste flaggeplikten. Direktivet har løst dette gjennom særlige unntaksregler som må antas å løse de utfordringer en slik bestemmelse i utgangspunktet representerer. Advokatforeningen vil be Departementet likevel å vurdere om unntakene bør implementeres direkte i norsk rett.»

Næringslivets Hovedorganisasjon mener det er uheldig at ren passivitet vil kunne utløse flaggeplikt, men deler imidlertid utvalgets vurdering av at slike situasjoner omfattes av direktivet.

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen mener også at det kan være uheldig at man havner i flaggeposisjon uten å kjenne til omstendigheten som utløser denne, men viser til at denne regelen må ses i sammenheng med utkastet § 5-8 om utsteders informasjonsplikt ved endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter.

Kredittilsynet viser til at det er en rekke uklarheter om hvilke rettigheter som skal flagges i gjeldende rett. Utvalget har ikke tatt stilling til hvordan disse spørsmålene skal løses i forhold til de nye bestemmelsene. Kredittilsynet understreker behovet for at spørsmålene avklares, men antar at dette kan utstå til forskriftsarbeidet i etterkant av lovendringene.

Til utvalgets vurdering om at etablering av konsernforhold, inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler, samt bortfall av rettigheter til aksjer på annen måte enn utøvelse skal flagges, antar Kredittilsynet at flaggemelding også utløses hvis flaggegrenser passeres ved bortfall av konsernforhold eller opphør av aksjonæravtaler. Etter Kredittilsynets vurdering bør dette avspeiles i § 4-2 tredje ledd ved at disse typer bortfall/opphør nevnes som tilfelle som kan utgjøre «annen omstendighet».

Instrumenter omfattet av flaggeplikten

Den norske Advokatforening støtter utvalgets forslag om å videreføre gjeldende rett med hensyn til flaggeplikt for konvertible obligasjoner, tegningsretter og tilsvarende rettigheter, selv om direktivet ikke oppstiller flaggeplikt i forhold til disse instrumentene.

Flagging av andel stemmer eller kapital

Den Norske Advokatforening viser til at flaggeplikten etter direktivet kun omfatter stemmerettigheter, og at det ikke er krav om flagging for erverv eller avhendelse av stemmeløse aksjer. Advokat­foreningen mener utvalget ikke har gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for å videreføre gjeldende regler om flagging av erverv av andel av aksjekapitalen. Advokatforeningen foreslår at «direktivets ordning på dette punkt følges fullt ut».

Terskelgrensene for flaggeplikten

Den norske Advokatforening kan ikke se at utvalget har gitt en «tilfredsstillende begrunnelse» for å opprettholde gjeldende terskelgrense på 90%, et krav som ikke følger av direktivet.

Unntak fra flaggeplikt

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen uttaler følgende om gjennomføring av direktivet art. 9 nr. 5:

«Av direktivet artikkel 9 nr. 5 fremgår det at flaggebestemmelsene ikke får anvendelse på en markedspleiers erverv eller avhending av en betydelig besittelse som når opp i eller overskrider terskelen på 5 prosent, når denne opptrer som markedspleier (market maker). Forutsetningen er at dette ikke griper inn i den berørte utsteders ledelse eller påvirker utstederen til å kjøpe slike aksjer eller støtte aksjekursen. Tilsvarende regler følger i dag av forskrift 18.12.02 nr. 1613. Vi forutsetter at innholdet i denne forskriften videreføres, jf. den foreslåtte forskriftshjemmelen i § 4-2 niende ledd.»

Om gjennomføring av direktivet art. 9 nr. 6 uttaler Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen:

«Direktivet artikkel 9 nr. 6 åpner for at hjemstatene kan bestemme at stemmerettighetene som inngår i handelsporteføljen til en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak ikke skal medregnes for flaggeformålene dersom stemmerettighetene ikke overstiger 5 prosent og vedkommende institusjon sørger for at disse stemmerettighetene ikke utøves eller på annen måte anvendes til å gripe inn i utstederens ledelse. Vi er enige med lovutvalget i at forskriften om unntak må utvides til å gjelde dette alternativet.»

16.1.5 Departementets vurdering

Generelt

Reglene om flaggeplikt har en viktig funksjon i forhold til å informere aktører i aksjemarkedet og tilsynsmyndigheter om aksjonærers større erverv eller avhendelser av aksjer og/eller rettigheter til aksjer. I Norge kan man også finne informasjon om eierne av aksjer i selskapets aksjeeierregister, jf. allmennaksjeloven § 4-4. Det er imidlertid viktige forskjeller på disse opplysningskildene, bl.a. inneholder ikke aksjeeierregisteret informasjon om rettigheter til aksjer (slik som opsjoner mv.), og utenlandske eiere må ikke registrere seg i aksje­eierboken med eget navn (de kan la seg forvalterregistrere). Et velfungerende flaggesystem er derfor av stor betydning for det norske verdipapirmarkedets virkemåte og effektivitet. For ordens skyld nevnes at flaggereglene må holdes systematisk atskilt fra meldeplikten som påhviler ledende ansattes mv. kjøp og salg av aksjer i foretaket vedkommende er tilknyttet (primærinnsideres meldeplikt), jf. lovforslaget § 4-1.

Det finnes allerede regler om flagging i verdipapirhandelloven, og disse bygger til dels på eksisterende EØS-forpliktelser. De nye EØS-reglene innebærer en skjerping av de gamle EØS-reglene, og dette innebærer at det må gjennomføres tilsvarende innskjerpelser i norsk rett. Dette gjelder bl.a. kravet om at flaggeplikten også skal kunne inntre i de tilfeller aksjonæren forholder seg passiv, og det er forhold utenfor hans kontroll (f.eks. kapitalnedsettelse) som medfører at flaggegrensen passeres. På enkelte punkter går de norske flaggereglene lenger enn det som følger av både gamle og nye EØS-regler. Dette gjelder bl.a. spørsmålet om flaggeplikten bare skal vurderes i forhold til erververs/avhenders andel av stemmerettighetene i selskapet (slik det kreves etter direktivet), eller om flaggeplikten i tillegg skal utløses dersom erverver/avhenders andel av kapitalen i selskapet passerer de angitte grenser (slik det kreves i Norge i dag). Etter departementets syn bør ikke gjennomføringen av det nye direktivet i norsk rett medføre en svekkelse av dagens norske regelverk, og det legges opp til å videreføre de sentrale punktene i dagens regelverk der dette går lenger enn direktivforpliktelsene. Det vises til nærmere omtale nedenfor.

Virkeområdet for flaggeplikten

I likhet med utvalget mener departementet at virkeområdet for reglene om flaggeplikt må være i samsvar med direktivet art. 19 om hjemstatskontroll, som bestemmer at norske myndigheter kun skal føre tilsyn med flagging av erverv mv. overfor utstedere som har Norge som hjemstat.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at flaggeplikten skal gjelde for aksjer (og visse andre rettigheter til aksjer) som er utstedt av et foretak (utsteder) opptatt til handel på regulert marked med Norge som hjemstat. Med hensyn til hva som skal til for å anse en utsteder for å ha Norge som hjemstat, vises det til nærmere omtale av dette i tilknytning til forslaget til regler om periodisk informasjonsplikt i kapittel 5. Virkeområdet for regelverket blir dermed utvidet i forhold til gjeldende rett, som kun omhandler transaksjoner i aksjer mv. som er notert på norsk børs.

I de tilfeller hvor Norge er vertsstat for en utsteder, gjelder hjemstatens regler om flaggeplikt. Med hensyn til hva som skal til for å anse en utsteder for å ha Norge som vertsstat, vises det til nærmere omtale av dette i tilknytning til forslaget til regler om periodisk informasjonsplikt i lovens kapittel 15.

Det vises til forslaget ny § 4-2 første ledd.

Transaksjoner som omfattes av flaggeplikten

Departementet deler utvalgets vurdering av at begrepene «erverv» og «avhendelse» vil være dekkende for begrepene «acquires» og «disposes» i direktivet, og at vederlagsfrie overføringer er omfattet. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at avhendelse av rettigheter er omfattet av direktivet, jf. art. 13 nr. 1. På dette punktet må derfor norsk rett endres for å bli i samsvar med direktivet.

Departementet er enig med utvalget i at det i direktivet art. 9 nr. 2 kreves at passering av flaggetersklene ved kapitalendringer skal omfattes av flaggeplikten, også i tilfelle der aksjonæren forholder seg passiv. En konsekvens av dette er at en person kan havne i flaggeposisjon uten å ha kjennskap til begivenheten som utløser flaggeplikten. Norsk rett må endres for at passering av flaggeterskler ved kapitalendringer skal omfattes av flaggeplikten.

Som flere av høringsinstansene har påpekt, kan det være uheldig at en aksjonær havner i flaggeposisjon uten å ha kjennskap til begivenheten som utløser flaggeplikten. Forslaget må imidlertid sees i sammenheng med utkastet § 5-8 om utsteders informasjonsplikt ved endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter (se omtale i kapittel 19). Etter forslaget skal aksjeutstedere straks offentliggjøre endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i finansielle instrumenter utstedt av selskapet. Annen utsteder enn aksjeutsteder skal straks offentliggjøre endring i rettighetene knyttet til utsteders omsettelige verdipapirer. Etter utkastet § 5-12 skal utsteder offentliggjøre opplysninger etter § 5-8 på en effektiv og ikke-diskriminerende måte, og på en slik måte at man sikrer tilgang til opplysningene i hele EØS-området. Departementet antar at utsteders plikt til å offentliggjøre endringer i rettigheter mv. begrenser risikoen for at aksjonærer og andre rettighetshavere befinner seg i flaggeposisjon uten å ha kjennskap til begivenheten som utløser flaggeplikten. Videre viser departementet til at det i forslag til sanksjoner foreslås at ileggelse av overtredelsesgebyr eller straff (i form av bøter) for overtredelse av § 4-2 forutsetter forsett eller uaktsomhet. En person som unnlater å flagge i medhold av § 4-2 fordi vedkommende ikke har eller burde hatt kjennskap til begivenheten som utløser flaggeplikt, vil dermed ikke uten videre kunne ilegges overtredelsesgebyr eller bøtestraff. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag.

Departementet slutter seg til også til utvalgets vurdering av at direktivet på visse vilkår krever flagging ved endringer av aksjonærenes stemmerettsfordeling, jf. art. 9 nr. 2 annet ledd. Videre deler departementet utvalgets vurdering av at direktivet art. 10 a) og e) oppstiller krav om flagging av visse typer avtaler samt i visse typer kontrollforhold. Departementet slutter seg derfor til at etablering av konsernforhold skal kunne utløse flaggeplikt, i tillegg til inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier, jf. ny § 2-5 nr. 5. Departementet er også enig med utvalget i at det ikke er fullt ut klart hvilke omstendigheter som skal utløse flaggeplikt etter art. 10. På denne bakgrunn slutter departementet seg til lovutvalgets forslag om at § 4-2 annet ledd knytter flaggeplikten til erverv, avhendelse eller «annen omstendighet».

Utvalget har foreslått en eksemplifisering av hva som kan regnes som «annen omstendighet», jf. utvalgets forslag til § 4-2 tredje ledd. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det ikke fremgår klart av utvalgets forslag at de nevnte begivenhetene ikke representerer en uttømmende liste. I forhold til begivenheter som ikke uttrykkelig er angitt i § 4-2 tredje ledd, må det bero på en tolking av § 4-2 annet ledd om den aktuelle begivenhet er å anse som «annen omstendighet». På denne bakgrunn mener departementet at det ikke er hensiktsmessig med en bestemmelse som angir eksempler på hva som kan regnes som «annen omstendighet». Imidlertid vil det kunne være viktig for brukerne av regelverket at «annen omstendighet» presiseres i regelverket. Departementet foreslår derfor en bestemmelse som gir departementet myndighet til å gi regler om hva som skal anses som «annen omstendighet» i forskrift, jf. forslag til § 4-2 niende ledd.

Departementet deler utvalgets vurdering av at norsk rett allerede er i samsvar med direktivet art. 14 hva angår et selskaps erverv av egne aksjer. Departementet er enig i at bestemmelsen om lån og tilbakelevering av aksjer i vphl. § 3-2 fjerde ledd kan videreføres, jf. forslaget til § 4-2 fjerde ledd.

Personer som omfattes av flaggeplikten

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en aksjonær eller «annen person» vil kunne omfattes av flaggeplikten. En annen person vil for eksempel kunne være en person som erverver rettigheter til aksjer. Etter forslaget § 4-2 åttende ledd vil bestemmelsen gjelde tilsvarende for grunnfondsbevis.

Instrumenter omfattet av flaggeplikten

Departementet deler utvalgets vurdering av at flaggeplikt etter direktivet omfatter aksjer, depotbevis og finansielle instrumenter som gir en ubetinget rett til erverv av allerede utstedte og noterte aksjer med stemmerett, jf. art. 9 nr. 1 og 13 nr. 1. Følgelig vil konvertible obligasjoner, tegningsrett og tilsvarende rettigheter ikke være omfattet av flaggeplikten etter direktivet. Ettersom Norge kan stille strengere krav til flaggeplikten enn direktivet i medhold av hjemstatskompetanse, foreslår utvalget å videreføre flaggeplikten også overfor disse instrumentene. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende rett på dette punktet. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende rett med hensyn til flaggeplikten for grunnfondsbevis, flagging av terminer og aggregering av en aksjeeiers aksjer og rettigheter til aksjer. Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen i gjeldende rett om at som rettighet til aksjer regnes i lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter. Det vises til lovforslaget § 4-2 femte ledd.

Direktivet artikkel 10 inneholder bestemmelser om fullmaktsforhold mv. som pålegger flaggeplikt ved utøvelse av stemmerettigheter til aksjer. Flaggeplikt etter disse bestemmelsene synes å omfatte personer som ikke eier aksjer (eller rettigheter til aksjer), og som ikke har noen form for tilknytning til aksjeeierne. Disse situasjonene er ikke omfattet av flaggeplikten etter gjeldende rett.

Etter artikkel 10 bokstav b) oppstår flaggeplikt dersom vedkommende har inngått avtale med en tredjepart om midlertidig overføring av stemmerettigheter mot et vederlag. Etter norsk rett er det som utgangspunkt ikke adgang til å skille stemmerettigheter fra aksjer. Heller ikke tilfellene regulert i artikkel 10 bokstav d), f) eller g) synes aktuelle for norske aksjeutstedere av denne grunn. Fra det alminnelige utgangspunktet om at stemmerettigheter ikke kan skilles fra aksjer, er det imidlertid innført et unntak i allmennaksjeselskapsloven § 4-2 annet ledd. Etter en endring av allmennaksjeloven § 4-2 15. desember 2006 nr. 88 (i kraft 1. januar 2007) kan erververen og avhenderen av en aksje avtale at avhenderen skal kunne utøve rettigheter som aksjeeier frem til disse går over til erververen. Etter § 4-2 første ledd går rettighetene over til erververen når ervervet er innført i aksjeeierregisteret, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av bestemmelsene om vedtektsbestemmelser om samtykkekrav mv. i lovens §§ 4-16 til 4-23. Bestemmelsen åpner for at en avhender av aksjer med grunnlag i avtale kan utøve stemmerett til aksjen i en periode mellom eierskifte avtales og til rettighetene er gått over til erververen. Etter departementets vurdering er det en mulighet for at en avtale etter omstendighetene vil omfattes av en eller flere av bestemmelsene i direktivet artikkel 10. Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsene om flaggeplikt i ny verdipapirhandellov § 4-2 skal omfatte stemmerettigheter til aksjer som kan utøves med grunnlag i avtale etter allmennaksjeloven § 4-2. Det vises til ny verdipapirhandellov § 4-2 tredje ledd nr. 3.

Etter art. 10 bokstav c) kommer reglene om flaggeplikt i art. 9 nr. 1 og nr. 2 også til anvendelse i forhold til fysiske eller juridiske personer i den utstrekning de har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmerettigheter i tilfeller hvor aksjer med tilknyttede stemmerettigheter er stilt som sikkerhet til vedkommende, forutsatt at han kontrollerer stemmerettighetene og har erklært at vedkommende har til hensikt å bruke dem. Etter norsk rett vil en panthaver uten særskilt fullmakt i alminnelighet ikke ha anledning til å stemme for en pantsatt aksje. Dette vil som utgangspunkt tilsi at art. 10 bokstav c) ikke bør gjennomføres i norsk rett. Imidlertid kan det tenkes tilfeller hvor panthaver uten fullmakt vil ha anledning til å stemme for en pantsatt aksje. Et nærliggende eksempel er lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse. Etter omstendighetene vil det måtte flagges etter denne lovens §§ 3 (overdragelse av eiendomsrett) og 4 (bruksrett til pantsatt finansiell sikkerhet). Departementet legger derfor til grunn at art. 10 bokstav c) må gjennomføres av hensyn til disse tilfellene. Departementet foreslår at reglene om flaggeplikt skal gjelde tilsvarende for stemmerettigheter til aksjer som kan utøves med grunnlag i avtale etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse §§ 3 og 4. Flaggeplikten begrenses imidlertid til tilfeller hvor sikkerhetshaveren har erklært overfor sikkerhetsstilleren at han har til hensikt å stemme for aksjene, jf. begrensningen i direktivet artikkel 10 c) om at sikkerhetshaveren «declares its intention of exercising them». Departementet viser til forslaget til ny verdipapirhandellov § 4-2 tredje ledd nr. 1. At art. 10 bokstav c) foreslås gjennomført i norsk rett innebærer ikke at det foreslås endringer i norsk lovgivning om panthavers adgang til å stemme for en pantsatt aksje.

Art. 10 bokstav h) vil komme til anvendelse der vedkommende person kan utøve stemmerettigheter som fullmektig for en aksjonær etter eget skjønn uten spesifikke instrukser fra aksjonæren. Bestemmelsen medfører for eksempel at en aktiv forvalter vil kunne ha flaggeplikt dersom forvalteren har en generell rett til å avgi stemme. Er aksjen forvalterregistrert, vil forvalteren bare kunne utøve økonomiske rettigheter, jf. allmennaksjeloven § 4-10 nr. 3. Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-2, jf. § 5-3, er det fri adgang til å la fullmektig utøve stemmerett, hvilket kan gjøres etter instrukser fra aksjonæren eller uten slike instrukser. Etter departementets vurdering vil direktivet artikkel 10 bokstav h) gjennomføres ved at flaggeplikten omfatter stemmerettigheter som utøves med grunnlag i fullmakt hvor det ikke foreligger instruks fra aksjeeieren. Det vises til ny verdipapirhandellov § 4-2 tredje ledd nr. 2.

Departementet anser at det kan være behov for å gi ytterligere regler om omfanget av flaggeplikten for stemmerettigheter til aksjer. Det foreslås derfor at bestemmelsen i § 4-2 niende ledd omfatter adgang til å gi ytterligere regler om stemmerettigheter.

Flagging av andel stemmer eller aksjekapital

Flagging av stemmerettsløse aksjer ble gjennomført i norsk rett i 1985. Flaggeplikt ved erverv/avhendelse av stemmerettsløse aksjer er også gjennomført i de andre nordiske lands rett. Utvalget opplyser at flaggeplikt med hensyn til stemmerettsløse aksjer vil bli videreført i disse landene. Departementet kan ikke se at det verken fra utvalgets side eller i høringen har fremkommet opplysninger som gjør det naturlig å ta initiativ til å oppheve reglene om flaggeplikt for stemmerettsløse aksjer. Departementet støtter dermed utvalgets forslag om å videreføre gjeldende rett på dette punktet.

Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om å videreføre regler om flagging av aksjonærenes forholdsmessige andel av aksjekapitalen, selv om direktivet kun stiller krav om flagging av aksjer med tilknyttet stemmerett. Det vises til forslaget til ny verdipapirhandellov § 4-2 annet ledd.

Terskelgrensene for flaggeplikten

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å innføre nye terskelgrenser på 15 % og 25 %. Videre er departementet enig i at grensene på 1/3 og 2/3 videreføres. Etter direktivet art. 9 nr. 3 (b) og (c) behøver norske myndigheter i så fall ikke innføre terskelgrenser på 30 % og 75 %.

Som utvalget påpeker, har grensen på 90 % i gjeldende rett sin bakgrunn i at dette er grensen for tvangsinnløsning av aksjonærer etter asal. § 4-25. Videre vil direktiv 2004/25/EF (overtakelsestilbud) innføre en rett til tvangsinnløsning ved erverv av 90 % av aksjene i selskaper notert innenfor hele EØS-området. På denne bakgrunn er departementet enig med utvalget i at terskelgrensen på 90 % bør opprettholdes, jf. forslaget til ny verdipapirhandellov § 4-2 annet ledd.

Unntak fra flaggeplikten

Departementet deler utvalgets vurdering av at direktivets unntak fra flaggeplikten i art. 9 nr. 4 og 5 må innføres i norsk rett, også i hjemstatstilfellene. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at det til gjennomføring av bestemmelsen i art. 9 nr. 4 må innføres et unntak fra flaggeplikten for aksjer som utelukkende erverves for å forestå clearing og oppgjørsvirksomhet innenfor en alminnelig kort oppgjørsperiode («short settlement cycle»). Dette unntaket er trolig ikke særlig praktisk for det norske verdipapirmarkedet. Videre legger departementet til grunn at den andre situasjonen som er regulert i art. 9 nr. 4 gjennomføres i norsk rett ved at det innføres et generelt unntak fra flaggeplikten for forvaltere, forutsatt at forvalteren bare kan utøve stemmerettighetene til aksjene etter skriftlig eller elektronisk instruks fra aksjonæren. Som utvalget, antar departementet at heller ikke dette synes særlig praktisk i det norske markedet, ettersom en forvalter kun kan utøve en aksjonærs økonomiske rettigheter, jf. allmennaksjeloven § 4-10 nr. 3. Vphl. § 3-2 siste ledd har i dag en hjemmel for fastsettelse av unntak fra flaggeplikten for verdipapirforetak. I forskrift av 18. desember 2002 nr. 1613 unntas på visse vilkår verdipapirforetak fra å flagge erverv eller avhendelser der 5 % grensen passeres, forutsatt at handelen foretas som ledd i deres investeringstjenestevirksomhet. Departementet deler utvalgets vurdering av at det ikke er noen vesensforskjell mellom direktivet art. 9 nr. 5 og 6 på den ene siden og forskriftsunntaket for investeringstjenester på den annen side, jf. definisjonen av «handelsbok» i art. 2 nr. 6 bokstav a) i direktiv 93/6/EF. Unntaket må imidlertid utvides til å omfatte kredittinstitusjoner. Departementet antar at dette kan gjøres i forbindelse med forskrifter til gjennomføring av direktivets nivå-2 regler. I tillegg til art. 9 nr. 4 – 6 må direktivet art. 11 gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår at det inntas en bestemmelse hvorved EØS-lands sentralbanker og Den Europeiske Sentralbanken på visse vilkår ikke behøver å flagge, jf. lovutkastet til ny § 4-2 åttende ledd annet punktum som gjennomfører art. 11. Departementet slutter seg til dette forslaget.

Forskriftshjemmel

Som nevnt ovenfor vil det være behov for å fastsette nærmere regler om flagging. Det foreslås derfor at departementet gis adgang til å fastsette nærmere regler om flagging, herunder om stemmerettigheter og annen omstendighet samt regler om unntak fra flaggeplikten. Det vises til forslaget § 4-2 niende ledd.

Melding om stemmeretts- og kapitalendringer

Departementet deler utvalgets vurdering av at det bør fastsettes en bestemmelse hvoretter aksjeutstedere skal sende en melding til markedet senest mot slutten av hver måned det finner sted en stemmerettighets/kapitalendring i selskapet. En slik bestemmelse foreslås inntatt i ny § 5-8 annet ledd, jf. direktivet art. 15.

16.2 Konsolidering

16.2.1 Norsk rett

Utvalget uttaler følgende om gjeldende regler om konsolidering (NOU 2006:3 side 212):

«Etter vphl. § 3-2 sjette ledd fremgår det at like med erververens eller avhenderens egne aksjer eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 1-4.

Som noens nærstående etter § 1-4 menes:

1. ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,

3. selskap innen samme konsern som vedkommende,

4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2, eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,

5. noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument.

Det følger av allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd at et allmennaksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap (datterselskap). Et allmennaksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet:

1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller

2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.

Eier et morselskap sammen med et datterselskap, eller eier ett eller flere datterselskaper sammen, så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som angitt i første punktum, anses det sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet. Har et morselskap sammen med et datterselskap, eller har ett eller flere datterselskaper sammen, slik bestemmende innflytelse og andel i et annet selskaps driftsresultat som angitt i annet punktum, anses det sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet».

16.2.2 EØS-rett

Utvalget uttaler følgende om de nye EØS-reglene om konsolidering (NOU 2006:3 side 211):

«Etter art. 10 kommer flaggeplikten i art. 9 nr. 1 og 2 også til anvendelse i forhold til fysiske eller juridiske personer i den utstrekning de har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmerettigheter i et eller flere av følgende tilfeller:

1. dersom vedkommende har inngått en avtale med en tredjepart, som forplikter partene til, gjennom samordnet utøvelse av stemmerettighetene de besitter, en langsiktig, felles politikk overfor ledelsen i utstederselskapet

2. dersom vedkommende har inngått avtale med en tredjepart om midlertidig overføring stemmerettigheter mot et vederlag

3. dersom aksjer med tilknyttede stemmerettigheter er stilt som sikkerhet til vedkommende, forutsatt at han kontrollerer stemmerettighetene, og har erklært at vedkommende har til hensikt å bruke dem

4. dersom det er tale om aksjer med tilknyttede stemmerettigheter som vedkommende har livslang disposisjonsrett over

5. dersom vedkommende kontrollerer et selskap som er berettiget til å utøve stemmerettigheter i henhold til bestemmelsene i bokstav a-d

6. dersom aksjer med tilknyttede stemmerettigheter er deponert hos vedkommende og denne etter eget forgodtbefinnende kan benytte stemmerettighetene uten spesifikke instruksjoner fra aksjonærene

7. stemmerettigheter som besittes av en tredjeperson i eget navn men for vedkommendes regning

8. dersom vedkommende kan utøve stemmerettigheter som fullmektig for aksjonærene etter eget skjønn uten spesifikke instrukser fra aksjonærene

Art. 10 bokstav c) skal på visse vilkår ikke komme til anvendelse på aksjer «provided to or by» medlemmer av ESCB, jf. art. 11 nr. 1.

Art. 12 nr. 4 første ledd bestemmer at morselskap til et forvaltningsselskap («management company») ikke skal måtte konsolidere («aggregate») sine eiendeler etter art. 9 og 10, med eiendelene som forvaltes av forvaltningsselskapet i henhold til direktiv 85/611/EF, forutsatt at forvaltningsselskapet utøver sine stemmerettigheter uavhengig av morselskapet. Etter annet ledd skal imidlertid art. 9 og 10 komme til anvendelse der morselskap, eller annet datterselskap av morselskapet, har investert i andeler som forvaltes av forvaltningsselskapet, og forvaltningsselskapet er uten diskresjonær kompetanse mht. å utøve stemmerettigheter tilknyttet andelene, men bare kan utøve slike stemmerettigheter under direkte eller indirekte instruksjoner fra morselskap eller annet datterselskap av morselskapet.

Art. 12 nr. 5 bestemmer at morselskap til verdipapirforetak med konsesjon i henhold til MiFID-direktivet ikke skal pålegges konsolidering etter art. 9 og 10 med eierandelene som verdipapirforetaket forvalter på «client-by-client basis» i henhold til MiFID art. 4 (1) forutsatt at:

• verdipapirforetaket har konsesjon til å tilby slik porteføljeforvaltning under MiFID punkt 4 i section A, annex I

• det bare kan utøve slike stemmerettigheter tilknyttet slike aksjer i henhold til skriftlig eller elektronisk formidlet instruks, eller det sørger for at porteføljeforvaltningstjenestene utøves uavhengig fra andre tjenester angitt i direktiv 85/611/EF, ved å innføre passende ordninger

• verdipapirforetaket utøver sine stemmerettigheter uavhengig av morselskapet.

Etter art. 12 nr. 5 annet ledd skal imidlertid art. 9 og 10 komme til anvendelse der morselskap, eller annet datterselskap av morselskapet, har investert i andeler som forvaltes av verdipapirforetaket, og verdipapirforetaket er uten diskresjonær kompetanse mht. å utøve stemmerettigheter tilknyttet andelene, og bare kan utøve slike stemmerettigheter under direkte eller indirekte instruksjoner fra morselskap eller annet datterselskap av morselskapet».

Departementet slutter seg til utvalgets fremstilling av de nye EØS-reglene om konsolidering.

I forslag til kommisjonsdirektiv er det i artikkel 10 fastsatt nærmere bestemmelser om vilkårene for at et morselskap til forvaltningsselskap eller investeringsselskap kan unntas fra plikten til konsolidering etter direktivet artikkel 12 nr. 4 og 5.

16.2.3 Utvalgets forslag

Lovutvalget uttaler følgende (NOU 2006:3 side 212-213):

«Direktivets hovedregler om konsolidering fremkommer av art. 10. Hensikten med bestemmelsen er å likestille visse tredjepersoners erverv, avhendelser og innehav av stemmerettigheter med en aksjonærs, eventuelt annen flaggepliktig persons. Den nærmere rekkevidden av art. 10 er imidlertid ikke åpenbar. Utvalget antar at kun tre av konsolideringsalternativene i bestemmelsen er aktuell for norske selskapers vedkommende, jf. under.

Virkeområde

Både juridiske og fysiske personer (herunder aksjonærer) omfattes av art. 10. Utvalget legger til grunn at stemmerettsbeholdningen til personene som konsolideres må nå opp til, passere eller falle under en av flaggegrensene i art. 9 («The notification requirements… shall apply»). Det er rimelig å anta at en aksjonærs beholdning av stemmeberettigede aksjer etter art. 9, skal aggregeres med stemmerettighetene som reguleres i art. 10. Tilsvarende gjelder etter vphl. § 3-2 sjette ledd («Like med»). Videre synes det riktig at konsolideringsplikten etter art. 10 vil kunne inntre allerede på avtaletidspunktet, for eksempel ved inngåelsen av en aksjonæravtale eller ved tildelingen av en fullmakt til å stemme, jf. «entitled to». Konsolideringsbestemmelsen i vphl. § 3-2 sjette ledd omfatter til forskjell kun aksjer eller rettigheter til aksjer som «eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående».

Konsolideringsregler for norske utstedere

Utvalget antar at enkelte av konsolideringsalternativene i art. 10 ikke vil være aktuelle for norske aksjeutstedere. Etter norsk rett er det for eksempel ikke adgang til å skille stemmerettigheter fra aksjer, jf. bokstav b). Videre vil en panthaver uten særskilt fullmakt ikke ha anledning til å stemme for en pantsatt aksje, jf. bokstav c). Unntak fra dette kan følge av for eksempel lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Etter omstendighetene vil det måtte flagges etter denne lovens §§ 3 og 4. Heller ikke bokstav d), f) eller g) synes aktuelle for norske aksjeutstedere. Utvalget legger til grunn at konsolideringsreglene i art. 10 som forutsetter en avtale eller et arrangement som vil være i strid med norsk rett, ikke bør implementeres. Etter utvalgets oppfatning er kun konsolideringsreglene i art. 10 bokstav a), e) og h) aktuelle for norske utstedere.

Art. 10 bokstav a) kommer til anvendelse dersom vedkommende person (dvs. den flaggepliktige) har inngått en avtale med en tredjepart som forplikter partene til samordnet utøvelse av stemmerettighetene de besitter i form av en vedvarende felles langsiktig politikk overfor ledelsen i utstederselskapet. Direktivforpliktelsen svarer i stor grad til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav c). Alternativet tilsvarer langt på vei gjeldende vphl. § 1-4 nr. 5 (ny § 2-7 nr. 5).

Art. 10 bokstav e) er aktuell dersom et selskap som kontrolleres av vedkommende person er berettiget til å utøve stemmerettigheter i utstederforetaket. Direktivbestemmelsen svarer langt på vei til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav b). Dette alternativet har sitt motstykke i vphl. § 1-4 nr. 4 (ny § 2-7 nr. 4).

Art. 10 bokstav h) vil komme til anvendelse der vedkommende person kan utøve stemmerettigheter som fullmektig for en aksjonær etter eget skjønn uten spesifikke instrukser fra aksjonæren. Bestemmelsen medfører for eksempel at en aktiv forvalter vil kunne ha flaggeplikt dersom forvalteren har en generell rett til å avgi stemme. Er aksjen forvalterregistrert vil forvalteren bare kunne utøve økonomiske rettigheter, jf. allmennaksjeloven § 4-10 nr. 3. Art. 10 bokstav h) svarer i en viss grad til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav h). En forskjell er at nevnte bestemmelse i opptaksdirektivet regulerer konsolidering av stemmerett som er knyttet til aksjer deponert hos vedkommende. Transparencydirektivet angir konsolidering av stemmerett som vedkommende kan utøve ved fullmakt. I begge tilfeller er det et vilkår at vedkommende må kunne utøve stemmeretten etter eget skjønn, og at det ikke foreligger særlig instruks fra aksjeeier. Ifølge aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-2, jf. § 5-3, er det fri adgang til å la fullmektig utøve stemmerett, hvilket kan gjøres etter instrukser fra aksjonæren eller uten slike instrukser.

Forholdet til vphl. § 1-4 (ny § 2-7)

Etter det utvalget kan se vil konsolideringsbestemmelsene i vphl. §§ 3-2 sjette ledd og 1-4 (nye §§ 4-2 åttende ledd og 2-7), langt på vei tilfredsstille kravene som stilles i art. 10 bokstav a) og e). Uavhengig av dette foreslår utvalget at ny § 4-2 fastslår at inngåelse av avtaler om forpliktende samarbeid og konsernetableringer, utløser flaggeplikt. Det vises til pkt. 15.1.3. Utvalget kan ikke se at art. 10 bokstav h) har noe motstykke i gjeldende norsk rett. For å oppfylle EØS-forpliktelsene anses det nødvendig å presisere i ny § 4-2 åttende ledd at visse fullmektigforhold skal konsolideres. Av hensyn til at vphl. § 1-4 (ny § 2-7) gjelder generelt (for eksempel tilbudsplikt, egenhandel og meldeplikt) mener utvalget det er mest hensiktsmessig at en slik presisering inntas i vphl. § 4-2.

Konsolideringsregler for utenlandske utstedere med Norge som hjemland

Norge vil kunne være hjemland for utenlandske utstedere. Det vil være nødvendig å gjennomføre art. 10 bokstav b) – d), f) og g) for disse utstederne, jf. utkastet til forskrifthjemmel niende ledd i ny § 4-2.

Særskilte konsolideringsregler

Art. 12 nr. 4 og nr. 5 inneholder særlige regler mht. konsolidering for så vidt gjelder hhv. morselskaps eierandeler og datterselskaps eierandeler som besittes som ledd i forvaltning for kunder på nærmere vilkår, bl.a. avhengig av om datterselskapet kan utøve stemmerettigheter for slike andeler med eller uten instruks fra morselskapet. Etter utvalgets oppfatning åpner gjeldende vphl. § 1-4 nr. 3 (ny § 2-7 nr. 3) ikke for unntak fra konsolidering (og flaggeplikt) for selskap innen samme konsern. Utvalget antar at det vil være mest i tråd med EØS-forpliktelsene dersom det i norsk rett innføres unntak i slike tilfeller. Det anses mest hensiktsmessig at reglene gis i forskrift, jf. utkastet til niende ledd i ny § 4-2».

16.2.4 Høringsinstansenes merknader

Konsolideringsregler for norske utstedere

Kredittilsynet er enig i utvalgets forslag om at konsolidering ved visse fullmaktsforhold bør være regulert i § 4-2 åttende ledd og ikke i ny § 2-7. Imidlertid mener Kredittilsynet at ordlyden i forslaget til ny § 4-2 åttende ledd bør endres slik at det klarere fremgår at bestemmelsen skal omfatte fullmektiger som ikke er eier/innehar stemmerettigheter.

Videre mener Kredittilsynet at nærståendes fullmakter skal være flaggepliktige.

Forholdet til vphl. § 1-4 (ny § 2-5)

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen deler lovutvalgets vurdering av at direktivet fordrer en bestemmelse i norsk rett om at stemmerettigheter skal regnes med når disse utøves etter fullmakt og det ikke foreligger instruks om stemmegivning fra aksjeeieren, jf. utvalgets forslag til § 4-2 åttende ledd.

Konsolideringsregler for utenlandske utstedere med Norge som hjemstat

Den norske Advokatforening slutter seg til utvalgets vurdering med hensyn til at en aksjonærs beholdning av stemmeberettigede aksjer etter art. 9 skal aggregeres med stemmerettighetene som reguleres i art. 10. Videre deler foreningen utvalgets vurdering av at konsolideringsplikten etter art. 10 vil kunne inntre allerede på avtaletidspunktet, for eksempel ved inngåelse av en aksjonæravtale eller ved tildeling av fullmakt til å stemme. Advokatforeningen er også enig med utvalget i at kun konsolideringsreglene i art. 10, bokstav a, e og h er aktuelle for norske utstedere. Advokatforeningen støtter utvalgets utkast til § 4-2 åttende ledd (fullmektigforhold) til gjennomføring av art. 10, bokstav h.

Særskilte konsolideringsregler

Den Norske Advokatforening deler utvalgets vurdering av at det vil være best i samsvar med EØS-forpliktelsene om det i forskrift innføres unntak fra konsolidering for så vidt gjelder direktivet art 12 nr. 4 og 5, henholdsvis morselskaps eierandeler og datterselskaps eierandeler som besittes som ledd i forvaltning for kunde på nærmere vilkår.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

16.2.5 Departementets vurdering

Generelt om konsolidering mv.

Etter omstendighetene kan andre enn den som faktisk eier aksjer i et foretak, øve eierinnflytelse i foretaket. Dette gjelder for eksempel hvor en person får fullmakt til å stemme på selskapets generalforsamling på vegne av aksjeeier, eller hvor morselskap i konsern bestemmer hvordan datterselskaper skal utøve sine aksjonærrettigheter. De hensyn som ligger bak flaggereglene, kan tilsi at også denne form for innflytelse underlegges regelverket.

I likhet med utvalget legger departementet til grunn at en aksjonærs beholdning av stemmeberettigede aksjer etter direktivet artikkel 9 skal aggregeres med stemmerettighetene som reguleres i artikkel 10. Videre synes det riktig at konsolideringsplikten etter artikkel 10 vil kunne inntre allerede på avtaletidspunktet, for eksempel ved inngåelsen av en aksjonæravtale eller ved tildelingen av en fullmakt til å stemme, jf. «entitled to». Departementet deler utvalgets vurdering av at den nærmere rekkevidden av direktivet artikkel 10 ikke er åpenbar, jf. blant annet omtalen nedenfor. Det kan derfor bli aktuelt å presisere noen bestemmelser ytterligere i forskrift, jf. forslag til forskriftshjemmel i § 4-2 niende ledd.

Direktivets artikkel 10 er etter departementets vurdering noe uklar. Bestemmelsen synes å omfatte en rekke ulike situasjoner, der eneste fellestrekk er at det pålegges flaggeplikt for aksjeinnehavet til andre enn aksjonærer. Dette må holdes atskilt fra rettighetseiere, hvis innehav av opsjoner mv. etter omstendighetene likestilles med innehav av aksjer, jf. nærmere omtale ovenfor. Enkelte av situasjonene som reguleres i artikkel 10 dreier seg om tradisjonell konsolidering (dvs at aksjene til visse personer med nær tilknytning til aksjonæren skal regnes med ved beregningen av aksjonærens andel av stemmerettighetene). I andre tilfeller pålegges andre personer flaggeplikt som «står på egne ben», hvor det ikke kreves noen form for tilknytning til en aksjonær. Dette gjelder særlig visse fullmaktsforhold. Som omtalt i 16.1.5, foreslår departementet at personer som kan utøve stemmerett over aksjer uten at de for øvrig har tilknytning til en aksjonær, pålegges flaggeplikt på selvstendig grunnlag, jf. forslag til vphl. § 4-2 nytt tredje ledd.

Det er gitt tradisjonelle konsolideringsbestemmelser i direktivets artikkel 10 bokstav a) og e).

Artikkel 10 bokstav a) kommer til anvendelse dersom vedkommende fysiske eller juridiske person (dvs. den flaggepliktige) har inngått en avtale med en tredjepart som forplikter partene til samordnet utøvelse av stemmerettighetene de besitter i form av en vedvarende felles langsiktig politikk overfor ledelsen i utstederselskapet. Direktivforpliktelsen svarer i stor grad til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav c). Alternativet tilsvarer langt på vei gjeldende vphl. § 1-4 nr. 5 (forslag til ny § 2-5 nr. 5). Artikkel 10 bokstav e) er aktuell dersom et selskap som kontrolleres av vedkommende fysiske eller juridiske person er berettiget til å utøve stemmerettigheter i utstederforetaket. Direktivbestemmelsen svarer langt på vei til opptaksdirektivet art. 92 første ledd bokstav b). Dette alternativet har sitt motstykke i gjeldende vphl. § 1-4 nr. 3 og 4 (forslag til ny § 2-5 nr. 4).

I tillegg vil henvisningen i flaggebestemmelsen til lovforslagets § 2-5 innebære at det etter norsk rett vil være grunnlag for konsolidering i situasjoner hvor det ikke kreves konsolidering etter direktivet. Dette gjelder bl.a. at aksjer som eies av personlige nærstående til aksjeeieren skal regnes som aksjeeierens egne aksjer i forhold til flaggeplikten. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende rett på dette punktet. Departementet foreslår derfor en bestemmelse om at like med vedkommendes egne aksjer, rettigheter til aksjer eller stemmerettigheter, regnes aksjer, rettigheter til aksjer eller stemmerettigheter som eies eller erverves av eller avhendes av nærstående som nevnt i § 2-5. Det vises til forslag til ny vphl. § 4-2 sjette ledd nr. 1.

Når det gjelder fullmaktsforhold mv. , inneholder direktivets artikkel 10 en rekke bestemmelser som pålegger flaggeplikt på subjekter som ikke eier aksjer (eller rettigheter til aksjer), og som ikke har noen form for tilknytning til aksjeeierne.

Hva inngår innholdet i disse bestemmelsene, vises det til omtale i pkt. 16.1.5 om flaggepliktens omfang. Som omhandlet i pkt. 16.1.5 foreslår departementet at flaggeplikten skal omfatte stemmerettigheter til aksjer som kan utøves med grunnlag i avtale etter lov om sikkerhetsstillelse §§ 3 og 4, fullmakt hvor det ikke foreligger instruks fra aksjeeieren, eller avtale etter allmennaksjeloven § 4-2. Departementet anser at de alminnelige hensynene som begrunner konsolidering av eierandeler og rettigheter til aksjer, jf. forslaget til § 4-2 sjette ledd nr. 1, også tilsier at stemmerettigheter som omhandlet i forslaget § 4-2 tredje ledd omfattes.

Departementet foreslår derfor en bestemmelse om at like med vedkommendes egne aksjer eller rettigheter til aksjer eller stemmerettigheter, regnes stemmerettigheter til aksjer som nevnt i tredje ledd som innehas av eller overføres til nærstående som nevnt i § 2-5 eller ved opphør av slike rettigheter. Det vises til ny vphl. § 4-2 sjette ledd nr. 2.

Konsolideringsregler for utenlandske utstedere med Norge som hjemland

Departementet er enig med utvalget i at det kan være nødvendig å gjennomføre samtlige bestemmelser i art. 10 for utenlandske utstedere med Norge som hjemland. Departementet mener det er hensiktsmessig at disse reglene fastsettes i forskrift, jf. forslaget til forskriftshjemmel i § 4-2 niende ledd.

16.3 Krav til innholdet i flagge- meldingen

16.3.1 Norsk rett

Kravene til innholdet i meldingen følger av vphl. § 3-3 annet ledd. Melding etter § 3-2 skal inneholde opplysninger om:

1. tidspunktet for ervervet eller avhendelsen,

2. antall aksjer meldingen omfatter,

3. om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende selv eller nærstående som nevnt i § 1-4,

4. hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende innehar etter ervervet eller avhendelsen som utløser meldeplikten,

5. hvor stor prosentandel av aksjene og stemmene i selskapet vedkommende innehar i form av rettigheter til aksjer etter ervervet eller avhendelsen som utløser meldeplikten, og

6. opplysninger om på hvilket tidspunkt rettigheter som nevnt i § 3-2 tredje ledd kan utøves.

16.3.2 EØS-rett

Art. 12 regulerer innholdet i flaggemeldinger, samt hvordan det skal flagges.

Art. 12 nr. 1 bestemmer at melding om større eierandeler etter art. 9 og 10 skal inneholde følgende opplysninger:

1. situasjonen som følge av ervervet/avhendelsen for så vidt angår andelen av stemmerettigheter og kapital.

2. kjeden av kontrollerte selskaper som stemmerettighetene besittes gjennom («the chain of controlled undertakings through which voting rights are effectively held.»)

3. datoen da terskelgrensen ble nådd eller passert (over eller under).

4. identiteten til aksjonæren, selv om vedkommende ikke er berettiget til å utøve stemmerettigheter under vilkårene fastlagt i art. 10, og identiteten til den person eller juridiske enhet som er berettiget til å utøve stemmerettigheter på vegne av aksjonæren.

Kommisjonen kan i medhold av art. 12 nr. 8 fastsette nærmere bestemmelser om blant annet innholdet av flaggemeldinger, herunder utforme et «standard form» som skal benyttes ved fremsettelse av flaggemelding.

16.3.3 Utvalgets forslag

Lovutvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 214):

«Norsk rett er i utgangspunktet strengere enn direktivet for så vidt gjelder innholdet av flaggemeldinger. Kommisjonen skal imidlertid fastsettes nærmere nivå-2 regler om innholdet av flaggemeldinger. Det synes hensiktsmessig at kravene til flaggemeldinger samles ett sted. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at kravene til slike meldinger fastsettes i forskrift».

16.3.4 Høringsinstansenes merknader

Justisdepartementet ber departementet vurdere om ikke regler om innholdet i flaggemeldingen «er av en slik art at de i stedet bør fremgå direkte av lovteksten».

Oslo Børs viser til at i utkast til nivå 2-regulering er det lagt opp til bruk av et standard meldeskjema. Dersom Norge som eneste eller ett av få land innfører spesielle krav til flaggemeldinger som gjør at et standardskjema ikke kan benyttes, vil dette være uheldig i forhold til utenlandske investorer som investerer i flere land. På denne bakgrunn mener børsen at kravene til flaggemeldingens innhold bør reguleres i forskrift.

Ingen av de øvrige høringsinstanser har merknader til utvalgets forslag.

16.3.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at kravene til innholdet i flaggemeldinger fastsettes i forskrift. Departementet legger avgjørende vekt på at reglene bør samles ett sted. For øvrig vises det til at EU-kommisjonen i forslag til kommisjonsdirektiv 14. november 2006 har fastsatt detaljerte regler om blant annet innholdet av flaggemeldinger. Gjennomføringen av disse bestemmelsene i norsk rett bør skje i forskrifts form, jf. også generell omtale av lovarbeidet ved gjennomføringen av rapporteringsdirektivet overfor i punkt 13.1.

16.4 Fremsettelse av melding

16.4.1 Norsk rett

Lovutvalget uttaler (NOU 2006:3 s. 214):

«Etter vphl. § 3-2 femte ledd skal det flagges ved melding til børsen «straks» (dvs. umiddelbart) etter at «avtale om erverv eller avhendelse av inngått». Vilkåret er i praksis tolket og håndhevet strengt. Det er uten betydning når det skal leveres i henhold til avtalen. Ved tegning av aksjer vil det avgjørende være når aksjonæren er forpliktet vis-à-vis selskapet, dvs. når forpliktelsen til å innbetale aksjeinnskuddet inntrer (etter tildeling). Dette vil normalt være før registrering av kapitalforhøyelsen i Foretaksregisteret/VPS. Større grupper/konsern (særlig med tilstedeværelse i flere land) gis av praktiske grunner tid til å aggregere sin beholding av aksjer, gjerne til påfølgende dag. Børsen offentliggjør innkomne flaggemeldinger i sitt meldingssystem, jf. § 3-3 tredje ledd».

16.4.2 EØS-rett

Lovutvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 214):

«Art. 12 nr. 2 bestemmer at melding skal gis til utsteder snarest mulig og senest innen fire handelsdager regnet fra den dagen en meldepliktig

1. blir kjent med ervervet, avhendelsen eller muligheten for å utøve stemmerettigheter, eller, etter omstendighetene, den dagen vedkommende burde ha blitt oppmerksom på dette, uavhengig av datoen ervervet, avhendelsen eller muligheten for å utøve stemmerettigheter faktisk inntrådte,

2. blir informert om begivenheter som nevnt i art. 9 nr. 2.

Art. 12 nr. 3 bestemmer at et selskap skal være fritatt fra å gi melding i henhold til nr. 1, dersom melding har blitt gitt av morselskap, eller, der morselskapet selv er et kontrollert selskap, av dets eget morselskap.

Art. 12 nr. 6 bestemmer at utsteder ved mottak av melding i henhold til nr. 1, og ikke senere enn tre handelsdager, skal offentliggjøre all informasjon flaggemeldingen inneholder. Etter art. 12 nr. 7 kan imidlertid hjemstaten frita utstedere fra forpliktelsen etter nr. 6 dersom flaggemeldingen blir offentliggjort av hjemstatens kompetente myndighet i henhold til vilkårene fastsatt i art. 21, ved mottak av meldingen, og ikke senere enn tre handelsdager deretter.

Etter art. 19 nr. 3 skal opplysninger som sendes utsteder i henhold til flaggereglene i art. 9, 10, 12 og 13, samtidig sendes til den kompetente myndigheten i hjemstaten.

Kommisjonen kan fastsette nærmere regler om innholdet og fremsettelsen av flaggemeldinger, jf. art. 12 nr. 8.

Det er regler om flaggemeldingers språk i art. 20 nr. 5:

«Member States shall allow shareholders and the natural person or legal entity referred to in Articles 9, 10 and 13 to notify information to an issuer under this Directive only in a language customary in the sphere of international finance. If the issuer receives such a notification, Member States may not require the issuer to provide a translation into a language accepted by the competent authorities.»

I realiteten gir direktivbestemmelsen flaggepliktige adgang til å sende flaggemeldinger på engelsk».

I medhold av direktivet artikkel 12 (8) inneholder forslag til kommisjonsdirektiv bestemmelser til utfylling av artikkel 12 (2).

16.4.3 Utvalgets forslag

Lovutvalget uttaler (NOU 2006:3 side 215):

«Fristen for å flagge

Utvalget ser vesentlige fordeler ved å videreføre gjeldende krav til når flaggmeldinger skal inngis. Det vil etter utvalgets vurdering være lite heldig om fristen for å flagge heves fra «straks» til inntil fire dager etter sluttet avtale. Utvalget foreslår likevel at den norske flaggebestemmelsen på dette punktet tilpasses direktivets terminologi. Etter forslaget til ny § 4-2 sjette ledd skal det derved flagges så raskt som mulig etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller vedkommende blir kjent med eller burde ha blitt kjent med annen omstendighet (kapitalendring, inngåelse av avtale mv.) som utløser flaggeplikten, jf. art. 12 nr. 2. Utvalget legger til grunn at dette ikke innebærer noen realitetsforskjell fra i dag.

Generelt om fremgangsmåten ved flagging

Det oppstår etter utvalgets vurdering to spørsmål knyttet til fremgangsmåten ved flagging. For det første må det avklares hvem som skal offentliggjøre flaggemeldinger til markedet. Direktivets utgangspunkt er her at utstederne skal stå for offentliggjøringen, likevel slik at de på gitte vilkår kan fritas fra denne plikten, jf. art. 12 nr. 6. For det andre oppstår spørsmål om hvem de flaggepliktige skal inngi meldingene til. Direktivets utgangspunkt på dette punktet er at meldingen skal sendes til utsteder, jf. art. 9 nr. 1.

Offentliggjøring av flaggemeldinger

Etter direktivet skal som nevnt utsteder offentliggjøre flaggemeldinger, jf. art. 12 nr. 6. Utvalget finner det ikke hensiktsmessig å gjennomføre direktivets ordning i norsk rett. Dette er heller ikke påkrevd. Gjeldende praksis på området er vel innarbeidet i Norge og det synes ikke å være i markedets interesse å legge ansvaret for offentliggjøring på utstederne. Utvalget foreslår derved at Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker skal offentliggjøre meldinger etter § 4-3 (det vil si primærinnsideres meldinger og flaggemeldinger). På gitte vilkår vil den Kredittilsynet kunne delegere ansvaret for offentliggjøring av flaggemeldinger til andre, mest typisk vedkommende regulerte marked der opptak til handel av aksjen finner sted, Det vises til pkt. 22.1.3 for en nærere vurdering av denne adgangen.

Innsending av flaggemeldinger

Når det gjelder spørsmålet om hvem flaggepliktige skal inngi meldinger til, antar utvalget at gjeldende ordning ikke tilfredsstiller direktivet. Utvalget kan ikke se at art. 12 nr. 2 er oppfylt hvis norsk rett kun stiller krav om innsendelse av melding til det regulerte markedet, eventuelt Kredittilsynet. Utvalget foreslår derfor at direktivets løsning legges til grunn på dette punkt. Dette betyr at flaggepliktige må sende melding til den aktuelle aksjeutstederen og til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpekter, jf. art. 12. nr. 2 og 19 nr. 3. Det vises til lovutkastet § 4-2 første ledd. På gitte vilkår vil Kredittilsynet kunne delegere ansvaret for mottak og kontroll av flaggemeldinger til andre, mest typisk det aktuelle regulerte markedet, jf. art. 24 nr. 2 og 4 bokstav h). Det vises til pkt. 22.1.3 for en nærmere vurdering av denne adgangen.

Språk

Etter art. 20 nr. 5 skal flaggemeldinger kunne sendes på engelsk. Etter forslaget til ny § 4-3 fjerde ledd kan meldinger gis på norsk eller engelsk».

16.4.4 Høringsinstansenes merknader

Fristen for å flagge

Justisdepartementet mener at endret ordlyd fra «straks» til «så raskt som mulig» i forslaget til § 4-2 vil - basert på en naturlig språklig forståelse - kunne tas til inntekt for at fristen er gjort mer lempelig. Dersom det ikke er tilsiktet noen realitetsendring, mener Justisdepartementet at formuleringen «straks» bør videreføres.

Kredittilsynet og ØKOKRIM har gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter.

Den Norske Advokatforening mener det ikke er nødvendig med norske særregler med hensyn til flaggefristen.

Oslo Børs støtter utvalgets forslag, og viser til at forslaget til endret ordlyd vil innebære at dagens fortolkning av «straks»-vilkåret reflekteres i bestemmelsen om flaggefrist.’

Offentliggjøring av flaggemeldinger

Oslo Børs ber om at det vurderes å følge direktivets system for offentliggjøring av flaggemeldinger.

Innsending av flaggemeldinger

ØKOKRIM , Den norske Advokatforening og Næringslivets Hovedorganisasjon anbefaler at Kredittilsynet benytter adgangen til å delegere ansvar for mottak og håndtering av flaggemeldinger til børsen. ØKOKRIM og NHO viser til at børsen har et etablert system for mottak og håndtering av flaggemeldinger som fungerer utmerket. Børsen skal uansett fortsatt være mottaker etter meldeplikt­bestemmelsene, og vil derfor fortsatt opprettholde et system for mottak av meldinger fra ulike aktører.

Språk

Den Norske Advokatforening støtter forslaget til ny § 4-3 fjerde ledd om at flaggemeldinger kan sendes på norsk eller engelsk.

16.4.5 Departementets vurdering

Fristen for å flagge

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det ikke bør innføres en lempeligere frist for å flagge enn det som følger av gjeldende rett. For å unngå uklarheter, foreslår departementet at begrepet «straks» videreføres i ny § 4-2 syvende ledd, jf. også høringsinstansenes vurdering av dette.

Offentliggjøring av flaggemeldinger

Departementet deler utvalgets vurdering av at det ikke er hensiktsmessig at utsteder pålegges å offentliggjøre flaggemeldinger. Det legges vekt på at gjeldende praksis er vel innarbeidet, og at det ikke er påvist gode grunner for at utsteder pålegges slik plikt til offentliggjøring. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at Kredittilsynet, eller den Kredittilsynet utpeker, skal offentliggjøre flaggemeldinger. Hva angår Kredittilsynets muligheter til å delegere ansvaret for offentliggjøring av meldinger til andre, herunder regulert marked, vises det til omtalen i kapittel 22.

Innsending av flaggemeldinger

Departementet deler utvalgets vurdering av at direktivet art. 12 nr. 2 neppe vil anses fullt ut gjennomført dersom norsk rett kun stiller krav om innsendelse av melding til det regulerte markedet. Det foreslås derfor at den flaggepliktige må sende melding til den aktuelle aksjeutstederen, og til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker, jf. forslaget § 4-2 annet ledd. Hva angår Kredittilsynets muligheter til å delegere ansvaret for mottak av meldinger til andre, herunder regulert marked, vises det til omtalen i kapittel 22.

Språk

Departementet slutter seg til forslaget om at flaggemeldinger skal kunne på gis på norsk eller engelsk, jf. forslag til ny § 4-3 fjerde ledd.

17 Utsteders offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger

17.1 Norsk rett

Lovutvalget uttaler følgende om gjeldende rett med hensyn til utsteders offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger (NOU 2006:3 side 217):

«En sentral forpliktelse for børsnoterte foretak er kravet til offentliggjøring av opplysninger som er relevante for kursen på foretakets verdipapirer. I norsk rett følger dette kravet av børsloven § 5-7 første ledd første punktum. Informasjonsplikten etter børslovens § 5-7 er aktuell for utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp eller søkes tatt opp til notering. Børsloven § 5-7 gjelder tilsvarende for autoriserte markedsplasser, jf. § 6-8.

Etter børsloven § 5-7 første ledd annet punktum skal informasjonspliktige opplysninger sendes til den børs der de finansielle instrumentene er eller søkes notert, med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet. Utgangspunktet etter norsk rett er derved at offentliggjøring skal skje gjennom børsens informasjonssystem. Nærmere regler om offentliggjøring følger av børsforskriften kapittel 23, jf. pkt. 16.2.1.

Norsk rett har ingen særskilte regler om lagring av informasjonspliktige opplysninger».

Om børsforskriftens regler om offentliggjøring uttaler utvalget (NOU 2006:3 side 217):

«Nærmere regler til utfylling av børsloven § 5-7 første ledd følger av børsforskriften kapittel 5, 6 og 10. Som hovedregel skal informasjonspliktige opplysninger offentliggjøres i medhold av § 23-2. Etter denne bestemmelsens første ledd anses offentliggjøring å ha funnet sted når opplysningene er mottatt av børsen og børsmelding har blitt distribuert i børsens informasjonssystem. Det kan besluttes at offentliggjøring skal finne sted på annen måte, jf. § 23-2 annet ledd.

I forskriften § 23-3 er det gitt egne regler for offentliggjøring utenom børsens åpningstid. Utgangspunktet her er at offentliggjøring skal skje på en betryggende måte som sikrer at informasjonen blir samtidig og alminnelig tilgjengelig. I tillegg skal opplysningene være mottatt av børsen og klar for offentliggjøring gjennom børsens informasjonssystem, innen åpningen av børsen neste dag.

Det følger av børsforskriften § 23-2 fjerde ledd at opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet mv, ikke kan offentliggjøres».

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av norsk rett.

17.2 EØS-rett

Lovutvalget beskriver direktivets regler om utsteders offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger (NOU 2006:3 s. 216) slik:

«Direktivet har i art. 21 bestemmelser om offentliggjøring og lagring av «regulated information». Sistnevnte begrep er definert i art. 2 nr. 1 bokstav k) og omfatter opplysninger som skal offentliggjøres etter transparency- og markedsmisbruksdirektivet, jf. omtalen i pkt. 12.1.

Art. 21 retter seg mot utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked, samt andre personer som har søkt om slikt opptak. Hensynet bak bestemmelsen er å bedre investorers tilgang til informasjonspliktige opplysninger i EØS-området, jf. fortalens pkt. 25:

«Access for investors to information about issuers should be more organised at a Community level in order to actively promote integration of European capital markets. Investors who are not situated in the issuer‘s home Member State should be put on an equal footing with investors situated in the issuer‘s home Member State, when seeking access to such information.»

Det er som utgangspunkt hjemstaten som pålegges plikter i forbindelse med utsteders og andres offentliggjøring av opplysninger, jf. likevel pkt. 16.1.4. Hjemstaten skal i denne forbindelse sikre overholdelse av minimumsstandarder for en hurtig utbredelse av opplysninger på en ikke-diskriminerende måte.

Det skal i medhold av art. 21 nr. 4 fastsettes nærmere regler om offentliggjøring og lagring av informasjonspliktige opplysninger:

«the Commission shall adopt implementing...…measures in accordance with the procedure referred to in Article 27(2). The Commission shall in particular specify:

• (a) minimum standards for the dissemination of regulated information...

• (b) minimum standards for the central storage mechanism as referred to in paragraph 2.

The Commission may also specify and update a list of media for the dissemination of information to the public.»

Utkast til bestemmelser om offentliggjøring finnes i kommisjonens arbeidsdokument ESC/34/2005 art. 13. På sikt skal det gis nærmere regler om lagring av informasjonspliktige opplysninger.

(...) Offentliggjøring

Art. 21 nr. 1 inneholder visse minimumskrav til offentliggjøringen. Den skal skje på en måte som sikrer rask tilgang til opplysningene på en ikke-diskriminerende måte, jf. første punktum. Investorer kan ikke avkreves særskilt betaling for opplysningene, jf. annet punktum. Det er i bestemmelsen stilt krav om at utsteder (og annen person som har søkt om opptak til handel) skal benytte «such media as may reasonably be relied upon» for en effektiv informasjonsspreding til allmennheten i EØS. Når det gjelder bruk av slikt «media» heter det til slutt i art. 21 nr. 1:

«The home Member State may not impose an obligation to use only media whose operators are established on its territory.»

En hjemstat kan derved ikke pålegge sine utstedere å benytte dette landets «media» til offentliggjøring. Fortalens pkt. 25 utdyper dette forholdet:

«Issuers should benefit from free competition when choosing the media or operators for disseminating information under this Directive».

Direktivets utgangspunkt er derved at utstedere skal kunne velge medium for offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger. Medlemsstatene er i denne forbindelse underlagt et diskrimineringsforbud for så vidt gjelder nasjonalitet. Medlemsstatene kan likevel stille krav til måten opplysningene offentliggjøres på.

(...) Lagring

Etter art. 21 nr. 1 skal utsteder og annen person som har søkt om opptak til handel, i tillegg til å sørge for effektiv offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger, sende opplysningene til en såkalt «officially appointed mechanism». I denne mekanismen skal «regulated information» som offentliggjøres, lagres. Nærmere bestemmelser om lagringsmekanismen finnes i art. 21 nr. 2. Etter denne skal medlemsstatene sørge for at det finnes minst en «officially appointed mechanism» for «the central storage» av informasjonspliktige opplysninger. Som det fremgår er det etter direktivet anledning til å utpeke flere lagringsmekanismer i hvert medlemsland. Videre i art. 21 nr. 2 er det stilt krav om sikkerheten til lagringssystemet:

«These mechanisms should comply with minimum quality standards of security, certainty as to the information source, time recording and easy access by end users and shall be aligned with the filing procedure under Article 19(1).»

Prosedyrene for lagring og innsendelse til hjemstatens kompetente myndighet, skal være «aligned» («afstemt» i den danske direktivversjonen). På sikt er det et mål at «regulated information» som lagres i ett medlemsland, skal være søkbar i hele EØS, eventuelt at alle opplysningene skal lagres i ett sentralt europeisk system, jf. fortalens pkt. 25.

«In addition, information which has been disseminated should be available in the home Member State in a centralized way allowing a European network to be built up, accessible at affordable prices for retail investors, while not leading to unnecessary duplication of filing requirements for issuers.»

(...) Vertstatsforpliktelser

Det er i utgangspunktet hjemstaten som skal sørge for at utsteder og annen person som har søkt om opptak til handel, etterlever sine forpliktelser til å offentliggjøre og lagre informasjonspliktige opplysninger. Etter art. 21 nr. 3 pålegges imidlertid en vertstat å tilse at rettmessig offentliggjøring finner sted, dersom det omsettelige verdipapiret bare er opptatt til handel i vertstaten. Rekkevidden av bestemmelsen er ikke umiddelbart klar all den tid vertstaten ikke vil motta kopi av «regulated information» som skal offentliggjøres, jf. art. 19. En vertstat kan heller ikke pålegge utstedere eller andre personer (herunder flaggpliktige investorer) å sende opplysninger til vertstatens kompetente myndighet, jf. art. 3 nr. 2».

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av EØS-retten.

I forslag til kommisjonsdirektiv er det bestemmelser til utfylling av direktivet artikkel 21 (1).

17.3 Utvalgets forslag

Lovutvalget foreslår å gjennomføre direktivets artikkel 21 om informasjonspliktige opplysninger i en ny vphl. § 5-12. Utvalget uttaler i den forbindelse blant annet (NOU 2006:3 s. 218):

«Direktivet art. 21 inneholder bestemmelser om offentliggjøring og lagring av «regulated information», det vil si informasjonspliktige opplysninger. Norsk rett oppfyller ikke kravene i art. 21 fullt ut. De norske bestemmelsene om offentliggjøring må da endres for å tilfredsstille de kravene som direktivet stiller. Videre må det innføres bestemmelser om lagring av opplysninger hos en sentral lagringsmekanisme.

Utvalget bemerker at gjeldende norske regulering av utstederforetaks offentliggjøring av kursrelevante opplysninger, har fungert godt i praksis. Slik art. 21 er utformet kan imidlertid børsloven § 5-7 første ledd ikke videreføres. Denne bestemmelsen foreslås derfor opphevet, jf. nedenfor. Utvalget presiserer at det enkelte regulerte markedet innenfor fellesskapsrettens rammer, vil kunne fastsette egne bestemmelser om offentliggjøring av opplysninger.

Endringer i reglene om offentliggjøring av opplysninger, nødvendiggjør justeringer i de norske tilsynsbestemmelsene. Det vises til pkt. 22.1.3.

(...) Offentliggjøring

Utvalget foreslår at art. 21 gjennomføres i en ny § 5-12 i vphl. Reglene i børsloven § 5-7 første ledd foreslås opphevet. I børsforskriften kapittel 23 om offentliggjøring må det også foretas endringer, men utvalget går ikke nærmere inn på dette ettersom denne vurderingen må tas i forbindelse med gjennomføringen av direktivets nivå-2 regler.

Etter forslaget til ny § 5-12 første ledd skal utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, offentliggjøre informasjonspliktige opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Utvalget foreslår at plikten knyttes til alle opplysninger som skal offentliggjøres etter verdipapirhandelloven, jf. «etter denne lov» i lovforslaget. Børsens monopol som informasjonsformidler vil med forslaget oppheves. Dette er i tråd med direktivet art. 21 nr. 1, jf. fortalens pkt. 25. Etter forslaget til første ledd annet punktum skal offentliggjøring skje uten kostnad for eiere og potensielle eiere (det vil si investorer kan ikke avkreves noen spesifikk betaling for opplysningene), og ved bruk medier som i «rimelig grad» kan forventes å sikre tilgang til opplysningene i hele EØS. Også dette er i samsvar med direktivet.

En utsteder (og annen person) vil etter forslaget til ny § 5-12 første ledd kunne velge det medium som finnes hensiktsmessig, forutsatt at offentliggjøringen er:

• effektiv,

• ikke-diskriminerende,

• kostnadsfri for investorer, og

• i rimelig grad sikrer tilgang i EØS.

• Det må i utgangspunktet vurderes konkret om de enkelte vilkårene er oppfylte. Med unntak av vilkåret om kostnad, vil vurderingene etter omstendighetene fremstå som skjønnsmessige. Det må ved vurderingen sees hen til hensynet med offentliggjøringsbestemmelsen, nemlig å lette investorers tilgang til opplysninger i hele EØS-området. Utvalget presisere at det ventelig vil bli fastsatt nivå-2 regulering som vil legge nærmere føringer for hvordan offentliggjøring kan finne sted, og derved hvordan nevnte vilkår skal forstås i praksis. Utvalget foreslår i denne forbindelse en forskriftshjemmel i § 5-12 femte ledd. Under enhver omstendighet synes det klart at utstedere og andre personer, etter avtale med vedkommende regulerte marked, også i fremtiden vil ha rett til å benytte markedets informasjonssystem forutsatt at dette tilfredsstiller de nærmere vilkårene til offentliggjøring.

Utvalget foreslår at børsforskriften § 23-2 fjerde ledd om unntak for opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, videreføres i ny § 5-12 tredje ledd.

Direktivets utgangspunkt er som nevnt at hjemstaten skal sørge for at offentliggjøring finner sted. Etter art. 21 nr. 3 pålegges imidlertid vertstaten visse forpliktelser i denne forbindelse. Utvalget foreslår at art. 21 nr. 3 gjennomføres som fjerde ledd i ny § 5-12:

«Første ledd første og annet punktum, samt annet ledd gjelder for utstedere med Norge som hjem- og vertsland, jf. § 5-4. For utstedere med Norge som vertsland gjelder nevnte bestemmelser likevel bare der opptak til handel kun finner sted på norsk regulert marked. Slike utstedere skal i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende disse til vedkommende lands offisielle lagringsmekanisme.»

Utstedere med Norge som vertsland som alene er opptatt til handel her, vil med dette måtte offentliggjøre sine årsrapporter mv. i samsvar med vphl. ny § 5-12 første ledd. Etter forslaget til ny § 5-4 fjerde ledd vil slike utstederes årsrapporter mv. bli utarbeidet i samsvar med hjemstatens rett. Denne reguleringen skal i det minste tilfredsstille direktivets krav. Art. 21 nr. 3 omhandler kun offentliggjøring, ikke lagring av opplysninger, jf. lovforslaget.

(...) Lagring

Informasjonspliktige opplysninger skal, i tillegg til å offentliggjøres, lagres, jf. art. 21 nr. 1 og 2. Det er klart at Norge kan ha flere lagringssystemer for denne type opplysninger. Per i dag omsettes omsettelige verdipapirer kun på Oslo Børs. I fremtiden vil imidlertid aksje- og obligasjonsomsetning mv. kunne finne sted på andre regulerte markeder (i tillegg til på MHF og andre handelsplattformer).

Utvalget foreslår at vedkommende regulerte marked, det vil si det regulerte markedet der det aktuelle omsettelige verdipapirer er opptatt til handel, er lagringssystem for informasjonspliktige opplysninger. Opplysningene skal etter forslaget lagres på betryggende vis. Dette er i samsvar med direktivet, jf. art. 21 nr. 2. Nærmere regler om tilgang til lagringssystemet mv. vil kunne fastsettes i forskrift, jf. § 5-12 femte ledd.

I den grad et omsettelig verdipapir er opptatt til handel på flere regulerte markeder, vil utsteder og annen person som har søkt om opptak, måtte sende opplysningene til alle de regulerte markedene. Dersom en slik løsning viser seg å være uhensiktsmessig, for eksempel ved at ett og samme omsettelige verdipapir tas opp til handel på svært mange regulerte markeder (noe som per i dag synes lite sannsynlig), vil det kunne fastsettes nærmere regler om lagring i forskrift, jf. lovutkastet til § 5-12 femte ledd.

Etter utvalget syn er det flere fordeler med den foreslåtte løsningen. For det første vil vedkommende regulerte marked motta den informasjonen som utstedere og andre personer offentliggjør. Dette er viktig ettersom regulerte markeder spiller en sentral rolle i markedsovervåkingen mv. Regulerte markeder skal også påse at utstedere av omsettelige verdipapirer etterlever sine informasjonsforpliktelser etter fellesskapsretten, jf. MiFID art. 40 nr. 3. Videre synes den foreslåtte ordningen å innebære minst kostnader totalt sett. Børsen har i dag et system for mottak av opplysninger som antas å tilfredsstille de behov som direktivets regulering medfører. Opprettelsen av en ny ordning for innsendelse og lagring av opplysninger vil formentlig medføre større kostnader enn en tilpassning av dagens system. Dessuten vil Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med regulerte markeder kunne kontrollere at ordningen fungerer tilfredsstillende.

(...) Innsending av opplysninger til Kredittilsynet

Etter forslaget til ny § 5-12 annet ledd skal års- og delårsrapporter sendes Kredittilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring finner sted. Vilkåret om elektronisk innsending følger ikke av direktivet, men for øvrig er forslaget i samsvar med direktivet. Etter art. 19 nr. 2 kan utstedere fritas fra å sende løpende meldinger til tilsynsmyndigheten. Utvalget foreslår at denne adgangen benyttes. Videre foreslås det at departementet i forskrift skal kunne gi nærmere regler om innsendelse av opplysninger til Kredittilsynet, jf. lovforslaget. For øvrig vises det til at forskriften om Kredittilsynets regnskapskontroll har en lignende bestemmelse i § 4. Eventuelle justeringer av denne forskriften bør vurderes i forbindelse med gjennomføringen av transparencydirektivets nivå-2 regler».

17.4 Høringsinstansenes merknader

Norges Bank «er positiv til at lovreguleringen omkring notoriteten i informasjonssystemet skjerpes ved at bestemmelser samles i den nye verdipapirhandelloven. Norges Bank støtter også avskaffingen av børsens legale monopol som informasjonsformidler».

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«Direktivet legger opp til at utstedere skal kunne overholde informasjonsplikten selv og kunngjøre opplysningene fremfor å sende dem til børsen, og at det skal etableres et offisielt register for slik informasjon. Hensikten med bestemmelsen er slik vi har forstått det, bl.a. å legge til rette for konkurranse mellom ulike kanaler for offentliggjøring av meldepliktig regnskapsinformasjon. Vi vil anta at børsen selv gjennom sine noteringsavtaler ønsker å innhente denne type informasjon, og det vil være hensiktsmessig at Finansdepartementet og Oslo Børs har en noe nærmere dialog om hvilken måte denne reguleringen skal skje på, slik at det kan være hensiktsmessig både for utstederne, for markedsplassen og for markedet».

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen uttaler:

«Vi registrerer og tar til etterretning at gjeldende regler om informasjonsplikt til børsen må endres for å tilpasse seg direktivets bestemmelser og EØS-forpliktelsene. Utsteder skal offentliggjøre opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Opplysningene skal i tillegg sendes til vedkommende regulerte marked (Oslo Børs). Børsens «monopol» som mottaker og videreformidler av slik informasjon oppheves med dette. Etter bestemmelsens andre ledd skal opplysninger etter § 5-5 Plikt til å avlegge årsrapport samt § 5-6 Plikt til å avlegge delårsrapporter sendes til Kredittilsynet. Vi ser at direktivet legger opp til et mer omstendelig og byrdefullt system for offentliggjøring enn det eksisterende. Vi er enige med utvalget i at vedkommende regulerte marked, i dag Oslo Børs, slik som nå, bør sørge for at offentliggjorte opplysninger blir tatt vare på eller lagret.

Etter vårt syn er det viktig å legge forholdene til rette praktisk for at utsteder kan overholde sine informasjonsplikter overfor offentligheten, Oslo Børs og Kredittilsynet på en mest mulig samordnet og effektiv måte. Vi er derfor tilfreds med at det er en forskriftshjemmel for dette formålet i bestemmelsens siste ledd. Bestemmelsen åpner også for at offentliggjøring og oppbevaring kan skje på en annen måte enn angitt i bestemmelsen, jf at etter direktivet artikkel 19 nr. 2 kan utsteder fritas fra å sende løpende meldinger til tilsynsmyndigheten».

ØKOKRIM uttaler:

«Utvalget legger til grunn at dagens system med offentliggjøring gjennom børsen alene ikke kan beholdes. ØKOKRIM vil imidlertid fremheve viktigheten av rask, effektiv og helhetlig offentliggjørelse av selskapsinformasjon som forutsetning for et velfungerende verdipapirmarked. Det er essensielt at systemer for offentliggjøring av selskapsinformasjon er velfungerende. Det er ikke klart for oss hvem som skal treffe avgjørelse om hvorvidt den aktuelle offentliggjøring oppfyller vilkårene i forslaget til ny § 5-12 første ledd, selv om utvalget fremhever at Kredittilsynet vil kunne kontrollere ordningen gjennom sitt tilsyn med regulerte markeder. Etter vårt syn vil et alternativ være at for eksempel Kredittilsynet vurderer hvorvidt den enkelte informasjonskanal skal kunne brukes av utstederne. I punkt 15.3.3 foreslås at informasjonen skal lagres hos det enkelte regulerte marked. Vi legger til grunn at det markedet der instrumentet er notert, da nødvendigvis vil være én av mottakerne av selskapsinformasjonen, selv om utsteder skulle velge å benytte en annen informasjonskanal i tillegg. Vi mener en nærmere presisering av kontrollen med hvordan og gjennom hvilken kanal informasjonen offentliggjøres med fordel kan være gjenstand for en noe grundigere gjennomgang i det videre lovarbeidet. Dette er regelendringer som vil få stor praktisk betydning og som er viktige å utrede slik at det skapes best mulig forutberegnelighet og størst mulig grad av informasjonslikhet i verdipapirmarkedet».

Kredittilsynet uttaler om lagring av offentliggjort informasjon:

«Det fremgår av forslaget til ny § 5-12 første ledd at opplysninger som skal offentliggjøres etter den nye verdipapirhandelloven skal offentliggjøres på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Videre skal opplysningene «i tillegg sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked som skal oppbevare disse på betryggende vis». Utvalget har ikke drøftet på hvilket tidspunkt disse opplysningene skal sendes til lagring. Kredittilsynet forstår «i tillegg» ut fra sammenhengen i bestemmelsen som å bety at opplysningene skal sendes til lagring samtidig som de blir offentliggjort. Dette er viktig for at opplysningene skal være tilgjengelige og søkbare fra første stund og bør etter Kredittilsynets mening presiseres i ordlyden i bestemmelsen slik at den lyder:

«Opplysningene skal, samtidig som de offentliggjøres, sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked som skal oppbevare disse på betryggende vis».

De øvrige høringsinstansene har ingen merknader til utvalgets forslag.

17.5 Departementets vurdering

Departementet deler utvalgets vurdering av at gjeldende norsk rett ikke oppfyller kravene i direktivet artikkel 21 fullt ut. Bestemmelsene om offentliggjøring av informasjon må endres for å tilfredsstille direktivets krav. Videre må det innføres bestemmelser om lagring av opplysninger hos en sentral lagringsmekanisme, da gjeldende rett ikke inneholder regler om lagring av informasjonspliktige opplysninger. Det vises til utvalgets generelle vurderinger, som departementet i hovedsak slutter seg til.

Offentliggjøring

I overensstemmelse med direktivet artikkel 21 nr. 1, foreslår departementet en bestemmelse om at utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, skal offentliggjøre informasjonspliktige opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Departementet er enig med utvalget i at plikten bør knyttes til alle opplysninger som skal offentliggjøres etter verdipapirhandelloven, jf. definisjonen av «regulated information» i direktivet artikkel 2 nr. 1 (k). I tråd med direktivet foreslås det videre at offentliggjøring skal skje uten kostnad for eiere og potensielle eiere, og at offentliggjøring skal skje ved bruk av medier som i «rimelig grad» kan forventes å sikre tilgang til opplysningene i hele EØS. Det vises til forslaget til vphl. § 5-12 nytt første ledd første og annet punktum. Departementet er enig med Kredittilsynet at det bør presiseres i ordlyden i § 5-12 første ledd at opplysningene skal sendes elektronisk til regulert marked samtidig som de offentliggjøres, jf. forslaget til § 5-12 første ledd tredje punktum. I og med at gjennomføring av utfyllende nivå-2-regler må fastsettes i forskrift, foreslås det en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om offentliggjøring, se omtale av forslag til § 5-12 femte ledd nedenfor.

Endringene i regler om offentliggjøring av opplysninger nødvendiggjør justeringer i de norske tilsynsbestemmelsene, jf. omtale i kapittel 22.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende bestemmelse i børsforskriften § 23-2 fjerde ledd om at opplysninger som er hemmelige eller fortrolige av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater eller landets forsvar, ikke kan offentliggjøres i medhold av disse reglene.

Direktivets utgangspunkt er at hjemstaten skal påse at offentliggjøring skal finne sted. Departementet slutter seg til utvalgets forslag til ny § 5-12 fjerde ledd, som gjennomfører vertsstatens forpliktelser etter direktivet artikkel 21. nr. 3. Etter denne bestemmelsen vil vphl. ny § 5-12 første ledd første og annet punktum samt andre ledd gjelde også for utstedere med Norge som vertsstat i tilfeller der opptak til handel finner sted på norsk regulert marked. Etter § 5-12 fjerde ledd siste punktum skal slike utstedere i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende disse til vedkommende lands lagringsmekanisme.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at opplysninger som nevnt i lovforslaget §§ 5-5 og 5-6 (hhv. årsrapport og halvårsrapport) skal sendes elektronisk til Kredittilsynet samtidig som offentliggjøring skjer. Det foreslås også en bestemmelse som gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler om slik innsending. Det vises til forslag til ny § 5-12 annet ledd.

Lagring

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at det er hensiktsmessig at det regulerte marked som mottar informasjonspliktige opplysninger, også er lagringssystem for disse opplysningene. Videre er departementet enig med utvalget i at den foreslåtte ordningen synes å innebære minst kostnader totalt sett, ved at Oslo Børs i dag har et system for mottak av opplysninger. Som utvalget legger departementet også vekt på at Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med regulerte markeder vil kunne kontrollere at ordningen fungerer tilfredsstillende.

Departementet foreslår at opplysninger som skal offentliggjøres etter § 5-12 første ledd første punktum, samtidig skal sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked som skal oppbevare disse på betryggende vis. Det vises til forslaget til § 5-12 første ledd tredje punktum.

Det vil være behov for å fastsette nærmere regler om tilgang til lagringssystemet mv. i forskrift. Det bør også være mulig å fastsette nærmere regler om lagring i forskrift, for eksempel dersom en løsning som skissert her vil vise seg å være vanskelig å praktisere fordi det aktuelle omsettelige verdipapiret er tatt opp til handel på svært mange regulerte markeder. Det foreslås derfor en bestemmelse i § 5-12 femte ledd om at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om offentliggjøring og oppbevaring av opplysninger, herunder at offentliggjøring og oppbevaring skal skje på annen måte enn angitt i § 5-12.

18 Opplysningsplikt overfor verdipapirinnehavere

18.1 Opplysningsplikt overfor aksje­eiere

18.1.1 Norsk rett

Utvalget beskriver gjeldende rett om opplysningsplikt overfor aksjeeiere slik (NOU 2006:3 side 220-221):

«Det følger av børsforskriften § 23-8 første ledd at utstedere av finansielle instrumenter skal likebehandle innehaverne av deres finansielle instrumenter. Utsteder må ikke utsette innehaverne av de finansielle instrumentene for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra utsteders og innehavernes felles interesse.

Børsforskriften § 23-8 annet ledd fastslår at i forbindelse med omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike, må utsteders styrende organer, tillitsvalgte eller ledende ansatte ikke treffe tiltak som er egnet til å gi dem selv, visse innehavere av finansielle instrumenter eller tredjemenn en urimelig fordel på bekostning av andre innehavere eller utstedere. Det samme gjelder ved omsetning eller utstedelse av finansielle instrumenter eller rettigheter til slike innen konsern som utsteder inngår i.

Etter børsforskriften § 4-1 skal generalforsamling i børsnoterte selskap innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen med samtlige vedlegg skal senest samtidig sendes børsen. Innkallingen til generalforsamling skal så snart som praktisk mulig etter utsendelse annonseres i minst en riksdekkende avis. Dersom forslag til forhøyelse av aksjekapitalen innebærer at aksjeeiernes fortrinnsrett fravikes, skal dette fremgå av innkallingen.

I følge asal. § 5-2 første ledd har aksjeeierne rett til å møte i generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmakt etter eget valg. Møteretten kan ikke begrenses i vedtektene.

Asal. § 5-10 første ledd fastslår at generalforsamlingen skal innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet.

Etter asal. § 5-10 annet ledd skal innkalling til generalforsamlingen være sendt senest en uke før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist. En slik vedtektsbestemmelse gjelder ikke ved innkalling som foretas på bakgrunn av krav etter § 5-6 annet ledd.

Asal. § 5-10 tredje ledd fastslår at innkallingen bestemt skal angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen. Styret skal utarbeide forslag til dagsorden i samsvar med det som er bestemt i loven og vedtektene.

Det følger av asal. § 18-5 første ledd at dersom annet ikke følger av loven, kan selskapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende til en aksjeeier».

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

18.1.2 EØS-rett

Utvalget beskriver direktivets artikkel 17 om utsteders opplysningsplikt og kommunikasjon overfor aksjonærer slik (NOU 2006:3 side 220):

«Art. 17 regulerer utsteders opplysningsplikt overfor og kommunikasjon med, aksjonærer. Bestemmelsen gjelder for utsteder hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked. Etter nr. 1 skal utsteder likebehandle alle aksjonærer som befinner seg i samme stilling. I følge nr. 2 skal utsteder sørge for at alle nødvendige fasiliteter som er nødvendig for at aksjonærene kan utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i hjemstaten. Videre skal foretaket sikre «the integrity of data». Aksjonærene må ikke forhindres fra å utøve sine rettigheter gjennom fullmektig i henhold til registreringslandets regler.

Art. 17 nr. 2 bokstav a) - d) fremhever enkelte nærmere spesifiserte opplysninger og fasiliteter som utsteder skal formidle/stille til rådighet for til sine aksjonærer:

1. opplysninger om sted, tid og dagsorden for møter, det totale antall aksjer og stemmerettigheter, og aksjonærenes rett til å delta på generalforsamlingen,

2. gjøre tilgjengelig et fullmaktskjema, i papirform, eller hvis aktuelt ved elektronisk middel, til enhver person som har rett til å stemme på generalforsamling, sammen med innkallelsen til generalforsamlingen, eller ved forespørsel etter kunngjøring av generalforsamlingen («or on request after an announcement of the meeting»),

3. utnevne som representant en finansinstitusjon («financial institution»), som aksjonærene kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom, og

4. offentliggjøre opplysninger eller utsende melding om fordeling og utbetaling av utbytte og utstedelse av nye aksjer, inkludert eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering.

Art. 17 nr. 3 fastslår at hjemstaten skal gi utsteder mulighet til å formidle opplysninger til sine aksjonærer gjennom elektroniske midler, betinget av at slik beslutning har blitt truffet på generalforsamling og oppfyller følgende vilkår:

1. anvendelse av elektroniske midler til formidling skal under ingen omstendigheter avhenge av aksjonærens hjemsted eller bopel, eller i tilfeller som omhandlet i art. 10 de aktuelle fysiske eller juridiske personers hjemsted eller bopel,

2. det er sørget for identifikasjonsordninger, slik at den som er berettiget til å stemme eller styre utøvelsen av stemmerett, blir informert,

3. bruk av elektroniske midler for overføring av informasjon skal være gjenstand for individuelt samtykke fra aksjonærene det gjelder, eller i tilfellene referert i art. 10 bokstav a) – e)de aktuelle personer. Vedkommende skal kontaktes skriftlig for å innhente slikt samtykke, og hvis vedkommende ikke protesterer innen rimelig tid anses samtykke for å være gitt. Selv om samtykke er gitt beholdes retten til å kreve på ethvert tidspunkt i fremtiden, at informasjon skal gis skriftlig, og

4. en eventuell fordeling av utgifter til oversendelse av opplysninger gjennom elektroniske midler, skal avgjøres av utsteder i overensstemmelse med prinsippet om likebehandling i første ledd.

Kommisjonen kan utforme nærmere regler til utfylling av art. 17, jf. nr. 4. Det er ikke inntatt forslag til slike i arbeidsdokument ESC/34/2005».

Departementet bemerker at Kommisjonen etter direktivet artikkel 17 « shall…adopt...implementing measures », og « in particular, specify the types of financial institution through which a shareholder may exercise the financial rights...… ». For øvrig har departementet ingen merknader til utvalgets beskrivelse av direktivet.

18.1.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å gjennomføre direktivets artikkel 17 i en ny bestemmelse i vphl. § 5-9. Utvalget uttaler i den sammenheng (NOU 2006:3 side 221):

«Norsk rett oppfyller allerede en rekke av de krav som følger av direktivet art. 17. Det er likevel ikke fullt ut samsvar mellom gjeldende regler og direktivet. Utvalget foreslår på denne bakgrunn en ny § 5-9 i vphl. om informasjon til aksjonærer. Bestemmelsen vil fastsette særkrav til utstedere hvis aksjer er oppatt til handel på et regulert marked. Etter forslaget til § 5-4 første ledd vil bestemmelsen kun gjelde for foretak med Norge som hjemstat. Dette er i tråd med direktivet.

Etter forslaget til ny § 5-9 første ledd skal aksjeutsteder sørge for at fasiliteter og opplysninger nødvendige for at aksjonærer skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge. Videre skal utsteder sørge for at opplysninger om aksjonærers rettigheter behandles på betryggende vis. Forslaget gjennomfører art. 17 nr. 2 første ledd. Det kan reises spørsmål om bestemmelsen stiller krav om at generalforsamling skal holdes i Norge. Utvalget legger til grunn at dette må besvares benektende ettersom også utstedere fra andre land vil kunne ha Norge som hjemstat. Krav om at generalforsamling skal holdes i Norge eller annet land, vil imidlertid kunne følge av selskapsrettslige regler.

I følge ny § 5-9 annet ledd skal aksjeutsteder i innkallingen til generalforsamling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter. Kravet vil komme i tillegg til de alminnelige kravene i allmennaksjeloven. Er utsteder fra et annet land enn Norge vil dette landets selskapsrettslige innkallingsregler supplere § 5-9. Det vises til art. 17 nr. 2 bokstav a).

Tredje ledd i ny § 5-9 fastslår at aksjeutsteder skal vedlegge en fullmakt i innkallingen til generalforsamling. Forslaget til ny § 5-9 fjerde ledd første punktum fastslår at aksjeutsteder skal utpeke:

«foretak med tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirforetak eller finansinstitusjon som sin representant.»

Direktivet benytter her «financial institution», men all den tid dette ikke er et definert juridisk begrep etter norsk rett, anses det hensiktsmessig å presisere at dette kan være foretak med tillatelse etter norsk lov eller annen «finansinstitusjon». Det må vurderes konkret hvilke institusjoner som oppfyller lovens vilkår. Aksjonærer skal etter tredje ledd annet punktum ha rett til å utøve sine rettigheter gjennom representanten.

Etter art. 17 nr. 2 bokstav d) skal aksjonærer gis opplysninger om utbytte, aksjekapitalutvidelser mv. Utvalget foreslår at bestemmelsen gjennomføres som ny § 5-9 femte ledd. Rekkevidden av direktivbestemmelsen er ikke umiddelbart klar, men utvalget forstår kravet slik at utsteder må gi en særskilt orientering om de nevnte forhold. Etter art. 17 nr. 2 bokstav d) skal utsteder i denne forbindelse «publish notices or distribute circulars». Gitt den generelle formuleringen legger utvalget til grunn at utsteder har stor grad av frihet med hensyn til hvordan opplysningene formidles til aksjonærene, forutsatt at informasjonen tilkjennegis på en tydelig og presis måte.

Utvalget antar at asal. § 18-5 første ledd oppfyller vilkårene i art. 17 nr. 3 om elektronisk kommunikasjon. Ettersom Norge vil kunne være hjemstat for utenlandske foretak, antas det at tilsvarende regler som asal. § 18-5 første ledd bør fastsettes også for aksjeutstedere. Utvalget foreslår at dette gjøres ved en henvisning til § 5-10 i § 5-9 sjette ledd.

For øvrig foreslår utvalget at dagens likebehandlingsbestemmelse i børsforskriften § 23-8, videreføres som ny § 5-14. Bestemmelsen gjelder generelt for utstedere av finansielle instrumenter, og går således lenger enn art. 17 nr. 1 (og 18 nr. 1). Det vises til lovutkastet.

Det er i § 5-9 syvende ledd foreslått en hjemmel for nærmere forskriftsregler om informasjon til aksjonærer».

18.1.4 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen uttaler at de antar at informasjonsforpliktelsene overfor aksjonærer allerede er nedfelt i norsk aksje- og børslovgivning, men at «det likevel av hensyn til direktivet er nødvendig å gjennomføre dem på den foreslåtte måten».

Norges Fondsmeglerforbund stiller seg positiv til forslaget i § 5-9 (4) om å innføre en tillitsmannsrolle for aksjer. Forbundet mener «det bør vurderes hvorvidt rollen bør legges til aksjeselskapets kontofører utsteder (KU) i VPS for å unngå for mange ulike roller i markedet. Ved å gi KU et selvstendig ansvar ovenfor aksjonærene kan man også forbedre kvaliteten på informasjon om formalia rundt en aksje».

Norges Bank uttaler at «den foreslåtte nye § 5-9 (og tilsvarende bestemmelser i samtlige EØS-lands verdipapirlovgivning) vil bedre muligheten for eierstyring. Norges Bank mener det reelle innholdet i direktivbestemmelsen må hilses velkommen, og det virker ryddig med samme type bestemmelser til aksjonærer og långivere, og at bestemmelsene er plassert i verdipapirhandelloven».

Justisdepartementet viser til at enkelte av bestemmelsene i § 5-9 etter sitt innhold er av selskapsrettslig art, og at det lovstrukturelt er lite hensiktsmessig med en plassering av slike selskapsrettslige regler i verdipapirhandelloven når øvrig regulering av tilsvarende problemstillinger er plassert i aksjelovgivningen. På den annen side har forslaget til § 5-9 dels et videre og dels et snevrere virkeområde enn allmennaksjelovens virkeområde. Justisdepartementet anser det derfor som utilstrekkelig i forhold til direktivet at bestemmelsene tas inn som alminnelige krav etter allmennaksjeloven.

Justisdepartementet viser videre til at forslaget til § 5-9 har en side mot regler i et forslag til EU-direktiv om aksjeeieres utøvelse av stemmerett i visse selskaper. I forbindelse med gjennomføring av dette direktivet ønsker Justisdepartementet å se nærmere på forholdet mellom allmennaksjeloven og de foreslåtte reglene i verdipapirhandelloven. Som en midlertidig løsning foreslår Justisdepartementet at det vurderes om det i allmennaksjeloven § 5-10 bør tas inn et nytt fjerde ledd med en henvisning til de foreslåtte reglene i verdipapirhandel­loven om krav til innkalling til generalforsamling.

Norsk Tillitsmann (NTM) viser til at det i forslaget til vphl. ny § 5-9 (4) og 5-10 (4) foreslås at henholdsvis aksjeutsteder og låntager skal utpeke foretak med tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirforetak eller finansinstitusjon som sin representant. NTM mener at kretsen av foretak som kan utpekes til representant etter forslaget til § 5-9 (4) og 5-10 (4) er for snever, siden begrepet «financial institution» i rapporteringsdirektivet må omfatte flere institusjoner enn de som er nevnt i utvalgets forslag. NTM legger til grunn at en aktør som NTM ikke omfattes av forslaget til 5-10 (4), og at dette vil innebære at dagens norske system må endres. NTM uttaler:

«Vi legger til grunn at hensikten med direktivets bestemmelse er at det må stilles visse krav til den som skal utføre de omtalte oppgaver. Det kan neppe ha vært meningen å avgrense dette slik at de etablerte tillitsmenn i obligasjonsmarkedet faller utenom...…De oppgavene som direktivet og lovutkastet omhandler er godt ivaretatt i det norske markedet gjennom NTM, som ble opprettet og hovedsakelig eid av institusjoner som følger av lovutkastet...…Formålet med de nye reglene er å styrke investorbeskyttelsen, og vi antar at hensikten er at utsteder i det minste skal oppnevne en «fiscal agent». Dette kan ikke være til hinder for at man velger noe mer – altså en tillitsmann (slik NTM fungerer i det norske markedet i dag), selv om denne ikke faller inn under lovutkastets oppregning.»

NTM foreslår at forslaget til § 5-10 (4) utvides til også å omfatte «anerkjent tillitsmann», alternativt «annet foretak godkjent av departementet». NTM ber også at det vurderes om samme ordlyd bør innføres i lovutkastet § 5-9 (4).

18.1.5 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget i at norsk rett oppfyller en rekke av de krav som følger av direktivet artikkel 17, men at det ikke er fullt samsvar mellom norsk rett og direktivet. Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag om en bestemmelse i vphl. § 5-9 om informasjon til aksjeeiere. I tråd med forslaget til ny § 5-4, vil bestemmelsen gjelde for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.

Departementet foreslår at direktivet artikkel 17 nr. 2 første ledd gjennomføres ved ny § 5-9 første ledd, hvor det stilles krav om at aksjeutsteder skal sørge for at fasiliteter og opplysninger som er nødvendige for at aksjonærer skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at bestemmelsen ikke stiller krav om at generalforsamlingen skal avholdes i Norge, ettersom også utstedere fra andre land kan ha Norge som hjemstat, jf. forslag til § 5-5.

Det foreslås i § 5-9 annet ledd at aksjeutsteder i innkalling til generalforsamling skal oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi opplysninger om rettighetene til aksjeeierne. Etter forslaget til tredje ledd skal aksjeutsteder i innkallingen vedlegge en fullmakt til å stemme.

Som Justisdepartementet har påpekt i høringsuttalelsen, kan det anføres at disse reglene er av selskapsrettslig art. Departementet deler Justisdepartementets vurdering av at det vil være hensiktsmessig med om en henvisning fra allmennaksjeloven til vphl. § 5-9 annet og tredje ledd for selskaper som omfattes av vphl. § 5-4. Det foreslås at en slik bestemmelse tas inn i allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd. Den nærmere plassering av regler i vphl. § 5-9 kan eventuelt vurderes nærmere i tilknytning til gjennomføringen av direktivet om aksjeeiers utøvelse av stemmerett, jf. Justisdepartementets høringsuttalelse.

Det foreslås en bestemmelse i § 5-9 fjerde ledd om at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om aksjeutsteders plikt til å utpeke foretak, som skal kunne utøve økonomiske rettigheter på vegne av aksjeeierne. Utvalget hadde foreslått at en slik forpliktelse skulle fremgå direkte av loven. Etter departementets vurdering er det imidlertid noe uklart hva en slik forpliktelse egentlig vil innebære og hvilken rolle en slik representant for aksjeeierne skal ha i det norske verdipapirmarkedet. Dette er forhold som vil kunne vurderes nærmere i forbindelse med fastsettelse av forskrift. Utvalget har foreslått at foretak med tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven, samt verdipapir­foretak, skal kunne utpekes som slike «representanter», i tillegg til finansinstitusjoner. Som utvalget påpeker, er ikke begrepet «financial institution» definert i direktivet. Som Norsk Tillitsmann viser til, er begrepet «financial institution» i andre EU-direktiver definert såpass vidt at også foretak som utfører tillitsmannstjenester i obligasjonsmarkedet kan omfattes. Departementet mener derfor at det vil være grunn til å vurdere dette spørsmålet nærmere. Som nevnt ovenfor er EU-kommisjonen gitt myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om hvilke typer foretak som kan utøve funksjonen. Slike bestemmelser er foreløpig ikke gitt. Det nærmere innholdet i direktivbestemmelsen er dermed ikke klart. På denne bakgrunn mener departementet at det er hensiktsmessig at nærmere regler om adgangen til å oppnevne en representant for aksjeeiere og låntagere, kan fastsettes av departementet i forskrift. Det vises til forslag til bestemmelser i ny verdipapirhandellov §§ 5-9 fjerde ledd og 5-10 fjerde ledd.

Etter forslaget til § 5-9 femte ledd skal aksjeutsteder offentliggjøre opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte, samt om utstedelse av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 17 artikkel 2 bokstav d).

I likhet med utvalget antar departementet at allmennaksjeloven § 18-5 første ledd om elektronisk kommunikasjon er i samsvar med kravene i direktivet artikkel 17 nr. 3. Tilsvarende regler bør imidlertid fastsettes i vphl. § 5-9 sjette ledd, da Norge vil kunne være hjemstat for utenlandske foretak som ikke reguleres av den norske aksjelovgivningen. Departementet er videre enig med Justisdepartementet i at forholdet mellom bestemmelsene om kommunikasjon i § 5-9 sjette ledd og § 5-10 sjette ledd bør endres slik at det materielle innholdet om elektronisk kommunikasjon fremgår av § 5-9 sjette ledd, og at det henvises fra § 5-10 sjette ledd. Departementet foreslår at det i § 5-9 sjette ledd tas inn en bestemmelse som uttrykkelig regulerer aksjeutsteders kommunikasjon med aksjeeier. Det vises til forslaget til ny § 5-9 sjette ledd.

Det foreslås en bestemmelse som gir departementet adgang til å gi nærmere regler i forskrift om informasjon til aksjonærer i § 5-9 syvende ledd.

18.2 Opplysningsplikt overfor inne­havere av gjeldsinstrumenter

18.2.1 Norsk rett

Utvalget beskriver gjeldende rett om utsteders opplysningsplikt overfor innehavere av gjeldsinstrumenter slik (NOU 2006: 3 side 222):

«Norsk verdipapirretts regulering av forholdet mellom låntager (utsteder) og långiverne (investorene) er mindre detaljert enn direktivet art. 18. Børsforskriften inneholder enkelte regler som har sitt motstykke i (eller likhetstrekk med) direktivbestemmelsen. Etter børsforskriften § 8-5 skal det for lån med lengre løpetid enn 12 måneder, som utgangspunkt oppnevnes en tillitsmann. Videre har forskriftens § 10-7 regler om långivermøte. Bestemmelsen legger få føringer på innkallingen mv. utover at børsen skal gis kopi av relevante dokumenter. Det finnes i norsk rett ikke regler om elektronisk kommunikasjon med långivere. Børsforskriften § 23-8 om likebehandling er behandlet under pkt. 17.1.2 ovenfor. I børsforskriften kapittel 4 er det gitt regler om generalforsamling i børsnoterte selskap. Det er i kapittel 4 ingen bestemmelse som tilsvarer art. 19 nr. 1 annet ledd.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

18.2.2 EØS-rett

Utvalget gjør nærmere rede for direktivets artikkel 18 (NOU 2006: 3 side 222):

«Art. 18 regulerer utsteders opplysningsplikt overfor innehavere av gjeldsinstrumenter («debt securities»).

Art. 18 nr. 1 fastslår at utsteder skal sikre likebehandling av alle innehavere av gjeldsinstrumenter fra samme utstedelse («ranking pari passu»), med hensyn til alle rettigheter tilknyttet gjeldsinstrumentene.

Art. 18. nr. 2 fastslår at utsteder skal sørge for at alle nødvendige fasiliteter og informasjon som er nødvendig for at innehaverne av gjeldsinstrumentene kan utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i hjemstaten. Videre skal foretaket sikre «the intergrity of data». Innehavere av gjeldsinstrumenter må ikke forhindres fra å utøve sine rettigheter gjennom fullmektig i henhold til registreringslandets rett.

Art. 18 nr. 2 bokstav a) – c)fremhever enkelte nærmere spesifiserte opplysninger og fasiliteter som utsteder skal formidle til innehavere av gjeldsinstrumenter:

1. offentliggjøre opplysninger eller utsende melding om tid, sted og dagsorden for forsamlinger av innehavere av gjeldsinstrumenter, utbetaling av renter, utøvelse av eventuelle konverterings-, ombytnings-, tegnings- og annulleringsrettigheter, samt om innløsning, og innehavernes rett til å delta,

2. gjøre tilgjengelig et fullmaktskjema, i papirform, eller hvis aktuelt ved elektronisk middel, til enhver person som har rett til å stemme på forsamling, sammen med innkallingen til møtet, eller, på anmodning, etter innkallingen,

3. utnevne som representant en finansinstitusjon («financial institution»), som innehaverne av gjeldsinstrumenter kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom.

Art. 18 nr. 3 fastslår at såfremt det er tale om innehavere av gjeldsinstrumenter med en pålydende verdi pr. enhet på minst 50.000 euro, eller gjeldsinstrumenter angitt i annen valuta men pålydende beløp minst tilsvarende 50.000 euro, som skal innkalles til møte, kan utsteder velge hvilken som helst medlemsstat til dette formål, forutsatt at alle fasiliteter og nødvendige opplysninger for at innehaverne kan utøve sine rettigheter, gjøres tilgjengelig i denne medlemsstat.

Art. 18 nr. 4 fastslår at hjemstaten - eller i tilfeller som nevnt i art. 18 nr. 3, den medlemsstat utstederen har valgt - skal gi utsteder mulighet til å formidle opplysninger til innehavere av gjeldsinstrumenter gjennom elektroniske midler, betinget av at slik beslutning har blitt truffet på generalforsamling og oppfyller følgende betingelser:

1. anvendelse av elektroniske midler til formidling skal under ingen omstendigheter avhenge av hjemsted eller bopel til innehaveren eller fullmektigen som representerer ham,

2. det er sørget for identifikasjonsordninger, så det sikres at innehaveren eller fullmektigen som representerer ham, faktisk blir informert,

3. bruk av elektroniske midler for overføring av informasjon skal være gjenstand for individuelt samtykke fra den enkelte innehaver. Vedkommende skal kontaktes skriftlig for å innhente slikt samtykke, og hvis vedkommende ikke protesterer innen rimelig tid anses samtykke for å være gitt. Selv om samtykke er gitt beholdes retten til å kreve på ethvert tidspunkt i fremtiden at informasjon skal gis skriftlig, og

4. en eventuell fordeling av utgifter til oversendelse av opplysninger gjennom elektroniske midler, skal avgjøres av utsteder i overensstemmelse med prinsippet om likebehandling i art. 18 nr. 1.

Art. 18 nr. 5 fastslår at kommisjonen kan utarbeide nærmere regler. Det er ikke inntatt forslag til slike i arbeidsdokument ESC/34/2005.»

Departementet bemerker at Kommisjonen etter direktivet artikkel 18 nr. 5 «shall...adopt implementing measures», og «in particular, specify the types of financial institution through which a debt security holder may exercise the financial rights... ». For øvrig har departementet ingen merknader til utvalgets beskrivelse av direktivet artikkel 18.

18.2.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å gjennomføre direktivets artikkel 18 i ny bestemmelse i vphl. § 5-10, og uttaler i den forbindelse blant annet følgende (NOU 2006: 3 side 223):

«Direktivet art. 18 må gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår i denne forbindelse en ny § 5-10 i vphl. om informasjon til långivere mv. Bestemmelsen har vesentlige likhetstrekk med forslaget til ny § 5-9, jf. fremstillingen i pkt. 17.1.3.

Etter forslaget til femte ledd kan långivermøte på visse vilkår holdes i en annen EØS-stat enn Norge:

«Långivermøtet kan holdes i en annen EØS-stat enn Norge såfremt pålydende pr. obligasjon er minst 50.000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelsestidspunktet og alle fasiliteter og all informasjon som er nødvendig for at långiverne kan utøve sine rettigheter, er stilt til rådighet i den aktuelle EØS-staten. »

Bestemmelsen gir aktuelle utstedere anledning til å velge blant EØS-statene når långivermøte skal avholdes. Bakgrunnen for adgangen må antas å være at investorene i slike gjeldsinstrumenter er profesjonelle, jf. beløpsgrensen.

Allmennaksjelovens regler om bruk av elektronisk kommunikasjon gjelder ikke for låntagere. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at art. 18 nr. 4 gjennomføres i ny § 5-10 sjette ledd:

«Låntager kan bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknede skal gis til en långiver, dersom långiver utrykkelig har godtatt dette. Når en låntager skal gi meldinger mv. til långiver, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadresse eller på den måten långiver har angitt for dette formålet.»

Bestemmelsen er lik asal. § 18-5 som oppfyller direktivbestemmelsen. Kravet om «utrykkelig» samtykke følger ikke av direktivet, men hensynet til investorbeskyttelse tilsier etter utvalgets vurdering et slikt vilkår. Ettersom Norge her er hjemstat har en anledning til å fastsette en strengere bestemmelse enn art. 17 nr. 4. Utvalget ser det som hensiktsmessig at aksjeutstedere og låntagere underlegges de samme reglene om bruk av elektronisk kommunikasjon.»

18.2.4 Høringsinstansenes merknader

I forhold til lovutkastet § 5-10 femte ledd legger Norsk Tillitsmann til grunn at hovedregelen om avholdelse av obligasjonseiermøte er at møter for obligasjonslån utstedt i Norge skal avholdes i Norge.

Justisdepartementet viser til at forslaget til § 5-10 sjette ledd første punktum om elektronisk kommunikasjon med långivere er utformet etter mønster av aksjeloven § 18-5 første ledd og allmennaksjeloven § 18-5 første ledd. Justisdepartementet har i Ot.prp. nr 55 (2005-2006) om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. lagt til grunn at spørsmål om endring av aksjeloven § 18-5 og allmennaksjeloven § 18-5 vil bli vurdert i forbindelse med oppfølging av utredningen.

Videre mener Justisdepartementet at forholdet mellom forslaget til § 5-9 sjette ledd og § 5-10 sjette ledd bør endres slik at det materielle innholdet fremgår av § 5-9 sjette ledd og at det henvises til denne bestemmelsen i § 5-10 sjette ledd.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

18.2.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at norsk rett må endres for å sikre full overensstemmelse med direktivet artikkel 18. Bestemmelsen om informasjon til långivere vil langt på vei utformes likt med den tilsvarende bestemmelsen om informasjon til aksjeeiere mv. i lovforslaget § 5-9.

Det foreslås bestemmelser i vphl. ny § 5-10 første, tredje og fjerde ledd som er utformet på samme måte som de tilsvarende bestemmelsene i § 5-9. Det foreslås en tilsvarende endring i § 5-10 fjerde ledd som i § 5-9 fjerde ledd, jf. omtalen av forslaget ovenfor. Departementet slutter seg til utvalgets forslag til § 5-10 annet ledd om at långiver i innkallingen til långivermøte skal innta opplysninger om sted, tid, agenda, långivers rett til deltagelse på møtet, utbetaling av rente, utøvelsen av eventuelle konverterings-, bytte-, tegnings- eller annulleringsrettigheter, samt om tilbakebetaling av lånet. Forslaget til bestemmelse må antas å gjennomføre direktivet artikkel 18 nr. 2 bokstav a).

Det foreslås en bestemmelse i § 5-10 femte ledd om at långivermøtet kan holdes i en annen EØS-stat enn Norge dersom pålydende pr. obligasjon er minst 50 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta på utstedelsestidspunktet og alle fasiliteter og all informasjon som er nødvendig for at långiverne kan utøve sine rettigheter, er stilt til rådighet i den aktuelle EØS-staten. Bestemmelsen antas å gjennomføre direktivet artikkel 18 nr. 3.

I likhet med utvalget legger departementet til grunn at allmennaksjelovens bestemmelser om bruk av elektronisk kommunikasjon ikke gjelder for låntagere, det er dermed nødvendig å gjennomføre direktivet artikkel 18 nr. 4 i norsk rett. Som omtalt under pkt. 17.1.5, slutter departementet seg til Justisdepartementets forslag om at bestemmelsene om elektronisk kommunikasjon i § 5-9 sjette ledd og 5-10 sjette ledd bør utformes slik at det i 5-10 sjette ledd henvises til § 5-9 sjette ledd. Departementet foreslår en slik bestemmelse i forslag til § 5-10 sjette ledd.

Det foreslås en hjemmel for nærmere regler i forskrift om informasjon til långivere i § 5-10 syvende ledd.

19 Opplysninger om endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter

19.1 Norsk rett

Utvalget uttaler følgende om gjeldende rett (NOU 2006: 3 side 224):

«Børsforskriften har i §§ 5-1 flg. og 10-2 flg. regler om løpende offentliggjøring av kursrelevante forhold. Det vises til gjennomgangen under pkt. 14.1.2 og 14.2.2. Børsforskriften har videre bestemmelser i § 10-5 om rapportering av status for åpne lån. Etter bestemmelsen skal børsen gis statusrapport for åpne lån, herunder endringer i låntagers egen beholdning».

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

19.2 EØS-rett

Utvalget beskriver EØS-retten på dette punktet slik (NOU 2006: 3 side 224):

«Etter art. 15 skal utsteder ved utgangen av hver kalendermåned hvor det har funnet sted endring av stemmene eller aksjekapitalen, offentliggjøre det totale antallet stemmer og størrelsen på aksjekapitalen. Offentliggjøringen skal gjøre aksjonærer og andre flaggepliktige i stand til å beregne hvorvidt de har passert en flaggegrense i art. 9.

Art. 16 pålegger utstedere å offentliggjøre opplysninger om enkelte forhold som ikke dekkes av direktivet for øvrig. Etter art. 16. nr. 1 skal en utsteder av aksjer opptatt til handel på et regulert marked uten opphold offentliggjøre opplysninger om endringer i rettighetene tilknyttet de ulike aksjeklasser, herunder endringer i rettigheter til avledete instrumenter («derivative securities») utstedt av utstederselskapet selv, og som gir rett til («access to») utsteders aksjer.

Etter art. 16. nr. 2 skal utsteder av andre verdipapirer enn aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked uten opphold offentliggjøre enhver forandring i verdipapirinnehavernes rettigheter, inkludert forandringer i vilkår og betingelser («terms and conditions») tilknyttet disse verdipapirene som indirekte kan få betydning for verdipapirinnehavernes rettigheter, og i særdeleshet forandringer som vil kunne medføre endringer i låne- eller rentebetingelser («resulting in particular from a change in loan terms or in interest rates»).

Etter art. 16. nr. 3 skal utsteder av verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked uten opphold offentliggjøre opplysninger om nye låneforhold, og i særdeleshet enhver garanti eller sikkerhetsstillelse i den sammenheng. Art. 16 nr. 3 annet punktum fastslår at bestemmelsen, (without prejudice to Directive 2003/6/EF), ikke skal komme til anvendelse på et offentlig internasjonalt organ som minst en medlemsstat er medlem av.

Etter art. 19 nr. 1 annet ledd skal en utsteder som har til hensikt å endre sine vedtekter, sende et utkast til nye vedtekter til den kompetente myndigheten i hjemstaten og vedkommende regulerte marked(er) der opptak til handel finner sted. Innsendelse skal skje «without delay» og seneste samme dag som innkalling til generalforsamling finner sted.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av EØS-reglene.

19.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å gjennomføre direktivet artikkel 15 og 16 i en ny bestemmelse i vphl. § 5-8, og uttaler blant annet følgende (NOU 2006: 3 side 224-225):

«Norsk rett savner eksplisitt regulering som tilsvarer art. 16. I den grad forholdene som nevnt er kursrelevante, vil offentliggjøring skje etter bestemmelsene om løpende informasjonsplikt.

Utvalget foreslår at art. 16 gjennomføres som en ny § 5-8 om endringer i aksjekapitalen, rettigheter, lån og vedtekter. Bestemmelsen vil kun gjelde for utstedere med Norge som hjemstat. Dette er i tråd med direktivet ettersom alle «EØS-utstedere» vil ha en hjemstat, og samtlige EØS-stater vil være forpliktet til å gjennomføre art. 16.

Etter ny § 5-8 første ledd skal aksjeutsteder straks offentliggjøre endringer i rettigheter til aksjene. I tillegg skal utsteder offentliggjøre endringer i «tilknyttede finansielle instrumenter» utstedt av selskapet. Utvalget antar at det er hensiktsmessig å utelate «and giving access to the shares». Opplysningsplikten vil derved gjelde generelt for derivater utstedet av selskapet.

Ifølge forslaget til annet ledd i ny § 5-8 skal aksjeutsteder senest ved utgangen av hver måned det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer. Bestemmelsen gjennomfører art. 15.

Etter forslaget til tredje ledd skal andre utstedere (av omsettelige verdipapirer, jf. ny § 5-4 første ledd) straks offentliggjøre endringer i rettighetene til de omsettelige verdipapirene. Det skal opplyses om endrede vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling, for eksempel endrede lånebetingelser eller rente. Bestemmelsen gjennomfører art. 16 nr. 2 uten endringer.

Etter forslaget til ny § 5-8 fjerde ledd skal lån­tagere straks offentliggjøre utstedelse av nye lån, herunder eventuelle garantier eller sikkerhet stilt i denne forbindelse. Etter direktivet er det ikke et vilkår at de nye lånene er opptatt til handel på regulert marked. Dette synes naturlig ettersom hensikten med opplysningsplikten rimeligvis må være å gjøre investorer i stand til å vurdere låntagers soliditet. Bestemmelsen vil ikke gjelde for offentlige internasjonale organer der minst én EØS-stat er medlem. I direktivet er EØS-stater mv. ikke unntatt fra opplysningskravene i art. 16 (kravene til periodisk rapportering gjelder imidlertid ikke for slike, jf. art. 8). Lovutkastet § 5-4 fjerde ledd må derved tolkes innskrenkende på dette punktet, jf. presiseringen i lovforslaget.

Opplysninger som nevnt skal offentliggjøres etter forslaget til ny § 5-12, jf. forslaget til ny § 5-8 femte ledd. Utvalget legger til grunn at børsforskriften § 10-5 om rapportering til børsen videre­føres.

Når det gjelder direktivets bestemmelse om vedtektsendringer i art. 19 nr. 1 annet ledd, foreslår utvalget en ny § 5-8 sjette ledd som vil gjelde for utstedere med Norge som hjemstat. Lovutkastet gjennomfører direktivet med en endring. Det er i lovutkastet presisert at innsendelse skal skje elektronisk. Dette antas å være hensiktsmessig for både utstederne, Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked. Det presiseres at innsendelsen av utkastet til nye vedtekter skal skje «til orientering». Med mindre det foreligger annet rettslig grunnlag vil Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked ikke ha anledning til å komme med innsigelser til vedtektsendringen.»

19.4 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen anser det som en fordel at bestemmelser til gjennomføring av direktivet artikkel 15, 16 og 19 samles på ett sted i lovverket. Reglene vil blant annet kunne tjene til å gi aksjonærene nødvendig informasjon for å kunne vurdere om flaggegrensene passeres.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

19.5 Departementets vurdering

I likhet med utvalget legger departementet til grunn at det er nødvendig med en eksplisitt regulering om utsteders opplysningsplikt knyttet til endringer i aksjekapital mv. for at norsk rett kan anses for å være i overensstemmelse med reglene i direktivet artikkel 15 og 16.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til gjennomføring av artikkel 16 i ny § 5-8. Det foreslås at bestemmelsen skal gjelde for utstedere med Norge som hjemstat. Som utvalget, legger departementet til grunn at artikkel 16 vil bli gjennomført overfor alle EØS-utstedere, da samtlige EØS-stater vil være forpliktet til å gjennomføre artikkel 16.

Det foreslås i vphl. ny § 5-8 første ledd at aksjeutsteder straks skal offentliggjøre endringer i rettigheter til aksjene. I tillegg skal utsteder offentliggjøre endringer i «tilknyttede finansielle instrumenter» utstedt av selskapet. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at opplysningsplikten vil gjelde generelt for derivater utstedt av selskapet med andre ord at opplysningsplikten ikke begrenses til derivater som gir «access to the shares» i direktivet artikkel 16.

Det foreslås en bestemmelse i ny § 5-8 annet ledd om at aksjeutsteder senest ved utgangen av hver måned som det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring, offentliggjør en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer. Departementet legger til grunn at forslaget vil gjennomføre direktivet artikkel 15.

Etter forslaget til ny § 5-8 tredje ledd skal andre utstedere (typisk obligasjonsutstedere) straks offentliggjøre endringer i rettighetene til de omsettelige verdipapirene. Det skal opplyses om endrede vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling, for eksempel endrede lånebetingelser eller rente. Departementet legger til grunn at forslaget vil gjennomføre direktivet artikkel 16 nr. 2.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til ny § 5-8 fjerde ledd om at lån­tagere straks skal offentliggjøre utstedelse av nye lån, herunder eventuelle garantier eller sikkerhet stilt i denne forbindelse. Etter direktivet er det ikke et vilkår at de nye lånene er opptatt til handel på regulert marked. Departementet er enig med utvalget i at dette synes naturlig ettersom hensikten med opplysningsplikten rimeligvis må være å gjøre investorer i stand til å vurdere låntagers soliditet. Det foreslås derfor at § 5-8 fjerde ledd ikke begrenses til lån opptatt til handel på regulert marked. Bestemmelsen vil ikke gjelde for offentlige internasjonale organer der minst én EØS-stat er medlem. I direktivet er EØS-stater mv. ikke unntatt fra opplysningskravene i art. 16 (kravene til periodisk rapportering gjelder imidlertid ikke for slike, jf. art. 8). Departementet slutter seg derfor til utvalgets forslag til presisering i lovforslaget.

Det foreslås at opplysninger som nevnt i forslaget § 5-8 første til fjerde ledd skal offentliggjøres etter forslaget til ny § 5-12, jf. forslaget til ny § 5-8 femte ledd.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til ny § 5-8 sjette ledd til gjennomføring av direktivet artikkel 19 nr. 1 annet ledd (om vedtektsendringer). Etter forslaget vil bestemmelsen gjelde for utstedere med Norge som hjemstat. Departementet støtter utvalgets forslag om at innsendelse skal skje elektronisk, selv om det ikke stilles krav om elektronisk innsendelse i direktivet. I likhet med utvalget antar departementet at elektronisk innsendelse vil være hensiktsmessig for både utstederne, Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked. Det presiseres at innsendelsen av utkastet til nye vedtekter skal skje til orientering . Med mindre det foreligger annet rettslig grunnlag vil Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked ikke ha anledning til å komme med innsigelser til vedtektsendringen.

20 Språk

20.1 Norsk rett

Utvalget uttaler følgende om gjeldende rett (NOU 2006: 3 side 226):

«Børsforskriften § 23-5 annet ledd fastslår at norske utstedere skal gi opplysningene på norsk. Utenlandske utstedere kan benytte engelsk, dansk eller svensk. Børsen kan beslutte at utsteder i stedet for eller i tillegg til annet språk skal gi opplysningene på engelsk. Det er etter det utvalget er kjent med, en rekke norske utstedere som har søkt og fått godkjenning til å benytte engelsk for offentliggjøring av meldinger. Så vidt utvalget vet har det ikke vært reist vesentlige innvendinger mot børsens praksis.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

20.2 EØS-rett

Utvalget beskriver EØS-retten på dette punktet slik (NOU 2006: 3 side 226):

«Art. 20 stiller krav til hvilket språk de regulerte opplysninger skal offentliggjøres på.

Etter art. 20 nr. 1 skal opplysningene offentliggjøres på et språk som aksepteres av hjemstatens kompetente myndighet dersom verdipapirene kun opptas til handel på et regulert marked i hjemstaten.

Når et verdipapir opptas til handel på et regulert marked både i hjemstaten og en eller flere vertstater, skal opplysningene etter art. 20 nr. 2 offentliggjøres på et språk som aksepteres av den kompetente myndighet i hjemstaten (bokstav a), samt etter utsteders valg på et språk som aksepteres av den kompetente myndighet i hver vertstat, eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonale finansielle kretser (bokstav b). Valgadgangen er omtalt i fortalens pkt. 24:

«Any obligation for an issuer to translate all ongoing and periodic information into all the relevant languages in all the Member States where its securities are admitted to trading does not foster integration of securities markets, but has deterrent effects on cross-border admission of securities to trading on regulated markets. Therefore, the issuer should in certain cases be entitled to provide information drawn up in a language that is customary in the sphere of international finance.»

Der verdipapirer alene tas opp til handel på et regulert marked i en vertstat, og ikke i hjemstaten, skal de regulerte opplysninger etter art. 20 nr. 3 første ledd avhengig av utsteders valg offentliggjøres enten på et språk som aksepteres av vertstatens kompetente myndighet, eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonal finansielle kretser.

Det fremgår videre av art. 20 nr. 3 annet ledd at hjemstaten i tillegg gjennom lov, forskrift eller administrative bestemmelser kan fastslå at regulerte opplysninger avhengig av utsteders valg enten skal fremlegges på et språk som aksepteres av dens kompetente myndighet eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonal finansielle kretser.

Det fremgår av art. 20 nr. 4 at når verdipapirer opptas til handel på et regulert marked uten utsteders samtykke, påhviler forpliktelsene i 1, 2 og 3 ikke utsteder, men den person som uten utsteders samtykke har anmodet om slikt opptak.

Etter art. 20 nr. 5 skal medlemsstatene gi aksjonærer, og fysiske eller juridiske personer som omtalt i art. 9, 10, og 13 mulighet for å kunne melde opplysninger på et språk som vanligvis anvendes i internasjonale finansielle kretser (dvs. engelsk). Dersom utsteder mottar slik melding, kan medlemsstatene ikke pålegge utsteder å oversette meldingen til et språk som aksepteres av den kompetente myndighet.

Etter art. 20 nr. 6 skal bestemmelsene 1-4 ikke gjelde («by way of derogation from paragraphs 1 to 4») dersom verdipapirenes pålydende pr. enhet utgjør minst 50.000 euro, eller tilsvarende beløp i annen valuta ved utstedelsesdato, og verdipapirene er opptatt til handel på et regulert marked i en eller flere medlemsstater. I slike tilfeller kan låntaker velge å offentliggjøre opplysninger enten på et språk akseptert av hjemstaten, eller på et språk som vanligvis anvendes i internasjonale finansielle kretser.

Det fremgår av art. 20 nr. 7 at dersom det i en medlemsstat innbringes søksmål angående innholdet i regulerte opplysninger, fordeles ansvaret for å dekke omkostningene ved oversettelse av disse opplysningene i overensstemmelse med denne medlemsstats lovgivning.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av EØS-retten.

20.3 Utvalgets forslag

Utvalget uttaler følgende om de generelle hensyn som gjør seg gjeldende ved regulering av språkbestemmelsen i artikkel 20 (NOU 2006: 3 side 227-228):

«Det må ved gjennomføringen av art. 20 foretas en avveining mellom kryssende hensyn. Det er på den ene siden viktig at investorer i det norske verdipapirmarkedet gis løpende og periodiske meldinger på et språk som er lettfattelig. For norske investorers vedkommende vil dette gjennomgående tilsi at meldinger bør gis på norsk. Utsteder vil på sin side gjerne ha et ønske om å kommunisere på engelsk, både for å tiltrekke seg utenlandske investorer og på grunn av selskapsinterne forhold. Mange utstedere har engelsk som «arbeidsspråk» og/eller er eid eller eier utenlandske foretak.

Etter vphl. dagens § 5-17 kan prospekter offentliggjøres på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Prospektmyndigheten kan kreve at sammendraget oversettes til norsk. Valgadgangen i § 5-17 synes hensiktsmessig all den tid myndigheten kan kreve at det utarbeides et norsk sammendrag. Selv om konsekvens i regelverket kunne tilsi at samme løsning velges for løpende og periodiske meldinger, vil trolig behovet for norsk være større for slike meldingers del.»

Når det gjelder opptak til handel av verdipapirer som bare er tatt opp til handel på norsk regulert marked, er utvalget delt i synet på om det bør åpnes for at informasjonspliktig informasjon utelukkende kan gis på annet språk enn norsk. Det uttales i den sammenheng (NOU 2006: 3 side 227-228):

«Et flertall i utvalget bestående av medlemmene Sæbø, Bjørland, Broch Mathisen, Espolin Johnson, Vihovde og Økland foreslår som utgangspunkt at dagens språkbestemmelse i børsforskriften § 23-5 annet ledd videreføres. Dette betyr at der en norsk utsteders verdipapirer bare er tatt opp til handel på norsk regulert marked, skal offentliggjøring og innsending av informasjonspliktig informasjon skje på norsk. Utenlandske utstedere hvis omsettelige verdipapirer bare er opptatt til handel i Norge, bør etter utvalgets oppfatning gis mulighet til å benytte engelsk, dansk eller svensk. Som i dag bør det være en dispensasjonsadgang med hensyn til valg av språk. Etter art. 24 må denne myndig­heten hvile hos Kredittilsynet, men adgangen kan delegeres til vedkommende regulerte marked (pr. i dag Oslo Børs) for en periode på åtte år, jf. art. 24 nr. 2. Utvalgets flertall viser til lovutkastet § 5-13 første ledd.

Et mindretall av utvalget bestående av medlemmene Harto, Thrane og Degré foreslår at det lovfestes at opplysningene skal kunne gis på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Det vises til at det norske markedet er avhengig av interesse både fra norske og utenlandske investorer for å være konkurransedyktig i forhold til de store internasjonale markedene. Om man tar bort statens eierandel så eies ca. halvparten av aksjene notert på Oslo Børs av utlendinger. Disse står også for den største delen av handelen. For selskaper som ønsker eller er avhengig av en slik eksponering vil periodisk og løpende informasjon måtte gis på engelsk. Riktignok vil opplysninger kunne gis på både engelsk og norsk, men dette vil kunne være byrdefullt og kostbart for små- og mellomstore bedrifter, og forsinkende i forhold til opplysninger som for å unngå innsidehandel skal offentliggjøres svært raskt. Dette hensynet må naturligvis veies mot interessene til de norske aksjonærer som har svake engelskkunnskaper og derfor vanskelig for å forstå informasjon på engelsk. Disse medlemmer mener selskapene selv bør være de nærmeste til å foreta denne avveiningen og da basert på egen aksjonærkrets. Et norsk selskap med virksomhet i utlandet, utenlandsk ledelse og utenlandske aksjonærer bør kunne velge å gi informasjon på engelsk. Denne interesseavveiningen er også gjort for prospekter som jo gir grunnlagsinformasjon ved børsnotering. Det vises til Ot.prp nr. 69 (2004-2005) pkt 5.6 der departementet referer og slutter seg til følgende:

«Arbeidsgruppen legger til grunn at engelsk i økt grad blir benyttet som internt forretningsspråk også i norske bedrifter. Dette skyldes både at bedriftene har utenlandske medkontrahenter og eiere, samt at styrene i norske selskaper i større grad enn tidligere har utenlandske styremedlemmer. Arbeidsgruppen viser videre til at det er selskaper notert på Oslo Børs, som har hovedkontor i utlandet. Også for disse vil engelsk være forretningsspråket, eventuelt i tillegg til det nasjonale språket. Sett hen til det generelle kompetansenivået når det gjelder språk i den norske befolkningen, kan arbeidsgruppen ikke se at det skulle være grunn til å avskjære tilbydere og søkere om notering fra å utarbeide prospekt på engelsk. Etter arbeidsgruppens vurdering vil dette kunne bidra til å redusere kostnadene for norske utstedere som innhenter kapital både i Norge og i utlandet. En mulighet til å benytte engelsk kan videre bidra til å gjøre det norske markedet mer tilgjengelig for utenlandske utstedere. For øvrig vises det til at sammendraget, etter arbeidsgruppens forslag, kan kreves oversatt til norsk.

Arbeidsgruppen foreslår etter dette at prospekt kan utarbeides på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Forslaget omfatter både de tilfeller der et tilbud/opptak til notering kun rettes mot det norske markedet og der det i tillegg rettes mot andre markeder.»

Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot dette forslaget som ble vedtatt. Disse medlemmer mener det er feilaktig å sammenligne løpende og periodisk informasjonsplikt med prospektsammendrag som etter forslaget kan kreves oversatt til norsk. Det vises til at tegningsblanketter etter verdipapirhandelloven ikke kan sendes ut uten fullt prospekt; sammendrag er altså ikke tilstrekkelig tegningsgrunnlag. Etter prospektreglene kan det også inntas opplysninger ved henvisning til tidligere offentliggjort informasjon f.eks. årsrapporter, forutsatt at de er på samme språk som prospektet forøvrig. At det skal være ulike språkkrav til ulike deler av et selskap informasjonsplikt synes således både upraktisk og ulogisk. Også for flaggeregler er det lagt opp til at meldinger på engelsk skal kunne aksepteres, se lovutkastet § 4-3 fjerde ledd. Et krav om anvendelse av norsk for norske selskaper vil også innebære en vesentlig innskjerpelse for de selskapene på Oslo Børs som allerede under dagens regler har fått børsens tillatelse til å gi opplysninger bare på engelsk. Disse utgjør per tidspunkt mer enn en fjerdedel av de noterte selskapene ved Oslo Børs. Så vidt utvalgsmedlemmene kjenner til har det ikke kommet innsigelser eller vært uttykt misnøye med denne ordnignen fra investorhold, heller ikke fra småaksjonærer. Et språkvalg gir også like forhold for norske og utenlandske selskaper notert i Norge.»

Når det gjelder verdipapirer som både er opptatt til handel i Norge (som hjemstat) og en annen EØS-stat (som vertsstat) og verdipapirer som omsettes i Norge som vertsstat, antar utvalget at slike utstedere kan underlegges de samme språkkravene som utstedere med Norge som hjemland og hvis verdipapirer alene er opptatt til handel i Norge (2006: 3 side 228):

«Der en utsteders omsettelige verdipapirer et opptatt til handel i Norge (og Norge er hjemstat) og på et regulert marked i en annen EØS-stat (som er vertsland), følger det av art. 20 nr. 2 at offentliggjøring skal skje på et språk som godtas av hjemstatens kompetente myndighet og, etter utsteders valg, enten på et språk som godtas av vertslandets kompetente myndighet eller et språk som er vanlig i «the sphere of international finance». Utvalget antar at slike utstedere kan underlegges de samme språkkravene som utstedere med Norge som hjemland og hvis verdipapirer alene er opptatt til handel i Norge, jf. art. 20 nr. 2 bokstav a) og b).»

Norge som vertsland

Om dette uttaler utvalget (NOU 2006: 3 side 228):

«Utvalget foreslår å gi utenlandske utstedere med Norge som vertsland en valgfrihet med hensyn til språk (engelsk, dansk eller svensk). Valgadgangen i art. 20 nr. 3 er oppfylt, ettersom det er klart at engelsk er et språk som er vanlig i «the sphere of international finance».

Norskregistrerte utstedere med Norge som vertsland (utstedere som ikke omfattes av art. 2 nr. 1 bokstav i) første strekpunkt) gis ikke denne valgadgangen, med mindre pålydende per enhet er mer enn 50 000 euro, jf. nedenfor. Det kan reises spørsmål om det fullt ut er i samsvar med direktivet å underlegge norskregistrerte utstedere med Norge som vertsland en slik forpliktelse, jf. art. 3 nr. 2. Gitt dispensasjonsadgangen antas dette å kunne besvares bekreftende.

Utvalget foreslår at unntaket i art. 20 nr. 6 gjennomføres i ny § 5-13 annet ledd. Etter lovutkastet vil utsteder av gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, kunne gi opplysninger på norsk eller engelsk.

Etter art. 20 nr. 4 skal språkkravene gjelde tilsvarende for annen person enn utsteder som har søkt om opptak til handel av omsettelige verdipapirer på regulert marked. Bestemmelsen foreslås gjennomført i ny § 5-13 tredje ledd.»

20.4 Høringsinstansenes merknader

Når det gjelder spørsmålet om det bør åpnes for at informasjonspliktig informasjon i tilknytning til verdipapirer som bare er opptatt til handel på et regulert marked i Norge skal kunne gis på et annet språk enn norsk, gir Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen, Den Norske Advokatforening, Næringslivets Hovedorganisasjon og Kredittilsynet støtte til mindretallets forslag. Kredittilsynet begrunner dette synspunktet med «erfaringen med bruk av engelsk som språk, den liberale dispensasjonspraksisen hos Oslo børs og hensynet til konsistens i regelverket», og viser for øvrig til mindretallets begrunnelse.

Dessuten viser Kredittilsynet til at utvalgets forslag til § 5-13 første ledd annet punktum innebærer at utenlandske utstedere hvis omsettelige verdipapirer bare er opptatt til handel i Norge, ikke kan benytte norsk som språk. Kredittilsynet foreslår at ordlyden i forslaget endres til å inkludere norsk også for denne gruppen utstedere.

Norges Bank og Norges Fondsmeglerforbund støtter flertallets forslag til § 5-13. Norges Bank legger til at:

«når utsteder benytter mer enn ett språk, kan en vurdere krav om samtidig publisering av på alle aktuelle språk for å sikre best mulig informasjonsflyt fra utsteder til markedet.»

Norges Fondsmeglerforbund forventer:

«at Kredittilsynet på dette punkt ikke er tilbakeholdne, men benytter sin dispensasjonsadgang når det foreligger et sterkt ønske og behov fra utsteder og at det ikke foreligger særlige grunner som skulle tilsi at Kredittilsynet ikke burde gi dispensasjon... Kredittilsynet må således i sin vurdering se hen til det internasjonale kapitalmarkedet Norge (Oslo Børs) er en del av.»

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

20.5 Departementets vurdering

Språkbestemmelsen i direktivet artikkel 20 regulerer hvilket språk informasjonspliktige opplysninger fra utsteder skal gis på. Slike opplysninger vil blant annet omfatte endringer i aksjekapital mv. (forslaget § 5-8), informasjon til aksjeeiere mv. (forslaget § 5-9) og informasjon til långivere mv. (forslaget § 5-10).

Ved gjennomføringen av artikkel 20 må det foretas en avveining mellom kryssende hensyn. På den ene side må det legges vekt på at informasjon fra utsteder gis på et språk som er lettfattelig. For norske investorer kan dette hensynet normalt tilsi at informasjon gis på norsk. På den annen side vil utsteder ofte ha et behov for å kunne kommunisere på engelsk, både for å tiltrekke seg utenlandske investorer og av hensyn til eventuelle utenlandske eiere og/eller ansatte. I hvilken grad løpende og periodiske meldinger skal gis på norsk eller på andre språk, må også vurderes i sammenheng med tilgrensende regelverk.

Ut fra en samlet vurdering av de kryssende hensynene, slutter departementet seg til utvalgets flertall om at i tilfeller der en norsk utsteders omsettelige verdipapirer bare er tatt opp til handel på norsk regulert marked, skal offentliggjøring og innsending av informasjonspliktige opplysninger skje på norsk. Departementet legger avgjørende vekt på at informasjon på norsk vil være mest lettfattelig for norske investorer. I likhet med utvalgets flertall anser departementet at hensynet til utenlandske investorer kan ivaretas gjennom en videreføring av dispensasjonsadgangen med hensyn til valg av språk. Departementet foreslår på denne bakgrunn at utstedere med Norge som hjemstat og som bare har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk.

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig at bestemmelsen i lovforslaget § 5-13 utformes på samme måte som direktivet artikkel 20, for å sikre korrekt gjennomføring av direktivkravet. Forslaget til § 5-13 vil derfor avvike fra utvalgets forslag på flere punkter.

Som nevnt ovenfor, foreslås det i § 5-13 første ledd at utstedere med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering bare på norsk regulert marked, skal gi opplysninger på norsk. Departementet anser bestemmelsen for å være i overensstemmelse med direktivet artikkel 20 nr. 1.

Til gjennomføring av direktivet artikkel 20 nr. 2, foreslås det en bestemmelse om at utsteder med Norge som hjemstat og som har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked både i Norge og i en vertsstat, skal gi opplysninger på norsk og, etter utsteders valg, enten på et språk som bestemt av vertsstatens kompetente myndighet, eller på engelsk. Det vises til forslaget til § 5-13 annet ledd.

I § 5-13 tredje ledd første punktum foreslås det at Kredittilsynet kan bestemme at utsteder som omhandlet i første og annet ledd kan gi opplysninger på annet språk enn norsk. Departementet anser at det kan være hensiktsmessig å legge til rette for at dispensasjonsadgangen delegeres til regulert marked, jf. direktivet artikkel 24 nr. 2 om at slik myndighet kan delegeres i inntil åtte år. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at Kredittilsynet kan delegere myndigheten til regulert marked, jf. lovforslaget § 5-13 tredje ledd annet punktum.

Forslaget til § 5-13 fjerde ledd gjennomfører direktivet artikkel 20 nr. 3. Det foreslås at utsteder med Norge som vertsstat og som ikke har omsettelige verdipapirer opptatt til notering på regulert marked i hjemstaten, skal gi opplysninger på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet er enig med utvalget i at kravet i artikkel 20 nr. 3 om at språket skal være vanlig i «the sphere of international finance» er oppfylt når utsteder har anledning til å velge engelsk som språk. Forslaget til bestemmelse avviker noe fra utvalgets forslag ved at bestemmelsen vil omfatte norske og utenlandske utstedere med Norge som vertsstat. Dette antas nødvendig for å gjennomføre artikkel 20 nr. 3.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag til gjennomføring av direktivet artikkel 20 nr. 4 om at språkkravene i artikkel 20 nr. 1 til 3 skal gjelde tilsvarende for annen person enn utsteder som har søkt om opptak til handel av omsettelige verdipapirer på regulert marked. Ordlyden i bestemmelsen foreslås utformet i samsvar med ordlyden i direktivet ved at forpliktelsene i § 5-13 første til fjerde ledd skal påhvile den person som «uten utstederens samtykke» har bedt om opptak. Det vises til forslaget til § 5-13 femte ledd.

I forslaget til sjette ledd gjennomføres direktivet artikkel 20 nr. 6 om unntaksbestemmelsen for omsettelige verdipapirer med en pålydende verdi på minst 50 000 euro eller for gjeldsinstrumenter i en annen verdi enn euro som minst tilsvarer en verdi på 50 000 euro. Forslaget til bestemmelse er utformet mer i samsvar med ordlyden i direktivet sammenlignet med utvalgets forslag, ved at også omsettelige verdipapirer med en pålydende verdi på minst 50 000 euro omfattes. Det foreslås at utsteder skal offentliggjøre opplysninger enten på norsk eller engelsk. Kravet i artikkel 20 nr. 6 om at språket skal være vanlig i «the sphere of international finance» er oppfylt når utsteder har anledning til å velge engelsk som språk.

21 Tredjeland

21.1 Norsk rett

Utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 230):

«Det fremgår av børsforskriften § 23-7 om utenlandske utstedere at bestemmelser i forskriften kan fravikes i kursnoteringsavtalen. Børsforskriften § 5-2 fjerde ledd fastslår at opplysninger fra selskapet som offentliggjøres ved andre børser hvor selskapets aksjer er notert, senest samtidig skal sendes børsen. Tilsvarende følger av forskriften § 10-2 fjerde ledd for så vidt gjelder utstedere av obligasjoner».

21.2 EØS-rett

Utvalget uttaler (NOU 2006: 3 side 230):

«Transparencydirektivet gjelder for utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et regulert marked. Direktivet omfatter både utstedere fra EØS-land og utstedere fra land utenfor EØS-området («tredjeland»), jf. fortalens pkt. 27:

«So as to ensure the effective protection of investors and the proper operation of regulated markets, the rules relating to information to be published by issuers whose securities are admitted to trading on a regulated market should also apply to issuers which do not have a registered office in a Member State and which do not fall within the scope of Article 48 of the Treaty. It should also be ensured that any additional relevant information about Community issuers or third country issuers, disclosure of which is required in a third country but not in a Member State, is made available to the public in the Community.»

I følge art. 23 kan imidlertid utstedere fra tredjeland som er underlagt tilsvarende/lignende transparencyregulering som EØS-utstedere, fritas fra en rekke av de innholdsmessige rapporeringskravene i direktivet. Men plikten til å offentliggjøre opplysninger i EØS-området gjelder også for slike utstedere, jf. nedenfor.

Etter art. 23 nr. 1 kan den kompetente myndighet i hjemstaten gjøre unntak fra kravene i art. 4 - 7, 12 nr. 6, 14, 15 og 16 - 18, dersom utsteders registrerte hjemsted er et land utenfor EØS-området og dette landets lovgivning i det minste inneholder tilsvarende/liknende («equivalent») krav, eller utsteder overholder krav som følger av lovgivning i et tredjeland, som den kompetente myndighet i hjemstaten vurderer som tilsvarende/liknende («equivalent») krav.

Slik informasjon skal like fullt forelegges den kompetente myndighet etter art. 19, og offentliggjøres i henhold til artiklene 20 og 21.

Etter art. 23 nr. 2 kan en utsteder som har sitt vedtektsbestemte sete i et tredjeland – «by way of derogation from paragraph 1» – unntas fra å forberede sitt årsregnskap i overensstemmelse med art. 4 eller art. 5 frem til regnskapsåret som begynner 1. januar 2007, forutsatt at slik utsteder forbereder sitt årsregnskap i overensstemmelse med internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder omhandlet i art. 9 i forordning (EF) 1606/2002 (IFRS-forordningen).

Art. 23 nr. 3 fastslår at den kompetente myndighet i hjemstaten skal sikre at informasjon som offentliggjøres i et tredjeland, og som kan ha betydning for offentligheten i EØS-området skal offentliggjøres i henhold til art. 20 og 21, selv om slik informasjon ikke er regulert informasjon innenfor betydningen av art. 2 (1) (k) i dette direktiv.

Etter art. 23 nr. 4 - 7 kan kommisjonen fastsette utfyllende regler om rapporteringen til utstedere fra tredjeland. Utkast til slike bestemmelser fremkommer av ESC/34/2005 kapittel 5.»

I forslag til kommisjonsdirektiv har Kommisjonen fastsatt utfyllende bestemmelser til rapporteringsdirektivet artikkel 23(4)(ii) og 23(7).

I kommisjonsbeslutning 4. desember 2006 har det blitt fastsatt utfyllende bestemmelser til rapporteringsdirektivet artikkel 23(4).

21.3 Utvalgets forslag

Om unntakshjemmel for utstedere fra tredjeland uttaler utvalget (NOU 2006: 3 side 230-231):

«Etter direktivet art. 23 nr. 1 første ledd kan utstedere fra tredjeland som er underlagt tilsvarende/lignede regulering, på visse vilkår unntas:

• art. 4 til 7 om krav til innholdet av års- og delårsrapporter

• art. 12 nr. 6 om offentliggjøring av flaggemeldinger

• art. 14 om utsteders flagging av egne aksjer

• art. 15 om melding ved kapitalendringer

• art. 16 om endrede rettigheter til aksjer, obligasjoner mv.

• art. 17 om informasjon til aksjonærer

• art. 18 om informasjon til långivere

Utstedere fra tredjeland som har Norge som hjemstat, skal være underlagt kravene til offentliggjøring og lagring av «regulated information», samt hjemstatskontroll, jf. art. 23 nr. 1 annet ledd.

Det vil ventelig bli fastsatt detaljerte regler til utfylling av art. 23, jf. nevnte utkast fra kommisjonen. Utvalget foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i ny § 5-7 annet ledd hvoretter utstedere fra land utenfor EØS-området med Norge som hjemland, kan unntas fra enkelte av bestemmelsene i verdipapirhandelloven. Mer konkret foreslår utvalget en forskriftshjemmel som omfatter vphl. kapittel 4 og 5, jf. lovutkastet. Med dette vil utstedere fra tredjeland kunne unntas kravene til utarbeidelse av års- og delårsrapporter, melding ved kapitalendringer, samt informasjon til aksjonærer og långivere. I tillegg vil utstedere fra tredjeland kunne unntas enkelte av flaggebestemmelsene.

Den nærmere vurderingen av om det skal gis forskrift med unntak for tredjelandsutstedere bør utestå til kommisjonens nivå-2-regulering har blitt fastsatt. Det synes imidlertid riktig å legge til grunn at unntak bare bør gis der hensynet til markedet, myndigheter og investorer blir tilstrekkelig ivaretatt av tredjelandsreguleringen, jf. «may» i art. 23. nr. 1. Videre bør det under enhver omstendighet ikke gis unntak som er videre enn angitt i direktivet.

Utvalget presiserer at utstedere fra tredjeland utenfor EØS-området som har Norge som hjemstat vil være underlagt vphl. ny § 5-12 om offentliggjøring og lagring av informasjonspliktige opplysninger. I tillegg vil den løpende informasjonsplikten etter ny § 5-1 flg. gjelde for slike utstedere.»

Om utsatt krav om års- eller delårsrapportering uttaler utvalget (NOU 2006: 3 side 231):

«Utvalget foreslår at art. 23 nr. 2 gjennomføres som ny § 5-7 første ledd. Utstederne det her er snakk om vil typisk rapportere etter USGAAP, jf. IFRS-forordningen art. 9 bokstav b). Det vises til lovutkastet.»

21.4 Høringsinstansenes merknader

Norges Bank uttaler:

«Den omfattende reguleringen av informasjon som skal gis av utstedere, vil bli sikret for papirer med utstedere i EØS-området. Norges Bank er enig i at en i de framtidige bestemmelsene om unntak for tredjelandsutstedere må være restriktiv og sikre at markedets integritet blir fullt ut ivaretatt. Den tekniske løsningen med å gjøre dette i forskrifter har Norges Bank ikke merknader til.»

Ingen av de øvrige høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag.

21.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering med hensyn til regulering av utstedere fra tredjeland.

Som utvalget påpeker, vil det være naturlig å fastsette nærmere regler i forskrift med bakgrunn i EU-kommisjonens nivå 2-regler. Departementet er enig med utvalget i at forskriftshjemmelen bør gi departementet adgang til å unnta utstedere fra tredjeland fra kravene i forslaget til ny vphl. kap 4 og 5. Departementet anser det som mest hensiktsmessig at reglene om unntak for utstedere fra tredjeland kan reguleres samlet i forskrift, og foreslår at det i § 5-7 gis en adgang for departementet til å fastsette forskrifter til gjennomføring av direktivet artikkel 23. Det vises til forslag til vphl. § 5-7.

22 Tilsyn og sanksjoner

22.1 Tilsyn

22.1.1 Norsk rett

Utvalget beskriver gjeldende rett om tilsyn slik (NOU 2006: 3 side 233):

«Kredittilsynet er prospektmyndighet etter vphl. dagens § 5-8 sjette ledd. Kredittilsynet fører videre kontroll med at den finansielle rapporteringen til norske utstedere hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på børs eller autorisert markedsplass, er i samsvar med lov og forskift, jf. vphl. § 12-1 tredje ledd.

Flaggemeldinger skal etter vphl. § 3-2 første ledd sendes til «børsen», som offentliggjør disse etter § 3-3 tredje ledd. Kredittilsynet fører etter vphl. § 12-1 annet ledd tilsyn med blant annet flaggebestemmelsene i §§ 3-2 og 3-3 annet ledd. Kredittilsynet og Oslo Børs har inngått en avtale om markedsovervåking, herunder flagging. Mistanker om brudd på flaggeregelverket som avdekkes av børsen oversendes etter avtalen Kredittilsynet for nærmere vurdering og eventuell anmeldelse.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av gjeldende rett.

22.1.2 EØS-rett

Utvalget uttaler følgende om bestemmelsene om tilsyn i direktivet artikkel 24 (NOU 2006: 3 side 232-233):

«Etter art. 24 nr. 1 skal den sentrale kompetente myndigheten med ansvar for å ivareta de forpliktelser som følger av transparencydirektivet være den samme myndighet som i prospektdirektivet art. 21 nr. 1. Medlemsstatene skal underrette kommisjonen om dette.

For utøvelse av oppgavene omhandlet i art. 24 nr. 4 bokstav h) kan medlemsstatene utnevne en annen kompetent myndighet enn den sentrale kompetente myndighet omhandlet i nr. 1.

Det følger av art. 24 nr. 2 første ledd at medlemsstatene kan tillate at deres kompetente myndighet delegerer oppgaver. En eventuell delegering av oppgaver skal vurderes fem år etter at direktivet er trådt i kraft og avvikles åtte år etter direktivikrafttredelsen. Enhver delegering av oppgaver skal skje etter en spesifikk fremgangsmåte med angivelse av de oppgaver som skal ivaretas, og betingelser for utførelsen av oppgavene.

Etter art. 24 nr. 2 annet ledd skal betingelsene for delegeringen inneholde en klausul («a clause») som forplikter enheten som får delegert oppgaver til seg, å være organisert med sikte på å unngå interessekonflikter, samt at opplysninger ikke håndteres på en måte som er urettferdig eller som forhindrer konkurranse. I alle tilfelle skal det endelige ansvar for å føre tilsyn med overholdelse av bestemmelser som følger av direktivet og gjennomføringstiltak i denne sammenheng, ligge hos den sentrale kompetente myndighet omtalt i nr. 1.

I følge av art. 24 nr. 3 skal medlemsstatene underrette kommisjonen og de kompetente myndigheter i andre medlemsstater om enhver ordning vedrørende delegering av oppgaver med angivelse av de nøyaktige betingelser for reguleringen av delegeringen.

Det følger av art. 24 nr. 4 at den kompetente myndighet skal ha nødvendige rettigheter for å utføre sine oppgaver. Art. 24 nr. 4 bokstav a)-h) oppstiller visse minstekrav til hvilken kompetanse tilsynsmyndigheten skal ha. Denne kompetansen omfatter:

Å pålegge revisorer, utstedere, innehavere aksjer og andre finansielle instrumenter, samt personer som omhandlet i art. 10 og 13, og personer som kontrollerer eller kontrolleres av dem, å fremlegge opplysninger og dokumenter.

Å pålegge utsteder å fremlegge de opplysninger som kreves etter bokstav a) for offentligheten med de midler og innen den tidsfrist som myndigheten finner nødvendig. Den kompetente myndigheten kan selv offentliggjøre slike opplysninger på eget initiativ etter å ha konsultert med utsteder, dersom utstederne eller de personer som kontrollerer eller kontrolleres av dem unnlater å gjøre dette.

Å pålegge utsteders ledelse, og innehavere av aksjer og andre finansielle instrumenter, og personer som omhandlet i art. 10 og 13, å anmelde opplysninger som kreves etter direktivet eller nasjonal lovgivning vedtatt i henhold til direktivet, og om nødvendig pålegge fremskaffelse av ytterligere opplysninger og dokumenter.

Suspendere, eller anmode de relevante regulerte markeder om å suspendere handelen med verdipapirer i maksimalt 10 dager av gangen. Dersom det foreligger velbegrunnet mistanke om overtredelse av bestemmelser i direktivet eller i nasjonal lovgivning vedtatt i overensstemmelse med dette direktivet.

Å forby omsetning på et regulert marked, hvis den finner at bestemmelsene i direktivet eller i nasjonal lovgivning, som er vedtatt i henhold til direktivet har blitt overtrådt.

Kontrollere at utsteder offentliggjør opplysninger i god tid og på en sådan måte at det garanteres faktisk og tilsvarende adgang for offentligheten i samtlige medlemsstater, hvor verdipapirene omsettes, og treffe passende tiltak («appropriate action») hvis så ikke er tilfelle.

Offentliggjøre opplysninger om at en utsteder eller innehaver av aksjer eller andre finansielle instrumenter, eller personer omhandlet i art. 10 eller 13, misligholder sine forpliktelser.

Undersøke om de opplysninger som omhandles i dette direktivet er utformet i samsvar med det relevante rapporteringsrammeverk («reporting framework») og treffe passende tiltak dersom det oppdages mislighold.

Foreta «on-site inspections» på sitt område i henhold til nasjonal lovgivning, for å sikre overholdelse av bestemmelser i direktivet og dets gjennomføringstiltak. Dersom nødvendig under nasjonal lovgivning, skal den kompetente myndigheten innhente tillatelse fra de relevante juridiske myndigheter og/eller i samarbeid med disse i forbindelse med slike inspeksjoner.

Art. 24 nr. 5 fastslår at nr. 1 - 4 ikke skal forhindre medlemsstatene fra å ha separate juridiske og administrative ordninger for «overseas European territories for whose external relations that Member State is responsible.»

Art. 24 nr. 6 fastslår at en revisor skal kunne gi opplysinger til tilsynsmyndigheten uten å bryte sin taushetsplikt overfor revisjonsklienten, og uten å risikere noe ansvar.»

Departementet har ingen merknader til utvalgets fremstilling av EØS-reglene.

22.1.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at bestemmelsene i direktivet artikkel 24 gjennomføres i norsk rett, og uttaler (NOU 2006: 3 side 233-234):

«...Kompetent myndighet

Kredittilsynet vil være kompetent myndighet etter transparencydirektivet. Utvalget ser det ikke hensiktsmessig at tilsynets kompetanse delegeres utover den arbeidsdelingen som i dag finner sted mellom Kredittilsynet og Oslo Børs når det gjelder flaggemeldinger. Regulerte markeder må fortsatt kunne foreta kontroll av flaggemeldinger som ledd i den generelle markedsovervåkingen. Slik kontroll kan ikke ses på som delegasjon i direktivets forstand. For øvrig vises det til pkt. 14.4 om innsending og offentliggjøring av flaggemeldinger.

... Tilsynsmyndighetens kompetanse

Opplysningsplikt

Kredittilsynet har i dag kompetanse til å innhente opplysninger fra utstederforetak hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked og flaggepliktige investorer, jf. vphl. §§ 12-2 og 12-2a (lovutkastet §§ 15-2 og 15-3). Etter vphl. § 12-2 kan revisor pålegges å gi opplysninger som er nødvendig for gjennomføringen av Kredittilsynets kontroll, jf. også kredittilsynsloven § 3 tredje ledd og 3a og art. 23 nr. 6. I ny § 15-2 sjette ledd foreslås en egen bestemmelse om opplysningsplikten til verdipapirforetak og regulerte markeders revisorer, jf. § 15-7 femte ledd. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav a) og b) er oppfylt.

Pålegg om å offentliggjøre tilleggsinformasjon

Kredittilsynet kan etter regnskapskontrollforskriften § 7 pålegge norske utstedere å endre sin fremtidige regnskapspraksis, korrigere feil i neste rapportering og offentliggjøre tilleggsinformasjon. Etter vphl. § 12-4 femte ledd (ny § 15-7 sjette ledd) kan pålegg om retting gis dersom noen opptrer i strid med (blant annet) flaggebestemmelsene. Pålegg kan for eksempel medføre en plikt om å offentliggjøre opplysninger. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav c) er oppfylt.

Suspendere og stryke finansielle instrumenter fra handel

Det vises til utredningens kapittel 7 og 9. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav d) og e) er oppfylt.

Kontroll med utsteders offentliggjøringsplikt

Kredittilsynet fører i medhold av vphl. § 12-1 tredje ledd ny § 15-1 tredje ledd) og regnskapskontrollforskriften, kontroll med at norske utstedere etterlever sine plikter for så vidt gjelder innholdet i den periodiske rapporteringen (års- og delårsrapporter). Børsen fører kontroll med at utstedere offentliggjør finansiell rapportering til rett tid, jf. børsforskriften kapittel 6 og 10. Kredittilsynet har det overordnede ansvaret for at utstedere etterlever sin løpende informasjonsplikt etter børsforskriften kapittel 5 og 10 (ny § 5-1 flg. i vphl.), jf. børsloven § 5-7 første ledd. Både Kredittilsynet og børsen har kompetanse til å fatte tiltak hvis utstedere ikke offentliggjør informasjonspliktige opplysninger i tide, jf. utredningen kapittel 9. Utvalget legger derved til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav f) er oppfylt.

Offentliggjøring av lovovertredelser

Offentlighetsloven og forvaltningsloven regulerer allmennhetens innsyn i Kredittilsynets saksdokumenter. Utvalget legger til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav g) er oppfylt gjennom norsk retts alminnelige regler om innsyn, jf. offentlighetsloven § 2 første ledd.

Kontroll med informasjonspliktige opplysninger

Kredittilsynet fører etter § 12-1 tredje ledd kontroll med «norske utstedere». Etter direktivet skal den norske tilsynsmyndigheten føre kontroll med utstedere som har Norge som hjemstat. Det er på bakgrunn av art. 19 og 23 nr. 2 bokstav h) nødvendig å utvide Kredittilsynets kompetanse etter vphl. § 12-1 tredje ledd (ny § 15-1 tredje ledd) til å også omfatte utenlandske utstedere som har Norge som hjemstat, jf. lovutkastet.

Kredittilsynet har etter vphl. § 12-1 annet ledd (ny § 15-1 annet ledd) kompetanse til å kontrollere flaggmeldinger fra utstedere med Norge som hjemstat.

Etter art. 23 nr. 2 bokstav h) skal tilsynsmyndigheten «examine that information referred to in this Directive» er i samsvar med det relevante rapporteringsregelverket. Passende tiltak skal fattes dersom dette ikke er tilfelle. Kontrollen etter bokstav h) kan delegeres til annet organ enn Kredittilsynet, for eksempel regulerte markeder. Opplysningene det refereres til i direktivet omfatter utstedernes løpende meldinger om kursrelevante forhold, jf. børsforskriften kapittel 5 og 10 og vphl. ny § 5-1 flg. Etter forslaget til ny § 15-1 annet ledd (som viderefører dagens § 12-1 annet ledd) fører Kredittilsynet tilsyn med verdipapirhandelloven, herunder ny § 5-1 flg. om løpende informasjonsplikt. I dag foretar børsen den operative kontrollen med løpende meldinger. Kredittilsynet har det overordnede ansvaret for denne kontrollen, jf. børsloven § 5-7 første ledd. Alvorlige overtredelser av informasjonsplikten skal etter vphl. § 12-1 fjerde ledd (ny § 15-1 fjerde ledd) meddeles Kredittilsynet av børsen. Dette gjøres i dag i begrenset grad og det normale er at børsen selv sanksjonerer overtredelser på den løpende informasjonsplikten. Klager over børsens vedtak blir behandlet av børsklagenemnden etter reglene i børsloven § 7-1 med forskrifter. Etter utvalgets syn er det ingenting i veien for at denne praksisen forutsetter, men dette fordrer en delegasjon av myndighet fra Kredittilsynet til børsen. Utvalget legger til grunn at hensiktsmessigheten av en slik delegasjon vurderes av Finansdepartementet og Kredittilsynet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet i norsk rett.

Inspeksjoner

Det vises til utredningens kapittel 9 for så vidt gjelder Kredittilsynets adgang til bevissikring og stedlig tilsyn. Utvalget antar ikke at direktivet stiller vilkår om en generell inspeksjonsadgang. Det legges til grunn at art. 23 nr. 4 bokstav i) er oppfylt.

Oversjøiske europeiske områder

Det kan i norsk rett fastsettes særskilte regler om verdipapirhandellovens anvendelse på Svalbard mv, jf. art. 23 nr. 5. Utvalget har ikke vurdert dette spørsmålet nærmere.»

Lovutvalget har i avsnittet sitert ovenfor vist til direktivet artikkel 23. Riktig henvisning skal være artikkel 24.

22.1.4 Høringsinstansenes merknader

Oslo Børs uttaler:

«Direktivet og lovforslaget innebærer at børsen ikke lenger vil være obligatorisk offentliggjøringskanal for det som i dag betegnes som børsmeldinger. Dette innebærer i utgangspunktet at tilsynet med utstedernes offentliggjøring vil tilligge Kredittilsynet, med mindre dette særskilt delegeres. Det vises til tilsvarende merknader ovenfor for så vidt gjelder realtids handelsrapportering etter MiFiD.

Den forebyggende virksomheten ved børspauser som børsen i dag driver vil også kunne bli vanskeligere når børsen ikke er formidler av børsmeldinger. Det samme gjelder den rettledning og kontroll børsen utfører overfor utstederne. Børsen vil vurdere om det er andre måter å fylle de vesentligste av disse formålene.»

ØKOKRIM uttaler:

«ØKOKRIM er enig med utvalget i at børsen også i fremtiden bør være det organ som foretar den operative kontrollen med løpende meldinger fra utstederne og selv sanksjonerer overtredelser, jf punkt 21.1.3. Det blir da etter vårt syn viktig at børsen mottar alle meldinger fra utstederne som er gjenstand for offentliggjøring – enten som eneste mottaker eller i tillegg til andre mottakere i overensstemmelse med utvalgets endringsforslag».

Kredittilsynet foreslår at forslaget til ny § 15-1 tredje ledd omformuleres slik at bestemmelsen omfatter regulert marked «i EØS». Kredittilsynet viser til at «regulert marked» i § 15-1 tredje ledd vil erstatte «børs, autorisert markedsplass eller regulert marked i en annen EØS-stat» i gjeldende vphl. § 12-1 tredje ledd.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

22.1.5 Departementets vurdering

I likhet med utvalget legger departementet til grunn at direktivet artikkel 24 i hovedsak er oppfylt i gjeldende rett. Disse reglene foreslås videreført, jf. nedenfor. I tillegg vil det være nødvendig med noen justeringer for å sikre gjennomføring av direktivet på områder hvor det per i dag ikke er fullt samsvar.

Departementet foreslår at Kredittilsynet skal være kompetent myndighet etter direktivet, jf. forslag til § 15-1 annet ledd. Departementet er enig med utvalget i at det vil være aktuelt å delegere Kredittilsynets kontroll av flaggemeldinger til Oslo Børs, jf. forslaget i § 4-2 annet ledd.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre bestemmelsene i gjeldende vphl. § 12-2 og 12-2a (om Kredittilsynets kompetanse til å innhente opplysninger fra utstederforetak hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på norsk regulert marked og flaggepliktige investorer) i forslaget §§ 15-2 og 15-3. Videre foreslår departementet en bestemmelse om opplysningsplikten til verdipapirforetak og regulerte markeders revisorer, jf. § 15-2 sjette ledd, jf. om dette også ovenfor under pkt. 12.4.4.

I likhet med utvalget legger departementet til grunn at direktivet artikkel 24 nr. 4 bokstav a) og b) er oppfylt.

Departementet er enig med utvalget i at direktivet artikkel 24 nr. 4 bokstav c) er oppfylt gjennom bestemmelsene om pålegg om å offentliggjøre tilleggsinformasjon, jf. § 15-7 sjette ledd. Det legges opp til at regnskapskontrollforskriften § 7 vil bli videreført i ny forskrift til vphl.

Departementet er enig i at direktivet artikkel 24 nr. 4 bokstav d) og e) er oppfylt, jf. omtale i NOU 2006: 3 pkt. 7 og 9.

Bestemmelsen i gjeldende § 12-1 tredje ledd om Kredittilsynets kontroll med at norske utstedere etterlever sine plikter med hensyn til innholdet i periodisk rapportering, foreslås videreført i vphl. ny § 15-1 tredje ledd. Bestemmelsen i børs­loven § 5-7 om Kredittilsynets overordnede ansvar for at utstedere etterlever sin løpende informasjonsplikt, jf. børsforskriften kapittel 5 og 10, foreslås videreført i ny vphl. § 5-1 flg. Departementet legger, som utvalget, til grunn at direktivet artikkel 24 nr. 4 bokstav f) er oppfylt.

Etter departementets vurdering er direktivet artikkel 24 nr. 4 bokstav g) oppfylt ved at bestemmelsene i offentlighetsloven og forvaltningsloven ikke er til hinder for at Kredittilsynet kan offentliggjøre opplysninger som nevnt i direktivbestemmelsen.

I likhet med utvalget mener departementet at det er nødvendig å endre bestemmelsen i gjeldende vphl. § 12-1 tredje ledd for å tilpasse reglene til direktivet artikkel 19 og 24 nr. 2 bokstav h). Det foreslås at kontrollen med «norske utstedere» i gjeldende bestemmelse utvides til å omfatte utenlandske utstedere med Norge som hjemstat. Departementet foreslår at bestemmelsen i videreføres i ny § 15-1 tredje ledd.

Departementet legger til grunn at artikkel 24 nr. 2 bokstav h) åpner for at tilsynsmyndighetens kontroll med «information referred to in this Directive» kan delegeres til regulert marked. Etter forslag til ny § 15-1 annet ledd fører Kredittilsynet tilsyn med overholdelse av verdipapirhandelloven, herunder § 5-1 om løpende informasjonsplikt. Etter departementets vurdering bør reglene ikke være til hinder for at dagens arbeidsdeling mellom Kredittilsynet og Oslo Børs kan videreføres hva angår kontroll med løpende informasjonsplikt. Kredittilsynet vil ha det overordnede ansvaret for kontrollen, jf. forslaget til § 15-1 annet ledd, mens børsen foretar den operative kontrollen med løpende meldinger. Slik dette systemet praktiseres i dag, vil børsen normalt sanksjonere overtredelser av bestemmelser om løpende informasjonsplikt. Dersom praksisen skal fortsette, vil det være nødvendig med delegasjon av myndighet fra Kredittilsynet til børsen. Delegasjon av Kredittilsynets myndighet etter forslaget til § 15-1 annet ledd vil ikke kunne besluttes i medhold av delegasjonshjemmelen i forslaget § 15-1 tredje ledd. Departementet foreslår derfor et nytt § 15-1 annet ledd annet punktum som gir departementet adgang til å delegere Kredittilsynets tilsyn med overholdelse av §§ 5-2 og 5-3 til regulert marked.

Hva angår direktivet artikkel 24 nr. 4 bokstav i) og Kredittilsynets adgang til bevissikring og stedlig tilsyn, vises til omtale i pkt. 12.

Når det gjelder Kredittilsynets høringsuttalelse om forslag til ny vphl. § 15-1 tredje ledd, vises det til omtale av dette ovenfor under punkt 12.2.5.

22.2 Sanksjoner

22.2.1 Norsk rett

Det vises til omtalen av norsk rett i kap. 12.6.

22.2.2 EØS-rett

Utvalget uttaler følgende om innholdet i direktivet artikkel 28 (NOU 2006: 3 side 234):

«Art. 28 nr. 1 fastslår at medlemsstatene skal, uten at det berører deres rett til å pålegge strafferettslige sanksjoner, sikre at det i henhold til nasjonal rett kan treffes hensiktsmessige administrative tiltak eller pålegges sivilrettslige sanksjoner overfor de ansvarlige personer i de tilfelle hvor bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet ikke er blitt overholdt. Medlemsstatene skal sikre at disse foranstaltninger er effektive, rimelige og preventive.

Etter art. 28 nr. 2 skal medlemsstatene fastsette regler om at den kompetente myndighet kan opplyse offentligheten om hvilke tiltak eller sanksjoner som iverksettes for en gitt overtredelse av bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv, med mindre det vil være til alvorlig skade for finansmarkedene eller vil forvolde de involverte parter uforholdsmessig stor skade.»

22.2.3 Utvalgets forslag

Om sanksjoner uttaler lovutvalget (NOU 2006: 3 side 234-235):

«Det er i utredningens kapittel 9 redegjort for Kredittilsynets forslag om innføring av overtredelsesgebyr for mindre alvorlige brudd på enkelte av verdipapirhandellovens bestemmelser.

Utvalget foreslår at Kredittilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved mindre alvorlige overtredelser av flaggereglene og bestemmelsene om finansiell rapportering. Det vises til lovutkastet.

Offentlighetsloven vil regulere allmennhetens innsyn i Kredittilsynets dokumenter, herunder eventuelle vedtak om overtredelsesgebyr. Utvalget legger til grunn at dette er i samsvar med direktivet art. 28 nr. 2.»

22.2.4 Høringsinstansenes merknader

Oslo Børs uttaler:

«Oslo Børs støtter den redaksjonelle overføring av vesentlige bestemmelser fra børsforskriften til verdipapirhandelloven. Det gjelder også informasjonsplikten i forslaget kap 5 del I. Et spørsmål er om dette gjør at børsens sanksjonshjemmel bortfaller. Overtredelsesgebyrhjemmelen i børsloven § 2-28 gjelder jo overtredelse av børsloven med forskrifter og vesentlige overtredelser av børsens egne regler.

Men børsloven § 5-1 er jo foreslått erstattet av ny børslov § 2-19 som ikke sier noe om at børsens regler skal være «utfylling». Børsen kan da, som i dag ha informasjonspliktsregler også i egne regler som gjentar og utdyper lovens krav. Spørsmålet er om det likevel er eller bør være en begrensning som gjør at børsen ikke kan gjenta lovregler i forretningsvilkår og derved tilta seg sanksjonsmyndighet.

Dersom man mener dagens arbeidsdeling skal fortsette, kan man enten - som i dag – si at dette følger av børsreglene og derved kan sanksjoneres. Eller så bør man si noe om dette i tilknytning tiil børsloven § 2-19, f eks legge til «brudd på vphl §§ 5-2, 5-3, 5-7, 5- 8, 5-9, 5-10, 5-11, 5-12, 5-13 og 5-14.». Da blir det helt klart og er bare en videreføring av dagens rettstilstand for så vidt gjelder informasjonsplikten mv.

Dette suppleres av forslag til ny børslov § 2-21 tredje ledd skal børsen har ordninger for å påse at utstedere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel oppfyller sine forpliktelser etter vphl kap 5 og 7. Etter forslag til vphl § 15-3 skal børsen rapportere overtredelser til Kt.»

Kredittilsynet foreslår at tilsynet gis kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om løpende informasjonsplikt. Kredittilsynet uttaler:

«Utstederselskapenes løpende og periodiske informasjonsplikter følger i dag av børsloven § 5-7 og børsforskriften. Videre kan børsen til utfylling av børsloven og forskifter gitt i medhold av denne fastsatte regler og forretningsvilkår for utstederens plikter, jf børsloven § 5-1. Børsen har som nevnt i dag kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved utstedere og medlemmers brudd på børsloven eller børsforskrift, jf. børsloven § 5-12 og børsforskriften, § 25-8, herunder de utfyllende regler gitt i medhold av børsloven § 5-1. Børsens gebyrkompetanse er forslått videreført i ny børslov § 2-28, men ettersom man forslår å samle rapporteringspliktsbestemmelsene i vphl. vil børsen ikke lenger ha samme gebyrkompetanse.

For brudd på de periodiske rapporteringspliktene foreslår utvalget at Kredittilsynet på nærmere gitte vilkår kan ilegge overtredelsesgebyr, jf ny vphl . § 17-4. Forslaget er i tråd med transparencydirektivet, og harmonerer godt med dagens regnskapskontrollordning, jf dagens § 12-1 tredje ledd (ny § 15-1 tredje ledd).

Når det gjelder brudd på den løpende informasjonsplikten er det ikke foreslått noen tilsvarende hjemmel for Kredittilsynet. Forholdet synes ikke eksplisitt omtalt i utredningen, jf likevel side 234 der arbeidsdelingen mellom Kredittilsynet og børsen er kommentert. Et spørsmål i denne sammenheng er hvorvidt det kan aksepteres at børsen inntar i sine egne forretningsvilkår regler som materielt sett er identiske med de rapporteringspliktene som foreslås inntatt i ny vphl. kapittel 5.

Uansett hvorledes dette måtte stille seg i forhold til Norges forpliktelser etter markedsmisbruks- og transparencydirektivet, vil et slikt selvregulerende regime «utenpå» den offentligrettslige, kunne virke uheldig. Aktørene vil få to regelsett å holde seg til som håndheves av to ulike organer. I forarbeidene til forrige børslov, NOU 1999:3, heter det for øvrig at børsens forretningsvilkår skal fastsettes innenfor den overliggende reguleringen i lov og forskrift, jf. f. eks pkt. 20.3 side 209 flg.

Ettersom Kredittilsynet etter gjennomføringen av markedsmisbruksdirektivet er kompetent myndighet for den løpende informasjonsplikten, og regelverket nå tas inn i ny vphl., kan det synes naturlig at Kredittilsynet gis kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyrer for mindre alvorlige brudd på den løpende informasjonsplikten. En slik løsning vil skape konsistens i regelverket ettersom en og samme instans vil sanksjonere utstederforetak for brudd på informasjonspliktregelverket (løpende og periodisk). I forlengelsen av dette følger nevnte forslag til ny vphl. § 17-4 hvoretter Kredittilsynet skal kunne sanksjonere brudd på den periodiske informasjonsplikten. I den grad børsen fortsatt skal ha en operativ rolle i forbindelse med kontrollen av regelverket om løpende informasjonsplikt - som kan synes hensiktsmessig - bør børsen i tilfelle forberede/utrede saker før disse oversendes Kredittilsynet. En slik arbeidsdeling er i tråd med dagens praksis knyttet til vphl. kapittel 2, og harmonerer godt med dagens vphl. § 12-1 fjerde ledd/ny § 15-1 fjerde ledd).»

Ingen av de øvrige høringsinstansene har merknader til utvalgets forslag.

22.2.5 Departementets vurdering

I pkt. 12.6 ovenfor har departementet redegjort for sin generelle tilnærming i forhold til innføring av overtredelsesgebyr for mindre alvorlige brudd på enkelte av verdipapirhandellovens bestemmelser.

Etter gjeldende rett har børsen adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelser om løpende informasjonsplikt. Bestemmelsene om løpende informasjonsplikt foreslås videreført i vphl. ny §§ 5-2 og 5-3. Som Kredittilsynet påpeker, vil imidlertid bestemmelsen om overtredelsesgebyr i ny lov om regulert marked § 31, som videre­fører gjeldende børslov § 5-12, ikke omfatte brudd på bestemmelser i ny vphl. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det kan være naturlig at det fortsatt skal kunne ilegges overtredelsesgebyrer for mindre alvorlige brudd på den løpende informasjonsplikten. Departementet legger vekt på at det her dreier seg om å videreføre en innarbeidet sanksjonsform. En slik løsning vil dessuten skape konsistens i regelverket ettersom en og samme instans vil kunne sanksjonere utstederforetak for brudd på reglene om løpende og periodisk informasjonsplikt.

På denne bakgrunn foreslår departementet at det i vphl. § 17-4 nytt tredje ledd inntas en bestemmelse om at Kredittilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på vphl. §§ 5-2 og 5-3.

Kredittilsynet har vist til at dersom børsen fortsatt skal ha en operativ rolle i forbindelse med kontrollen av regelverket om løpende informasjonsplikt, bør børsen i tilfelle forberede/utrede saker før disse oversendes Kredittilsynet. Etter departementets oppfatning kan det etter omstendighetene være hensiktsmessig at børsen som et ledd i den operative kontrollen med regelverket, også gis kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr. Dette kan også være aktuelt ved delegasjon av myndighet fra Kredittilsynet til regulert marked i medhold av lovforslaget § 15-1 tredje ledd. Dette er spørsmål som vil vurderes nærmere. Departementet foreslår uansett en bestemmelse om at dersom Kredittilsynets myndighet delegeres til regulert marked etter § 15-1 annet ledd, skal det regulerte markedet ha adgang til å ilegge overtredelsesgebyr etter bestemmelsene i § 17-4 annet ledd, jf. § 17-4 nytt tredje ledd tredje punktum. Etter departementets vurdering vil det være naturlig at vedtak av regulert marked om ileggelse av overtredelsesgebyr behandles av børsklagenemnda. Dette er systemet etter gjeldende rett. Departementet foreslår en bestemmelse om at klage over vedtak av regulert marked følger regler om klagenemnd i lov om regulerte markeder.

Oslo Børs har i høringsuttalelsen reist spørsmål ved om børsen bør ha bestemmelser som tilsvarer lovregler om informasjonsplikt i sine forretningsvilkår, og derved tiltar seg sanksjonsmyndighet som etter loven er tillagt Kredittilsynet. Etter departementets oppfatning kan det stilles et prinsipielt spørsmål ved om børsen, som er et privat rettssubjekt, bør kunne utøve slik myndighet. Departementet antar det vil være naturlig å vurdere spørsmålet nærmere i forbindelse med den generelle gjennomgangen av sanksjonssystemet som vil bli foretatt i forbindelse med gjennomføringen av Sanksjonslovutvalgets utredning (NOU 2003: 15).

23 Domstolsprøvelse

23.1 Norsk rett

Om adgangen til domstolsprøvelse av beslutninger etter norsk rett, uttaler utvalget (NOU 2006: 3 side 236):

«Kredittilsynets beslutninger som retter seg mot en part vil være forvaltningsrettslige enkeltvedtak som kan påklages til Finansdepartementet (eller annet klageorgan). Endelige vedtak kan bringes inn for retten etter tvistemållovens regler. Børsens avgjørelser som nevnt i børslovens § 5-14 kan klages inn for børsklagenemnda, jf. børsloven § 7-1. Søksmål mot vedtak som omhandlet i § 5-14 kan i utgangspunktet ikke reises før klageadgangen er utnyttet, jf. børsforskriften § 7-3 første ledd første punktum. Klagenemnda kan imidlertid i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelsen. Andre beslutninger som treffes av børs eller autorisert markedsplass vil kunne prøves for domstolene med grunnlag i alminnelige prosessrettslige regler.»

Departementet har ingen bemerkninger til utvalgets fremstilling av norsk rett.

23.2 EØS-rett

Direktivet artikkel 29 fastslår at medlemsstatene skal sikre at alle beslutninger som treffes i henhold til lover eller forskrifter som er vedtatt i henhold til direktivet, skal kunne prøves for domstolene.

23.3 Utvalgets forslag

Utvalget legger til grunn at gjeldende regler, som foreslås videreført, oppfyller direktivets krav.

23.4 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til utvalgets vurdering.

23.5 Departementets vurdering

Departementet deler utvalgets vurdering om at gjeldende rett oppfyller direktivets krav. Det vises til utvalgets redegjørelse for gjeldende rett på dette punktet.