Del 4
Enkelte fellesspørsmål

32 Økonomiske og administrative konsekvenser

32.1 Generelt

Reguleringen av verdipapirmarkedene tar generelt sikte på å skape effektive markeder for formidling av egen- og fremmedkapital til næringslivet, for investering og sparing, og for spredning og avlastning av risiko. Effektive markeder er kjennetegnet ved at verdipapirprisene reflekterer den underliggende realøkonomiske verdi. En viktig forutsetning er at alle aktører har lik tilgang til kursrelevant informasjon. Hvis slik informasjon er – eller antas å være – skjevt fordelt, vil mange aktører avstå fra å handle. Med få aktører blir likviditeten dårlig, og markedene vil ikke fungere etter hensikten. For at mange skal ønske å handle i markedene er det også viktig at de tilfredsstiller alminnelige rettferdighetsnormer. For eksempel skal det ikke være mulig for en aktør å drive en systematisk tapping av verdier fra andre aktører i markedet, enten dette skjer gjennom innsidehandel eller ved utnyttelse av en sterk posisjon i markedet. Videre må aktørene ha sikkerhet for at betaling for verdipapir finner sted og at papirene faktisk blir levert ved oppgjør. Usikkerhet ved oppgjøret er en kostnad for aktørene som vil bidra til å redusere effektiviteten i markedene. Spesielt aksjemarkedet kan bidra til kontroll og disiplinering av selskapsledelser gjennom trusselen om eiermessig overtakelse og utskifting av ledelsen. Dette er særlig viktig i forhold til selskaper med en fragmentert eierstruktur. Samtidig er det viktig at eksisterende aksjonærer ikke blir skadelidende. Dette er både et spørsmål om rimelighet, og om å sikre tillit til og derfor høy deltakelse i verdipapirmarkedene på sikt.

I tillegg til effektivitet tar EU-direktivene som foreslås gjennomført i denne proposisjonen sikte på tettere integrasjon i EØS-området. Blant annet ønsker man å stimulere til konkurranse på tvers av landegrensene gjennom harmonisering av regelverket for verdipapirforetak og markedsplasser. Videre ønsker man å gjøre det enklere for investorer å orientere seg om selskaper og markedsplasser utenfor hjemlandet. Dette kan generelt bidra både til bedre kapitaltilgang for bedriftene, og til bedre avkastnings- og risikospredningsmuligheter for investorene.

Det er krevende å identifisere og vurdere samtlige nytte- og kostnadsvirkninger av den implementeringen av EU-direktiver som her foreslås. Dette er blant annet fordi flere endringer gjøres samtidig i et allerede omfattende regelverk. Mer generelt vil det dessuten være vanskelig å vurdere mer indirekte virkninger som økt konkurranse mellom verdipapirforetak og økt kapitalmobilitet over landegrenser. Hvor mye man har å vinne på disse områdene avhenger av hvor sterk konkurransen og mobiliteten er i utgangspunktet, og i hvilken grad eventuelle problemer faktisk har sammenheng med verdipapirmarkedsreguleringen – eller mangel på sådan.

32.2 Gjennomføringen av MiFID i norsk rett

Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene

Forslaget til ny verdipapirhandellov innebærer en utvidelse av de konsesjonspliktige tjenestene til også å omfatte investeringsrådgivning, drift av multilaterale handelsfasiliteter og ordreformidling. Nytt i forhold til gjeldende rett er det også at investeringstjenester knyttet til varederivater i utgangspunktet underlegges full regulering (i motsetning til etter gjeldende rett, hvor slike tjenester bare delvis er underlagt verdipapirhandelloven). En slik utvidelse innebærer at flere (nye) foretak må søke om konsesjon, noe som vil føre til økt arbeidsmengde for konsesjonsmyndighetene (Kredittilsynet og Finansdepartementet). Forslaget til utvidelse vil også medføre at flere foretak vil komme under Kredittilsynets tilsyn.

Det er grunn til å anta at det må forventes at det ved innføringen av et nytt regelverk for verdipapirmarkedet og for regulerte markeder vil være behov for informasjon og veiledning i forbindelse med gjennomføringen og praktiseringen av nytt regelverk. Dette vil særlig kunne være aktuelt i en overgangsperiode. Det vil også være behov for å utarbeide utfyllende forskrifter i tråd med de foreslåtte forskriftshjemlene i lovforslaget.

Når det gjelder forslaget om nye regler for transaksjonsrapportering, vises det til at forslaget innebærer en omlegging av den gjeldende rapporteringen av utførte transaksjoner. Blant annet skal rapporteringen etter forslaget skje direkte til Kredittilsynet, og ikke til børsen. Forslaget krever at det etableres og tas i bruk nye systemer og tekniske løsninger. Det vil være behov for ekstrabevilgninger på dette området, noe departementet vil komme tilbake til.

Kredittilsynet vil i henhold til lovforslaget få et noe utvidet tilsynsansvar. Dette gjelder både i forhold til antallet tilsynsobjekter, jf. omtale ovenfor om nye konsesjonspliktige foretak. Utover dette vil gjennomføringen av MiFIDs regler om utvidet hjemstatstilsyn, innebære at Kredittilsynet i større grad enn etter gjeldende rett skal føre tilsyn med norske foretaks virksomhet i annet EØS-land. Det følger for øvrig av lovforslaget at Kredittilsynet skal føre lister over blant annet tilknyttede agenter og regulerte markeder.

Videre innebærer forslaget at Kredittilsynet gis kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr som administrativ sanksjon ved brudd på flaggeregelverket. Ordningen vil neppe isolert sett medføre vesentlig merarbeid for Kredittilsynet (som håndterer slike saker i dag også), men det må påregnes merarbeid i Finansdepartementet (som forvaltningsmessig klageorgan).

Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører

Verdipapirforetak og regulerte markeder vil måtte tilpasse seg nye virksomhetsregler som følge av lovforslaget. Lovforslaget vil på en del områder føre til at eksisterende verdipapirforetak og regulerte markeder vil måtte gjøre endringer i sin virksomhet internt og overfor investor og myndighetene. Eksisterende foretak som i dag driver med for eksempel investeringsrådgivning, vil måtte søke om konsesjon, siden dette foreslås inntatt som en ny konsesjonspliktig tjeneste. Dette gjelder også foretak som yter investeringstjenester knyttet til varederivater (for eksempel innen kraftbransjen), siden varederivater og investeringstjenester knyttet til slike kontrakter i henhold til lovforslaget i utgangspunktet underlegges full verdipapirrettslig regulering (det foreslås imidlertid viktige unntak fra lovens virkeområde for enkelte typer av slik virksomhet).

Når det gjelder forslaget om verdipapirforetakenes transaksjonsrapportering til Kredittilsynet, må det legges til grunn at omlegging til et slikt nytt system vil være ressurskrevende også for de private aktører.

32.3 Gjennomføringen av rapporteringsdirektivet i norsk rett

Rapporteringsdirektivet innebærer på samme måte som MiFID endringer i reguleringen av hvordan myndighetene organiserer mottak, oppbevaring og utveksling av relevant informasjon (bl.a. børsmeldinger og periodisk rapportering). Dette vil påføre kostnader for offentlige myndigheter .

For private aktører (utstedere) kan gjennomføringen av rapporteringsdirektivet medføre noe skjerpede og omfattende rapporteringskrav. En harmonisering av rapporteringsformat i EØS-området og hjemstatstilsyn vil imidlertid kunne senke terskelen for å henvende seg til kapitalmarkedet i EØS-området, og således bidra til å lette kapitaltilgangen for næringslivet.

32.4 Gjennomføringen av direktivet om overtakelsestilbud mv. i norsk rett

Direktivet harmoniserer regelverket i EØS-området vedrørende overtakelsestilbud. Direktivet antas å bidra til å ivareta hensynet til likebehandling av aksjonærer i en overtakelsessituasjon, noe som antas å redusere risikoen for at minoritetsaksjonærer lider økonomisk tap som følge av selskapsovertakelser. Dette bidrar til å skape nødvendig tillit som er viktig for velfungerende verdipapirmarked i EØS-området. Dette vil bidra til å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som kan antas å redusere kapitalkostnadene for næringslivet.

Forslaget innebærer at gjeldende norske tilbudspliktsgrense på 40 prosent senkes til 1/3. Forslaget antas å ivareta hensynet til minoritetsaksjeeierne i større grad, samtidig som det kan medføre visse merkostnader for oppkjøper.

Forslaget innbærer at oppgaven som tilbudsmyndighet skal ligge hos et regulert marked. Oslo Børs er per i dag er det eneste norske regulerte markedet for aksjer. Oslo Børs utfører i dag oppgaver som tilsynsmyndighet, og for Oslo Børs antas at forslaget ikke vil medføre vesentlige endringer i forhold til de oppgaver de allerede har.

Forslaget antas for øvrig ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige eller for næringslivet.

33 Merknader til de enkelte bestemmelser

Lov om verdipapirhandel (verdipapir­handelloven)

Til § 1-1 Lovens formål

Bestemmelsen angir lovens formål, og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 1-1.

Til § 1-2 Lovens stedlige virkeområde

Bestemmelsen angir lovens stedlige virkeområde, og er i samsvar med utvalgets utkast.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med §§ 9-24 til 9-26 om utenlandske verdipapirforetaks virksomhet i Norge, herunder verdipapirhandel­lovens (begrensede) anvendelse overfor disse. Det vises til nærmere omtale av disse bestemmelsene nedenfor, samt til omtale i kapittel 8.

Til § 1-3 Lovens anvendelse for verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter

Bestemmelsen åpner for at verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter kan unntas fra enkelte av lovens bestemmelser i tråd med MiFID artikkel 3. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 5.5.

Bestemmelsen åpner for at departementet i forskrift kan fastsette at enkelte av lovens bestemmelser ikke skal gjelde for verdipapirforetak med såkalt «begrenset tjenestespekter». Dette vil være verdipapirforetak som bare driver investeringstjenestene investeringsrådgivning (jf. § 2-1 første ledd nr. 5) knyttet til omsettelige verdipapirer og verdipapirfondsandeler, og/eller mottak og formidling av ordre (jf. § 2-1 første ledd nr. 1) i forbindelse med disse finansielle instrumentene ( nr. 2 ). Verdipapirforetaket kan altså drive med begge former for virksomhet (investeringsrådgivning og mottak/formidling av ordre), bare investeringsrådgivning eller bare mottak og formidling. Det er videre et vilkår at verdipapirforetaket ikke besitter kundemidler ( nr. 1 ), og på den måten ikke setter seg i gjeld til kunden (jf. MiFID artikkel 3 nr. 1 første strekpunkt).

Videre er det et vilkår at verdipapirforetaket bare formidler ordre, jf. nr. 2, til verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner med adgang til å yte slike investeringstjenester i Norge, og til forvaltningsselskap for verdipapirfond med adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge, jf. nr. 3 .

Bestemmelsen unntar ikke slike verdipapirforetak på generelt grunnlag, men åpner som nevnt for at departementet kan fastsette at enkelte av lovens bestemmelser ikke skal gjelde (de bestemmelsene som gjennomfører MiFID). Slike unntak skal fastsettes i forskrift.

Det har under høringsrunden vært reist spørsmål vedrørende lovens anvendelse på såkalt private equity-virksomhet. Dette er nærmere omtalt ovenfor under punkt 5.5. I den grad slik virksomhet anses for å utgjøre investeringsrådgivning, og således omfattes av loven, vil det kunne være aktuelt å fastsette forskrift som unntar slik virksomhet fra enkelte bestemmelser i tråd med § 1-3. Dette er i samsvar med utvalgets utkast, jf. omtale ovenfor under kapittel 5.

Verdipapirforetak som unntas fra enkelte av lovens bestemmelser etter denne paragrafen, vil ikke kunne yte investeringstjenester i andre EØS-land på grunnlag av reglene om «single passport»- rettigheter i MiFID artikkel 31 og 32. Dette følger blant annet av § 9-22, jf. omtale nedenfor, og MiFID artikkel 3 nr. 2.

Til § 1-4 Lovens anvendelse for kredittinstitusjoner

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 4.5, og fastsetter at departementet kan unnta kredittinstitusjoner fra enkelte av lovens bestemmelser. Slikt unntak kan gjøres ved forskrift eller enkeltvedtak. MiFID har ikke en tilsvarende bestemmelse, men MiFID artikkel 1 nr. 2 angir at direktivet har begrenset anvendelse overfor banker og kredittinstitusjoner.

Et særskilt spørsmål gjelder lovens anvendelse overfor filialer av banker som driver investeringsrådgivning. Slike filialer underlegges loven som følge av at slik rådgivning er å anse som investeringstjeneste, jf. § 2-1 første ledd nr. 5. Slik rådgivning kan i henhold til gjeldende rett drives konsesjonsfritt. De særlige organisatoriske kravene som loven stiller opp, jf. lovens kapittel 10, er omfattende. Det har vært anført at disse reglene av den grunn ikke passer fullt ut for slik filialvirksomhet. Det er gitt utfyllende bestemmelser til disse organisatoriske kravene i gjennomføringsdirektivet og forordningen. Disse bestemmelsene fastsetter imidlertid også at kravene til en viss grad er relative (blant annet at det skal ses hen til virksomhetens risiko, art og omfang). Tilsvarende bestemmelser vil inntas i de norske gjennomføringsreglene, og vil kunne utfylles nærmere gjennom rundskriv mv. Forholdet til kredittinstitusjoner og banker er nærmere omtalt ovenfor under punkt 4.5.

Til § 2-1 Investeringstjenester og tilknyttede tjenester

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 4 nr. 1 2) og 3) som definerer henholdsvis investeringstjenester og tilknyttede tjenester. Bestemmelsen er nærmere omtalt under punkt 4.5, og er i samsvar med utvalgets utkast. Det er foretatt enkelte mindre språklige justeringer.

Direktivets definisjon henviser til MiFIDs vedlegg I del A som lister opp hva som regnes som investeringstjenester, og til vedlegg I del B som lister opp hva som regnes som tilknyttede tjenester. Avgjørende for hva som skal regnes som investeringstjenester er blant annet også omfanget av begrepet «finansielle instrumenter». Finansielle instrumenter defineres i § 2-2, jf. nærmere omtale nedenfor.

Første ledd angir hvilke tjenester og hvilken virksomhet som regnes som investeringstjenester. Bestemmelsen innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men investeringsrådgivning ( nr. 5 ) og drift av multilateral handelsfasilitet ( nr. 7 ) er nytt.

Investeringsrådgivning er definert i § 2-4 første ledd, og omfatter personlig anbefaling til en kunde om en eller flere transaksjoner i forbindelse med bestemte finansielle instrumenter. Det er ikke avgjørende om anbefalingen skjer på foretakets eller kundens initiativ. Investeringsrådgivning er definert i MiFID artikkel 4 nr. 1 4). Investeringsrådgivning må avgrenses mot mer generelle råd om investeringer, både råd som er generelle i form av å rette seg til flere personer, men også i form av å rette seg mot investeringer i ulike typer av finansielle instrumenter (allokeringsanbefalinger). Det vises til at definisjonen krever at det må dreie seg om «personlig anbefaling». Videre gjøres det oppmerksom på at slike mer generelle råd («generic advice») i henhold til fortalen til gjennomføringsdirektivet pkt. 81) vil omfattes av reglene om god forretningsskikk. Investeringsrådgivning er for øvrig også definert mer utfyllende i gjennomføringsdirektivet artikkel 52. Det er lagt til grunn at regler til gjennomføring av denne bestemmelsen vil kunne fastsettes med hjemmel i tredje ledd, jf. omtale nedenfor.

Multilateral handelsfasilitet er nærmere definert i § 2-3 fjerde ledd, se nærmere omtale nedenfor. Multilateral handelsfasilitet er definert i MiFID artikkel 4 nr. 1 15). En multilateral handelsfasilitet er en alternativ markedsplass for omsetning av finansielle instrumenter som kan drives av verdipapirforetak eller av regulert marked med tillatelse etter verdipapirhandelloven. Lovens kapittel 11 har for øvrig nærmere regler om drift av slik alternative markedsplass for finansielle instrumenter. Det vises til nærmere omtale av disse bestemmelsene nedenfor og under kapittel 11.

De øvrige investeringstjenestene er mottak og formidling av ordre på vegne av kunde i forbindelse med et eller flere finansielle instrumenter ( nr. 1 ), utførelse av ordre på vegne av kunde ( nr. 2 ), omsetning av finansielle instrumenter for egen regning (egenhandel, nr. 3 ), aktiv forvaltning av investors portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt ( nr. 4 ) og plassering av offentlige tilbud som nevnt i kapittel 7 (om prospekt), plassering av emisjoner, garantistillelse for fulltegning av emisjoner eller tilbud om kjøp av finansielle instrumenter ( nr. 6 ). Tjeneste nr. 1 og 2 utgjør etter gjeldende rett én tjeneste.

Yting av investeringstjenester på forretningsmessig basis krever konsesjon, jf. § 9-1 og nærmere omtale av denne nedenfor. Enkelte former for investeringstjenester er imidlertid unntatt fra viktige deler av loven, blant annet konsesjonsplikt. Hvilke former for virksomhet som unntas, fremgår av § 9-2, jf. omtale nedenfor.

Annet ledd angir hva som regnes som tilknyttede tjenester. Dette er tjenester som verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester etter § 9-1 kan yte i tillegg. De tilknyttede tjenestene svarer til MiFID vedlegg I del B. Det er for øvrig begrenset adgang for verdipapirforetak til å drive annen næringsvirksomhet som ikke har naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringstjenestevirksomheten, jf. § 10-2.

Det som regnes som tilknyttede tjenester er oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter ( nr. 1 ), kredittgivning ( nr. 2 ), rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industriell strategi og beslektede spørsmål, rådgivning og tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av foretak ( nr. 3 ), tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester ( nr. 4 ), utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger, finansielle analyser og andre former for generelle anbefalinger vedrørende transaksjoner i finansielle instrumenter ( nr. 5 ), tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti (nr . 6 ) og tjenester i tilknytning til underliggende til varederivater og derivater som nevnt i § 2-2 femte ledd nr. 5, når disse tjenestene har sammenheng med investeringstjenester eller tilknyttede tjenester som nevnt i denne bestemmelsen ( nr. 7 ).

Tredje ledd er en forskriftshjemmel som åpner for at departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som investeringstjenester og tilknyttede tjenester (avgrensning). Departementet vil med hjemmel i denne bestemmelsen blant annet kunne fastsette nærmere regler om hva som skal regnes som investeringsrådgivning. Det vises til at dette vil kunne være nødvendig for å gjennomføre gjennomføringsforordningen artikkel 52, jf. også nærmere omtale av dette i tilknytning til første ledd ovenfor.

Til § 2-2 Finansielle instrumenter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 4 nr. 1 17), som definerer finansielle instrumenter. Direktivets definisjon henviser til MiFIDs vedlegg I del C, som lister opp hva som regnes som finansielle instrumenter. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 4.5. Det er gjort enkelte mindre språklige endringer i bestemmelsen i forhold til utvalgets utkast. Departementet foreslår ikke, i motsetning til utvalget, å inkludere andeler i kommandittselskaper og ansvarlige selskaper i definisjonen.

Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 2-1, som angir hvilke tjenester som er å anse som investeringstjenester og tilleggstjenester, jf. omtale ovenfor.

Første ledd angir hvilke instrumenter som omfattes av betegnelsen finansielle instrumenter: omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater. Disse ulike typene av finansielle instrumenter er nærmere definert i bestemmelsens øvrige ledd.

Annet ledd angir hvilke verdipapirer som regnes som omsettelige, jf. første ledd nr. 1. Listen her er ikke uttømmende, jf. «herunder». Omsettelige verdipapirer omfatter i henhold til denne bestemmelsen de klasser av verdipapirer som «kan omsettes på kapitalmarkedet». Det er således et vilkår at verdipapiret er omsettelig. Begrepet omsettelighet er nærmere drøftet i pkt. 4.5 ovenfor, og det legges her til grunn at det er verdipapirer som etter sin art er omsettelige, som skal regnes som omsettelige verdipapirer i denne lovens forstand. Dette innebærer at avtaler/vedtektsbestemmelser om omsetningsbegrensninger ikke vil være avgjørende for om verdipapiret skal anses som omsettelig. Annet ledd nr. 1 til 3 nevner videre eksempler på verdipapirer som er omsettelige, jf. som nevnt «herunder». Dette er for eksempel aksjer og verdipapirer som kan sidestilles med aksjer (nr. 1), obligasjoner (nr. 2) og andre verdipapirer som gir rett til å erverve eller selge omsettelige verdipapirer eller som gir rett til kontant oppgjør (nr. 3) . Derivatkontrakter som er omsettelige vil således kunne omfattes av nr. 3.

Tredje ledd presiserer hva som menes med «verdipapirfondsandeler». Dette er verdipapirfondsandeler som omfattes av verdipapirfond­loven, men omfatter også verdipapirer som kan sidestilles med slike andeler.

Fjerde ledd angir en definisjon av «pengemarkedsinstrumenter», som er de klassene av instrumenter som normalt omsettes i pengemarkedet. Det er presisert at definisjonen ikke skal omfatte betalingsmidler.

Bestemmelsens femte ledd angir hva som omfattes av betegnelsen «derivater». Derivater vil i henhold til nr. 1 til 5 omfatte opsjoner, terminer, bytteavtaler (swaps), fremtidige renteavtaler (FRA), og alle andre avledede kontrakter med fysisk eller finansielt oppgjør som relaterer seg til verdipapirer, valuta, renter, avkastningsmål, andre instrumenter, finansielle indekser eller finansielle måleenheter (nr. 1), varederivater (nr. 2), kredittderivater (nr. 3), finansielle differansekontrakter (nr. 4) og andre instrumenter som ikke omfattes av nr. 1 til 4, men som har de samme karakteristika som andre avledede finansielle instrumenter (nr. 5) . Det er foretatt enkelte språklige endringer/forenklinger i forhold til utvalgets utkast.

Sjette ledd åpner for at departementet kan gi nærmere forskrifter om hva som skal anses som finansielle instrumenter etter bestemmelsen. Det vil særlig kunne være aktuelt å gi nærmere regler om derivater, jf. MiFIDs vedlegg I del C og definisjonen av derivater her.

Til § 2-3 Verdipapirforetak, kredittinstitusjon, regulert marked og multilateral handelsfasilitet

Bestemmelsen definerer verdipapirforetak, kredittinstitusjon, regulert marked og multilateral handelsfasilitet. Med unntak av kredittinstitusjon, er begrepene definert i MiFID artikkel 4 nr. 1 1), 14) og 15), og bestemmelsen tar sikte på å gjennomføre disse definisjonene i norsk rett. Det vises for øvrig til omtale i punkt 4.5.

Første ledd definerer verdipapirforetak som et foretak som yter en eller flere investeringstjenester på forretningsmessig basis. Det vises til omtalen av § 2-1 første ledd hva angår hvilke tjenester som skal regnes som investeringstjenester, samt til § 9-1 hva angår kravet om tillatelse når det gjelder utøvelse av slik virksomhet på forretningsmessig basis.

Annet ledd definerer kredittinstitusjon ved å vise til definisjonen i finansieringsvirksomhetsloven § 1-5 nr. 3.

Tredje ledd definerer regulert marked ved å vise til ny lov om regulerte markeder § 3 første ledd, jf. nærmere omtale av denne bestemmelsen nedenfor og under pkt. 9.2.5.

Fjerde ledd definerer multilateral handelsfasilitet som et multilateralt system der det legges til rette for omsetning av finansielle instrumenter som definert i § 2-2 i samsvar med objektive regler og kravene fastsatt i denne loven med tilhørende forskrifter. En multilateral handelsfasilitet vil således være en omsetningsplass for finansielle instrumenter, og dermed et alternativ til regulert marked/børs (og omsetning internt i verdipapirforetak). Drift av en multilateral handelsfasilitet er en investeringstjeneste, jf. § 2-1 første ledd nr. 7, og slik fasilitet kan drives av et verdipapirforetak med tillatelse etter § 9-1 eller av et regulert marked med tillatelse etter § 9-5.

Til § 2-4 Andre definisjoner

Bestemmelsen definerer begrepene investeringsrådgivning, prisstiller, tilknyttet agent, systematisk internaliserer og betydelig eierandel. Det vises også til omtale i punkt 4.5.

Første ledd definerer investeringsrådgivning som personlig anbefaling til en kunde om en eller flere transaksjoner i forbindelse med bestemte finansielle instrumenter. Det er ikke avgjørende om anbefalingen skjer på foretakets eller kundens initiativ. Investeringsrådgivning er definert i MiFID artikkel 4 nr. 1 4), og bestemmelsen vil gjennomføre denne definisjonen. Investeringsrådgivning må avgrenses mot mer generelle råd om investeringer, både råd som er generelle i form av å rette seg til flere personer, men også i form av å rette seg mot investeringer i ulike typer av finansielle instrumenter (allokeringsanbefalinger). Det vises til at definisjonen krever at det må dreie seg om «personlig anbefaling». Videre gjøres det oppmerksom på at slike mer generelle råd («generic advice») i henhold til fortalen til gjennomføringsdirektivet pkt. 81) vil omfattes av reglene om god forretningsskikk. Investeringsrådgivning er for øvrig også definert mer utfyllende i gjennomføringsdirektivet artikkel 52. Det er lagt til grunn at regler til gjennomføring av denne bestemmelsen vil kunne fastsettes med hjemmel i § 2-1 tredje ledd, jf. omtale av denne bestemmelsen ovenfor.

Annet ledd definerer prisstiller (også kalt «market maker») som person som på kontinuerlig grunnlag tilbyr kjøp eller salg av finansielle instrumenter for egen regning.

Tredje ledd definerer tilknyttet agent som fysisk eller juridisk person som utfører nærmere angitte oppgaver for et verdipapirforetak. Disse oppgavene kan være markedsføring av verdipapirforetakets tjenester, å skaffe oppdrag for verdipapirforetaket, mottak og formidling av ordre, plassering av finansielle instrumenter eller rådgivning om slike instrumenter eller tjenester som verdipapirforetaket tilbyr. Slik tilknyttet agent kan bare være tilknyttet ett verdipapirforetak. Denne begrensningen gjelder bare i forhold til verdipapirforetak, slik at agenten vil kunne være tilknyttet andre foretak i tillegg til verdipapirforetaket, jf. også MiFIDs fortale pkt. 37. Definisjonen viser for øvrig også til § 10-16, som har nærmere regler om tilknyttet agent, jf. omtalen av denne bestemmelsen nedenfor. Paragraf 10-16 er også nærmere omtalt i pkt. 7.8.5.

Fjerde ledd definerer systematisk internaliserer som verdipapirforetak som på en organisert, systematisk og regelmessig måte handler for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor regulert marked eller multilateral handelsfasilitet. Slik virksomhet er regulert i § 10-19, jf. nærmere omtale nedenfor.

Femte ledd viderefører definisjonen av betydelig eierandel i gjeldende verdipapirhandellov § 1-3 tredje ledd.

Til § 2-5 Nærstående

Bestemmelsen er en videreføring av verdipapirhandelloven § 1-4, og angir hvem som regnes som «nærstående» i lovens forstand, se nærmere omtale i punkt 25.3.2. Dette gjelder også bestemmelsen i nr. 4 om at konsolidering skal skje med «selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd». Et særlig spørsmål er om bestemmelsen i nr. 4 også omfatter særlovselskaper opprettet med hjemmel i egen lov. Etter lovens ordlyd er det krav om «innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd». Konsolideringsbestemmelsen i nr. 4 forutsetter etter departementets vurdering at den bestemmende innflytelse utøves på grunnlag av den eierinnflytelse som følger av de aktuelle lover (eller tilsvarende utenlandske lover). Bestemmelsen omfatter således selskaper som er opprettet og organisert etter aksjeloven, allmennaksjeloven og selskapsloven, og ikke særlovselskaper. Når det gjelder bestemmelsen i nr. 5 om forpliktende samarbeid, foreslås en endring av ordlyden som innebærer at det i lovteksten presiseres at samarbeid der et «tilbud vanskeliggjøres eller forhindres» omfattes av bestemmelsen. Dette innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett, jf. nærmere omtale i punkt 25.3.2.

Til § 2-6 Oppgjørsvirksomhet (clearing)

Bestemmelsen er en videreføring av verdipapirhandelloven § 1-5, og angir hva som regnes som oppgjørsvirksomhet.

Til § 3-1 Anvendelsesområde

Bestemmelsene viderefører verdipapirhandelloven § 2-1, men henvisningen til «regulert marked» i tredje ledd er endret til marked slik det er definert i MiFID artikkel 4 nr. 1 14). Det er også tatt inn et nytt fjerde ledd, som gir §§ 3-3, 3-4, 3-7 og 3-8 tilsvarende anvendelse på multilaterale handelsfasiliteter. Denne endringen er nærmere omtalt ovenfor i kapittel 11.3.5 og innebærer at reglene om misbruk av innsideinformasjon (§ 3-3), taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering (§ 3-4), rådgivningsforbud (§ 3-8) og bestemmelsen om markedsmanipulasjon (§ 3-8) skal gjelde for finansielle instrumenter som omsettes på multilateral handelsfasilitet.

Til § 3-2 Definisjon av innsideinformasjon

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-2. Når det gjelder henvisningen til varederivater, vil dette være derivater som omfattes av § 2-2 femte ledd nr. 4. Definisjonen av varederivater i denne bestemmelsen er ikke sammenfallende med definisjonen i gjeldende verdipapirhandellov § 1-2 fjerde ledd. Det vil imidlertid med hjemmel i § 2-2 sjette ledd kunne fastsettes nærmere regler om hva som skal anses som varederivater, og det er lagt til grunn at dette vil være en hensiktsmessig måte å avgrense begrepet på. Det vises i den forbindelse til omtale ovenfor under pkt. 4.5.

Til § 3-3 Misbruk av innsideinformasjon

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-3.

Til § 3-4 Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-4.

Til § 3-5 Liste over personer med tilgang til innsideinformasjon

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-5.

Til § 3-6 Undersøkelsesplikt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-6.

Til § 3-7 Rådgivningsforbud

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-7.

Til § 3-8 Markedsmanipulasjon

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-8.

Til § 3-9 Forbud mot urimelige forretningsmetoder

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-9.

Til § 3-10 Investeringsanbefalinger mv.

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-10.

Til § 3-11 Rapporteringsplikt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-11.

Til § 3-12 Tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-12.

Til § 3-13 Unntak for disposisjoner foretatt av EØS-stat, sentralbank mv.

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 2-13.

Til § 4-1 Primærinnsiders meldeplikt

Bestemmelsen viderefører vphl. § 3-1. I bestemmelsen er «børs og autorisert markedsplass» erstattet med «regulert marked».

Til § 4-2 Flagging av erverv av større aksjeposter, rettigheter til aksjer og stemmerettigheter

Bestemmelsen er dels en videreføring av gjeldende rett og dels en gjennomføring av rapporteringsdirektivet artikkel 9 til 11. Bestemmelsens virkeområde er noe annerledes utformet enn dagens § 3-2, jf. nedenfor.

Etter første ledd gjelder § 4-2 for aksjer opptatt til handel på regulert marked utstedt av en utsteder med Norge som hjemstat. Hjemstat er nærmere definert i § 5-4 første og annet ledd. Der Norge er vertsstat for en utsteder, gjelder hjemstatens lovgivning for så vidt gjelder forholdene omfattet i § 4-2 og § 4-3 annet til fjerde ledd, jf. § 4-2 første ledd tredje punktum. Vertsstat er definert i § 5-4 tredje ledd.

Annet ledd fastsetter flaggeplikt ved visse erverv, avhendelser og andre omstendigheter. Bestemmelsen gjennomfører rapporteringsdirektivet artikkel 9 nr. 1-3.

Hvis en aksjeeiers eller annen persons andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer når opp til, overstiger eller faller under 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 1/3, 50 %, 2/3 og 90 % av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene som følge av «erverv, avhendelse eller annen omstendighet», skal vedkommende flagge ved å gi melding til utstederen og til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker. Etter tredje ledd gjelder flaggeplikten tilsvarende for stemmerettigheter til aksjer i visse situasjoner, jf. omtale nedenfor. Bestemmelsen utløser flaggeplikt i flere situasjoner enn det som følger av gjeldende rett - nåværende bestemmelse i vphl. § 3-2 omfatter ikke «annen omstendighet» eller stemmerettigheter til aksjer som omhandlet i tredje ledd. Det kan fastsettes nærmere bestemmelser om hva som er «annen omstendighet» i forskrift, jf. niende ledd.

Tredje ledd angir hvilke stemmerettigheter som etter loven vil kunne utløse flaggeplikt, jf. nærmere omtale i punkt 16.1.5. Nærmere regler kan gis i forskrift, jf. niende ledd.

Etter fjerde ledd skal innlån av aksjer og tilbakelevering av aksjer til utlåner regnes som erverv og avhendelse i forhold til § 4-2. Dette er i tråd med gjeldende rett.

Femte ledd viderefører gjeldende § 3-2 tredje ledd. Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 11-1 og allmennaksjeloven § 11-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter.

Sjette ledd har regler om konsolidering. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 10 a), c), e) og h). I forhold til gjeldende rett er bestemmelsen utvidet til å omfatte stemmerettigheter til aksjer. Like med vedkommendes egne aksjer, rettigheter til aksjer og stemmerettigheter, regnes aksjer, rettigheter til aksjer, eller stemmerettigheter som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes av nærstående som nevnt i § 2-5, jf. sjette ledd nr. 1 . Like med vedkommendes egne aksjer, rettigheter til aksjer eller stemmerettigheter som nevnt i tredje ledd, regnes stemmerettigheter til aksjer som nevnt i tredje ledd som innehas av eller overføres til nærstående som nevnt i § 2-5 eller ved opphør av innehav av slike rettigheter, jf. sjette ledd nr. 2 .

Etter syvende ledd skal melding etter § 4-2 gis straks etter at avtale om erverv eller avhendelse er inngått, eller vedkommende blir kjent eller burde ha blitt kjent med annen omstendighet som fører til at vedkommende når, passerer eller faller under en terskel i annet ledd. Kravet om at melding skal gis straks viderefører kravet i gjeldende vphl § 3-2 femte ledd.

Åttende ledd fastslår at flaggebestemmelsen og bestemmelser gitt i medhold av denne gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis. I gjeldende rett følger tilsvarende av vphl. § 3-2 syvende ledd. Etter annet punktum gjelder bestemmelsene i § 4-2 gjelder derimot ikke for handler foretatt av EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank i en kortvarig periode under forutsetning av at aksjenes stemmerett ikke benyttes. Annet punktum gjennomfører direktivet artikkel 11.

Etter niende ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om flagging (herunder regler om stemmerettigheter og annen omstendighet), unntak fra reglene i denne paragrafen og regler om konsolidering av eierandeler. Det vil blant annet være aktuelt å benytte denne myndigheten til å fastsette regler om unntak fra flaggeplikten, jf. direktivet art. 9 nr. 4 til 6.

Forslaget er omtalt i kapittel 16.

Til § 4-3 Krav til melding

Første ledd er en videreføring av gjeldende § 3-3 første ledd.

I annet ledd er det foreslått en forskriftshjemmel for nærmere regler om innholdet av flaggemeldinger.

Etter tredje ledd skal Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker offentliggjøre meldinger etter § 4-3. Dette er en endring i forhold til dagens § 3-3, hvoretter vedkommende børs og autoriserte markedsplass skal stå for offentliggjøringen. Meldinger skal offentliggjøres på en måte som angitt i § 5-12. Tredje ledd annet punktum er en videreføring av gjeldende § 3-3 tredje ledd annet punktum.

Etter fjerde ledd kan flaggemeldinger gis på norsk eller engelsk.

Forslaget er omtalt i pkt. 16.3.

Til § 5-1 Virkeområde

Bestemmelsen fastslår at §§ 5-2 og 5-3 gjelder for utstedere hvis finansielle instrumenter er eller er søkt opptatt til handel på norsk regulert marked. Virkeområdet for disse bestemmelsene er dermed videre enn rapporteringsdirektivet.

Bestemmelsen er omtalt i pkt. 13.2.5.

Til § 5-2 Informasjonspliktens innhold

Bestemmelsen er en videreføring av børsforskriften §§ 5-2 og 10-2. Dagens bestemmelser gjelder for hhv. «selskapet» og «låntager». Den nye bestemmelsen gjelder generelt for «utsteder». Dette er i tråd med markedsmisbruksdirektivet art. 6.

Det vises til omtale i pkt. 13.2.5.

Til § 5-3 Utsatt offentliggjøring mv.

Bestemmelsen er en videreføring av børsforskriften §§ 5-3 og 10-3.

Til § 5-4 Virkeområde

Bestemmelsen gir regler om virkeområde og gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 2 nr. 1 bokstav i) og j).

Etter første ledd gjelder §§ 5-5 til 5-11 for utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked.

Annet til fjerde ledd definerer hjemstat i tråd med rapporteringsdirektivet artikkel 1 (i). Definisjonen er omtalt i pkt. 14.5.

Femte ledd har regler om vertsstatstilfellene. Definisjonen av vertsstat er nærmere omtalt i pkt. 14.5.

Etter sjette ledd gjelder ikke §§ 5-5 til 5-11 for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank. §§ 5-5 til 5-11 gjelder heller ikke for utsteder som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 50 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, samt for utstedere av verdipapirfond. Departementet kan i forskrift gjøre ytterligere unntak fra §§ 5-5 til 5-11, samt gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond.

Etter syvende ledd gjelder §§ 5-5 til 5-14 og regler fastsatt i medhold av disse bestemmelsene tilsvarende for grunnfondsbevis så langt de passer dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.

Åttende ledd gir departementet adgang til å fastsette nærmere bestemmelser om virkeområde i forskrift, herunder regler om offentliggjøring av valg av hjemstat. I forslag til kommisjonsdirektiv har EU-kommisjonen foreslått at beslutning om valg av hjemstat, jf. fjerde ledd, skal offentliggjøres på samme måte som informasjonspliktige opplysninger. Forskriftshjemmelen kan blant annet benyttes til å gi regler til gjennomføring av slike nivå 2-regler.

Forslaget er omtalt i pkt. 14.5.

Til § 5-5 Årsrapport

Bestemmelsen gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 4 og erstatter regler i børsforskriften kapittel 6 og 10. Utstedere med Norge som hjemstat skal etter bestemmelsen utarbeide og offentliggjøre «årsrapport» som angitt. Det vil bli gitt forskrift i medhold av § 5-5.

Etter første ledd skal utsteder avlegge årsrapport i henhold til bestemmelser fastsatt i og i medhold av vphl. Videre gjennomfører første ledd annet og tredje punktum direktivet artikkel 4 nr. 1, ved at det stilles krav om at årsrapporten skal offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets utgang og at utsteder skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år.

Annet ledd inneholder de nærmere kravene til årsrapporten. Årsrapporten skal inneholde revidert årsregnskap, årsberetning og erklæring fra personer som er ansvarlig for regnskapsavleggelsen. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 4 nr. 2. Nærmere bestemmelser om ansvarlige personer kan gis i forskrift, jf. åttende ledd .

I tredje ledd gjennomføres direktivet artikkel 4 nr. 3. Bestemmelsen omhandler både norske og utenlandske utstedere med Norge som hjemstat.

Fjerde ledd gjennomfører direktivet artikkel 4 nr. 4.

Femte ledd er en videreføring av børsforskriften § 6-5 annet ledd.

Sjette ledd gjennomfører direktivet artikkel 4 nr. 5.

Syvende ledd viderefører børsforskriften § 6-5 tredje ledd første punktum.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av årsrapport og om ansvarlige personer som nevnt i annet ledd nr. 3, jf. åttendeledd .

Det vises til pkt. 15.1.

Til § 5-6 Halvårsrapport

Bestemmelsen gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 5.

Første ledd gjennomfører direktivet artikkel 5 nr. 1.

Annet ledd , som har regler om innhold av halvårsrapport, gjennomfører artikkel 5 nr. 2. Det vises til omtale av tilsvarende spørsmål relatert til innholdet i årsrapport under pkt. 15.2.

Tredje ledd, som inneholder regler om halvårsregnskapet, gjennomfører direktivet artikkel 5 nr. 3.

Fjerde ledd fastsetter krav til halvårsberetningen. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 5 nr. 4.

Femteledd viderefører børsforskriften § 6-5 annet ledd.

Sjette ledd gir departementet myndighet til å fastsette nærmere regler om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av halvårsrapport og om ansvarlige personer som nevnt i annet ledd nr. 3. Departementet kan i forskrift fastsette krav om ytterligere delårsrapportering, inkludert delårsregnskaper og mellomliggende ledelseserklæring som nevnt i direktiv 2004/109/EF artikkel 6 (rapporteringsdirektivet).

Det vises til omtale i pkt. 15.2.

Til § 5-7 Utstedere fra land utenfor EØS

Bestemmelsen gir departementet myndighet til å gi bestemmelser i forskrift til gjennomføring av rapporteringsdirektivet art. 23 om utstedere fra tredjeland. Det vises til omtale i kapittel 21.

Til § 5-8 Endringer i aksjekapital, rettigheter, lån og vedtekter

Bestemmelsen omhandler endringer i aksjekapitalen, rettigheter til aksjer, lån og vedtekter. § 5-8 gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 15, 16 og 19 nr. 1 annet ledd.

Etter første ledd skal aksjeutsteder straks offentliggjøre endring i rettighetene til utsteders aksjer, herunder endringer i tilknyttede finansielle instrumenter utstedt av selskapet. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 16 nr. 1.

Etter annet ledd skal aksjeutsteder senest ved utgangen av hver måned det finner sted en aksjekapital- eller stemmerettsendring offentliggjøre en oversikt over aksjekapitalen og antall stemmer i selskapet. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 15.

I følge tredje ledd skal annen utsteder enn aksjeutsteder straks offentliggjøre endring i rettighetene knyttet til utsteders omsettelige verdipapirer, herunder endrede vilkår eller betingelser som indirekte kan påvirke innehaverens rettsstilling, især som følge av endrede lånebetingelser eller rente. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 16 nr. 2.

Etter fjerde ledd skal utsteder hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på et norsk regulert marked, straks offentliggjøre utstedelsen av nye lån, herunder eventuelle garantier eller sikkerheter stilt i denne forbindelse. Bestemmelsen, som også gjelder utstedere som nevnt i § 5-4 fjerde ledd, gjennomfører direktivet artikkel 16 nr. 3. Denne bestemmelsen gjelder derimot ikke for offentlige internasjonale organ der minst en EØS-stat er medlem.

Femte ledd har regler om offentliggjøring. Opplysninger nevnt i første til fjerde ledd skal offentliggjøres etter § 5-12, se omtale nedenfor.

Etter sjette ledd skal utsteder som har til hensikt å endre sine vedtekter, sende forslag om endringer til Kredittilsynet og vedkommende regulerte marked. Oversendelse skal skje elektronisk og senest finne sted samme dag som oversendelse av innkalling til generalforsamling der forslaget skal behandles. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 19 nr. 1.

Det vises til omtale i kapittel 19.

Til § 5-9 Informasjon til aksjeeiere mv.

Bestemmelsen gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 17. Det er i § 5-9 gitt regler om aksjeutstederes opplysningsplikt overfor aksjeeiere.

Etter første ledd skal aksjeutsteder sørge for at fasiliteter og opplysninger som er nødvendig for at aksjeeierne skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelig i Norge, samt at dataintegriteten ivaretas.

Aksjeutsteder skal i innkalling til generalforsamling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi opplysninger om rettighetene til aksjeeierne, jf. annet ledd .

Fullmakt til å stemme skal vedlegges innkallingen til generalforsamling, jf. tredje ledd .

Etter fjerde ledd skal departementet i forskrift kunne fastsette nærmere regler om at en aksjeutsteder skal utpeke et foretak som sin representant som aksjeeier skal kunne utøve sine finansielle rettigheter gjennom, herunder gi regler om hvilke foretak som kan benyttes som representant og hva som anses som finansielle rettigheter, jf. direktivet artikkel 17 nr. 2. Forskriftshjemmelen kan benyttes til å gjennomføre eventuelle nivå 2-regler som kommisjonen har adgang til å fastsette etter direktivet artikkel 17 nr. 4.

Aksjeutsteder skal offentliggjøre opplysninger om tildeling og utbetaling av utbytte, samt om utstedelse av nye aksjer, herunder eventuelle ordninger for tildeling, tegning, annullering og konvertering, jf. femte ledd .

Det er i sjette ledd gitt regler om elektronisk kommunikasjon med aksjeeiere. Bestemmelsene tilsvarer allmennaksjeloven § 18-5.

Etter syvende ledd kan departementet i forskrift fastsette nærmere regler om informasjon til aksjeeier.

Det vises til omtale i pkt. 18.1.

Til § 5-10 Informasjon til långivere mv.

Bestemmelsen gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 18, som langt på vei tilsvarer art. 17. Det vises til pkt. 18.2 og omtalen av § 5-9.

Til § 5-11 Årlig oversikt over offentliggjorte opplysninger

Bestemmelsen erstatter børsforskriften § 5-2 femte ledd (gjennomføring av prospektdirektivet artikkel 10).

Gjeldende bestemmelse er ikke helt dekkende i forhold til direktivets ordlyd. Blant annet gjør plasseringen i børsforskriftens aksjedel det tvilsomt om direktivets krav også gjelder for andre verdipapirer, for eksempel obligasjoner. Bestemmelsen skal dessuten også gjelde utstedere notert på regulert marked som ikke er børs. Dagens bestemmelse angir heller ikke fullstendige innholdskrav til oversikten.

Etter første ledd i § 5-11 skal utsteder minst årlig utarbeide en oversikt over all informasjon utstederen på bakgrunn av rettslige forpliktelser har gjort tilgjengelig for allmennheten de siste 12 måneder. I oversikten skal det angis hvor informasjonen det er henvist til er tilgjengelig. Oversikten skal sendes prospektmyndigheten etter at årsregnskapet er offentliggjort, og offentliggjøres etter nærmere regler fastsatt i forskrift. Henvisningen til forskrift viser til Finansdepartementets forskrift 9. desember 2005 nr 1422 om opplysninger i prospekter § 1, hvor det heter at forordning (EF) nr 809/2004 gjelder som forskrift. Bestemmelser om offentliggjøring av den årlige oversikten finnes i forordningen art. 27.

§ 5-11 får ikke anvendelse på utsteder av ikke-aksjerelaterte verdipapirer med pålydende pr. enhet på minst 50.000 euro, jf. annet ledd .

Til § 5-12 Offentliggjøring, innsending og oppbevaring av opplysninger

Bestemmelsen gir regler om offentliggjøring, lagring og innsending av informasjonspliktige opplysninger, jf. rapporteringsdirektivet art. 21. § 5-12 erstatter børsforskriften § 23-2. Bestemmelsen innebærer at gjeldende ordning med offentliggjøring gjennom børsens informasjonssystem erstattes av en plikt for utsteder til å offentliggjøre opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte.

Etter første ledd skal utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, offentliggjøre opplysninger etter verdipapirhandelloven på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Offentliggjøringen skal skje uten kostnad for eierne og potensielle eiere av de omsettelige verdipapirene, og skal i rimelig grad sikre tilgang til opplysningene i EØS-området. Opplysningene skal, samtidig som de offentliggjøres, sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked, som skal oppbevare disse på betryggende vis. Offentliggjøring kan etter avtale fortsatt skje gjennom børsens systemer.

Etter annet ledd skal årsrapport og delårsrapporter sendes Kredittilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring skjer. Departementet kan fastsette nærmere regler om slik innsendelse.

Tredje ledd viderefører reglene i denne børsforskriften § 23-2 fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen kan opplysninger som er fortrolige eller hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater eller landets forsvar, ikke offentliggjøres.

I fjerde ledd er det gitt regler som gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 21 nr. 3. Første ledd første og annet punktum, samt annet ledd, gjelder for utstedere med Norge som hjem- og vertsstat, jf. § 5-4. For utstedere med Norge som vertsstat, gjelder nevnte bestemmelser likevel bare der opptak til handel kun finner sted på norsk regulert marked. Slike utstedere skal i tillegg til å offentliggjøre opplysningene, sende disse til vedkommende lands offisielle lagringsmekanisme.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og oppbevaring av opplysninger, herunder at offentliggjøring og oppbevaring skal skje på annen måte enn angitt i bestemmelsen her, jf. femte ledd .

Det vises til omtale i kapittel 17.

Til § 5-13 Språk

Bestemmelsen gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 20 om språk.

Første ledd gjennomfører direktivet artikkel 20 nr. 1.

Annet ledd gjennomfører direktivet artikkel 20 nr. 2.

Tredje ledd gir Kredittilsynet en adgang til å unnta utsteder omhandlet i første og annet ledd fra kravet om å gi opplysninger på norsk. Myndigheten kan delegeres til regulert marked.

Fjerde ledd gjennomfører direktivet artikkel 20 nr. 3.

Femte ledd gjennomfører direktivet artikkel 20 nr. 4.

Sjette ledd gjennomfører direktivet artikkel 20 nr. 6.

Forslaget er omtalt i kapittel 20.

Til § 5-14 Likebehandling

Bestemmelsen gjennomfører rapporteringsdirektivet art. 17 nr. 1 og 18 nr. 1, og er en videreføring av børsforskriften § 23-8.

Til § 6-1 Tilbudsplikt ved aksjeerverv

Første ledd inneholder hovedregelen om tilbudsplikt ved aksjeerverv. Bestemmelsen bygger på gjeldende lovs § 4-1. Tilbudspliktsgrensen inntrer ved erverv av aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene. Dette er nytt i forhold til tidligere regler hvoretter tilbudsplikt ble utløst ved erverv som representerte mer enn 40 prosent av stemmene. Bestemmelsen bygger på tilbudspliktsdirektivet art. 5(1), jf. art. 5(3). Bestemmelsen er utvidet i forhold til tidligere regler til å gjelde for selskaper hvis aksjer er notert på norsk regulert marked (notert selskap), jf. tilbudspliktsdirektivet art. 1(1). «Regulert marked» er definert i § 2-3 tredje ledd. Det vises til nærmere omtale av tilbudspliktsbestemmelsen i proposisjonen punkt 26.1.

Annet ledd utvider ervervsbegrepet til å omfatte visse former for indirekte erverv. Annet ledd nr. 1 og 2 er i hovedsak en videreføring av tidligere regler i gjeldende lovs § 4-1 annet ledd, med tillegg av at erverv av andeler i kommandittselskaper omfattes. Nr. 3 er ny og presiserer at bestemmelsen om indirekte erverv også omfatter erverv av tilsvarende andel i utenlandsk selskap som svarer til de norske selskapsformene som nevnt i nr. 1 og 2. Videre omfatter nr. 3 også erverv av andeler i andre utenlandske foretak som vil anses som erverv etter første ledd, dersom tilbudsmyndigheten bestemmer dette. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 5 (1). Bestemmelsen om indirekte erverv er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 25.3.1. Når det gjelder tilbudsmyndigheten, vises til § 6-4 og omtale i proposisjonen kapittel 31.

Tredje ledd presiserer at det gjennom henvisning til § 6-5 skal skje konsolidering ved indirekte erverv som nevnt i § 6-1 annet ledd nr. 1 og 3. Nytt er henvisningen til nr. 3, jf. spesialmerknad til annet ledd. For øvrig er bestemmelsen en videreføring av gjeldende lovs § 4-1 tredje ledd. Det vises til omtale i proposisjonen punkt 25.3.2.

Fjerde ledd er ny i forhold til gjeldende rett. Etter gjeldende rett likestilles erverv av aksjer med erverv av rett til å bli eier av aksjer, dersom erverv av rett til å bli eier må likestilles med reelt erverv av aksjene, jf. gjeldende vphl. § 4-1 fjerde ledd. Etter departementets vurdering er det grunn til å erstatte denne bestemmelsen med en generell hjemmel til å gi regler om at tilbudsplikt skal utløses ved erverv av rettigheter til og/eller andre interesser i aksjer. Etter omstendighetene kan det erverves kontroll i et målselskap, eventuelt forhindres at en tredjepart erverver kontroll, uten at det erverves aksjer eller rett til aksjer som må likestilles med reelt erverv. Dette kan gjøres ved bruk av ulike finansielle instrumenter, som for eksempel forkjøpsretter, bytteavtaler, terminer, salgsopsjoner mv. Det kan reises spørsmål ved om – og i tilfelle under hvilke omstendigheter – slike avtaler bør kunne utløse tilbudsplikt etter verdipapirhandelloven. Bruken av slike avtaler synes å ha økt i den senere tid. Etter omstendighetene vil erverv av slike rettigheter og/eller interesser også omfattes av de generelle konsolideringsbestemmelsene, men etter departementets vurdering kan det være hensiktsmessig å gi mer presise regler om dette i forskrift. Dette vil gi økt forutsigbarhet for aktørene i verdipapirmarkedet, samtidig som det legges til rette for en dynamisk rettsutvikling på et område hvor markedsutviklingen skjer raskt og det stadig utvikles nye instrumenter og handelsformer. Videre er det ikke uvanlig med slike regler i andre finansmarkeder det er naturlig å sammenligne seg med, herunder det engelske. Departementet foreslår derfor at det gis en lovhjemmel til å gi en forskrift som nærmere presiserer når slike rettigheter til /eller interesser i aksjer skal kunne utløse tilbudsplikt. I tillegg til å pålegge tilbudsplikt i nærmere angitte situasjoner, gir hjemmelen kompetanse til å fastsette nærmere regler om slik tilbudsplikt. Et av mange spørsmål som må vurderes i forbindelse med en eventuell forskrift, er om aksjer og rettigheter til aksjer skal aggregeres, herunder om nærståendes beholdning skal regnes med. Videre kan forskriften angi hva som skal regnes som rettigheter til og/eller interesse i aksjer. Begrepet rettigheter til aksjer må forstås vidt, og omfatter for eksempel derivater med finansielt oppgjør der målselskapets aksjers erverves som sikring av en tredjepart, og rett til å tre inn i en aksjesalgsavtale, eventuelt rett til å utpeke en tredjepart som erverver. Inntil eventuell ny forskrift er på plass, tas det sikte på å videreføre gjeldende bestemmelse i vphl. § 4-1 fjerde ledd og beslutte utsatt ikrafttredelse av § 6-1 fjerde ledd, jf. lovforslaget § 18-1. Departementet tar sikte på å gjennomføre en alminnelig høring av eventuelle forslag til forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.

Femte ledd viderefører bestemmelsen i gjeldende vphl. § 4-1 femte ledd om at bestemmelsen også gjelder når erververen tidligere har fremsatt frivillig tilbud. Dette gjelder visse unntak fra dette. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 5(2) jf. 5 (1). Videre vises det til utvalgets omtale i NOU 2005: 17 punkt 16.1 side 75 annen spalte.

Sjette ledd viderefører i hovedsak gjeldende lovs § 4-2 annet ledd ved å fastsette at første ledd gjelder tilsvarende ved erverv fra noen vedkommende er identifisert med etter § 6-5 når erververen alene eller sammen med en eller flere av de nærstående passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 6-2 tredje ledd hvoretter tilbudsmyndigheten i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra tilbudsplikten ved erverv fra noen vedkommende er identifisert med etter § 6-5, jf. § 6-1 sjette ledd. Det vises til omtale i proposisjonen punkt 25.3.2.

Til § 6-2 Unntak for visse typer erverv

Første ledd gjør unntak fra tilbudsplikt der tilbudspliktsgrensen overskrides ved erverv i form av arv eller gave, vederlag ved skifte eller vederlag ved fisjon eller fusjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende lovs § 4-2 første ledd. Henvisningen til § 6-6 om gjentatt tilbudsplikt og etterfølgende erverv er inntatt for å presisere at unntakene også gjelder i disse situasjonene.

I annet ledd videreføres vphl. § 4-2 tredje ledd med den endring at kompetansen er tillagt tilbudsmyndigheten. Når det gjelder tilbudsmyndigheten, vises til § 6-4 og omtale i proposisjonen kapittel 31.

I tredje ledd gis tilbudsmyndigheten myndighet til å gjøre unntak fra tilbudsplikten etter § 6-1 sjette ledd. Bestemmelsen er i det vesentligste en videreføring av gjeldende lovs § 4-2 annet ledd, med en omredigering slik at pliktregelen er flyttet til § 6-1 sjette ledd. Det vises til proposisjonen punkt 25.3.2 samt spesialmerknader til § 6-1 sjette ledd, og til utvalgets omtale i NOU 2005: 17 punkt 5.4 og 16.1 side 75 annen spalte.

Til § 6-3 Unntak for visse typer institusjoner

I forhold til tidligere regler klargjøres ved en henvisning til § 6-6 at finansinstitusjoners etterfølgende erverv ikke utløser tilbudsplikt dersom ervervet oppfyller kravet i § 6-3. Kompetansen som tidligere lå hos «børsen» legges til «tilbudsmyndigheten». Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 25.3.1. Når det gjelder tilbudsmyndigheten, vises til § 6-4 og omtale i proposisjonen kapittel 31. Bestemmelsen viderefører gjeldende lovs § 4-3 første ledd. Annet ledd i vphl. § 4-3 videreføres ikke da Statens Bankinvesteringsfond er lagt ned.

Til § 6-4 Tilbudsmyndigheten

Første leddførste punktum definerer «tilbudsmyndighet». Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 4(1). Etter annet punktum kan departementet bestemme at hele eller deler av tilbudsmyndighetens kompetanse, skal utøves av Kredittilsynet. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 31.1.

Annet ledd pålegger tilbudsmyndigheten å samarbeide og utveksle informasjon med tilsvarende utenlandske myndigheter i spørsmål som omfatter verdipapirhandellovens regler om overtakelsestilbud. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 4(4). Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 31.1.

Til § 6-5 Konsolidering

Første leddførste punktum er en videreføring av gjeldende lovs § 4-5 første ledd første punktum. Annet punktum er nytt og presiserer at tilbudsplikt inntrer uavhengig av om ervervet foretas av aksjeeieren selv eller av aksjeeierens nærstående som nevnt i § 2-5. Tredje punktum presiserer at tilbud som tidligere er fremsatt av nærstående som nevnt i § 2-5, regnes like med en erververs tidligere fremsatte tilbud ved vurderingen av om det inntrer gjentatt tilbudsplikt, jf. § 6-6 første ledd. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 5(1), jf. art. 2(1). Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 25.3.2.

I annet ledd foreslås «børs» endret til «tilbudsmyndigheten». Når det gjelder tilbudsmyndigheten, vises til § 6-4 og omtale i proposisjonen kapittel 31.

Til § 6-6 Gjentatt tilbudsplikt og etterfølgende erverv

Første ledd pålegger aksjeeier som eier aksjer som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et notert selskap gjentatt tilbudsplikt dersom akjseeieren ved erverv blir eier av aksjer som representerer 40 prosent eller mer av stemmene i selskapet. Tilsvarende gjelder dersom aksjeeieren gjennom erverv blir eier av 50 prosent eller mer av stemmene i selskapet. Det vises til omtale i proposisjonen punkt 26.2 og 26.5. For å presisere at det ikke skal fremmes et nytt tilbud i de tilfeller aksjeeier i sitt første pliktige tilbud oppnår en aksept som overstiger en eller flere av de angitte tilbudspliktsgrenser, har departementet føyd til et nytt siste punktum i første ledd, som presiserer at erverv som skjer i tilknytning til fremsettelse av pliktig tilbud ikke omfattes.

Bestemmelsen reiser et særskilt behov for overgangsregler, jf. nærmere omtale i spesialmerknad til § 18-2. Tilsvarende gjelder annet ledd om etterfølgende erverv.

Tredje ledd presiserer at tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg av aksjer i samsvar med § 6-8, jf. § 6-9.

Til § 6-7 Samtykke til aksjeerverv

Bestemmelsen viderefører gjeldende lovs § 4-7.

Til § 6-8 Melding til tilbudsmyndigheten

Første ledd inneholder regler om når melding skal gis til tilbudsmyndigheten og selskapet, innholdet i meldingen og en plikt for tilbudsmyndigheten til å offentliggjøre meldingen. Det vises til omtale i proposisjonen punkt 28.1.

Etter annet ledd skal den tilbudspliktige og selskapet umiddelbart etter at meldingen er offentliggjort informere sine ansatte. Bestemmelsen er ny. Det vises til omtale i proposisjonen punkt 28.1.

Tredje til femte ledd er en videreføring av gjeldende lovs § 4-8 andre til fjerde ledd.

Til § 6-9 Salg av aksjer

Første ledd viderefører gjeldende lovs § 4-9 første ledd.

Annet ledd viderefører i stor grad gjeldende lovs § 4-9 annet ledd. Som følge av nye regler i § 6-6, vil salgsplikt også gjelde ved gjentatt tilbudsplikt, men salget kan da begrenses til de aksjer som er ervervet ved det etterfølgende ervervet.

Til § 6-10 Tilbudet

Tredje ledd viderefører bestemmelsen i gjeldende vphl. § 4-10 tredje ledd om at tilbud ikke kan gjøres betinget. Det vises til drøftelse i proposisjonen punkt 26.3 av om det skal åpnes for at tilbud kan gjøres betinget. Endringen i syvende ledd første punktum er av redaksjonell art. For øvrig er bestemmelsen en videreføring av gjeldende lovs § 4-10.

Til § 6-11 Tilbudsperioden

Bestemmelsen omhandler tilbudsperioden. I annet ledd gis departementet kompetanse til å i forskrift gjøre unntak fra hovedregelen i første ledd. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 7(1) og art. 3 (1) bokstav f). Videre vises til omtale i NOU 2005: 17 punkt 9.4 og i proposisjonen punkt 28.3.

Til § 6-12 Nytt tilbud

Bestemmelsen viderefører gjeldende lovs § 4-12.

Til § 6-13 Krav til tilbudsdokument

Bestemmelsen inneholder krav til tilbudsdokumentet. Bestemmelsen bygger på gjeldende lovs § 4-13 med endringer som følge av tilbudspliktsdirektivet art. 6. Det vises omtale i proposisjonen punkt 28.2.

Til § 6-14 Godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet

Bestemmelsen omhandler godkjennelse og offentliggjøring av tilbudet og bygger på gjeldende lovs § 4-14. I første ledd er «børsen» erstattet av «tilbudsmyndigheten». Annet ledd er endret redaksjonelt slik at plikten til at å gjøre tilbudet kjent for ansatte er flyttet til tredje ledd. Etter tredje ledd skal både den tilbudspliktige og selskapet gjøre tilbudet kjent for sine ansatte. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 6(2). Det vises til omtale i proposisjonen punkt 28.1.

Fjerde ledd innfører «single passport» for tilbudsdokument som på forhånd er blitt godkjent av tilsynsmyndigheten i enhver annen medlemsstat, jf. direktivet art. 6(2). Det vises til omtale i proposisjonen punkt 28.2. Tilbudsdokument som er godkjent av kontrollmyndigheten i en annen EØS-stat, skal anses godkjent fra det tidspunkt det foreligger melding fra EØS-staten om at tilbudsdokumentet er utarbeidet i samsvar med nasjonale regler som gjennomfører direktiv 2004/25/EF, og godkjent av kontrollmyndigheten i vedkommende EØS-stat. Tilbudsmyndigheten kan likevel stille krav om at tilbudsdokumentet oversettes.

Til § 6-15 Gebyr

Henvisningen til «børsen» er erstattet med «tilbudsmyndigheten». Bestemmelsen er for øvrig en videreføring av gjeldende lovs § 4-15.

Til § 6-16 Selskapets uttalelse om tilbudet

Bestemmelsen erstatter gjeldende vphl. § 4-16. Forpliktelsene i første ledd er mer konkretisert enn i gjeldende vphl. § 4-16 som følge av tilbudspliktsdirektivet art. 9. Det vises til omtale i proposisjonen punkt 29.2.

I tredje og fjerde ledd er henvisningen til «børsen» er erstattet med «tilbudsmyndigheten».

Til § 6-17 Begrensning i selskapets handlefrihet

Bestemmelsen gjelder også ved andre frivillige tilbud, jf. § 6-19. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 9 og 11, jf. art. 12. Bestemmelsen er omtalt i proposisjonen punkt 29.1. Tredje ledd bygger på tilbudspliktsdirektivet art. 9 (2) og (3), jf. art. 12 (2). Fjerde ledd bygger på tilbudspliktsdirektivet art. 11, jf. art. 12(2), samt art. 11(5). Femte ledd angir meldeplikt, jf. tredje og fjerde ledd. Det vises til omtale i proposisjonen kapittel 29.

Til § 6-18 Offentliggjøring av resultat av fremsatt tilbud

Bestemmelsen er ny og bygger på tilbudspliktsdirektivet art. 13 bokstav d). Det vises til omtale i proposisjonen punkt 28.4.

Til § 6-19 Frivillige tilbud

Bestemmelsen angir tilbudspliktsreglenes anvendelse ved frivillige tilbud som ikke følger reglene om pliktige tilbud, jf. § 6-1 femte ledd. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 1(1), jf. enkelte unntak for frivillige tilbud i art. 5. Frivillige tilbud er nærmere omtalt i proposisjonen kapittel 27.

Fjerde ledd bygger på direktivet art. 6(2). Det vises til omtale i proposisjonen punkt 28.1.

Når det gjelder femte ledd , vises til direktivet art. 7 og omtale til § 6-11.

Til § 6-20 Utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt

Bestemmelsen gjelder utøvelse av aksjeeierrettigheter ved forsømmelse av tilbudsplikt. Henvisningen til § 6-2 tredje ledd er endret til § 6-2 annet ledd, jf. merknad til § 6-2. Bestemmelsen viderefører for øvrig gjeldende lovs § 4-19.

Til § 6-21 Tvangssalg av aksjer

Bestemmelsen omhandler tvangssalg av aksjer og viderefører i hovedsak gjeldende lovs § 4-20. Uttrykket «børsen» er erstattet med «tilbudsmyndigheten» i første og annet ledd . Henvisningen til § 4-2 tredje ledd er endret til § 6-2 annet ledd, jf. merknad til § 6-2 annet ledd.

Til § 6-22 Tvungen overføring av aksjer i forbindelse med tilbudsplikt og frivillig tilbud

Bestemmelsen regulerer tvungen overføring av aksjer i forbindelse med tilbudsplikt og frivillig tilbud. § 6-22 supplerer de alminnelige regler om tvangsinnløsning og innløsningsrett som gjelder for allmennaksjeselskaper som ikke er notert på regulert marked, jf. asal. § 4-25. Tilbudspliktsdirektivets regler om tvangsinnløsning og innløsningsrett fremgår av hhv. art. 15 og art. 16. Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen kapittel 30.

Til § 6-23 Overtakelsestilbud med tilknytning til flere stater

Bestemmelsen inneholder regler om tilbudsmyndighet, lovvalg og anvendelsesområde vedrørende kapittel 6 i de tilfeller hvor målselskapet har tilknytning til flere stater ved at selskapet har forretningskontor og noteringssted i ulike stater. Det vises til tilbudspliktsdirektivet art. 4. Bestemmelsen bygger på og utvider gjeldende lovs § 4-4. Det vises til nærmere omtale i punkt 31.1.

Til § 7-1 Definisjoner

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-1. Henvisningen i nr. 1 er endret i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov.

Til § 7-2 Prospektplikt ved tilbud om tegning eller kjøp

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-2.

Til § 7-3 Prospektplikt ved opptak til notering

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-3.

Til § 7-4 Unntak fra prospektplikt ved tilbud

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-4.

Til § 7-5 Unntak fra prospektplikt ved opptak til notering

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-5.

Til § 7-6 Dispensasjon

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-6.

Til § 7-7 Godkjenning av EØS-prospekt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-7. Henvisning til børs og autorisert markedsplass er endret til regulert marked.

Til § 7-8 Kontroll av prospekt mv.

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-8. Henvisningen til børs er endret til regulert marked.

Til § 7-9 Gjensidig anerkjennelse av EØS-prospekt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-9.

Til § 7-10 Registrering av prospekt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-10.

Til § 7-11 Gebyr

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-11.

Til § 7-12 Gyldighet

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-12, men henvisningen til børsforskriften er endret. Det er lagt til grunn at denne forskriften ikke videreføres i sin helhet, og det vises derfor til «nærmere regler» som fastsettes i medhold av ny børslov.

Til § 7-13 Opplysninger i prospekt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-13.

Til § 7-14 Utforming av prospekt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-14.

Til § 7-15 Tillegg til prospekt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-15.

Til § 7-16 Utelatelse av visse opplysninger

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-16

Til § 7-17 Språk

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-17.

Til § 7-18 Ansvar

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-18.

Til § 7-19 Offentliggjøring av prospekt mv.

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-19.

Til § 7-20 Annonser mv.

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-20.

Til § 7-21 Tilbakekall av aksept

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 5-21.

Til § 8-1

Bestemmelsen bygger på gjeldende § 2a-1, men med enkelte endringer. Det foreslås bl.a. at reglene ikke skal omfatte ansatte ved norske filialer av foretak med hovedsete i annen EØS-stat. Videre foreslås å oppheve de lovbestemte vilkår for når det kan gjøres unntak fra reglenes anvendelse for ansatte i filial av norsk foretak, slik at vilkårene om at dette bare kan gjøres «på grunn av konkurransemessige hensyn» og dersom «de ansatte er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten» oppheves. Det foreslås også at egenhandelsreglene vil gjelde for verdipapirforetaks tilknyttede agenter, jf. nærmere omtale av slike agenter nedenfor under § 10-16. Endringene for øvrig er nærmere omtalt i punkt 7.12.2. Departementet foreslår for øvrig at angivelsen av reglenes virkeområde endres, slik at henvisningen til Statens Bankinvesteringsfond går ut (Statens Bankinvesteringsfond eksisterer ikke lenger).

Til § 8-2

Bestemmelsen bygger på gjeldende § 2a-2, men med enkelte endringer. For det første foreslås at departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak skal kunne gjøre unntak fra første og annet ledd , herunder hvilke typer finansielle instrumenter ansatte kan erverve, hvor lenge de ervervede instrumentene må eies før de kan avhendes og fastsette vilkår for at minste eiertid kan fravikes, jf. tredje ledd . Samtidig oppheves gjeldende tredje ledd om ansattes «vikeplikt», jf. nærmere omtale i punkt 7.12.2.

Til § 8-3 til § 8-7

Bestemmelsene bygger på gjeldende § 2a-3 til § 2a-7. Henvisningen til Statens Bankinvesteringsfond i gjeldende § 2a-4 er tatt ut siden fondet ikke lenger eksisterer.

Til § 9-1 Tillatelse til å yte investeringstjenester og tilknyttede tjenester

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 5 (første ledd) og artikkel 7 nr. 1 (annet ledd). Bestemmelsen viderefører i hovedsak verdipapirhandelloven § 7-1. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.1.5.

Første leddførste punktum har krav om tillatelse for yting av investeringstjenester på forretningsmessig basis. Hvilke tjenester som utløser slik konsesjonsplikt følger av § 2-1 første ledd som angir hva som regnes som investeringstjenester, jf. nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor. Som nevnt er det bare yting av slike tjenester på «forretningsmessig basis» som utløser konsesjonsplikt. Det følger av bestemmelsen at det er departementet som er konsesjonsmyndighet. Av annet punktum følger det at tillatelsen skal angi hvilke investeringstjenester og tilknyttede tjenester (jf. § 2-1 annet ledd) verdipapirforetaket kan yte. Det er lagt til grunn at tillatelsen kan begrenses til å gjelde deler av en konsesjonsklasse, for eksempel i tilknytning til virksomhet med varederivater, jf. nærmere omtale ovenfor under pkt. 6.1.5. Dersom verdipapirforetaket vil tilby tilknyttede tjenester utover det som fremgår av tillatelsen, kreves det etter tredje punktum at foretaket søker Kredittilsynet om godkjenning.

Av annet ledd følger det at tillatelse bare skal gis der departementet (konsesjonsmyndigheten) anser vilkårene for å yte investeringstjenester for oppfylt. Konsesjonsvilkårene følger av §§ 9-8 til 9-21 og omhandler blant annet krav til organisasjonsform, kapitalkrav, krav til ledelse, aksjeeierstruktur osv. Det vises til den nærmere omtalen av de nevnte bestemmelsene. Det er også et vilkår for at tillatelse skal gis, at organiseringen av foretaket er av en slik art at det kan gjennomføres et betryggende og effektivt tilsyn med foretaket.

Til § 9-2 Unntak fra krav om tillatelse mv.

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 2, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 5.5. Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak utvalgets utkast til § 9-2, men det er gjort enkelte lovtekniske endringer. I tillegg er unntaket utvidet til også å gjelde de øvrige kravene i kapittel 9 og 10. Bestemmelsen unntar nærmere angitt virksomhet fra kravet om tillatelse etter § 9-1 og de øvrige kravene som følger av kapittel 9 og kapittel 10 (krav til organisering og operasjonelle krav).

Første ledd fastsetter at kravet om tillatelse og de øvrige reglene i kapittel 9 og kapittel 10 ikke gjelder for den virksomhet som drives av Norges Bank, offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser, depotmottakere for verdipapirfond og pensjonskasser, opsjonssentral, oppgjørssentral og regulert marked. Bestemmelsen innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende verdipapirhandellov § 7-1 annet ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 7-1 tredje ledd, men bestemmelsen inneholder også enkelte unntak som er nye i forhold til gjeldende rett. De forskjellige unntakene er nærmere omtalt under pkt. 5.5.

Det kan reises spørsmål ved om de ulike formene for virksomhet er alternative (dvs. at for å omfattes av unntaket kan man bare drive én av de formene for virksomhet som angis i nr. 1 til 9). I MiFID artikkel 2 brukes «exclusively» der virksomheten avskjærer adgang til å drive andre former for virksomhet som omfattes av artikkel 2. Det vises til artikkel 2 nr. 1 bokstav b), e), f) og l). Dette er gjennomført i § 9-2 annet ledd ved bruk av ordet «bare» i nr. 2, 3, 4, og 5, og ved bruk av ordet «utelukkende» i nr. 8.

Tredje ledd åpner for at departementet kan gi utfyllende forskrifter om unntakene i bestemmelsen.

Til § 9-3 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 7 nr. 2 (første og annet ledd) og artikkel 60 nr. 1(tredje ledd). Bestemmelsen viderefører i hovedsak verdipapirhandelloven § 7-3. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 6.2 og 12.10.5.

Første og annet ledd inneholder krav om hva søknaden skal inneholde og hvilke vedlegg som skal følge søknaden. Kravene tilsvarer gjeldende verdipapirhandellov § 7-3 første og annet ledd

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende verdipapirhandellov § 7-3 tredje ledd, med den endring at «eller en kredittinstitusjon» er tilføyd både i nr. 1 og nr. 2 . Bakgrunnen for dette er at det i MiFID art. 60 nr. 1 er krav om at det skal finne sted en innbyrdes konsultasjon mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene før det gis tillatelse til et investeringsforetak som har en nærmere angitt tilknytning til et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon i en annen medlemsstat. I gjeldende vphl. § 7-3 tredje ledd er det ikke oppstilt krav om konsultasjon mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene dersom det dreier seg om en nærmere angitt tilknytning til kredittinstitusjoner i andre EØS-stater, i motsetning til ved tilknytning til verdipapirforetak. For å sikre at norsk rett er i samsvar med direktivet på dette punkt, foreslår departementet å tilføye «eller en kredittinstitusjon» i ny vphl. § 9-3 tredje ledd nr. 1 og 2, slik at bestemmelsen blir i samsvar med MiFID art. 60 nr. 1. Det vises til nærmere omtale av endringen i tredje ledd ovenfor under punkt 12.10.5.

Til § 9-4 Endring eller tilbakekall av tillatelse

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 8. Bestemmelsen viderefører tilsvarende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 12-5. Bestemmelsens første ledd presiserer at en tillatelse kan endres, og at det kan settes nye vilkår, i tillegg til tilbakekall. I forhold til utvalgets utkast er det gjort en mindre endring ved at det er tatt inn et nytt annet ledd , som presiserer at tilbakekallsadgangen gjelder tilsvarende for tillatelser gitt i medhold av § 9-5 (regulerte markeders adgang til å drive multilateral handelsfasilitet) og 9-6 (tillatelse til å yte kreditt). Paragraf­overskriften er også endret.

Av tredje ledd følger det at vertsstatens myndigheter skal underrettes dersom tillatelsen til et foretak som driver virksomhet i en annen EØS-stat kalles tilbake.

Til § 9-5 Regulerte markeders adgang til å drive multilateral handelsfasilitet

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 5 nr. 2. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.1.5.

Foretak som har tillatelse som regulert marked, jf. ny børslov § 4, kan få tillatelse til å drive multilateral handelsfasilitet. Det er en forutsetning at foretaket oppfyller kravene til tillatelse (§ 9-1), ledelse (§ 9-9), aksjeeierstruktur (§ 9-10), organisering (§ 9-11), startkapital (§ 9-13) og kravene til multilateral handelsfasilitet i § 11-1.

Drift av multilateral handelsfasilitet er en investeringstjeneste, jf. § 2-1 første ledd nr. 7, og verdipapirforetak som vil drive multilateral handelsfasilitet må ha tillatelse etter § 9-1.

Til § 9-6 Tillatelse til å yte kreditt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-2, med unntak av kravet om tilbakebetaling innen 30 dager. Bestemmelsen er omtalt ovenfor under punkt. 7.12.5.

Til § 9-7 Offentlig register over foretak med adgang til å yte investeringstjenester

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 5 nr. 3. Bestemmelsen er omtalt under punkt 6.1.5.

Bestemmelsen fastsetter at Kredittilsynet skal påse at det føres et offentlig register over foretak med adgang til å yte investeringstjenester i Norge. Dette vil også gjelde foretak som med tillatelse fra et annet EØS-land har adgang til å drive virksomhet i Norge i form av filial eller ved grensekryssende virksomhet (jf. § 9-24) og utenlandske foretak hjemmehørende utenfor EØS som har tillatelse til å drive filial i Norge (jf. § 9-25). Et slikt register skal også inneholde opplysninger om hvilke investeringstjenester og tilknyttede tjenester disse foretakene kan yte.

Til § 9-8 Organisasjonsform

Bestemmelsens første ledd krever at verdipapirforetak må organiseres som kredittinstitusjon, allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.1.5.

Bestemmelsen innebærer en utvidelse i forhold til verdipapirhandelloven § 7-2 første og tredje ledd, ved at aksjeselskaper også kan gis tillatelse til å yte investeringstjenester.

Annet ledd inneholder enkelte særregler for de tilfeller at verdipapirforetaket er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Disse særreglene innebærer at selskapet skal ha hovedkontor i Norge, og at tillatelse kan nektes dersom medlem av styret ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring, og dersom aksjeeier med betydelig eierandel (jf. § 2-4 femte ledd) ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

Tredje ledd åpner for at departementet kan gjøre unntak fra kravet om at tillatelse bare kan gis til kredittinstitusjon, allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Å tillate at investeringstjenestevirksomhet kan drives i andre foretaksformer i unntakstilfeller vil kunne være hensiktsmessig for eksempel innenfor kraftsektoren, jf. at definisjonen av finansielle instrumenter utvides til også å omfatte varederivater.

Til § 9-9 Verdipapirforetaks ledelse

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 9. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.4.5. Bestemmelsen har til formål å sikre at verdipapirforetakets ledelse er egnet, noe som igjen vil bidra til å sikre den alminnelige tillit til verdipapirmarkedet og dets aktører.

Første ledd fastsetter at verdipapirforetakets styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen av foretaket, skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Kravet til kvalifikasjoner og yrkeserfaring må tilpasses den virksomhet som drives av verdipapirforetaket, jf. kravet om at erfaringen og kvalifikasjonen skal være «relevant». Det vises også til at etter forslaget vil nye former for virksomhet (for eksempel investeringsrådgivning knyttet til varederivater) omfattes av loven. I tillegg skal disse personene ha ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte.

Annet ledd oppstiller et krav om at ledelsen av et verdipapirforetak skal forestås av minst to personer. Dette kravet kan Kredittilsynet gjøre unntak fra. Slikt unntak kan skje ved enkeltvedtak eller forskrift.

Verdipapirforetaket pålegges etter tredje ledd en plikt til å opplyse Kredittilsynet om skifte av ledere som omfattes av første ledd, og å gi opplysninger som er relevante for å vurdere om slike personer er egnet i samsvar med første ledd. De verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon har slik opplysningsplikt overfor Kredittilsynet også ved endringer i sammensetningen av selskapets styre.

Fjerde ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler om krav til personer som leder verdipapirforetak.

Til § 9-10 Aksjeeierstruktur

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 10 og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.5.5.

Første ledd krever at eier av betydelig eierandel i verdipapirforetaket skal være egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Betydelig eierandel er definert i § 2-4 femte ledd. I hvilken grad indirekte eierandeler (og indirekte erverv, jf. annet ledd) omfattes av «betydelig eierandel» er nærmere omtalt i pkt. 6.5.5.

Annet ledd krever videre at erverv av betydelig eierandel skal meldes på forhånd til Kredittilsynet. Det er erververen som skal sende slik melding, og ervervet kan bare gjennomføres når slik melding er sendt.

Tredje ledd krever tilsvarende at melding skal sendes ved økning av eierandel i verdipapirforetaket, når slik økning fører til at andelen av enten aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20, 33 eller 50 prosent.

Fjerde ledd fastsetter at Kredittilsynet skal nekte erverv i henhold til annet og tredje ledd dersom aksjeeieren ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av verdipapirforetaket. Fristen for å nekte er tre måneder fra meldingen er mottatt.

Femte ledd regulerer erverv av betydelig eierandel når erververen er verdipapirforetak, kredittinstitusjon, forsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond fra et annet EØS-land, og verdipapirforetaket gjennom ervervet blir erververens datterselskap. I slike tilfeller kan Kredittilsynet bare tillate erverv etter samråd med tilsynsmyndighetene i vedkommende EØS-land. Tilsvarende gjelder bestemmelsen for erverv foretatt av person som kontrollerer slike foretak som nevnt. Fristen på tre måneder gjelder ikke, og bestemmelsen gjelder bare ved erverv av betydelig eierandel i verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon.

Sjette ledd gir Kredittilsynet hjemmel til å fastsette frister for gjennomføring av erverv som omfattes av annet og tredje ledd (erverv av betydelig eierandel og økning av eierandel til de angitte «terskelverdiene»).

Tilsvarende som ved erverv opp til «terskelverdiene» 20, 33 og 50 prosent, gjelder det et krav om melding ved avhendelse som fører til at eierandelen passerer disse grensene. Dette følger av syvende ledd . Meldingen skal gis til Kredittilsynet.

Åttende ledd fastsetter at Kredittilsynet kan gi nærmere regler om plikten til å gi melding om foretakets aksjeeiere.

Til § 9-11 Organisering av virksomheten

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 13, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.8.5.

Første ledd pålegger verdipapirforetak å innrette virksomheten på en slik måte at de oppfyller de nærmere angitte kravene i nr. 1 til 9 . Det vises her særlig til kravet i nr. 2 om at foretaket må være oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og kundene og kundene imellom begrenses til et minimum. Bestemmelsen henviser til § 10-10 hvor det er ytterligere regler om verdipapirforetakets håndtering av interessekonflikter. Når det gjelder kravet i nr. 7 om at verdipapirforetaket skal sørge for at det blir ført lister over alle investeringstjenester og utførte transaksjoner, vises det til gjennomføringsdirektivet artikkel 51 nr. 1 første ledd som fastsetter at slike lister skal oppbevares i minst fem år. Det er foreslått at dette kravet tas inn i lovteksten, jf. nr. 7 annet punktum . Det følger videre av gjennomføringsforordningen artikkel 51 nr. 1 tredje ledd, at den kompetente myndigheten kan fastsette at listene skal oppbevares i et lengre tidsrom, dersom enkelte nærmere angitte vilkår er oppfylt (det må for eksempel dreie seg om «exceptional circumstances»). Det legges til grunn at slike eventuelle regler om slik lengre oppbevaringsplikt vil kunne fastsettes med hjemmel i bestemmelsens sjette ledd, jf. omtale nedenfor.

Annet ledd fastsetter en viktig begrensning i verdipapirforetakets adgang til å utkontraktere viktige operasjonelle funksjoner. Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 13 nr. 5 første ledd. Det følger av bestemmelsen at verdipapirforetak som utkontrakterer funksjoner, ikke kan utkontraktere viktige operasjonelle funksjoner dersom foretakets evne til å påse etterlevelsen av sine forpliktelser til merkbart forringet, eller Kredittilsynets mulighet for å føre tilsyn med virksomheten merkbart forringes eller vanskeliggjøres. Bestemmelsen åpner (forutsetningsvis) for en videre adgang enn etter gjeldende rett til å utkontraktere funksjoner. Dette er i tråd med direktivet. Bestemmelsen oppstiller imidlertid som nevnt grensene for utkontraktering hva angår viktige operasjonelle funksjoner. Det kan fastsettes ytterligere regler for utkontraktering i medhold av sjette ledd, jf. nedenfor.

Tredje og fjerde ledd krever at verdipapirforetaket skal treffe betryggende tiltak slik at kundens finansielle instrumenter og øvrige kundemidler holdes atskilt fra foretakets instrumenter og midler. Verdipapirforetak kan bare benytte kundens finansielle instrumenter for egen regning, dersom kunden har gitt uttrykkelig samtykke til dette. Når det gjelder bruk av kundemidler for egen regning, er det etter fjerde ledd annet punktum ikke adgang til dette for verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon.

Femte ledd fastsetter at det er styret og daglig leder som skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første ledd.

Sjette ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter om organisering av verdipapirforetak, som blant annet kan benyttes for å fastsette regler til gjennomføring av bestemmelser i gjennomføringsdirektivet hva angår de nærmere regler om organisering av foretaket. Hjemmelen omfatter også adgang til å gi særlige regler om utkontraktering.

Til § 9-12 Verdipapirforetakenes sikringsfond

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-13, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.6.5.

Til § 9-13 Startkapital

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-9, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.7.5.

Til § 9-14 Krav til kapital i forhold til virksomheten

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-10, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.7.5. Overskriften er endret slik at det presiseres at bestemmelsen omhandler kapitalkrav i forhold til virksomheten, og ikke «krav til virksomheten» som sådan.

Til § 9-15 Beregnet kapitalkrav

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-10a, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.7.5.

Til § 9-16 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-10b, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.7.5.

Til § 9-17 Opplysningskrav

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-10c, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.7.5.

Til § 9-18 Retting og pålegg

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-10d, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.7.5.

Til § 9-19 Unntak fra allmennaksjeloven § 8-1

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-10e, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 6.7.5.

Til § 9-20 Høyeste engasjement med en enkelt kunde

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-11.

Til § 9-21 Konsolideringsregel

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-12, men det er foretatt noen språklige endringer.

Til § 9-22 Filial mv.

Bestemmelsen viderefører i hovedsak verdipapirhandelloven § 7-5, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 8.2.5.

Det følger av første ledd at verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før det oppretter filial i Norge. Det er altså tilstrekkelig med melding ved opprettelse av filial i Norge, mens det for opprettelse av filial eller datterselskap utenfor EØS kreves tillatelse fra Kredittilsynet, jf. tredje ledd . Verdipapirforetak som vil drive virksomhet i annen EØS-stat reguleres av bestemmelsens annet ledd, jf. nedenfor. Det bemerkes for øvrig at gjeldende verdipapirhandellov bruker betegnelsen «avdelingskontor» for filial i Norge, og «filial» ved opprettelse av filial av foretaket i utlandet. Betegnelsen avdelingskontor er her erstattet med filial, slik at «filial» benyttes gjennomgående. Reglene om at ledelsen av verdipapirforetak skal være egnet, jf. § 9-9 første ledd, er foreslått videreført (bestemmelsen følger av gjeldende verdipapirhandellov § 7-5 første ledd annet punktum). Det følger av fjerde ledd at bestemmelsen i henhold til forslaget også vil gjelde for filial av bank, jf. omtale nedenfor.

Det er presisert i annet ledd at det er verdipapirforetak som har tillatelse (jf. § 9-1) til å yte investeringstjenester, i motsetning til for eksempel foretak som omfattes av § 9-2, som kan yte slike tjenester i en annen EØS-stat. Reglene om ytelse av grensekryssende virksomhet og opprettelse av filial i annen EØS-stat følger av § 9-23, jf. omtale nedenfor.

Det følger av fjerde ledd at bestemmelsens første ledd første punktum, annet og tredje ledd ikke gjelder for kredittinstitusjoner. Kredittinstitusjonen vil således være underlagt bestemmelsen i første ledd annet punktum om krav til ledelse i filial. Bestemmelsen i § 9-9 første ledd som stiller krav om at ledelsen av foretaket skal være egnet vil dermed også gjelde for filial av bank som yter investeringstjenester. Dette er nytt i forhold til gjeldende rett. Det vises til omtale ovenfor under pkt. 4.5 og Kredittilsynets høringsuttalelse inntatt ovenfor under pkt. 4.4.

Til § 9-23 Melding om virksomhet i en annen EØS-stat

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 31 og 32 om hhv. grensekryssende virksomhet og virksomhet som drives gjennom filial. Det følger av MiFID artikkel 6 nr. 3 at tillatelse til å yte investeringstjenester skal være gyldig innenfor EU/EØS-området. Bestemmelsen regulerer krav til norske verdipapirforetaks melding til Kredittilsynet knyttet til den virksomhet de har til hensikt å drive i en annen EØS-stat. Bestemmelsen innebærer en videreføring av gjeldende verdipapirhandellov § 7-6, men bestemmelsen er noe utvidet som følge av MiFID. Det som er nytt er kravet i annet ledd nr. 2 om at verdipapirforetaket skal opplyse om de har til hensikt å benytte tilknyttet agent. I så fall skal Kredittilsynet, jf. femte ledd , på forespørsel oversende vedkommende myndigheter i vertsstaten opplysninger om agentens identitet. Det er også nytt i forhold til gjeldende rett at det kreves melding om oppstart av multilateral handelsfasilitet i annen EØS-stat, jf. fjerde ledd . Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i forhold til gjeldende rett.

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 8.1.5.

Til § 9-24 Verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 31 og 32 om hhv. grensekryssende virksomhet og virksomhet som drives gjennom filial. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende verdipapirhandellov § 7-7.

Det følger av MiFID artikkel 6 nr. 3 at tillatelse til å yte investeringstjenester skal være gyldig innenfor EU/EØS-området. Bestemmelsen åpner for at utenlandske verdipapirforetak hjemmehørende i et annet EØS-land med tillatelse til å yte investeringstjenester, kan drive virksomhet i Norge. Forutsetningen er at de er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 8.1.5.

Til § 9-25 Verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 7-8. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 8.5.5.

Til § 9-26 Verdipapirhandellovens anvendelse for utenlandske verdipapirforetak

Bestemmelsen angir hvilke bestemmelser som skal gjelde for utenlandske verdipapirforetak som driver virksomhet her i Norge. Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.1.5 og 8.5.5.

Første leddførste punktum angir hvilke bestemmelser som gjelder for virksomhet som drives i Norge av verdipapirforetak hjemmehørende i EØS. Bestemmelsen gjelder både grensekryssende virksomhet og virksomhet som drives gjennom filial. Det følger av bestemmelsens første punktum av verdipapirhandelloven kapittel 1 til 7 (blant annet markedsmisbruksreglene og regler om prospektplikt og tilbudsplikt) skal gjelde for slik virksomhet. Egenhandelsbestemmelsene i kapittel 8 vil ikke gjelde. Videre vil §§ 10-4 og 10-5 om salg av finansielle instrumenter som kunden ikke eier og lån av finansielle instrumenter, samt bestemmelsen om lydopptak i § 10-17 gjelde. Det vises i den forbindelse til omtale av bestemmelsen om lydbåndopptak i 7.12.7 og i 8.1.5. Videre vil kapittel 12 til 14 (verdipapiroppgjøret, oppgjørssentral og motregning) og kapittel 16 og 17 (om hhv. tilsyn og sanksjoner) gjelde.

Første ledd annet punktum angir hvilke bestemmelser (blant annet regler om god forretningsskikk, jf. MiFID artikkel 32 nr. 7) som i tillegg skal gjelde for filialer av EØS-foretak: § 10-11 om god forretningsskikk, § 10-12 om beste resultat ved utførelse av ordre, § 10-13 om håndtering av ordre, § 10-18 om transaksjonsrapportering, § 10-19 om systematisk internalisering og § 10-20 om offentliggjøring av informasjon om utførte transaksjoner. Det vises til MiFID artikkel 32 nr. 7, som pålegger vertsstaten å sikre («ensure») at filialer av verdipapirforetak oppfyller direktivets bestemmelser om de nevnte forholdene. Dette representerer et unntak fra MiFIDs hovedregel om hjemlandstilsyn, og begrunnes blant annet i fortalen pkt. 32 med at vertsstaten er nærmest til å påse at disse reglene (om god forretningsskikk mv.) overholdes. Bestemmelsene det er snakk om er såkalt «fullharmoniserte», dette innebærer at den enkelte medlemsstat uansett ikke vil ha adgang til å fastsette strengere/andre regler på disse områdene. Det vises til nærmere omtale av harmoniseringsgraden og det nasjonale handlingsrom under pkt. 3.3.

Annet ledd gjelder for utenlandske verdipapirforetak som ikke er hjemmehørende i EØS og som driver virksomhet i Norge. Bestemmelsen fastsetter at verdipapirhandelloven, med enkelte unntak, skal gjelde for utenlandske verdipapirforetak som ikke er hjemmehørende i EØS og som driver virksomhet i Norge. De bestemmelsene som ikke skal gjelde er 9-10 om aksjeeierstruktur, § 9-22 annet og tredje ledd om adgang til å drive virksomhet innenfor EØS, § 9-23 og § 9-24 om virksomhet innenfor EØS, kapittel 16 om tilsyn med filialer og grensekryssende virksomhet, og kapittel 15 om tilsyn. Bestemmelsen er nærmere omtalt under punkt 8.5.5.

Tredje ledd åpner for at departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsen, hva angår tilfeller der virksomheten er begrenset eller der foretakets virksomhet er regulert av tilsvarende bestemmelser i hjemlandet.

Til § 9-27 Verdipapirhandellovens anvendelse for norske verdipapirforetaks filial i utlandet

Bestemmelsen viderefører i hovedsak verdipapirhandelloven § 7-10. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor punkt 8.2.5.

Til § 10-1 Løpende overensstemmelse med vilkår for tillatelse

Bestemmelsen fastsetter at verdipapirforetaket plikter å innrette sin virksomhet etter reglene som følger av kapittel 9 og vilkårene som er satt for tillatelsen. Bestemmelsen pålegger også verdipapirforetaket en plikt til å opplyse Kredittilsynet om vesentlige endringer i de forutsetningene som lå til grunn for den tillatelsen som er gitt. Denne plikten følger av MiFID artikkel 16 nr. 2 annet punktum. Verdipapirforetaket har også opplysningsplikt om andre forhold, se § 15-2 og omtale av denne bestemmelsen nedenfor, samt § 9-9 tredje ledd om opplysningsplikt ved skifte av ledelse i verdipapirforetaket.

Til § 10-2 Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-3, men det er foretatt språklige endringer i bestemmelsens tredje ledd.

Til § 10-3 Ansattes adgang til å drive annen næringsvirksomhet

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 8-4.

Til § 10-4 Salg av finansielle instrumenter verdipapirforetak eller kunden ikke eier

Bestemmelsen regulerer verdipapirforetakets adgang til å selge/formidle salg av finansielle instrumenter som verdipapirforetaket eller kunden ikke eier. Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 8-5 fjerde ledd og § 8-7. Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.12.7.

Til § 10-5 Lån av finansielle instrumenter

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 8-8, med unntak av bestemmelsen om at Kredittilsynet skal godkjenne standardiserte låneavtaler. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.12.4.

Til § 10-6 Verdipapirforetaks handel med derivater

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-5 med enkelte tekniske justeringer, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.12.7.

Til § 10-7 Handel i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister.

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-6 med enkelte tekniske justeringer, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.12.7.

Til § 10-8 Clearingplikt

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-4 tredje ledd og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.12.7.

Til § 10-9 Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-8 og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.12.7.

Til § 10-10 Interessekonflikter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 18. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.2.5.

Første ledd pålegger verdipapirforetaket å treffe alle rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflikter mellom foretaket og kundene og mellom kundene. Det vises også til § 9-11 første ledd nr. 2 som pålegger verdipapirforetaket å være innrettet slik at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og kundene og mellom kundene begrenses til et minimum. Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelig til å sikre kundens interesser på en betryggende måte, skal foretaket opplyse kunden om at mulige interessekonflikter. Dette følger av annet ledd . Videre følger det verdipapirforetaket ikke kan gjennomføre forretninger for kundens regning før kunden har fått slike opplysninger.

Det er i tredje ledd hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av bestemmelsen. Bestemmelsen kan benyttes til å gjennomføre utfyllende regler i gjennomføringsforordningens artikkel 21 til 25.

Til § 10-11 God forretningsskikk

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 19, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.3.5. Bestemmelsen er noe endret i forhold til utvalgets utkast.

Det følger av første ledd at verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Hva kravet til «god forretningsskikk» innebærer, konkretiseres og utdypes i bestemmelsen, men det er klart at bestemmelsen ikke uttømmende vil regulere hva som ligger i en slik standard.

Det følger av første ledd at kravet blant annet innebærer at foretaket skal påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Videre innebærer kravet at foretaket skal oppfylle de krav som ellers følger av bestemmelsen og av forskrift gitt i medhold av bestemmelsen, jf. forskriftshjemmelen i tolvte ledd. Kravet til god forretningsskikk utdypes og konkretiseres ytterligere i de påfølgende leddene i bestemmelsen.

Annet ledd pålegger verdipapirforetaket å gi kunder og potensielle kunder nærmere angitte opplysninger. Jf. også kravet om å utføre egnethetstest og hensiktsmessighetstest i fjerde og femte ledd. Opplysningene som kreves etter annet ledd skal gis i en forståelig form (av hensyn til kunden), jf. også kravet i tredje ledd om at foretaket skal påse at opplysningene som gis er klare, korrekte og ikke villedende. Nummer 1 til 4 lister opp hvilke opplysninger som skal gis, og omfatter opplysninger om verdipapirforetaket og de tjenester som foretaket yter (nr. 1) , finansielle instrumenter og foreslåtte investeringsstrategier (skal også inkludere hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko, jf. nr. 2 ), handelssystemer og markedsplasser som verdipapirforetaket benytter (nr. 3) og omkostninger og gebyrer (nr. 4) . Opplysningene skal gjøre kunden i stand til i rimelig grad å forstå arten av og risikoen knyttet til investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og på den måten være i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning. Det følger videre av tredje ledd at verdipapirforetaket skal påse at all informasjon til kunder eller potensielle kunder er korrekt, klar og ikke villedende. Dersom det er tale om markedsføringsinformasjon, skal denne informasjonen klart angis som det.

Fjerde ledd har bestemmelser om at verdipapirforetaket skal utføre en såkalt «egnethetstest» når det yter investeringsrådgivning eller driver aktiv forvaltning. Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 19 nr. 4. Det er gitt utfyllende regler om slik test i gjennomføringsdirektivet artikkel 35 og 37. Kravet innebærer at verdipapirforetaket må innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområde, og om kundens finansielle situasjon og investeringsmål. Disse undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjeneste og finansielle instrumenter som egner seg for vedkommende. Bestemmelsen om egnethetstest styrker beskyttelsen av investor.

Femte ledd oppstiller på sin side et krav om at verdipapirforetaket, når det yter andre tjenester enn investeringsrådgivning og aktiv forvaltning (som omfattes av fjerde ledd, jf. ovenfor), skal foreta en «hensiktsmessighetstest». Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 19 nr. 5. Det er gitt utfyllende bestemmelser i gjennomføringsforordningen artikkel 36 og 37. Denne plikten er noe mindre omfattende enn plikten etter fjerde ledd. Verdipapirforetaket skal i henhold til femte ledd «søke» å innhente opplysninger om kundens kunnskap og erfaringer fra det aktuelle investeringsområde. Det er altså ingen absolutt plikt, slik det er etter fjerde ledd, jf. «skal [...] innhente». Foretakets undersøkelser skal sette verdipapirforetaket i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjenesten eller produktet er hensiktsmessig for vedkommende. Foretaket pålegges videre en plikt til advare kunden, dersom foretaket finner at investeringstjenesten eller investeringsproduktet ikke er hensiktsmessig. I tilfelle kunden ikke vil gi foretaket de opplysninger som det skal søke å innhente etter bestemmelsen, skal kunden advares om at dette gjør det umulig for foretaket å vurdere hva som er hensiktsmessig etter bestemmelsen. Dette gjelder også der kunden gir ufullstendige opplysninger.

Sjette ledd representerer et unntak fra kravet i femte ledd om utførelse av hensiktsmessighetstest. Det følger av sjette ledd at denne plikten ikke gjelder i tilfeller hvor det bare er snakk om mottak, formidling og utførelse av ordre («execution only») i tilknytning til nærmere angitte finansielle instrumenter («ikke-komplekse» finansielle instrumenter, jf. nr. 1 ). Det er videre et vilkår at tjenestene må ytes på kundens initiativ, og det må klart underrettes om at foretaket ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten og at dette innebærer at investorbeskyttelsen på dette punkt ikke er tilstede. Det er adgang til å gi slike opplysninger i standardisert format.

Syvende ledd pålegger verdipapirforetaket å ha et kunderegister, som omfatter de dokumenter som gir uttrykk for avtaleforholdet mellom partene. Åttende ledd pålegger en plikt til å gi kunden utfyllende rapporter om utførte tjenester. Slike rapporter skal gis «straks». Paragraf 9-12 har regler om verdipapirforetakenes sikringsfond, og før verdipapirforetaket gjør forretninger med kunden skal det opplyses om hvilken dekning som gis under sikringsfondet, jf. niende ledd . Det er for øvrig et krav at ytelse av investeringstjenester bare kan foretas fra fast forretningssted, jf. tiende ledd . En slik bestemmelse har blant annet til formål å hindre at verdipapirforetak benytter «omreisende agenter», og krever en fast kontortilknytning.

Ellevte ledd presiserer rekkevidden av bestemmelsen hva angår hvilke personer som omfattes av kravet til god forretningsskikk: ansatte og tillitsvalgte og foretak som har slik innflytelse i verdipapirforetaket som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd (bestemmende innflytelse i foretaket).

Tolvte ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om de kravene som stilles i bestemmelsen, samt om dokumentasjon av foretakets investeringsrådgivning.

Til § 10-12 Beste resultat ved utførelse av ordre

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 21, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.5.5.

Bestemmelsen pålegger en plikt for verdipapirforetaket til å gjennomføre alle rimelige tiltak for å oppnå det beste mulige resultat for kundene ved utførelse av kundeordre. Utførelse av ordre på vegne av kunden er en investeringstjeneste som omfattes av § 2-1 første ledd nr. 2. Vurderingen av beste mulige resultat skal foretas ut fra pris, kostnader, hurtighet, sannsynlighet for gjennomføring og oppgjør, størrelse, art, samt andre relevante forhold, jf. første ledd . Bestemmelsen fastsetter også at ordren uansett skal utføres i tråd med kundens spesifikke instruksjoner, dersom kunden har gitt slike.

Når det gjelder den interne organisering, skal verdipapirforetaket ha effektive systemer, prosedyrer og ordninger for å sikre etterlevelsen av bestemmelsen i første ledd, jf. annet ledd . Foretaket skal videre utarbeide og benytte retningslinjer for utførelse av kundeordre som blant annet skal inneholde informasjon om de ulike markedsplassene som benyttes og faktorene som bestemmer valg av markedsplassene, jf. tredje ledd . Kundene skal opplyses om retningslinjene og innhente samtykke til disse, jf. fjerde ledd . Foretaket skal jevnlig kontrollere ordningene som er etablert for å sikre etterlevelsen, jf. femte ledd . Foretaket må kunne påvise at ordrene er utført i tråd med foretakets retningslinjer på kundens forespørsel, jf. sjette ledd .

Etter syvende ledd kan departementet fastsette utfyllende forskrifter om de kravene som stilles i bestemmelsen.

Til § 10-13 Håndtering av kundeordre

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 22, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.6.5.

Bestemmelsens første ledd krever at verdipapirforetaket skal etablere prosedyrer og ordninger som sikrer hurtig, rettferdig og effektiv utførelse av kundeordre. Annet ledd har en særregel for utførelse av såkalte limitordre (ordre som angir pris og antall) som på grunn at markedsforholdene ikke kan utføres umiddelbart. Dersom foretaket ikke har mottatt annen instruks fra kunden, skal ordren offentliggjøres slik at andre gis mulighet til å oppfylle ordren.

Tredje ledd åpner for at det kan gis utfyllende forskrifter om de kravene som følger av bestemmelsen.

Til § 10-14 Tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 24, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.7.5. Det vises også til omtalen ovenfor under punkt 7.1 om kundekategorisering. MiFID oppstiller to kategorier av kunder – profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder. I kategorien profesjonelle kunder inngår en gruppe kunder som kalles «kvalifiserte motparter», og som ikke har det samme behov for å underlegges MiFIDs investorbeskyttelsesregler, og det er tjenesteyting overfor denne typen kunder som omfattes av bestemmelsen.

Bestemmelsens første ledd fastsetter at reglene om god forretningsskikk (§ 10-11), beste utførelse av orde (§ 10-12) og håndtering av ordre (§ 10-13 første ledd) ikke gjelder overfor kvalifiserte motparter. Bestemmelsen gjelder verdipapirforetak som har tillatelse til å yte tjenestene mottak og formidling av ordre (§ 2-1 første ledd nr. 1), utførelse av ordre (§ 2-1 første ledd nr. 2) og omsetning av finansielle instrumenter for egen regning (§ 2-1 første ledd nr. 3). Det følger imidlertid av tredje ledd at kvalifisert motpart kan be om at bestemmelsene skal gjelde.

Annet ledd fastsetter hvem som regnes som kvalifisert motpart. Dette er blant annet verdipapirforetak, kredittinstitusjoner, pensjonskasser, andre finansinstitusjoner, sentralbanker og forsikringsselskaper. Kretsen av kvalifiserte motparter kan utvides ved forskrift, jf. fjerde ledd . I medhold av fjerde ledd kan det også fastsettes andre utfyllende regler.

Til § 10-15 Tjenesteyting via annet verdipapirforetak

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 20, og er nærmere omtalt ovenfor under 7.4.5.

Bestemmelsen regulerer de tilfeller hvor et verdipapirforetak formidler instruksjoner om å utføre investeringstjenester eller tilknyttede tjenester for en kunde til et annet verdipapirforetak. Bestemmelsen regulerer ansvarsforholdet mellom disse to verdipapirforetakene, og i hvilken grad de må forholde seg til kunden (jf. for eksempel kravet i § 10-11 fjerde og femte ledd om å vurdere egnethet og hensiktsmessighet). Formidling etter denne bestemmelsen må avgrenses mot bruk av tilknyttede agenter, jf. § 10-16 og omtale av denne bestemmelsen nedenfor.

Til § 10-16 Tilknyttede agenter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 23, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.8.5.

Første leddførste punktum slår fast at verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter til å utføre nærmere angitte oppgaver. Det er en forutsetning at den tilknyttede agenten er registrert i samsvar med bestemmelsens tredje ledd, eller er registrert i en annen EØS-stat. Det vises til omtalen av tredje ledd nedenfor. Tilknyttet agent kan i henhold til bestemmelsens første ledd markedsføre verdipapirforetakets tjenester, skaffe oppdrag, samt motta og formidle ordre. I tillegg kan agenten plassere finansielle instrumenter og gi råd om slike finansielle instrumenter og investeringstjenester som verdipapirforetaket tilbyr. Det er en forutsetning av verdipapirforetaket selv kan utføre de oppgaver/tilby de tjenester som agenten skal utføre. Det følger av første ledd annet punktum at det ikke kreves tillatelse etter § 9-1 for den virksomheten som tilknyttet agent driver. Denne delen av bestemmelsen er en videreføring av utvalgets utkast § 9-2 annet ledd nr. 8. Det vises i den forbindelse til at utvalgets utkast til § 9-2 er foreslått videreført, jf. § 9-2 ovenfor og omtalen av denne. Bestemmelsen er imidlertid videreført slik at den ikke bare gjør unntak fra kravet om tillatelse, men også fra de øvrige bestemmelsene i kapittel 9 og kapittel 10. Unntaket for tilknyttet agent knytter seg imidlertid bare til kravet om tillatelse, og er således ikke videreført i forslaget til § 9-2, men i bestemmelsen om tilknyttede agenter her.

I første ledd tredje punktum presiseres det at en tilknyttet agent bare kan være tilknyttet ett verdipapirforetak, se også definisjonen av tilknyttet agent i § 2-4 tredje ledd og omtale av denne bestemmelsen ovenfor. Dette er imidlertid ikke til hinder for at agenten kan yte andre tjenester på vegne av andre foretak som ikke er verdipapirforetak. Jf. også MiFIDs fortale pkt. 37.

Annet ledd slår fast at verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet som agenten forestår på verdipapirforetakets vegne. Dette innebærer at verdipapirforetaket ved bruk av agent skal påse at verdipapirforetaket fortsatt overholder sine plikter etter loven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 23 nr. 2 tredje ledd. Det er lagt til grunn at dette ikke innebærer at agenten vil være unntatt fra virksomhetsreglene i verdipapirhandelloven. Dette er nærmere omtalt ovenfor under pkt. 7.8.5. De organisatoriske kravene i verdipapirhandel­loven vil imidlertid etter sin art ikke være anvendelige overfor agenten, da disse gjelder verdipapirforetaket som sådan. Dette innebærer at for eksempel kravene til startkapital (§ 9-13), krav om medlemskap i Verdipapirforetakenes sikringsfond (§ 9-12), krav til organisasjonsform (§ 9-8) osv. ikke vil gjelde for tilknyttet agent. På den annen side vil agenten måtte følge de reglene som omhandler investorbeskyttelse (kapittel 10 del II), for eksempel bestemmelsen om interessekonflikter (§ 10-10) og reglene om god forretningsskikk (§ 10-11). Bestemmelser i kapittel 10 som knytter seg til utførelse av ordre (beste utførelse av ordre, håndtering av kundeordre, rapportering av transaksjoner) vil ikke få anvendelse, da agenter ikke kan utføre ordre på vegne av kunde, jf. første ledd første punktum som angir hva en tilknyttet agent kan gjøre på vegne av verdipapirforetaket.

Verdipapirforetaket skal også påse at agenten alltid skal opplyse kundene, eller eventuelle potensielle kunder, om det foreliggende agentforholdet mellom agenten og verdipapirforetaket, jf. annet punktum . Opplysninger om agentforholdet skal minst omfatte hvilket verdipapirforetak det er snakk om (foretakets identitet), de tjenestene agenten tilbyr i tilknytning til dette agentforholdet, samt at verdipapirforetaket fullt ut er ansvarlig for agentens virksomhet. Agenten skal gi slike opplysninger skriftlig, eller over telefon med lydopptak.

Tredje ledd har bestemmelser om registrering av tilknyttede agenter. Det følger av første punktum at tilknyttede agenter skal registreres i et offentlig tilgjengelig register, jf. MiFID artikkel 23 nr. 3. Videre følger det av annet punktum at det er Kredittilsynet som skal føre dette registeret. Registeret skal inneholde opplysninger om tilknyttede agenter som er etablert i Norge, men også om tilknyttede agenter for norske verdipapirforetak i de tilfellene hvor agenten er fra en annen EØS-stat hvor bruk av tilknyttet agent ikke er tillatt. Verdipapirforetaket skal bekrefte overfor Kredittilsynet at agenten er egnet, og registrering kan bare skje dersom det foreligger slik bekreftelse. Verdipapirforetak kan bare benytte tilknyttet agent som er registrert i Norge eller i tilsvarende register i en annen EØS-stat. Videre plikter verdipapirforetak å melde fra til Kredittilsynet dersom tilknytningen til en agent opphører.

Etter fjerde ledd kan departementet fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Videre kan det fastsettes nærmere regler om tilknyttet agent og deres virksomhet. Det følger av MiFID artikkel 23 nr. 6 at medlemsstatene kan pålegge strengere og andre krav enn de som følger av artikkel 23 overfor tilknyttede agenter som er registrert i medlemsstaten. Når det gjelder egenhandelsreglene, følger det av § 8-1 første ledd nr. 1 at disse gjelder for tilknyttede agenter.

Til § 10-17 Plikt til å foreta lydopptak

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 9-7 annet ledd, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.12.7.

Til § 10-18 Rapportering av transaksjoner

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 25 nr. 3 om transaksjonsrapportering, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.9.5.

Første ledd pålegger verdipapirforetak å rapportere om transaksjoner i finansielle instrumenter som er notert på regulert marked (dvs. tatt opp til handel på regulert marked, jf. ny børslov § 24). Det er ikke avgjørende hvorvidt transaksjonen er utført på regulert marked, det avgjørende er om det finansielle instrumentet er tatt opp til handel på regulert marked. Transaksjonen skal rapporteres straks, det vil si med en gang. Transaksjonene skal rapporteres til Kredittilsynet, eller den Kredittilsynet utpeker. Dette innebærer en viss fleksibilitet i forhold til de tekniske løsningene som innføres. Opplysningene skal altså ikke rapporteres til børsen, slik det gjøres etter reglene i gjeldende børsforskrift. Dette har særlig betydning i forhold til børsens markedsovervåkning, jf. ny lov om regulerte markeder § 27. Det er lagt til grunn at det vil kunne fastsettes regler i forskrift som åpner for at børsen gis tilgang til de opplysningene som rapporteres etter første ledd, jf. forskriftshjemmelen i fjerde ledd.

Annet ledd stiller enkelte krav til rapportens innhold, den skal angi navn og nummer som viser hvilke finansielle instrumenter som er kjøpt eller solgt, dato og tidspunkt for utførelse, pris og identiteten til de involverte verdipapirforetak. De krav som følger av bestemmelsen er ikke ment å være uttømmende. Et særskilt spørsmål som har vært vurdert, er om MiFIDs adgang til å kreve kunde­identitet i rapporten (gjennomføringsdirektivet artikkel 13 nr. 4) skal tas inn i bestemmelsen. Det er ikke lagt opp til å kreve kundeidentitet, men det er lagt til grunn at det vil kunne fastsettes nærmere regler om dette i forskrift med hjemmel i fjerde ledd.

Tredje ledd fastsetter hvem som kan sende rapporten. I tråd med MiFID er det åpnet for en viss fleksibilitet med hensyn til dette, og det følger av bestemmelsen at rapporten kan sendes av verdipapirforetaket, en person som opptrer på vegne av verdipapirforetaket, et automatisk ordrematchings- eller rapporteringssystem som er godkjent av Kredittilsynet, av regulert marked eller av multilateral handelsfasilitet hvor transaksjonen ble gjennomført. Verdipapirforetaket kan altså velge hvordan det vil rapportere transaksjonene, med hensyn til hvem som skal sende dem til Kredittilsynet eller den Kredittilsynet utpeker.

Fjerde ledd åpner for at det kan fastsettes nærmere forskrifter om transaksjonsrapportering, blant annet om hvem som skal sende og motta rapportene og hva rapporten skal inneholde (f.eks. kundeidentifikasjon). Det kan også fastsettes regler om at rapporteringsplikten også skal gjelde for finansielle instrumenter som ikke er tatt opp til handel på regulert marked, jf. MiFIDs fortale pkt. 45.

Til § 10-19 Systematisk internalisering

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 27, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.10.5.

Systematisk internalisering er definert i § 2-4 fjerde ledd. Denne formen for virksomhet innebærer at et verdipapirforetak på en organisert, regelmessig og systematisk måte foretar handler av aksjer for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet. Slik virksomhet er ikke utbredt i Norge. I henhold til § 10-19 skal slike systematiske internaliserere publisere forpliktende kurser, og oppgi kurser på forespørsel til kunder i handel med aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked som ikke er likvide, jf. første leddnr. 1 og 2 .

Annet ledd fastsetter at kursene skal reflektere gjeldende markedsforhold for den aksje som kursen gjelder. Reglene gjelder bare handel opp til standard markedsstørrelse, jf. tredje ledd .

Fjerde ledd fastsetter at det kan gis nærmere forskrifter om systematisk internalisering.

Til § 10-20 Offentliggjøring av informasjon om utførte transaksjoner

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 28, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 7.11.5.

Bestemmelsen regulerer verdipapirforetaks offentliggjøring av informasjon om utførte transaksjoner i aksjer som er notert (dvs. tatt opp til handel) på regulert marked eller multilateral handelsfasilitet. Slik informasjon skal offentliggjøres når transaksjonen er gjennomført utenfor regulert marked eller multilateral handelsfasilitet, jf. første ledd . Offentliggjøringen skal skje så tett opp til transaksjonen som mulig, og den skal skje på en måte som er lett tilgjengelig for markedet. Gjennomføringsforordningen artikkel 30 har nærmere regler om når slike opplysninger skal anses for offentliggjort. Nærmere bestemmelser om dette kan fastsettes med hjemmel i fjerde ledd .

Opplysningene skal minst omfatte pris, volum og tidspunktet for transaksjonens utførelse, jf. annet ledd . Listen er ikke uttømmende, jf. «minst», og det vil være mulig å fastsette ytterligere krav til innhold i medhold av fjerde ledd.

Det følger av tredje ledd at bestemmelsen om utsatt offentliggjøring i ny børslov § 29 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Til § 11-1 Handel og gjennomføring av transaksjoner på multilateral handelsfasilitet

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 14. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor i kapittel 11, punkt 11.3.1.

Multilateral handelsfasilitet er en alternativ omsetningsplass for finansielle instrumenter (jf. § 2-2), som kan drives av et verdipapirforetak med tillatelse etter lovens § 9-1 eller et regulert marked med tillatelse etter § 9-5. Multilateral handelsfasilitet er definert i § 2-3 fjerde ledd, og i MiFID artikkel 4 nr. 1 15). Drift av multilateral handelsfasilitet er en investeringstjeneste, jf. § 2-1 første ledd nr. 7, og det kreves derfor tillatelse etter § 9-1 for drift av slik fasilitet.

I første ledd pålegges den som driver en slik fasilitet å oppfylle kravene i § 9-11 om organisering, men også enkelte nærmere angitte regler i nr. 1 til 7 . Disse reglene tilsvarer i stor grad regler som gjelder for aktivitetene på regulert marked. Dette gjelder for eksempel kravet om at multilateral handelsfasilitet skal ha handelsregler (nr. 1) , regler om tilgang til systemet for omsetning (nr. 3) , og regler om hvilke finansielle instrumenter som skal kunne handles i systemet (nr. 2) . De øvrige kravene går ut på at fasiliteten skal sørge for at det finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om de finansielle instrumentene (nr. 4) , informere brukerne om ansvaret for oppgjør (nr. 5) , sørge for at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av oppgjør (nr. 6) og en plikt til å umiddelbart etterkomme pålegg fra Kredittilsynet om å suspendere eller stryke instrumenter fra handel (nr. 7) .

Annet ledd har regler om hvem som kan gis tilgang til en multilateral handelsfasilitet. Dette er verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og «andre». Forutsetningen er at de har en forsvarlig kapital (finansielle ressurser), formålstjenlig organisasjon og tilstrekkelige tekniske systemer. I tillegg må de anses skikket til å delta i handelen, vurdert ut fra de forpliktelser tilgang til systemet innebærer.

Tilsvarende forslaget til ny børslov § 26 fjerde ledd, skal ikke reglene om god forretningsskikk (§ 10-11), beste utførelse av ordre (§ 10-12) og håndtering av ordre (§ 10-13) gjelde ved transaksjoner på den multilaterale handelsfasiliteten utført mellom medlemmene, eller mellom medlemmene og fasiliteten. Dette følger av tredje ledd. Det presiseres imidlertid at kravene i de nevnte bestemmelsene gjelder overfor medlemmenes kunder (verdipapirforetakets kunder, for eksempel).

Fjerde ledd inneholder en tilsvarende bestemmelse som følger av forslaget til ny børslov § 24 sjette ledd om opptak til handel av omsettelige verdipapirer uten utsteders samtykke. Dersom slikt opptak finner sted, skal ikke utstederen underlegges informasjonsforpliktelser som følge av omsetningen.

Til § 11-2 Markedsovervåkning på multilateral handelsfasilitet

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 26, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 11.3.2.

Bestemmelsens første ledd krever at multilateral handelsfasilitet etablerer effektive ordninger og prosedyrer for markedsovervåkning. Et tilsvarende krav gjelder for regulert marked etter forslag til ny børslov § 27. Multilateral handelsfasilitet skal overvåke brukernes etterlevelse av fasilitetens egne regler, men også transaksjoner utført på fasiliteten med sikte på å avdekke brudd på relevante lover og regler, for eksempel markedsmisbruksreglene i lovens kapittel 3, i tillegg til egne regler og rettstridige handelsforhold. Bestemmelsens henvisning til lover og regler mv. er presisert i forhold til utvalgets utkast. Det vises videre til at en multilateral handelsfasilitet pålegges plikt til å varsle Kredittilsynet umiddelbart ved mistanke om vesentlige brudd på de nevnte lover og regler, jf. annet ledd .

Plikt til å bistå Kredittilsynet, kostnadsfritt (for Kredittilsynet) følger av bestemmelsens tredje ledd .

Fjerde ledd åpner for at departementet kan fastsette nærmere regler om markedsovervåkning på multilaterale handelsfasiliteter.

Til § 11-3 Offentliggjøring av opplysninger om ordre mv. på multilaterale handelsfasiliteter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 29, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 11.3.3.

En tilsvarende bestemmelse for regulert marked følger av forslag til ny børslov § 28.

Første ledd pålegger en plikt til å offentliggjøre løpende i løpet av handelsdagen, kjøps- og salgstilbud som legges inn i fasiliteten i aksjer som er opptatt til handel på regulert marked. Plikten påhviler den multilaterale handelsfasiliteten (som kan drives av et verdipapirforetak eller et regulert marked). Utvalget foreslo i sitt utkast at opplysningene skulle gjøres tilgjengelig på rimelige kommersielle vilkår, men departementet anser at begrepet «alminnelige forretningsmessige vilkår» er dekkende. Det vises for øvrig til MiFID artikkel 29 nr. 1 og uttrykket «reasonable commercial terms».

Annet ledd åpner for at Kredittilsynet kan frita fasiliteten fra plikten til offentliggjøring etter første ledd, mens tredje ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler om offentliggjøring av opplysninger om ordre. Bestemmelsen om Kredittilsynets adgang til å frita fasiliteten fra plikten til offentliggjøring etter første ledd gjennomfører MiFID artikkel 29 nr. 2, som også angir vilkårene for slikt fritak. Det er lagt til grunn at det kan gis nærmere regler om fritak i medhold av forskriftshjemmelen i tredje ledd. Forskriftskompetansen er lagt til departementet.

Til § 11-4 Offentliggjøring av opplysninger om handler på multilaterale handelsfasiliteter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 30, og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 11.3.3.

En tilsvarende bestemmelse for regulert marked følger av forslaget til ny børslov § 29.

Første ledd pålegger en plikt til å offentliggjøre opplysninger om utførte handler på fasiliteten i aksjer som er opptatt til handel på regulert marked. Opplysningene skal gis så raskt som mulig, jf. annet punktum, og på alminnelige forretningsmessige vilkår. Plikten påhviler den multilaterale handelsfasiliteten (som kan drives av verdipapirforetak eller regulert marked). Utvalget foreslo i sitt utkast at opplysningene skulle gjøres tilgjengelig på rimelige kommersielle vilkår, men departementet anser at begrepet «alminnelige forretningsmessige vilkår» er dekkende. Det vises for øvrig til MiFID artikkel 30 nr. 1 og uttrykket «reasonable commercial terms».

Multilateral handelsfasilitet fritas fra plikten etter første ledd dersom opplysningene offentliggjøres av regulert marked, jf. annet ledd .

Kredittilsynet kan gi den som driver en multilateral handelsfasilitet adgang til å utsette offentliggjøring etter første ledd, jf. tredje ledd . Bestemmelsen vil gjennomføre MiFID artikkel 30 nr. 2 som blant annet angir vilkårene for slik utsatt offentliggjøring. Det er lagt opp til at dette kan reguleres nærmere i forskrift, jf. fjerde ledd .

Til § 12-1 Utførelse av oppdrag

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 11-1. Bestemmelsen er kun relevant ved utførelse av ordre, og ikke ved mottak og formidling av ordre slik det opprinnelig var foreslått av utvalget. Det er derfor foretatt en mindre endring i forhold til utvalgets utkast, ved at det kun henvises til § 2-1 første ledd nr. 2 (utførelse av ordre).

Til § 12-2 Verdipapirforetakets sikkerhetsrett

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 11-5.

Til § 12-3 Alminnelige ugyldighetsregler

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 11-6.

Til § 12-4 Innsigelse ved forsinkelse

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 11-7.

Til § 13-1 Vilkår for å drive oppgjørssentral (clearingsentral)

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 6-1.

Til § 13-2 Oppgjørssentrals kapital

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 6-2.

Til § 13-3 Oppgjørssentrals virksomhet

Bestemmelsens første og tredje l edd viderefører verdipapirhandelloven § 6-3. Bestemmelsens annet, fjerde og femte ledd gjennomfører MiFID artikkel 34 nr. 1 annet ledd. Bestemmelsen er omtalt ovenfor under punkt 8.4.5.

Til § 13-4 Beregning av sikkerhet

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 6-4.

Til § 13-5 Taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 6-5. Henvisningen til børs er erstattet med «regulert marked». Henvisningen til første ledd i bestemmelsens tredje ledd er endret.

Til § 13-6 Oppgjørsrepresentant

Bestemmelsen viderefører verdipapirhandelloven § 6-6, men det er presisert at verdipapirforetak, kredittinstitusjoner og andre foretak «som omfattes av § 2-1,» kan være oppgjørsrepresentant. Dette innebærer at også foretak som yter investeringstjenester, men som omfattes av unntaksbestemmelsen i § 9-2, kan være oppgjørsrepresentant. Det vises til omtale ovenfor under punkt 8.4.5.

Til § 14-1 Anvendelsesområdet

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 10-1, og er omtalt ovenfor under punkt 7.12.6.

Til § 14-2 Motregning

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 10-2, og er omtalt ovenfor under punkt 7.12.6.

Til § 14-3 Sikkerhet overfor oppgjørssentral

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 10-3, og er omtalt ovenfor under punkt 7.12.6.

Til § 15-1 Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende vphl. § 12-1.

Bestemmelsen er omtalt nærmere ovenfor under punkt 12.2.

Når det gjelder annet ledd annet punktum , vises det til nærmere omtale ovenfor under punkt. 22.1.5.

I tredje ledd første punktum er det foretatt en presisering i forhold til utvalgets utkast, slik at det fremgår uttrykkelig at det geografiske anvendelsesområdet for bestemmelsen fortsatt er EØS, i samsvar med gjeldende vphl. § 12-1 tredje ledd første punktum.

Gjeldende vphl. § 12-1 fjerde ledd annet punktum er ikke videreført, ettersom gjeldende børslov § 5-7 er foreslått opphevet. Det vises til nærmere omtale av dette i punkt 17 og 22 ovenfor.

Til § 15-2 Opplysningsplikt

Bestemmelsen erstatter gjeldende vphl. § 12-2.

Første ledd er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-2 første ledd, med enkelte endringer i henvisninger og presiseringer i samsvar med ny verdipapirhandellov. I første ledd annet punktum er det presisert at opplysningsplikten også gjelder for tilknyttede agenter, jf. MiFID art. 23. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.4. I første ledd tredje punktum er henvisningen til de relevante lovbestemmelser vedrørende plikt til å føre oppgaver over mottatte og utførte investeringstjenester og plikt til å foreta lydopptak oppdatert, slik at de blir i samsvar med ny verdipapirhandellov.

Annet ledd er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-2 annet ledd første punktum. Gjeldende vphl. § 12-2 annet ledd annet og tredje punktum er flyttet til § 9-9 tredje ledd.

Tredje, fjerde og femte ledd viderefører gjeldende vphl. § 12-2 tredje, fjerde og femte ledd.

Bestemmelsen i sjette ledd er ny, og den gjennomfører MiFID art. 50 nr. 2 bokstav h om opplysningsplikt for investeringsforetaks og regulerte markeders revisorer for så vidt gjelder foretakenes virksomhet. Bestemmelsen vil gjelde ved siden av revisorers opplysningsplikt i medhold av kredittilsynsloven § 3 tredje ledd tredje punktum, og må antas å gå lengre enn opplysningsplikten etter kredittilsynsloven.

Sjuende ledd er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-2 sjette ledd, med unntak av en mindre språklig endring i annet punktum.

Åttende ledd er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-2 sjuende ledd.

Til § 15-3 Opplysningsplikt ved mistanke om innsidehandel

Bestemmelsen erstatter gjeldende vphl. § 12-2a, med visse utvidelser og endringer sammenlignet med gjeldende § 12-2a.

I første ledd er det generelle anvendelsesområdet for opplysningsplikten etter bestemmelsen utvidet sammenlignet med gjeldende vphl. § 12-2a og utvalgets forslag. Opplysningsplikten etter bestemmelsen vil nå gjelde ved mistanke om overtredelse av alle de deler av vphl. som er omfattet av MiFID og markedsmisbruksdirektivet, det vil si vphl. kapittel 3, 4, 5, 8, 9, 10 og 11, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Endringene gjennomfører MiFID art. 50 nr. 2 bokstav a og b, som krever at tilsynsmyndigheten innenfor MiFIDs område skal kunne få tilgang til «ethvert dokument» og kunne kreve opplysninger «fra enhver person». Den utvidede opplysningsplikten etter § 15-3 vil derfor også gjelde overfor personer og objekter som ikke er under tilsyn av Kredittilsynet. Grunnvilkåret for at opplysningsplikten etter § 15-3 skal bli aktuell, er at Kredittilsynet har mistanke om overtredelse av en eller flere regler i vphl. kapittel 3, 4, 5, 8, 9, 10 eller 11, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Det vises til nærmere omtale ovenfor i punkt 12.4.4. Henvisningen til børsloven § 5-7 i første ledd er ikke videreført i den nye bestemmelsen, siden gjeldende børslov § 5-7 ikke er foreslått videreført i den nye loven, jf. om dette ovenfor i pkt. 17 og 22.

Annet ledd første punktum er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-2a annet ledd første punktum. Annet ledd nr. 1 og 2 viderefører gjeldende vphl. § 12-2a annet ledd nr. 1 og 2. Annet ledd nr. 3 første, annet og tredje punktum er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-2a annet ledd nr. 3, første, annet og tredje punktum. Bestemmelsens anvendelsesområde er snevrere enn utvalgets utkast, jf. at utvalget i sitt utkast til ny § 15-3 syvende ledd hadde foreslått at bestemmelsen om unntak fra taushetsplikt etter ekomloven i annet ledd nr. 3 skulle gjelde ved mistanke om overtredelser av samtlige bestemmelser i verdipapirhandelloven og lov om regulerte markeder, mens det generelle anvendelsesområdet til § 15-3 nå vil omfatte vphl. kapittel 3, 4, 5, 8, 9, 10 og 11, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.

Forskriftshjemmelen i annet ledd nr. 3 fjerde punktum vedrørende nærmere regler om opphevelse av taushetsplikt etter lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9, er ny. Den nye bestemmelsen i annet ledd nr. 3 fjerde punktum gir departementet (Finansdepartementet) hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere regler om blant annet saksbehandling og underretning til mistenkte og andre som rammes i saker der det er spørsmål om opphevelse av taushetsplikt etter lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9. Forskriften vil omfatte regler både om Kredittilsynets og departementets (Samferdselsdepartementet, delegert til Post- og teletilsynet) behandling av saker med spørsmål om opphevelse av taushetsplikt etter ekomloven. Bestemmelsene i den planlagte forskriften vil ivareta rettssikkerhetshensyn, samtidig som Kredittilsynets behov for operasjonelle regler i deres arbeid med avdekking av verdipapirkriminalitet hensyntas. I forskriften vil det kunne gis nærmere regler om blant annet klage og underretning til mistenkte og andre som rammes, herunder bestemmelser om utsatt underretning i unntakstilfelle. Slik utsatt underretning kan være nødvendig av hensyn til Kredittilsynets arbeid med oppklaring av saken, for eksempel å unngå at bevis forspilles. I dette ligger også at det skal kunne gis forskriftsregler om at forhåndsvarsel fra de aktuelle forvaltningsorganer (Kredittilsynet og departementet/delegert til Post- og teletilsynet) til mistenkte og andre som rammes av pålegget og anmodningen om opphevelse av taushetsplikten, ikke skal gis. Det er også aktuelt å gi regler i forskriften om Kredittilsynets adgang til å påklage departementets (Samferdselsdepartementet, delegert til Post- og teletilsynet) avslag på begjæringer om opphevelse av taushetsplikten. Videre kan forskriften inneholde nærmere regler om klage for den som blir pålagt å utlevere opplysninger. Forskriften vil også kunne inneholde nærmere regler om krav til innholdet i Kredittilsynets anmodninger om opphevelse av taushetsplikten. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen og bakgrunnen for den ovenfor under punkt 12.4.6.

Tredje, fjerde, femte og sjette ledd er videreføringer av gjeldende vphl. § 12-2a tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

Til § 15-4 Opplysningsplikt overfor tilbuds­myndigheten

Bestemmelsen angir at opplysningsplikten gjelder opplysninger som kan ha betydning for spørsmål som omfattes av kapittel 6. Opplysningsplikten gjelder således også ved frivillige tilbud etter § 6-19. Uttrykket «børsen» er erstattet med «tilbudsmyndigheten». Bestemmelsen viderefører for øvrig vphl. 1997 § 12-6. Det vises til nærmere omtale i proposisjonen punkt 31.1.

Til § 15-5 Bevissikring

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 12-2b. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.4.5.

Til § 15-6 Kredittilsynets taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører innholdet i gjeldende vphl. § 12-3, men slik at det er presisert i første ledd at taushetsplikten også gjelder for revisorer og andre sakkyndige som Kredittilsynet engasjerer til å utføre oppgaver. Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 54 nr. 1. Det vises til nærmere omtale ovenfor i pkt. 12.5.5. Bestemmelsen er for øvrig noe omskrevet sammenlignet med gjeldende vphl. § 12-3, slik at det nå fremgår uttrykkelig at pliktsubjektene etter bestemmelsen er de samme som i kredittilsynsloven § 7 første ledd, som bestemmelsen viser til. Omskrivingen innebærer ingen realitetsendring.

Til § 15-7 Pålegg mv.

Første, annet og tredje ledd viderefører gjeldende vphl. § 12-4 første, annet og tredje ledd.

Fjerde ledd viderefører gjeldende vphl. § 12-4 fjerde ledd, med den endring at Kredittilsynet også kan gi pålegg om at aksjer skal avhendes, som alternativ til pålegg om at stemmerettene knyttet til aksjene ikke skal kunne utøves. Det vises til pkt. 12.8.3 og 12.8.5 for nærmere omtale av bestemmelsen.

Femte ledd er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-4 femte ledd.

I sjette ledd utvides Kredittilsynets kompetanse sammenlignet med gjeldende vphl. § 12-4 sjette ledd. Endringen innebærer at Kredittilsynet gis kompetanse til å kreve opphør av handlinger som er i strid med verdipapirhandelloven eller forskrifter gitt medhold av loven, dvs. at Kredittilsynet får en generell påleggshjemmel for stans i ulovlig virksomhet. Dette innebærer en gjennomføring av MiFID art. 50 nr. 2 bokstav e, g og i. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.4.8.

I sjuende ledd , som er ny, gis Kredittilsynet hjemmel til å gi pålegg om at handel i bestemte finansielle instrumenter skal stoppes midlertidig eller permanent dersom særlige grunner tilsier det. Hjemmelen vil kunne brukes uavhengig av om det finansielle instrumentet er opptatt til handel på regulert marked, eller om det handles på annen markedsplass. Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 50 nr. 2 bokstav k), og må også tolkes i lys av MiFID art. 50 nr. 2 bokstav k. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen ovenfor under punkt 12.4.9.

Til § 15-8 Klagenemnd

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende vphl. § 12-7, med oppdaterte henvisninger i samsvar med ny verdipapirhandellov. Det er foretatt en mindre språklig justering i annet ledd.

Til § 15-9 Utveksling av informasjon med andre tilbudsmyndigheter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 25 nr. 6 om utveksling av informasjon mellom de kompetente myndigheter, hva angår informasjon mottatt etter bestemmelsene om transaksjonsrapportering. Bestemmelsen er omtalt i pkt. 7.9.5.

Kredittilsynet skal i henhold til første ledd videreformidle transaksjonsrapporter til andre EØS-staters myndigheter, i de tilfeller hvor slike myndigheter er tilsynsmyndighet for det markedet som er mest relevant for de finansielle instrumenter som rapporteringen gjelder, jf. nr. 1. Det er i gjennomføringsforordningen artikkel 9 og 10 nærmere regler om hva som skal anses for å være det mest relevante markedet. Videre skal Kredittilsynet videreformidle rapporter til tilsynsmyndigheten i verdipapirforetakets hjemstat, med mindre disse myndighetene ikke ønsker å motta slik informasjon, jf. nr. 2.

Annet ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om slik videreformidling, samt om hva som skal anses som mest relevant marked. Det vises i den forbindelse til de nevnte bestemmelsene i gjennomføringsforordningen.

Til § 16-1 Opplysningsplikt

Bestemmelsen erstatter gjeldende vphl. § 13-1.

Bestemmelsen får et snevrere anvendelsesområde enn gjeldende vphl. § 13-1. Ny § 16-1 gjelder bare for filialer av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat, og ikke generelt for foretak med hovedsete i annen EØS-stat. Bakgrunnen for dette er at MiFID ikke synes å åpne for at Kredittilsynet kan stille tilsvarende krav overfor verdipapirforetak som driver virksomhet direkte fra forretningssted i annen EØS-stat, jf. direktivet art. 31 nr. 1 og 32, jf. art. 61. Det vises til omtale i pkt. 12.10.5 ovenfor.

Etter første ledd kan Kredittilsynet til statistisk bruk kreve at verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat, som yter investeringstjenester gjennom filial, avgir rapporter om sin virksomhet til statistisk bruk. Bestemmelsen er i samsvar med MiFID art. 61 nr. 1.

Annet ledd omhandler Kredittilsynets adgang til å kreve opplysninger fra filialer av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat for å kontrollere at reglene som gjelder for virksomheten her i landet overholdes. Bestemmelsen er en gjennomføring av MiFID art. 61 nr. 2.

Til § 16-2 Stedlig kontroll

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende vphl. § 13-2.

Henvisningen i første ledd er endret i tråd med den nye loven. Bestemmelsen er i samsvar med MiFID art. 32 nr. 8 og art. 57

Annet ledd er i samsvar med MiFID art. 32 nr. 7 annet ledd.

Til § 16-3 Pålegg om retting m.m.

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende vphl. § 13-3. MiFID art. 62 har regler om beskyttelsestiltak som skal treffes av vertsstater. Vphl. § 16-3 må tolkes i lys av MiFID art. 62.

Til § 17-1 Daglig mulkt mv.

Uttrykket «børsen» er erstattet med «tilbudsmyndigheten» i første og annet ledd .

For øvrig videreføres gjeldende vphl. § 14-1 første, annet og tredje ledd. Tilbudspliktreglene omfattes ikke av MiFID, og det legges til grunn at tilbudsmyndighetens kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelser av tilbudspliktreglene kan videreføres i ny verdipapirhandellov.

I fjerde ledd er henvisningen til hvilke underliggende regler som kan medføre overtredelsesgebyr eller daglig mulkt etter bestemmelsen, dvs. henvisningen til prospektreglene, endret i samsvar med ny verdipapirhandellov. Prospektreglene står nå i kapittel 7. I tillegg er det presisert at også regulert marked som har fått delegert myndighet etter § 7-8 sjette ledd, kan pålegge overtredelsesgebyr og daglig mulkt.

Til § 17-2 Vinningsavståelse

Bestemmelsen viderefører gjeldende vphl. § 14-2 om vinningsavståelse, men slik at henvisningene i første ledd til de underliggende regler som kan sanksjoneres ved vinningsavståelse, er endret i tråd med ny verdipapirhandellov. Bestemmelsen er i samsvar med MiFID art. 51 nr. 1.

Til § 17-3 Straff

Siden konsesjonsplikten utvides, både mht. definisjon av investeringstjenester og finansielle instrumenter, utvides straffebestemmelsens virkeområde noe sammenlignet med gjeldende vphl. § 14-3. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i forhold til gjeldende rett.

Første ledd viderefører gjeldende vphl. § 14-3 første ledd, men slik at henvisningene til de underliggende bestemmelsene som er belagt med straff, er endret i tråd med den nye loven.

I annet ledd er overtredelse av bestemmelsen i § 7-3 om prospektplikt ved opptak til notering, gjort straffbar på lik linje med overtredelse av prospektplikt ved tilbud om tegning eller kjøp etter § 7-2, i samsvar med utvalgets forslag. Likhetshensyn tilsier at overtredelse av begge de to bestemmelsene bør kunne sanksjoneres med straff. For øvrig er bestemmelsen en videreføring av gjeldende vphl. § 14-3 annet ledd, med oppdaterte henvisninger til de underliggende regler som er sanksjonert med straff.

I tredje ledd er det tatt inn et vesentlighetskrav når det gjelder overtredelse av § 4-2 og § 4-3 annet ledd, slik at det er den som «grovt eller gjentatte ganger» overtrer en eller begge disse bestemmelsene som kan straffes. Dette må ses i sammenheng med at overtredelser av regler om flaggeplikt etter den nye loven kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter § 17-4, jf. også omtale av overtredelsesgebyr i pkt. 12.6.6. Forutsetningen er at straff skal forbeholdes vesentlige overtredelser av bestemmelsene om flagging. For overtredelse av reglene i § 4-3 første, tredje eller fjerde ledd, er det ikke noe slikt vesentlighetskrav for straff. Bakgrunnen er at slike overtredelser – i motsetning til overtredelser av § 4-2 og § 4-3 annet ledd - ikke kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter § 17-4.

Fjerde og femte ledd er videreføring av gjeldende vphl. § 14-3 fjerde og femte ledd.

Til § 17-4 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen i § 17-4 om overtredelsesgebyr er ny. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen ovenfor under punkt 12.6.6. MiFID har bestemmelser om administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak i art. 51, og overtredelsesgebyr er en slik administrativ sanksjon. Det er Kredittilsynet som er tillagt kompetanse til å ilegge slik sanksjon etter § 17-4 (med unntak for i de tilfellene som nevnt i § 17-4 tredje ledd annet punktum der kompetanse er delegert til regulert marked). Det vil være opp til Kredittilsynets skjønn i de konkrete tilfellene å avgjøre hvorvidt overtredelsesgebyr skal ilegges når vilkårene i loven for overtredelsesgebyr er oppfylt.

Departementet foreslår ikke å lovfeste hvilke beviskrav som skal gjelde for ileggelse av overtredelsesgebyr. Departementet viser til Sanksjonsutvalgets utredning i NOU 2003: 15 punkt 12.3.3, der det uttales at gjeldende regler om administrative sanksjoner gir rom for nyansering, avhengig av blant annet hvor sterkt klanderverdig forhold som foreligger, hva bevistvilen gjelder og hvor streng reaksjon det vil være tale om. Departementet legger til grunn at det i utgangspunktet bør stilles krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at Kredittilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr. Beviskravene for overtredelsesgebyr antas derfor i praksis å ville være noe lavere enn for straff, men høyere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette kan som nevnt ovenfor imidlertid være avhengig av blant annet hvor sterkt klanderverdig forhold det er tale om og hva bevistvilen gjelder.

Etter første ledd kan brudd på reglene om flagging i § 4-2 og § 4-3 annet ledd, samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, medføre overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr vil i praksis være aktuelt i tilfeller hvor overtredelsen ikke er så vesentlig at straffansvar er aktuelt, smln. straffebestemmelsen i § 17-3 tredje ledd, som gjelder grove eller gjentatte overtredelser av reglene om flagging. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet, jf. første ledd første punktum. Det er ikke foreslått regler om objektivt ansvar, men i og med at uaktsomhet også rammes, legger departementet til grunn at hensynet til effektiv håndhevelse er tilstrekkelig ivaretatt. Medvirkning til overtredelse av reglene om flagging kan også sanksjoneres ved overtredelsesgebyr etter første ledd annet punktum. Iht. første ledd tredje punktum kan forsøkshandlinger sanksjoneres på samme måte. Saksbehandlingen i saker om overtredelsesgebyr etter første ledd vil følge de alminnelige reglene i forvaltningsloven, herunder reglene om klage. Det er Finansdepartementet som vil være klageinstans for Kredittilsynets vedtak om overtredelsesgebyr iht. de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Departementet vil vurdere å se på behovet for endringer i reglene om klage, herunder hvem som skal være klageinstans, i forbindelse med den bredere gjennomgangen av sanksjonssystemet i etterkant av Justisdepartementets oppfølging av Sanksjonsutvalgets utredning (NOU 2003:15).

I annet ledd er det hjemmel for overtredelsesgebyr som foretakssanksjon ved overtredelse av reglene om finansiell rapportering. Etter annet ledd annet punktum følger klager over Kredittilsynets vedtak om overtredelsesgebyr i medhold av annet ledd reglene i § 15-8. Det vil si at klager over Kredittilsynets vedtak om overtredelsesgebyr etter § 17-4 annet ledd, vil avgjøres av klagenemnd opprettet av departementet i medhold av § 15-8.

I tredje ledd første punktum er det fastsatt at Kredittilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på reglene om løpende informasjonsplikt. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. Tredje ledd annet punktum gir reglene i første ledd annet og tredje punktum om medvirkning og forsøkshandlinger tilsvarende anvendelse. I tredje ledd tredje punktum fremgår det at dersom regulert marked har fått delegert kompetanse i henhold til § 5-2 eller § 5-3, kan regulert marked ilegge overtredelsesgebyr. I følge tredje ledd fjerde punktum følger klager over slike vedtak som regulert marked treffer, regler i lov om regulerte markeder § 41, det vil si at de vil bli behandlet av Børsklagenemnden.

Det følger av fjerde ledd første punktum at overtredelsesgebyr skal utmåles individuelt. Bestemmelsen fastsetter også hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen. Det antas at det i praksis vil kunne være relativt stor variasjon i omstendighetene rundt den enkelte overtredelse. Overtredelsene vil i praksis kunne være relatert til store beløp, for eksempel verdien av den transaksjon som ikke er flagget osv. Den økonomiske situasjonen til overtrederne vil også variere. Departementet finner ikke grunnlag for å fastsette noen beløpsgrense for overtredelsesgebyr i loven. I fjerde ledd annet punktum fremgår det at overtredelsesgebyr tilfaller statskassen.

I femte ledd er det fastsatt at vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, men slik at adgangen til å begjære tvangsfullbyrdelse først inntrer når vedtaket er endelig.

Det følger av sjette ledd første punktum at søksmål knyttet til vedtak om overtredelsesgebyr, ikke kan reises før klageadgangen er utnyttet. I sjette ledd annet punktum er det gjort unntak for dette dersom det har gått over seks måneder fra klage ble fremsatt, og klageinstansen ikke har avgjort saken. Det er et vilkår for søksmål i medhold av denne bestemmelsen at det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens vedtak ikke foreligger. Vedtak om overtredelsesgebyr vil være enkeltvedtak som kan bringes inn for domstolene etter reglene i sivilprosessen.

Til § 18-1 Ikrafttredelse

Bestemmelsen angir lovens ikrafttredelse. Kompetansen til å vedta ikrafttredelse er lagt til Kongen, og Kongen kan bestemme at deler av loven trer i kraft til forskjellig tid. Kongen kan fastsette virk­ningstidspunkt for bestemmelsene om årsrapport og halvårsrapport.

Til § 18-2 Overgangsregler

Bestemmelsens første ledd bestemmer at tillatelse etter verdipapirhandelloven til å drive oppgjørsvirksomhet, yte investeringstjenester og kreditt videreføres. Utvalget foreslo i sitt utkast at slike foretak skal innrette sin virksomhet fra lovens ikrafttredelse. Dette er ikke fulgt opp av departementet. Departementet legger til grunn at det vil kunne være aktuelt at loven trer i kraft på et tidligere tidspunkt av hensyn til behandlingen av nye konsesjonssøknader.

I bestemmelsens annet ledd foreslår departementet en ny bestemmelse i forhold til utvalgets utkast. Utvalget til grunn at reglene om gjentatt tilbudsplikt bør gjelde ubetinget for aksjeeiere som ved lovens ikrafttredelse eier mer enn 40 pst, og at slike eiere bør pålegges gjentatt tilbudsplikt ved passering av 50 pst. Departementet slutter seg til dette utgangspunktet, men finner det naturlig å unnta aksjeeiere som før den nye lovens ikrafttredelse falt inn under vphl. § 4-6 annet ledd nr. 2. Vphl.§ 4-6 annet ledd innebærer at aksjeeiere som «ved opptak til børsnotering eier mer enn 40 prosent av aksjene i selskapet» ikke ble omfattet av reglene om etterfølgende erverv. Departementet anser det ikke å være behov for et tilsvarende unntak i forhold til den nye lovens regler om etterfølgende erverv, siden de nye reglene kun omfatter aksjeeiere som «har passert» de aktuelle tilbudspliktsgrenser, jf. nedenfor om § 1-2 tredje ledd. Etter departementets syn er det imidlertid naturlig å unnta aksjeeiere som falt inn under dette unntaket fra reglene om gjentatt tilbudsplikt (og da i praksis grensen på 50 pst). For slike aksjeeiere vil en ny tilbudsplikt ved erverv av mer enn 50 pst kunne fremstå som urimelig, siden de ikke vil kunne ha forutsett en slik endring i sin rettssituasjon ved børsnotering. I slike situasjoner vil det for øvrig ofte ha vært en dominerende eier hele tiden mens selskapet har vært på børs, og det vil neppe skje et kontrollskifte ved senere økninger av denne eierandelen. De bærende hensyn bak reglene om gjentatt tilbudsplikt slår derfor ikke til i samme grad.

For eiere som etter lovens ikrafttredelse foretar en børsnotering, vil imidlertid de alminnelige regler om gjentatt tilbudsplikt gjelde, jf tilsvarende i NOU 2005: 17 s. 78.

Bestemmelsens tredje ledd inneholder overgangsregler i forhold til reglene om etterfølgende erverv. Det følger av tredje leddførste punktum at reglene om etterfølgende erverv i § 6-6 annet ledd gjelder for aksjeeier som «har passert» tilbudspliktgrensene som nevnt, etter endringslovens ikrafttredelse. De aktuelle tilbudspliktsgrensene er den alminnelige tilbudspliktgrensen i § 6-1 og grensene for gjentatt tilbudsplikt i § 6-6 første ledd. I den grad grensene passeres på en måte som ikke utløser tilbudsplikt, vil aksjeeier i utgangspunktet måtte fremme et pliktig tilbud ved «et hvert etterfølgende erverv» som øker stemmeandelen. Det er kun aksjeinnehav som følger av at aksjeeier «har passert» en av de aktuelle grensene som kan utløse reglene om etterfølgende erverv, jf også ordlyden i lovforslagets § 6-6 annet ledd. En aksjeeier som ved lovens ikrafttredelse innehar aksjeposter som er større enn de aktuelle tilbudspliktgrenser, vil ikke ha «passert» de aktuelle grenser og faller derfor utenfor reglene om etterfølgende erverv. Dette i motsetning til gjeldende rett, hvor reglene om etterfølgende erverv omfatter aksjeeiere som «eier» over tilbudspliktgrensen uten tidligere å ha gitt pliktig tilbud, jf lovens § 4-6 annet ledd. Denne forskjellen i ordlyden gjør det etter departementets syn mindre naturlig å videreføre gjeldende unntak for aksjeeiere som ved opptak til børsnotering eier mer enn tilbudspliktgrensen, siden slike eiere ikke vil ha «passert» grensen(e), jf dagens vphl.§ 4-6 annet ledd. For eiere som tidligere nøt godt av dette unntaket, er det imidlertid behov for en særlig overgangsregel i forhold til gjentatt tilbudsplikt, jf ovenfor om § 18-2 annet ledd om dette.

I tredje leddannet punktum reguleres enkelte situasjoner hvor det gjøres unntak fra utgangspunktet (som angitt i første punktum) om at bare aksjeerverv som medfører at grensene passeres etter lovens ikrafttredelse utløser reglene om etterfølgende erverv, slik at aksjeeiere som har passert de aktuelle grensene før lovens ikrafttredelse (og som ikke har gitt et pliktig tilbud) også omfattes av reglene om etterfølgende erverv. Dette gjelder for det første aksjeeiere som ved lovens ikrafttredelse eier aksjer som representerer mellom 1/3 og 40 prosent av stemmene i selskapet. Slike aksjeeiere vil ikke måtte fremme et pliktig tilbud ved lovens ikrafttredelse (siden grensen ikke «passeres» etter lovens § 6-1), med mindre de ved aksjeerverv øker sin stemmeandel. I så fall bør reglene om etterfølgende erverv gjelde, jf utvalgets omtale i NOU 2005: 17 s. 77. For det andre bør reglene om etterfølgende erverv gjelde for «gamle» passeringer, dersom grensen på 40 pst ble passert før lovens ikrafttredelse på en måte som ikke utløste pliktig tilbud (f.eks. ved arv). Det understrekes at bestemmelsen kun omfatter tilfeller hvor den høye eierandel innehas som følge av at aksjeeier «har passert» grensen, og ikke f.eks. i de tilfeller det har skjedd en børsnotering hvor en dominerende eier sitter igjen med en stor eierpost over 40 pst, jf også omtalen av gjeldende lovs § 4-6 annet ledd nr. 2 ovenfor. For det tredje bør reglene om etterfølgende erverv gjelde for aksjeeiere som ved den forrige lovens ikrafttredelse (1. desember 1997) eide aksjer mellom 40- og 45 prosent av stemmene (og som derfor var underlagt en tilsvarende overgangsordning som nå gis i § 18-2 tredje ledd annet punktum første alternativ), og som uavbrutt har eid mer enn 40 pst av aksjene uten å ha fremmet et pliktig tilbud.

Etter fjerde ledd kan departementet i forskrift gi ytterligere overgangsregler.

Til § 19-1 Endringer i andre lover

Nr. 1

Ved vedtakelsen av ny lov om verdipapirhandel oppheves gjeldende verdipapirhandellov, lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.

Nr. 2

Endringen innebærer at henvisningen i straffeloven § 273 annet ledd til verdipapirhandellovens bestemmelse om markedsmanipulasjon endres i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov (§ 3-8).

Nr. 3

Bestemmelsen omhandler endringer i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven).

I kredittilsynsloven § 1 første ledd er det regnet opp hvilke institusjoner som er under tilsyn av Kredittilsynet. «Børser og autoriserte markedsplasser» står under nr. 10 i oppregningen av tilsynsobjekter. Siden terminologien i ny lov om regulerte markeder er endret i forbindelse med gjennomføringen av MiFID, slik at det nå vil hete regulerte markeder, bør dette også fremgå av kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 10. Det vil gjøre at begrepsbruken i lovverket blir mest mulig enhetlig. Det foreslås derfor at «Børser og autoriserte markedsplasser» i § 1 første ledd nr. 10 endres til «Regulerte markeder». Dette vil omfatte både regulerte markeder med og uten konsesjon som børs. Det vises for øvrig til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.5.5.

I kredittilsynsloven § 7 første ledd første punktum er det presisert i lovteksten at revisorer og andre sakkyndige som Kredittilsynet engasjerer, har taushetsplikt på lik linje med Kredittilsynets tjenestemenn og styremedlemmer etter kredittilsynsloven. Endringen gjennomfører MiFID art. 54 nr. 1. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.5.5.

I kredittilsynsloven § 7 første ledd tredje punktum er det gjort unntak fra taushetsplikten blant annet i forhold til tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater som fører tilsyn med tilsynsobjekter som nevnt i kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 1-6 eller nr. 14. Det foreslås at unntaket fra taushetsplikten utvides til også å gjelde andre EØS-staters tilsynsmyndigheter som fører tilsyn med regulerte markeder. Dette gjøres ved at det føyes til en henvisning til kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 10 i § 7 første ledd tredje punktum. Endringsforslaget har sin bakgrunn i MiFID art. 58, som har regler om utveksling av opplysninger med tilsynsmyndigheter i andre medlemsstater. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.5.5.

Nr. 4

Endringen innebærer at henvisningen i straffeprosessloven § 230 annet ledd til verdipapirhandellovens bestemmelse om taushetsplikt endres i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov (§ 10-9).

Nr. 5

Endringen innebærer at lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond endres slik at det føyes til en ny bestemmelse, ny § 1-6 . Ny § 1-6 innebærer at forvaltningsselskap for verdipapirfond kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester samt formidle ordre om andeler i verdipapirfond, uten at dette utløser krav om tillatelse etter verdipapirhandelloven § 9-1. Bestemmelsene i verdipapirhandelloven om tilknyttede agenter § 10-16 annet til fjerde ledd med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt de passer. Det vises for øvrig til nærmere omtale i pkt. 7.8.5.

Endringen i § 2-1 annet ledd første punktum innebærer at henvisningen til investeringstjenesten aktiv forvaltning endres i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov (§ 2-1 første ledd nr. 4). Bestemmelsens annet og tredje punktum fastsetter at en rekke av gjeldende verdipapirhandelovs bestemmelser skal gjelde for fondsforvaltere som driver aktiv forvaltning i medhold av verdipapirfondloven. Disse bestemmelsene er ikke foreslått videreført (fordi implementeringen av MiFID krever nye bestemmelser), og nytt tredje punktum innebærer dermed at det kan fastsettes i forskrift at lov om verdipapirhandel med tilhørende forskrifter skal gjelde for slik virksomhet.

Nr. 6

I finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 fjerde ledd er en henvisning til prospektreglene i gjeldende verdipapirhandellov endret i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov.

Nr. 7

Endringen innebærer at en henvisning i tvangsfullbyrdelsesloven § 10-4 første ledd første punktum til verdipapirhandellovens bestemmelse om omsettelige verdipapirer, er endret i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov (§ 2-2 annet ledd).

Nr. 8

Bestemmelsen omhandler endringer i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).

Allmennaksjeloven § 4-25 endres slik at det tilføyes et nytt syvende ledd hvor det fremgår at vphl. § 6-22 supplerer asal. § 4-25 ved tvungen innløsning i forbindelse med tilbudsplikt og frivillige tilbud etter kapittel 6. Det vises til omtale i proposisjonen kapittel 30.

Videre tilføyes det et nytt fjerde ledd i allmennaksjeloven § 5-10. Endringen innebærer at for selskaper omfattet av verdipapirhandelloven § 5-4 vil kravene i verdipapirhandelloven § 5-9 annet og tredje ledd om innkalling til generalforsamlingen gjelde i tillegg til de generelle krav til innkallingen i allmennaksjeloven § 5-10 første til tredje ledd. For omtale av hvilke selskaper som omfattes av vphl. § 5-4, vises det til kap. 14.

Forslaget er omtalt i pkt. 18.1.5.

Nr. 9

I lov om betalingssystemer er henvisningen til finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven i §§ 1-2 og 4-4 annet ledd endret i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov (§ 2-2).

Nr. 10

I verdipapirregisterloven § 2-2 første ledd første punktum er henvisningen til verdipapirhandellovens bestemmelse om finansielle instrumenter endret i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov (§ 2-2).

Nr. 11

I § 5-3 i lov om e-pengeforetak er henvisningen til verdipapirhandellovens bestemmelser om egenhandel endret i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov.

Nr. 12

I lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 1 tredje ledd bokstav d er henvisningen til derivater i verdipapirhandelloven endret i tråd med forslaget til ny verdipapirhandellov (§ 2-2 første ledd nr. 4).

Lov om regulerte markeder (børsloven)

Til § 1 Lovens formål

Bestemmelsen angir lovens formål og er en videreføring av børsloven § 1-1. Bestemmelsen tilsvarer utvalgets utkast § 1-1.

Til § 2 Lovens virkeområde

Bestemmelsen angir lovens virkeområde, jf. utvalgets utkast § 1-2. Bestemmelsen angir at loven gjelder for virksomhet som drives i Norge (første ledd) av regulert marked. Lovens kapittel 6 gjelder bare for børser. Loven gjelder også for den virksomhet som norsk regulert marked driver i utlandet (annet ledd).

Til § 3 Definisjoner mv.

Bestemmelsen definerer regulert marked ( første ledd ) og børs ( annet ledd ), jf. utvalgets utkast § 1-3. Definisjonen av regulert marked i første ledd avviker noe fra utvalgets utkast. Paragrafoverskriften er også endret i forhold til utvalgets utkast. Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor under punkt 9.2.5.

Første ledd definerer regulert marked og gjennomfører MiFIDs definisjon av regulert marked i artikkel 4 nr. 1 (14). Et regulert marked er et foretak som har tillatelse i henhold til lovens § 4 og som beslutter opptak til handel (notering) av finansielle instrumenter til markedet. Reglene om opptak til handel av finansielle instrumenter følger av § 24, jf. omtale nedenfor. Videre skal det regulerte markedet organisere eller drive et multilateralt system som legger til rette for regelmessig omsetning av de noterte instrumentene i samsvar med lov, forskrift og de objektive handelsreglene som markedet selv har fastsatt. Dette innebærer at handelssystemet må være åpent for flere parter, jf. «multilateralt». Definisjonen omfatter ikke bilaterale systemer.

Annet ledd definerer børs som et regulert marked som har særskilt tillatelse etter § 33. Lovens kapittel 6 oppstiller enkelte tilleggsvilkår for børs utover de vilkår som oppstilles for regulert marked. Forholdet mellom børs og regulert marked er nærmere omtalt ovenfor under pkt. 9.2.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om hva som skal regnes som regulert marked, samt organiseringen og driften av regulert marked.

Til § 4 Tillatelse til å drive virksomhet som regulert marked

Bestemmelsen fastsetter at det bare er foretak som har tillatelse fra departementet som kan drive virksomhet som regulert marked, og tilsvarer § 2-1. Bestemmelsen er omtalt under punkt 9.2.5.

Annet ledd inneholder et forbud mot bruk av betegnelsen regulert marked for foretak som ikke har tillatelse etter loven, i nærmere angitte tilfeller. Forbudet gjelder dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter loven.

Til § 5 Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse.

Bestemmelsen har nærmere regler om tillatelse og søknadsprosedyre. Bestemmelsen viderefører i hovedsak børsloven § 2-2. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i bestemmelsens første ledd i forhold til utvalgets utkast § 2-2. Bestemmelsen er nærmere omtalt under punkt 9.2.5.

Det følger av første ledd at departementet kan gi tillatelse som regulert marked til foretak som oppfyller kravene i loven. Videre angir bestemmelsen kravene til innholdet i søknaden, jf. bokstav a) og b) . Søknaden skal inneholde en virksomhetsplan (a) og opplysninger om organiseringen av foretaket som viser at de lovbestemte kravene er oppfylt (b). Vedlagt søknaden skal være foretakets utkast til regler og forretningsvilkår etter § 22 tredje ledd (regler og forretningsvilkår som skal sendes inn til Kredittilsynet). Departementet kan også be om ytterligere opplysninger, jf. første ledd tredje punktum.

Annet ledd fastsetter at vedtak om tillatelse skal meddeles søkeren så snart som mulig, og uansett innen seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Fristen på seks måneder regnes fra det tidspunkt opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, ble mottatt.

Til § 6 Bortfall endring og tilbakekall av tillatelse

Bestemmelsen er en videreføring av børsloven § 2-3 (jf. utvalgets utkast § 2-3), og er omtalt under punkt 9.2.5. Henvisningen til «offentlig akkordforhandling» er endret til «tvangsakkord» i første ledd.

Til § 7 Sammenslåing og deling av regulert marked

Bestemmelsen er en videreføring av børsloven § 2-4 og er omtalt under punkt 9.2.5. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i forhold til utvalgets utkast § 2-4.

Til § 8 Virksomhet i utlandet

Bestemmelsen er en videreføring av børsloven § 2-5 (og utvalgets utkast § 2-5) og er omtalt under punkt 9.2.5.

Til § 9 Organisasjonsform

Bestemmelsen krever at regulert marked skal være organisert som allmennaksjeselskap. Dette er en videreføring av gjeldende rett og tilsvarer utvalgets utkast § 2-6. Det vises til nærmere omtale under punkt 9.3.5.

Til § 10 Styre og ledelsen

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 37, og viderefører gjeldende børslov § 3-2. Bestemmelsen går noe lenger enn MiFID artikkel 37. Det vises til nærmere omtale under punkt 9.3.5 og til utvalgets utkast § 2-7.

Til § 11 Internkontroll

Bestemmelsen viderefører børsloven § 3-4, og følger opp utvalgets utkast § 2-8.

Til § 12 Revisor

Bestemmelsen viderefører børsloven § 3-5, og følger opp utvalgets utkast § 2-9.

Til § 13 Organisatoriske krav

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 39, og er nærmere omtalt under punkt 9.4.5. Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak utvalgets utkast § 2-10.

Bestemmelsen krever at regulert marked skal ha interne regler og treffe nødvendige tiltak som sikrer de forhold som følger av bokstav a) til e) i bestemmelsen. Disse forholdene er identifisering og håndtering av interessekonflikter mellom det regulerte markedet eller eierne av markedet og markedets oppgaver og funksjoner (a) , identifisering og håndtering av signifikante risikoer som virksomheten utsettes for (b) , klare handelsregler og prosedyrer (c) , at markedet har systemer for en forsvarlig drift av det tekniske systemet, herunder blant annet reserveløsninger (d) og at det legges til rette for effektiv og rettidig gjennomføring av transaksjoner (e) .

Til § 14 Taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører børsloven § 3-6, og følger opp utvalgets utkast § 2-11. Henvisningen til «børs» i annet ledd er endret til «regulert marked».

Til § 15 Habilitetsregler

Bestemmelsen viderefører børsloven § 3-7, og følger opp utvalgets utkast § 2-12.

Til § 16 Adgangen til å eie finansielle instrumenter

Bestemmelsen viderefører børsloven § 3-8, og følger opp utvalgets utkast § 2-13.

Til § 17 Eierkontroll

Bestemmelsen viderefører børsloven § 6-2, og er nærmere omtalt under punkt 9.3.5. Det vises til utvalgets utkast § 2-14.

Til § 18 Konsolidering

Bestemmelsen viderefører børsloven § 6-3, og følger opp utvalgets utkast § 2-15.

Til § 19 Opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av regulert marked

Bestemmelsen viderefører børsloven § 4-4, og følger opp utvalgets utkast § 2-16.

Til § 20 Krav til ansvarlig kapital

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 39 bokstav f), og viderefører gjeldende børslov § 4-5. Bestemmelsen er nærmere omtalt under punkt 9.3.5. Det vises til utvalgets utkast § 2-17.

Til § 21 Likviditetskrav

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 39 bokstav f), og viderefører gjeldende børslov § 4-6, og utvalgets utkast § 2-18. Bestemmelsen er nærmere omtalt under punkt 9.3.5.

Til § 22 Generelle krav til virksomheten

Bestemmelsen viderefører i hovedsak børsloven § 5-1 og § 6-4, og følger opp utvalgets utkast § 2-19. Det er foretatt noen mindre språklige endringer i første og tredje ledd.

Til § 23 Virksomhetsbegrensninger

Bestemmelsen viderefører børsloven § 5-2 jf. § 6-5, og følger opp utvalgets utkast § 2-20. Det er foretatt noen mindre språklige endringer i første ledd.

Til § 24 Opptak til og handel av finansielle instrumenter mv.

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 40, og er nærmere omtalt under punkt 10.1.5. Bestemmelsen er noe endret i forhold til utvalgets utkast § 2-21.

Første ledd gjennomfører MiFID artikkel 40 nr. 1 første ledd, og krever at regulert marked skal ha regler om opptak av finansielle instrumenter til handel. MiFID krever at slike regler skal være «clear and transparent». Det er ikke lagt opp til at et slikt krav om klarhet/tydelighet skal presiseres i den norske lovteksten, men det legges til grunn at et slikt krav må innfortolkes i bestemmelsen.

Rammene for markedets regler etter første ledd, følger av annet ledd . Bestemmelsen vil gjennomføre MiFID artikkel 40 nr. 1 annet ledd (første punktum) og nr. 2 (annet punktum). Første punktum fastsetter at reglene skal sørge for at finansielle instrumenter kan handles på en redelig, velordnet og effektiv måte. I tillegg skal reglene sørge for at omsettelige verdipapirer (slik de er definert i forslag til ny verdipapirhandellov § 2-2 første ledd nr. 1, jf. annet ledd) er fritt omsettelige. Når det gjelder opptak til handel av derivater, følger det av annet punktum at reglene skal sørge for at derivatkontraktene er utformet på en slik måte at de legger til rette for en velordnet prisdannelse og effektive oppgjørsbetingelser. Derivater er definert i forslag til ny verdipapirhandellov § 2-2 første ledd nr. 4, jf. femte ledd.

Tredje ledd pålegger regulert marked å være innrettet slik at det påser at utstederne av omsettelige verdipapirer (som er tatt opp til handel på det regulerte markedet), oppfyller verdipapirhandel­lovens regler om rapportering og prospektplikt (forslag til ny verdipapirhandellov kapittel 5 og 7). Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 40 nr. 3 første ledd. Opplysninger som skal gis i henhold til de nevnte bestemmelsene i verdipapirhandelloven skal offentliggjøres i markedet, og fjerde ledd pålegger det regulerte markedet å være innrettet slik at det letter medlemmenes tilgang til disse opplysningene. Jf. MiFID artikkel 40 nr. 3 annet ledd. Regler om medlemskap på regulert marked følger av § 26, jf. omtale nedenfor.

Regulert marked skal videre være innrettet slik at det påser at vilkårene for opptak til handel oppfylles, jf. femte ledd . Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 40 nr. 4.

Sjette ledd inneholder en bestemmelse om at omsettelige verdipapirer i visse tilfeller kan opptas til handel uten utsteders samtykke. Bestemmelsen vil gjennomføre MiFID artikkel 40 nr. 5. Slikt opptak kan finne sted der omsettelige verdipapirer allerede er tatt opp til handel på et annet regulert marked. Det er en forutsetning at reglene om prospekt i forslag til ny verdipapirhandellov kapittel 7 oppfylles. Utstederen pålegges i disse tilfellene ikke informasjonsforpliktelser som følge av opptaket. Det regulerte markedet skal gi melding til utsteder om at opptaket finner sted.

Syvende leddførste punktum viderefører gjeldende børslov § 5-7 om opplysningsplikt overfor det regulerte markedet. Henvisningen til børs og autorisert markedsplass er erstattet med en henvisning til regulert marked. Annet punktum utvider opplysningsplikten til også å gjelde «annen person» som har søkt om opptak til handel av finansielle instrumenter, dvs. der andre enn utsteder har søkt om opptak. Det vises til tilsvarende bestemmelse i § 26 syvende ledd.

Åttende ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om opptak av finansielle instrumenter til handel. Forskriftskompetansen er lagt til departementet. Det vises for øvrig til at det i gjennomføringsforordningens del V er nærmere regler om opptak til handel på regulert marked. Disse reglene vil kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen. Det er presisert at kompetansen også omfatter en adgang til å gi nærmere regler om utstederes rettigheter og plikter som følge av opptaket. Presiseringen er ment å klargjøre at departementet kan fastsette lignende eller tilsvarende regler som i børsforskriften om utstederes og medlemmers rettigheter og plikter. Dette er nærmere omtalt ovenfor under pkt. 10.1.5.

Til § 25 Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 41 nr. 1 og art. 50 nr. 1 bokstav j) og k) og er nærmere omtalt under punkt 10.2.5 og 12.4.9. Bestemmelsen erstatter gjeldende børslov §§ 5-8 og 5-9. Det vises til utvalgets utkast § 2-22.

Etter første ledd kan regulert marked suspendere eller stryke et finansielt instrument hvis vilkårene for opptak ikke lenger er oppfylt, eller særlig grunner for øvrig tilsier det. I første ledd annet punktum er det fastsatt at suspensjon eller stryking likevel ikke kan skje dersom det kan ventes å føre til vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller markedets oppgaver og funksjon. Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 41 nr.1.

I annet ledd er det regler om offentliggjøring og meddelelse til Kredittilsynet.

Tredje ledd inneholder regler om Kredittilsynets adgang til å beslutte at regulert marked skal suspendere eller stryke et finansielt instrument. Bestemmelsen gjennomfører MiFID art. 50 nr. 1 bokstav j) og k).

I fjerde ledd er det hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om suspensjon og stryking gjennom forskrift.

Til § 26 Medlemskap i regulert marked

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 42, og er omtalt ovenfor under punkt 10.3.5. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 2-23.

Første ledd pålegger regulert marked å ha ikke-diskriminerende regler om medlemskap og tilgang til markedet. Reglene skal være basert på objektive kriterier. Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 42 nr. 1.

MiFID artikkel 42 nr. 2 gjennomføres i annet ledd . Denne bestemmelsen angir innholdet i reglene etter første ledd hva angår medlemmets forpliktelser. Bokstav a) til e) tilsvarer MiFID artikkel 42 nr. 2 bokstav a) til e). Reglene skal i henhold til disse bestemmelsene beskrive medlemmets forpliktelser som følger av reguleringen av virksomheten til det regulerte markedet (a) , markedets handelsregler (b) , profesjonelle standarder for ansatte i verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner som deltar på markedet (c) , vilkårene som gjelder for medlemmer som ikke er verdipapirforetak eller kredittinstitusjoner (d) (fysiske personer, jf. tredje ledd) og regler og prosedyrer for oppgjør av transaksjoner som gjelder på markedet (e) .

Tredje ledd fastsetter at regulert marked kan oppta verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som medlemmer. Gjeldende børslov § 5-4 annet ledd er videreført i annet punktum , som angir at medlemmet skal ha en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, tilstrekkelige tekniske systemer og for øvrig anses skikket til å delta i handelen, i forhold til de forpliktelser som medlemskapet innebærer. Disse «egnethetskravene» gjelder for verdipapirforetak og kredittinstitusjoner, da egnethetskravene til eventuelle andre juridiske og fysiske personer reguleres i bokstav a til d i tredje punktum jf. omtalen nedenfor. Det åpnes også for at markedet kan oppta andre juridiske og fysiske personer som medlem. I så fall stilles det enkelte nærmere krav om at personen må anses egnet, ha tilstrekkelig kompetanse knyttet til handel og transaksjoner, tilstrekkelige organisatoriske foranstaltninger og nødvendige finansielle ressurser i forhold til den stillingen de legger opp til å ha i markedet. Denne bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 42 nr. 3, herunder bokstavene a) til d).

Fjerde ledd gjennomfører MiFID artikkel 42 nr. 4 som regulerer forholdet mellom medlemmer på regulert marked når det sluttes transaksjoner på det regulerte markedet mellom disse. Det følger av bestemmelsen at forslaget til ny verdipapirhandellov §§ 10-11 (god forretningsskikk), 10-12 (beste resultat ved utførelse av ordre) og 10-13 (håndtering av kundeordre) ikke skal gjelde i slike tilfeller. Det presiseres imidlertid at de nevnte bestemmelsene uansett skal gjelde overfor medlemmenes kunder. I den forbindelse vises det til omtalen av kategorisering av kunder i pkt. 7.1, samt til forslaget til ny verdipapirhandellov § 10- 14 om tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter.

Femte ledd pålegger regulert marked å gi EØS-foretak med tillatelse til å yte investeringstjenester (verdipapirforetak hjemmehørende i en annen EØS-stat) adgang til medlemskap på like vilkår som andre medlemmer. Det vises også til første ledd, som pålegger det regulerte markedet å ha ikke-diskriminerende regler om medlemskap. Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 42 nr. 5.

Sjette ledd fastsetter at regulert marked skal gi melding til Kredittilsynet hvis det har til hensikt å etablere ordninger i andre EØS-land, som kan lette fjernmedlemmers adgang til og mulighet for å handle på det regulerte markedet. Denne bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 42 nr. 6 annet ledd første punktum. Kredittilsynet skal på sin side, i henhold til sjette ledd annet punktum, gi disse opplysningene til tilsynsmyndighetene i det aktuelle andre EØS-landet. Fristen for å gi slike opplysninger er en måned. Det vises til MiFID artikkel 42 nr. 6 annet ledd annet punktum.

Syvende ledd regulerer medlemmets opplysningsplikt overfor det regulerte markedet. Opplysningsplikten gjelder også for tillitsvalgte og ansatte hos regulert marked. Disse skal gi regulert marked de opplysninger som er nødvendige for at det skal kunne oppfylle sine plikter etter loven og annen lovgivning. Det vises til tilsvarende bestemmelse i § 24 syvende ledd og omtalen av denne bestemmelsen ovenfor.

Åttende ledd åpner for at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser. Det vil kunne være aktuelt å videreføre enkelte gjeldende bestemmelser i børsforskriften med hjemmel i denne bestemmelsen, jf. blant annet omtale ovenfor under pkt. 10.1.5.

Til § 27 Markedsovervåkning

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 43 og er nærmere omtalt ovenfor under punkt 10.4.5. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 2-24.

Første ledd pålegger regulert marked å etablere effektive ordninger og prosedyrer som sikrer en regelmessig overvåkning av medlemmers etterlevelse av markedets egne regler. Det regulerte markedet skal overvåke transaksjoner som utføres på markedet, med sikte på å avdekke brudd på relevante lover og regler, markedets egne regler og rettstridige handelsforhold. I forhold til utvalgets utkast er det presisert at regulert marked skal overvåke transaksjoner på markedet med sikte på å avdekke brudd på «relevante» lover og regler, i tillegg til markedets egne regler.

Annet ledd pålegger regulert marked en varslingsplikt overfor Kredittilsynet, ved mistanke om vesentlige brudd på relevante lover og regler, markedets egne regler og rettstridige handelsforhold. Det regulerte markedet skal gi melding til Kredittilsynet om slike forhold «umiddelbart».

Bestemmelsen i tredje ledd gjør unntak fra verdipapirregisters og oppgjørssentrals taushetsplikt, når det gjelder opplysninger som er nødvendige for at regulert marked skal kunne overholde sine plikter etter første og annet ledd. Verdipapirregister og oppgjørssentral skal gi slike opplysninger til regulert marked uten hinder av taushetsplikt. Det er presisert i annet punktum at opplysningene ikke kan brukes til andre formål. Det vises til at det er gjort unntak for utstederes opplysningsplikt overfor regulert marked i § 24 syvende ledd og § 26 syvende ledd, jf. omtale ovenfor.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrifter, knyttet til markedsovervåkning. Bestemmelsen samler de forskriftshjemlene som utvalget foreslo i utkastet § 2-24 annet og tredje ledd i et eget ledd. Det er ikke materielle endringer i forskriftshjemlene i forhold til utvalgets utkast.

Til § 28 Offentliggjøring av opplysninger om ordre mv.

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 44 og er omtalt under punkt 10.5.5, og følger opp utvalgets utkast § 2-25. Bestemmelsen er viktig i forhold til den kursnoteringen som finner sted, og er derfor av sentral betydning for et effektivt og velfungerende verdipapirmarked.

En tilsvarende bestemmelse om offentliggjøring av opplysninger om handler følger av § 29, jf. omtale av denne bestemmelsen nedenfor.

Regulert marked skal etter første ledd offentliggjøre kjøps- og salgstilbud i aksjer som legges inn i handelssystemet på markedet. Opplysningene skal offentliggjøres løpende i løpet av handelsdagen. Det følger av tredje punktum at regulert marked skal fastsette utfyllende regler.

Systematiske internaliserere kan etter annet ledd gis tilgang til de ordningene som det regulerte markedet benytter for å offentliggjøre opplysningene om ordre etter første ledd. Systematisk internalisering er definert i ny verdipapirhandellov § 2-4 fjerde ledd og regulert i ny verdipapirhandellov § 10-19, jf. omtale av disse bestemmelsene ovenfor.

Utvalgets forslag om å henvise til «rimelige kommersielle vilkår» i første og annet ledd er erstattet med en henvisning til «alminnelige forretningsmessige vilkår». Kravet om offentliggjøring skal bidra til å sikre at aktørene gis tilgang til den informasjonen som offentliggjøres, på vilkår som må anses som forretningsmessig sett alminnelige, blant annet i forhold til pris, tekniske løsninger osv. Det samme kravet gjelder i § 29 om offentliggjøring av opplysninger om handler mv.

Kredittilsynet har adgang til å frita regulert marked fra forpliktelsene etter første ledd, jf. tredje ledd . Vilkårene for slikt unntak følger av MiFID artikkel 44 nr. 2, og det er lagt til grunn at nærmere regler om slikt unntak kan fastsettes med hjemmel i forskriftsbestemmelsen i fjerde ledd .

Til § 29 Offentliggjøring av opplysninger om handler mv.

Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 45 og er omtalt under punkt 10.5.5. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 2-26.

Bestemmelsen er viktig i forhold til den kursnoteringen som finner sted, og er derfor av sentral betydning for et effektivt og velfungerende verdipapirmarked.

En tilsvarende bestemmelse om offentliggjøring av opplysninger om ordre følger av § 28, jf. omtale av denne bestemmelsen ovenfor.

Regulert marked skal i henhold til første ledd offentliggjøre opplysninger om handler i aksjer opptatt til handel på vedkommende marked. Opplysningene skal offentliggjøres så raskt som mulig etter gjennomføring av transaksjonene. Regulert marked skal fastsette utfyllende regler, jf. tredje punktum.

Systematiske internaliserere kan etter annet ledd gis tilgang til de ordningene som det regulerte markedet benytter for å offentliggjøre opplysningene om ordre etter første ledd. Systematisk internalisering er definert i ny verdipapirhandellov § 2-4 fjerde ledd og regulert i ny verdipapirhandellov § 10-19, jf. omtale av disse bestemmelsene ovenfor.

Utvalgets forslag om å henvise til «rimelige kommersielle vilkår» i første og annet ledd er erstattet med en henvisning til «alminnelige forretningsmessige vilkår». Kravet om offentliggjøring skal bidra til å sikre at aktørene gis tilgang til den informasjonen som offentliggjøres, på vilkår som må anses forretningsmessig sett alminnelige i forhold til pris, tekniske løsninger osv. Det samme kravet gjelder i § 28 om offentliggjøring av opplysninger om ordre mv.

Kredittilsynet har adgang til å frita regulert marked fra forpliktelsene etter første ledd, jf. tredje ledd. Vilkårene for slikt unntak følger av MiFID artikkel 45 nr. 2, og det er lagt til grunn at nærmere regler om slikt unntak kan fastsettes med hjemmel i forskriftsbestemmelsen i fjerde ledd .

Til § 30 Løpende mulkt

Bestemmelsen viderefører børsloven § 5-13, og følger opp utvalgets utkast § 2-27.

Til § 31 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen viderefører børsloven § 5-12, og følger opp utvalgets utkast § 2-28.

Til § 32 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av regulert marked

Bestemmelsen viderefører børsloven § 6-9, og følger opp utvalgets utkast § 2-29. Utvalget synes å ha utelatt henvisningen til prospektreglene i verdipapirhandelloven i sitt utkast. Disse er tatt inn i departementets forslag i samsvar med det som også er gjeldende rett.

Til § 33 Tillatelse til å drive virksomhet som børs mv.

Bestemmelsen viderefører børsloven § 3-1 som krever tillatelse for børsvirksomhet, og følger opp utvalgets utkast § 3-1.

Første ledd oppstiller et krav om tillatelse for å drive virksomhet som børs. Det er departementet som gir slik tillatelse. Det vises til § 3 annet ledd som definerer børs som «regulert marked med særskilt tillatelse etter denne lovs § 33». En børs er således et regulert marked med tillatelse til å drive virksomhet som børs. Børsvirksomhet er underlagt noe strengere regler enn regulerte markeder. Skillet mellom regulert marked og børs er imidlertid mindre etter lovforslaget her enn etter gjeldende rett, jf. også omtale under punkt 9.2.5.

Annet punktum i første ledd forbyr bruken av betegnelsen «børs» for foretak som ikke har tillatelse etter loven, i nærmere angitte tilfeller.

Annet ledd krever at vedtektene og vedtektsendringer skal forelegges departementet for godkjennelse. Et tilsvarende krav er ikke gjort gjeldende for regulerte markeder. Departementet er også gitt hjemmel til å gi forskrift om innhold og godkjenning av børsers vedtekter.

Tredje ledd fastsetter at avhendelse av en vesentlig del av virksomheten til børs (dvs. den konsesjonspliktige virksomheten), skal avgjøres av generalforsamlingen. Det er videre et krav at et slikt vedtak skal treffes med flertall som for vedtektsendring.

Til § 34 Opptak til handel av finansielle instrumenter på børs

Bestemmelsen har regler om opptak til handel av finansielle instrumenter på børs, og vil videreføre børsloven § 5-6. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 3-2. Begrepet «børsnotering» er endret til «opptak til handel på børs». Dette samsvarer med begrepet «opptak til handel på regulert marked», jf. § 24. Bestemmelsen er for øvrig nærmere omtalt under pkt. 10.1.5.

Bestemmelsen gjennomfører det såkalte «opptaksdirektivet», og er ikke gjennomføring av MiFID-bestemmelser.

Til § 35 Eierbegrensninger

Bestemmelsen viderefører børsloven § 4-1, og følger opp utvalgets utkast § 3-3. Eierbegrensningsregler for børser er nærmere omtalt under punkt 9.3.5.

Bestemmelsen er særnorsk, og motsvares ikke av regler i MiFID. Det er lagt opp til at reglene om eierbegrensning for børser skal evalueres av en arbeidsgruppe, jf. omtale under pkt. 9.3.5.

Til § 36 Stemmerettsbegrensninger

Bestemmelsen viderefører børsloven § 4-2, og følger opp utvalgets utkast § 3-4.

Til § 37 Konsolidering

Bestemmelsen viderefører børsloven § 4-3, og følger opp utvalgets utkast § 3-5.

Til § 38 Kontrollkomité

Bestemmelsen erstatter børsloven § 3-3 om kontrollkomité, og følger opp utvalgets utkast § 3-6. Bestemmelsen er omtalt under punkt 9.3.5.

Gjeldende børslov § 3-3 om kontrollkomité krever blant annet at børs skal ha en kontrollkomité på minst tre medlemmer som er valgt av generalforsamlingen. Denne bestemmelsen erstattes av en forskriftshjemmel som åpner for at det kan gis regler om kontrollkomité dersom utviklingen skulle vise at det er behov for det.

Til § 39 Stans i handel

Bestemmelsen viderefører børsloven § 5-10, og følger opp utvalgets utkast § 3-7.

Til § 40 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av børs

Bestemmelsen viderefører børsloven § 5-14, og følger opp utvalgets utkast § 3-8.

Siden gjeldende børslov § 5-5 om opphør og suspensjon av børsmedlemskap ikke videreføres i ny lov (jf. punkt 10.3.5 ovenfor), innsnevres bestemmelsens anvendelsesområde noe sammenlignet med gjeldende rett.

I tillegg er det fastsatt at også de tilfeller der regulert marked ilegger overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven § 17-4 i medhold av delegert kompetanse, jf. verdipapirhandelloven § 17-4 tredje ledd, omfattes av bestemmelsen.

Til § 41 Oppnevning av klagenemnd og kompetanse mv.

Bestemmelsen regulerer oppnevning av børsklagenemnd og børsklagenemndens kompetanse. Bestemmelsen svarer i det vesentlige til gjeldende børslov § 7-1, og følger opp utvalgets utkast § 3-9. Det vises imidlertid til at nemndens kompetanse er noe innsnevret direkte i medhold av loven i forhold til gjeldende rett, fordi henvisningen til gjeldende § 5-5 (om opphør og suspensjon av børsmedlemskap) ikke videreføres. Dette er en konsekvens av at § 5-5 ikke er foreslått videreført i lovforslaget, jf. nærmere omtale av dette under punkt 10.3.5 ovenfor.

Annet ledd er skrevet om i forhold til gjeldende børslov § 7-1 annet ledd og utvalgets forslag, uten at dette er ment å innebære noen realitetsendring. Den nærmere avgrensningen av Børsklagenemndens kompetanse som voldgiftsrett vil bli gitt i forskrift, tilsvarende det som er systemet i dag. Børsklagenemndens kompetanse som voldgiftsrett vil kunne være aktuell i saker som har en naturlig sammenheng med den type saker som Børsklagenemnden ellers behandler, og der partene i tvisten har avtalt at Børsklagenemnden skal opptre som voldgiftsrett.

Til § 42 Dekning av klagenemndens utgifter

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 7-2, med unntak av en mindre språklig endring i første ledd, jf. utvalgets utkast § 3-10.

Til § 43 Søksmålsadgang

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 7-3, jf. utvalgets utkast § 3-11.

Utvalget har ikke foreslått endringer i gjeldende ordning med at søksmål over Børsklagenemndens vedtak rettes mot vedkommende foretak. Departementet foreslår heller ikke endringer i gjeldende ordning nå, slik at gjeldende regler fortsatt vil være slik at søksmål knyttet til Børsklagenemndens vedtak rettes mot vedkommende foretak (vedkommende børs/regulerte marked). Det kan stilles spørsmål om hvem som i fremtiden bør være rett saksøkt for vedtak truffet av Børsklagenemnden, men dette reiser flere viktige praktiske og prinsipielle problemstillinger, som fordrer en nærmere utredning og en høring før eventuelle lovforslag kan fremmes. Departementet vil vurdere om slike prosessuelle forhold bør utredes særskilt. I pkt. 12.6.6 om sanksjoner og andre forvaltningstiltak har departementet varslet at det vil bli foretatt en bredere gjennomgang av sanksjonssystemet i etterkant av Justisdepartementets oppfølging av Sanksjonsutvalgets utredning (NOU 2003: 15). Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig å få utredet spørsmålet om søksmålsadgang i forbindelse med denne oppfølgingen.

Til § 44 Tilsynsmyndighet

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende børslov § 8-1, og følger opp utvalgets utkast § 4-1. Bestemmelsen utpeker Kredittilsynet til tilsynsmyndighet for regulerte markeder, jf. MiFID art. 48 nr. 1. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.2.5.

Til § 45 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet

Bestemmelsen erstatter gjeldende børslov § 8-2, med visse tilføyelser og endringer sammenlignet med børsloven § 8-2. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 4-2.

I første ledd første punktum videreføres bestemmelsen om regulerte markeders opplysningsplikt overfor Kredittilsynet fra gjeldende børslov § 8-2 første ledd.

I første ledd annet punktum utvides plikten til å melde fra om og bistå Kredittilsynet sammenlignet med gjeldende rett. Den utvidede opplysningsplikten og plikten til å bistå Kredittilsynet, gjelder ved mistanke om brudd på atferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 3, samt ved mistanke om ureglementerte markedsforhold og vesentlige brudd på regulert markeds regler. Forslaget går lenger enn utvalgets forslag til § 4-2 første ledd, idet departementets forslag (i tillegg til plikt til bistand og opplysningsplikt) også oppstiller en plikt for regulerte markeder til aktivt å melde fra til Kredittilsynet der det er mistanke om forhold som nevnt ovenfor. Bestemmelsen er en gjennomføring av MiFID art. 43 nr. 2. Det vises til nærmere omtale ovenfor i pkt. 12.8.5.

Første ledd tredje punktum er ny sammenlignet med gjeldende børslov § 8-2. Bestemmelsen er ment å være en kodifisering av gjeldende rett/praksis, slik at det nå fremgår uttrykkelig av loven at opplysninger og bistand etter § 45 skal gis uten kostnad for Kredittilsynet. Det vises til nærmere omtale av dette i pkt. 12.8.5.

Annet ledd viderefører gjeldende børslov § 8-2 annet ledd.

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende børslov § 8-2 tredje ledd.

Til § 46 Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører gjeldende børslov § 8-3, og følger opp utvalgets utkast § 4-3.

Til § 47 Pålegg fra Kredittilsynet

Første ledd er en videreføring av gjeldende børslov § 8-4 første ledd, men slik at «børs eller autorisert markedsplass» i første punktum er endret til «regulert marked», og henvisningen til bestemmelsen om vandel og erfaring i annet punktum er oppdatert i samsvar med ny lov.

Annet ledd viderefører gjeldende børslov § 8-4 annet ledd, med oppdaterte henvisninger.

Tredje ledd er ny sammenlignet med gjeldende børslov og utvalgets utkast. Bestemmelsen innebærer, sammen med vphl. § 15-7 sjette ledd, en gjennomføring av MiFID art. 50 nr. 2 bokstav e), g) og i). Bestemmelsen er en generell påleggshjemmel for stans av handlinger eller virksomhet som er i strid med lov om regulerte markeder og forskrifter gitt i medhold av loven. Bestemmelsen skal sikre at Kredittilsynet har hjemmel til å kreve opphør av handlinger som er i strid med loven og forskrifter gitt i medhold av loven. Det vises til nærmere omtale ovenfor under punkt 12.4.8.

Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 4-4.

Til § 48 Straff

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende straffebestemmelse i børsloven § 9-1, med oppdaterte henvisninger til hvilke underliggende bestemmelser som er sanksjonert med straff i samsvar med den nye loven. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 4-5. Det er foretatt noen språklige endringer i tredje ledd, som ikke innebærer materielle endringer.

Til § 49 Ikrafttredelse

Bestemmelsen fastsetter at loven trer i kraft fra den tid departementet bestemmer, og at departementet kan bestemme at loven trer i kraft til forskjellig tid. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 5-1.

Til § 50 Overgangsregler

Første ledd fastsetter at eksisterende tillatelser videreføres, men at foretak med slike tillatelser må innrette seg etter lovens og verdipapirhandellovens regler når disse trer i kraft. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 5-2.

Til § 51 Endringer i andre lover

Nr. 1

Fra ikrafttredelsestidspunktet oppheves gjeldende børslov. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast § 5-3.

Nr. 2

Endringen i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 1-1 første ledd nr. 4 innebærer at «børsnoterte» erstattes med «notert på regulert marked» i tråd med forslaget til ny børslov.

Nr. 3

Endringen innebærer at «børsnoterte verdipapirer» i tvangsfullbyrdelsesloven § 1-3 annet ledd tredje punktum erstattes med «verdipapirer som er notert på regulert marked».

Nr. 4

Endringen innebærer at henvisningen til «børs» og «børsloven § 1-3 annet ledd» i skatteloven § 9-11 fjerde ledd bokstav a er endret til henholdsvis «regulert marked» og «lov om regulerte markeder § 3 første ledd» i tråd med forslaget til ny børslov.

Nr. 5

Endringen i SE-loven § 7 annet ledd bokstav e innebærer at henvisningen til gjeldende børslov endres slik at det henvises til forslaget til ny børslov § 7 (om sammenslåing og deling).