5 Økonomiske, administrative og miljømessige konsekvenser

Proposisjonen inneholder forslag om hjemmel til å innføre godkjenningsordning, hjemmel til å innføre internkontroll, hjemmel til å innføre krav om miljøovervåking, og klarere hjemmel til å sette forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områder. Forslagene innebærer en styrking av oppdrettslovens miljøprofil. Videre foreslås det endringer i lovens straffebestemmelse og innføring av en generell hjemmel til å ta gebyr for oppgaver som gjøres av offentlige myndigheter innenfor oppdrettslovens virkeområde.

Det foreslås også at det gis adgang til at departementet, for å sikre at anleggene har forsvarlig teknisk standard, kan utvide virkeområdet i oppdrettsloven til å omfatte produksjon av varer og tjenester til oppdrettsvirksomhet. Behovet for denne endringen illustrerer at bærekraftig oppdrett av akvatiske organismer må ses i sammenheng med det som skjer i andre ledd i verdikjeden og i tilstøtende virksomhet.

En styrking av lovens miljøprofil vil medføre konsekvenser både for forvaltningen, næringen og samfunnet. Næringen vil ha enkelte kostnader ved implementering av ordningene, men det forventes at lavere rømmingstall, bedret miljø og enklere driftsrutiner på sikt kan medføre positive konsekvenser for hele næringen sett under ett. Satsing på miljø kan bl.a. gi konkurransefortrinn for norsk havbruksnæring i viktige markeder. Forslagene vil medføre størst konsekvenser for havbruksforvaltningen. Innføring av de nye ordningene vil kreve økt innsats og oppfølging fra Fiskeridirektoratet. En tilfredsstillende gjennomføring av tiltak som internkontroll, miljøovervåking og godkjenningsordning krever omstilling og kompetanseoppbygging i Fiskeridirektoratet og forutsetter økte ressurser. Samfunnsøkonomisk vil endringsforslagene virke positivt ved at en får hjemmel til å innføre tiltak som medvirker til at oppdrettsvirksomhet drives med omtanke for det omkringliggende marine miljø.

5.1 Administrative konsekvenser

Forslagene som fremmes i denne proposisjonen forventes å innebære at noen av Fiskeridirektoratets oppgaver i havbruksforvaltningen endres, og at ansvarsområde mellom ulike forvaltningsmyndigheter kan endres ved implementering av bestemmelsene.

Konsekvensene av hjemmel til å innføre godkjenningsordninger vil bero på i hvor stor grad hjemmelen tas i bruk. Den foreslåtte godkjenningsordningen for anlegg, innretninger og utstyr til bruk i oppdrettsvirksomhet vil ikke medføre administrative konsekvenser av betydning.

Lovforslaget om hjemmel til innføring av internkontroll for oppdrettsnæringen legger opp til et samordnet tilsyn mellom havbruks-, forurensnings- og veterinærmyndighetene. I tråd med hensynet til forenkling av næringslovgivningen, vil det være svært viktig med et nært samarbeid mellom de aktuelle myndigheter i det videre arbeidet med å utvikle internkontrollforskriften og en samordnet internkontrollordning, jf. omtale i Ot. prp. nr. 52 (1996-97)om lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) kapittel 5.3.2. For Fiskeridirektoratet vil en endring i kontrollregime kreve omstilling og kunnskapsoppbygging. For næringen innebærer forslaget at de som ikke har et internkontrollsystem må etablere en slik ordning. For dem som har slike systemer, kan internkontroll etter oppdrettsloven innarbeides i et samlet internkontrollsystem.

Konsekvensene av hjemmel til å innføre miljøovervåking vil avhenge av hvor omfattende ordninger som innføres. Det kan være aktuelt å innføre den foreslåtte ordningen med MOM (Modellering - Overvåking - Matfiskanlegg). MOM bygger på et generelt konsept for regulering av miljøpåvirkning. Hovedelementene er et prognoseverktøy som beregner miljøvirkninger av et oppdrettsanlegg (simuleringsmodell), et kontrollverktøy som undersøker den faktiske påvirkningen (overvåkingsprogram) og grenseverdier for tillatt påvirkning (miljøstandarder). Vurderinger som er gjort av arbeidsgruppen for MOM, viser at Fiskeridirektoratets regionkontorer, dersom en slik ordning blir innført, vil få økt sin arbeidsmengde, mens Fylkesmannens miljøvernavdeling kan få redusert sin.

Hjemmel til å innføre gebyrer for enkelte oppgaver som utføres av det offentlige forventes å gi positive administrative konsekvenser for havbruksforvaltningen, ved at det kan overføres ressurser til andre prioriterte oppgaver. Konsekvensene for næringsutøverne vil avhenge av i hvor stor grad hjemmelen benyttes til å innføre nye gebyrordninger. Ved innføring av eventuelle fremtidige gebyrordninger vil konsekvensene utredes nærmere før forslaget sendes på ordinær høring.

Hjemmel til å innføre forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områder og endring i straffebestemmelsen antas å ikke medføre administrative konsekvenser hverken for forvaltningen eller næringen.

5.2 Økonomiske konsekvenser

For næringsutøverne vil innføring av enkelte av de nye miljøbestemmelsene i oppdrettsloven kunne medføre økte investeringskostnader. Det forventes imidlertid at deler av disse kostnadene tas igjen ved at de løpende driftskostnadene kan reduseres. Lavere rømmingstall og bedre internkontroll og miljø vil samlet sett gi driftsmessige økonomiske gevinster for oppdretterne.

I typegodkjenningsutvalgets forslag til godkjenningsordning for anlegg, innretninger og utstyr til bruk i oppdrettsvirksomhet, er det forutsatt at ordningen skal være selvfinansierende. Det vil si at oppdretterne og utstyrsprodusentene skal dekke kostnadene ved ordningen. Fiskeridepartementet tar sikte på at det ved innføring av en slik godkjenningsordning ikke skal bygges opp et omfattende godkjenningsapparat. Havbruksforvaltningen ser det som viktig at en slik ordning ikke forringer konkurranseevnen til norsk oppdrettsnæring ved at kostnadene blir for store. For utstyrsprodusentene vil ordningen innebære kostnader ved godkjenning av prototyper og bransjestandarder. For oppdretterne er kostnadene knyttet til godkjenning av anlegg lagt ut på lokaliteten. Den positive kollektive effekt en slik ordning vil få for næringen antas imidlertid å oppveie de negative konsekvenser av økte kostnader for oppdrettere og utstyrsprodusenter. For havbruksforvaltningen vil godkjenningsordninger medføre økte kostnader til omstilling og opplæring av personell.

Ved innføring av en ordning med tilsyn basert på internkontroll vil det kreves omstilling i forvaltningen. Det vil dermed knytte seg økte kostnader til opplæring av personell i Fiskeridirektoratet. Et godt internkontrollsystem er et redskap for ledelsen i den daglige driften, og kan være med på å øke lønnsomheten i bedriften. Det er meningen at bedriftene skal tilpasse internkontrollsystemet til sine egne behov og forutsetninger, i stedet for at myndighetene skal lage en standard som skal passe for alle. Slik vil den enkelte bedrift kunne etablere et system som er mest mulig kostnadseffektivt og brukervennlig.

En fremtidig ordning med miljøovervåking forutsettes å være selvfinansierende, dvs. at oppdretterne skal dekke kostnadene ved ordningen. Kostnadene vil variere slik at anlegg med stor miljøpåvirkning vil ha større utgifter til miljøovervåking enn anlegg som i mindre grad påvirker forholdene på lokalitetene. For havbruksforvaltningen vil ordningen medføre omstilling i form av kompetanseoppbygging i Fiskeridirektoratet, og dermed gi økte kostnader til opplæring av personell.

En generell bestemmelse om hjemmel til gebyrordninger, medfører at kostnader for oppgaver som utføres av offentlige myndigheter, kan dekkes av næringen der dette finnes naturlig og rimelig. Ved innføring av gebyrordninger vil det bygges på det generelle prinsippet at brukerne av ulike offentlige tjenester skal belastes for de kostnader de påfører samfunnet. Gebyrene skal som utgangspunkt settes slik at de samlet ikke overstiger kostnadene ved kontrollordningen eller saksbehandlingen. Gebyr med hjemmel i oppdrettsloven vil være vederlag for oppgaver som utføres av forvaltningen. Gebyrene skal ikke ha karakter av fiskalavgifter.

Hjemmel til å innføre forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områder og endring i straffebestemmelsen antas ikke å medføre økonomiske konsekvenser for forvaltningen. De økonomiske konsekvensene for næringen av å innføre hjemmel til forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områder, vil avhenge av i hvilken grad hjemmelen benyttes til å innføre tiltak. Innføring av forbud mot oppdrettsvirksomhet eller andre tiltak i bestemte områder, legger en begrensning på muligheten for å drive næringsvirksomhet. For det enkelte lokalsamfunn som får fastsatt slike begrensninger på produktive sjøarealer i sin nærhet, vil dette kunne få store konsekvenser for den videre næringsutvikling. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere kostnadene ved slike inngrep på et generelt grunnlag. Ved bruk av bestemmelsen legges det opp til å gjøre en totalvurdering hvor hensynet til lokalsamfunn og næringsutøvere ivaretas.

Innføring av endringer i lovens straffebestemmelser antas å ikke medføre økonomiske konsekvenser hverken for forvaltningen eller næringen.

Fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er styrkingen av oppdrettslovens miljøprofil en viktig endring ved at en ved forvaltningen av oppdrettsnæringen vil legge større vekt på næringens samfunnsansvar for å ta vare på det omkringliggende miljø.

5.3 Miljømessige konsekvenser

Styrking av oppdrettsloven som miljølov vil medføre positive konsekvenser for miljøet. De foreslåtte endringene vil etablere hjemmel til å sette i verk nødvendige tiltak som vil redusere miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen. På sikt må det antas at bestemmelsene vil bidra til økt fokus på betydningen av et rent hav, og minst mulig påvirkning av det marine miljø ved produksjon av norsk sjømat.