6 Merknader til de enkelte bestemmelser

6.1 Til § 2 (lovens virkeområde) nytt femte ledd

For å sikre at anleggene har forsvarlig teknisk standard kan departementet kan gi forskrift om at oppdrettsloven skal gjelde for produksjon av varer og tjenester til oppdrettsvirksomhet.

Departementet kan for eksempel stille krav til produsenter av utstyr slik det fremgår av den foreslåtte typegodkjenningsordningen.

6.2 Til § 14 (gebyr)

Bestemmelsens første ledd gir departementet hjemmel til ved forskrift å fastsette gebyr for oppgaver som gjøres av offentlige myndigheter innenfor oppdrettslovens virkeområde. Begrepet «oppgaver» i loven skal forstås vidt slik at det omfatter blant annet tjenester, søknadsbehandling, tilsyn og kontroll som myndighetene utfører innenfor lovens virkeområde.

Gebyrhjemmelen gir grunnlag for at næringen kan dekke kostnadene for oppgaver som gjøres av offentlige myndigheter innenfor oppdrettsloven sitt virkeområde. Gebyr etter denne bestemmelsen vil være vederlag for oppgaver som utføres av forvaltningen. Gebyrene skal ikke ha karakter av fiskalavgifter.

Gebyrsatsene skal som utgangspunkt settes slik at gebyrene samlet ikke overskrider myndighetens kostnader med de oppgaver som utføres. Som kostnader regnes ikke bare de direkte utgiftene, men også indirekte administrative kostnader.

Gebyrene kan standardiseres og behøver ikke fastsettes ut fra utgiftene knyttet til den enkelte kontroll eller søknadsbehandling. For eksempel vil et standardisert årlig gebyr for forvaltningen av fôrkvoteordningen som omfatter kostnader ved registrering og kontroll av dokumentasjon og kostnader ved stikkprøvekontroll ved den enkelte bedrift, være å anse som gebyr for «oppgaver som gjøres av offentlige myndigheter innenfor denne lovens virkeområde», jf. § 14, første ledd.

Gebyrplikten vil påhvile den som driver virksomhet som omfattes av loven. Forutsatt at lovens virkeområde utvides i tråd med departementets forslag til endringer i § 2, kan for eksempel departementet med hjemmel i bestemmelsen, fastsette gebyrplikt for utstyrsprodusenter ved typegodkjenning av utstyr.

Bestemmelsen er generell og gir mulighet for å innføre gebyrer både for nye oppgaver, og for oppgaver som tidligere har vært kostnadsfrie for næringen. Det presiseres at bestemmelsen ikke er ment som noen begrensning i den myndighet som følger av forvaltningsloven § 27 a om gebyr for behandling av søknader om bevillinger, tillatelser, autorisasjoner og lignende.

6.3 Til § 16 (oppdrettsanleggenes tekniske standard)

Oppdrettsloven § 16 gis et nytt annet ledd som gir departementet hjemmel til å innføre godkjenningsordninger for anlegg, innretninger og utstyr til bruk i oppdrettsvirksomhet. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at en ved bedret standard bl.a. ønsker å redusere rømming av fisk fra oppdrettsanlegg.

Departementet tar sikte på å bruke denne hjemmelen til å innføre en ordning med godkjenning av anlegg, innretninger og utstyr, hovedsakelig i tråd med det som ble foreslått av det såkalte typegodkjenningsutvalget. Lovbestemmelsen er imidlertid generelt utformet og er ikke knyttet spesielt opp til den foreslåtte ordningen. Med hjemmel i bestemmelsen kan det også settes i verk andre godkjenningsordninger og det kan gjøres endringer i den foreslåtte ordning. Departementet kan i forbindelse med godkjenningsordninger gi forskrifter om produksjon, transport, lagring og salg av varer og tjenester til oppdrettsvirksomhet, samt godkjenne bransjestandarder. Det ligger i dette at alle forhold som er av betydning for standarden på anlegg, innretninger og utstyr kan reguleres. Videre kan departementet stille krav til utredning, dokumentasjon og informasjon i forbindelse med en slik godkjenningsordning.

Departementet kan i forbindelse med godkjenningsordninger sette krav til tjenester. Et eksempel på en tjeneste som vil omfattes av loven er funksjonen som systemansvarlig i den foreslåtte typegodkjenningsordningen. Med hjemmel i bestemmelsen kan departementet sette krav til at systemansvarlig skal være godkjent etter nærmere fastsatte krav.

Godkjenning kan vurderes ut fra hvilken lokalitet anlegget, innretningen eller utstyret skal benyttes ved. Bestemmelsen gir blant annet adgang til i forskrift å stille krav til utredning og dokumentasjon av alle ytre påvirkninger som kan påføre belastninger til anlegg, innretning eller utstyr som omfattes av godkjenningsordningen, for eksempel belastninger fra det ytre miljø, ferdsel, påmontert og løst utstyr, vekt av død fisk, fôr mv.

Bestemmelsen gir departementet adgang til å stille krav om at alle anlegg, innretninger og utstyr som brukes i oppdrettsvirksomhet, både eksisterende og nye, skal være godkjent. Departementet kan også gjøre saklige, temporære, personelle, geografiske eller andre begrensninger i anvendelsesområdet for godkjenningsordninger. For eksempel kan det innføres ordninger som bare gjelder for nye anlegg, jf. det foreliggende forslaget til typegodkjenningsordning. Departementet kan også innføre overgangsordninger for utskifting av utstyr som allerede er i bruk. Det kan også være aktuelt å innføre særlige ordninger eller krav i områder hvor spesielle klimatiske forhold tilsier dette.

Departementet kan sette i verk ordninger med typegodkjenning av enkeltkomponenter og sammensatte systemer, i tillegg til godkjenning av hele anlegg i forhold til den enkelte lokalitet.

6.4 Til § 17 (internkontroll)

Departementet kan gi forskrift om at den som driver virksomhet som omfattes av oppdrettsloven, ved internkontroll skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes.

Bestemmelsen gir departementet adgang til å innføre krav om internkontroll for «den som driver virksomhet som omfattes av denne lov». Forutsatt at lovens virkeområde utvides i tråd med departementets forslag til endringer i § 2, vil departementet kunne sette krav til internkontroll for utstyrsprodusenter i tråd med det som er foreslått i forbindelse med den planlagte godkjenningsordningen beskrevet under kapittel 4.1.

Departementet kan gjøre tilpasninger for de ulike virksomheter som omfattes av loven. Herunder kan departementet ved fastsettelsen av forskrift også vurdere behovet for spesielle tilpasninger for FoU-virksomhet.

6.5 Til § 18 (miljøovervåking)

Med hjemmel i § 18 kan det settes krav til miljøovervåking. Departementet kan for eksempel innføre den foreslåtte MOM ordningen (Modellering-Overvåking - Matfiskanlegg).

Bestemmelsen gir departementet hjemmel å kreve omfattende undersøkelser av en oppdrettslokalitets miljømessige bæreevne. Undersøkelse av miljøet kan kreves før en eventuell oppdrettsvirksomhet kommer i drift og underveis mens virksomheten er i gang. Videre kan det stilles krav til hvilke undersøkelser som må foretas, måten de skal gjennomføres på, og til dokumentasjon av dette. Kravene til miljøundersøkelsen kan variere bl.a. etter forholdene ved den enkelte lokalitet.

Miljøundersøkelser vil dokumentere miljøtilstanden ved lokaliteten. Miljøtilstanden kan også fremgå av annen dokumentasjon enn de miljøundersøkelser som gjøres etter bestemmelsens første ledd. Dokumentasjon om tilstanden ved lokaliteten vil vurderes i forhold til en akseptabel standard og havbruksmyndighetene kan sette vilkår til driften for å få virksomhetens miljøkonsekvenser innenfor et akseptabelt nivå. Virksomheten kan pålegges å gjennomføre tiltak dersom dette anses nødvendig for å hindre uakseptable miljøkonsekvenser. Dette kan f. eks. være brakklegging av en lokalitet i en viss tid eller forby oppdrettsvirksomhet ved lokaliteten. I tillegg kan havbruksmyndighetene av eget tiltak sette i verk nødvendige tiltak.

Vilkår til drift eller andre tiltak kan pålegges eller iverksettes på bakgrunn av all tilgjengelig informasjon om forholdene ved lokaliteten.

6.6 Til § 19 (forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områder)

Et forbud mot oppdrettsvirksomhet med hjemmel i bestemmelsen vil kunne omfatte all oppdrettsvirksomhet i bestemte områder, både eksisterende og fremtidig virksomhet. Departementet kan også fastsette at det ikke skal tillates ny virksomhet innenfor et område, men at den eksisterende virksomheten fortsatt kan drive videre. Med hjemmel i bestemmelsen kan departementet fastsette både midlertidige og permanente forbud mot oppdrett i bestemte områder. I stedet for forbud kan departementet sette særlige vilkår for oppdrettsvirksomhet.

Det er to sentrale vurderingstema i lovteksten som begge må være oppfylt før vedtak kan treffes. Området må ha «særlig verdi for akvatiske organismer», og forbud mot eller særlige vilkår for oppdrettsvirksomheten må være «nødvendig for å bevare de akvatiske organismer i deres livsmiljø». Området må således fremstå som et særskilt viktig habitat for akvatiske organismer som trenger særskilt vern for å bevares. Et prinsipp om proporsjonalitet vil gjelde ved bruk av bestemmelsen. Oppdrettsvirksomhet er en ønsket aktivitet som myndighetene i størst mulig grad vil legge til rette for. De restriksjoner som legges på adgangen til å drive næringsvirksomhet i form av oppdrett, må ikke gå lengre enn det som er nødvendig. Det vil bli lagt til rette for at virksomhet som ikke, eller som i mindre grad kommer i konflikt med bevaringsformålet, ikke blir pålagt forbud eller restriksjoner. Behovet for vern vil endre seg over tid. Dette kan innebære at en etter evaluering finner å innføre nye soner, eller at en på bakgrunn av ny kunnskap ikke finner at området har en slik verdi at det forsvarer tiltaket, og at en på denne bakgrunn velger å oppheve gjeldende restriksjoner.

6.7 Til § 25 (straffansvar)

Gjeldende straffebestemmelse i oppdrettsloven har bøter som eneste straffesanksjon for overtredelse av bestemmelser gitt i oppdrettsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Strafferammen skjerpes fra bøter til bøter eller fengsel i inntil 1 år, og ved særdeles skjerpende omstendigheter, fengsel i inntil 2 år.

Overtredelse av vilkår gitt med hjemmel i loven er straffbart, for eksempel vil overtredelse av vilkår i konsesjonsdokument kunne straffes etter bestemmelsen.

Straffebestemmelsen i § 25 er delt i to alvorlighetsgrader. Begrunnelsen for et slikt skille er blant annet at for enkelte overtredelser av mindre alvorlig karakter, bør politiet kunne påtale overtredelsen med forelegg. Innføring av adgang til fengselsstraff får også straffeprosessuelle følger ved at en står i en annen situasjon ved bruk av tvangsinngrep enn det som er tilfelle i dag. Blant annet får påtalemyndigheten utvidet adgang til ransaking ved etterforskning av alvorlige overtredelser av loven. Dette vil få mest praktisk betydning for den etterforskning som skjer umiddelbart etter at et straffbart tilfelle er oppdaget.

Utvidelse av strafferammen vil også medføre at foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for overtredelse av loven blir 5 år, i stedet for 2 år, noe som gir bedre vilkår for den strafferettslige håndhevelse av loven. Det kan også være formålstjenlig at oppdagede grove overtredelse kan bli påtalt, selv om forholdet ligger noe tilbake i tid.

Med særlig skjerpende omstendigheter i andre ledd, menes blant annet overtredelser som har ført til omfattende forurensning av det ytre miljø, eller der det forelå stor sannsynlighet for omfattende skadevirkninger. Det vil også kunne være særlig skjerpende om overtreder på annen måte gjør handlinger som skader næringens anseelse eller på annen måte opptrer til skade for næringen som helhet. Videre vil det være særlig skjerpende hvor overtreder i stort omfang, eller ved gjentatte overtredelser har omgått bestemmelser med sikte på en vesentlig økonomisk vinning for seg selv eller andre.

Både etter første og andre ledd kan bøtestraff anvendes alene eller i kombinasjon med fengselsstraff. Fengselsstraff vil bare være aktuelt i unntakstilfeller. Bot vil være den mest aktuelle straffen. Botens størrelse bør fastsettes i forhold til mulig gevinst ved overtredelsen, eventuell fare for skadevirkning, eller omfanget av skadevirkningen.