3 Gjeldende rett
Sprøyteromsloven (midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika) regulerer og gir det nødvendige lovgrunnlaget for gjennomføringen av prøveordningen med sprøyterom. Loven er en fullmaktslov. Nærmere regler om ordningens utforming er gitt i forskrift av 17. desember 2004 nr. 1661 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning).
Loven er midlertidig og gjelder i tre år fra ikrafttredelsen, jf. § 7. Loven trådte i kraft 17. desember 2004 og gjelder dermed frem til og med 16. desember 2007.
Sprøyteromsloven § 1 gir Kongen myndigheten til å bestemme at det skal settes i gang en prøveordning med sprøyterom.
For å kunne opprette sprøyterom fastsetter sprøyteromsloven at bruk av narkotika i et godkjent sprøyterom og besittelse i sprøyteromslokalene av en brukerdose narkotika til eget bruk, er fritatt for straff for den som har lovlig adgang til bruk av sprøyterommet. Målgruppen er tungt belastede heroinavhengige over 18 år som er registrerte brukere av tjenesten, jf. forskriften § 2. Straffunntaket omfatter bare heroin, jf. forskriften § 6.
Etter sprøyteromsloven § 2 andre ledd er det tillatt for personalet i sprøyteromsordningen å gi brukerne individuell og konkret rådgivning i forbindelse med injisering av narkotika i sprøyterommet. Bestemmelsen gjør unntak fra legemiddelloven § 31 fjerde ledd, jf. første og annet ledd, jf. § 24 om at medvirkning til bruk og besittelse av narkotika er straffbart. Straffriheten for brukerne av sprøyteromsordningen er gitt i form av en unnskyldningsgrunn. Det vil si at handlingen er straffri, men fremdeles ulovlig. Bestemmelsen i annet ledd innebærer imidlertid at personalets konkrete og individuelle rådgivning til brukerne i forbindelse med injiseringen både er straffri og lovlig. Personalet kan gi råd om forsvarlig injeksjonssted, men kan ikke sette sprøyten for brukeren eller fysisk bistå med å føre sprøyten mot injeksjonsstedet.
Sprøyteromsloven § 5 klargjør at helsepersonellets handlinger i sprøyterommet ikke er i strid med kravet om forsvarlig yrkesutøvelse etter helsepersonelloven § 4. Rettledning ved bruk av narkotika, vil kunne oppfattes å være i strid med kravet om forsvarlig yrkesutøvelse og god yrkesetikk, selv om formålet med slik rettledning er å redusere skade. Av pedagogiske grunner, av hensyn til det enkelte helsepersonell som skal arbeide i sprøyteromstjenesten og for å forhindre uklarheter rundt forholdet til kravet om forsvarlig yrkesutøvelse, fastsetter derfor loven uttrykkelig at det ikke er å anse som uforsvarlig yrkesutøvelse for helsepersonell å utføre de oppgaver som etter regelverket er lagt til personalet i sprøyteromstjenesten. Det vil si for eksempel å dele ut rent brukerutstyr, å observere og å gi individuell og konkret rådgivning til den enkelte bruker under injisering, å gi råd om god injeksjonspraksis eller å veilede brukerne om god hygiene og egenomsorg for å forebygge smitte og redusere faren for skader som følger av misbruket.
I tillegg inneholder loven en hjemmel for kommuner som etablerer sprøyterom til å registrere opplysninger om brukerne, og bruken av sprøyterommet til bruk i evalueringen av prøveordningen.
Prøveordningens nærmere utforming er regulert i sprøyteromsforskriften. Forskriften gir regler om prøveordningens formål (kapittel 1), adgangsregulering (kapittel 2), hvilke narkotiske stoffer som kan brukes i sprøyterommet (kapittel 3), krav til kommunen og til bemanning av tjenesten (kapittel 4), regler om brukernes personvern (kapittel 5), forholdet til politi- og påtalemyndighet (kapittel 6) og om godkjenning av prøvekommune (kapittel 7).
Sprøyteromstjenesten formål er å bidra til økt verdighet for tungt belastede narkotikamisbrukere, gi økt mulighet for kontakt og samtaler mellom rusmiddelmisbrukerne og hjelpeapparatet, bidra til å forebygge infeksjoner og smitte og redusere antallet overdoser og overdosedødsfall, jf. § 1.
I § 6 stilles krav til tjenestens nærmere innhold. Sprøyteromsordningen skal inneholde et separat rom for injisering, et venterom og et samtalerom/rådgivningsrom. Tjenesten skal også ha tilgang til et behandlingsrom. Tjenesten skal tilby brukerne:
generell og individuell råd om god injeksjonspraksis, hygiene og egenomsorg for å forebygge smitte og redusere risikoen for skade
rent utstyr for injisering
enkel helsehjelp, som for eksempel sårstell
rådgivning og informasjon om helsetjenester og sosiale tjenester og eventuelt også formidle kontakt med andre deler av helsetjenesten og/eller sosialtjenesten
Sprøyteromsordningen skal være samlokalisert med lavterskel helsetjeneste og bemannet med både sosial- og helsepersonell, jf. §§ 6 og 7.
Politiet kan ved mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i sprøyteromslokalene og på begjæring få opplysning om hvorvidt en identifisert person er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke. Politiet kan også gripe inn for å sikre den offentlige ro og orden m.v. i samsvar med politiloven § 7, jf. forskriften § 14.
Etter samtykke fra bruker, kan kommunen føre register over bruken av tjenesten – og registrere opplysninger om brukerens navn, eventuelt kombinert med bilde, alder, kjønn og tidspunkt for bruk av sprøyterommet. Kommunen plikter å avgi slike opplysninger til bruk for evalueringen av prøveordningen, jf. §§ 9 og 10.