6 Departementets vurderinger og forslag

Da sprøyteromsloven ble vedtatt ble det forutsatt at en innenfor rammen av lovens virketid skulle kunne gjennomføre evalueringen av prøveordningen, avgjøre om sprøyterom bør etableres som en permanent ordning og i tilfelle utrede og fremme forslag om permanent regulering. Dette fremgår av lovens forarbeider, jf. Ot. prp. nr. 56 (2003 – 2004) kapittel 8.

SIRUS har påpekt at det er nødvendig med en observasjonstid på minimum to år for å få et forsvarlig datagrunnlag for evalueringen. Dette blant annet fordi omfanget av tjenesten er relativt lite. Det er etablert ett sprøyterom der det settes i snitt 25 injeksjoner pr. dag. Resultatet av evalueringen vil etter dette foreligge innen utgangen av 1. halvdel 2007.

Etter at resultatet av evalueringen foreligger skal det gjøres en vurdering av resultatet og det skal tas stilling til hvorvidt det bør åpnes for å gjøre sprøyteromstjenesten til en permanent ordning. Dersom det skal åpnes for en permanent ordning, må det utarbeides forslag til permanent regulering av en slik tjeneste. Et slikt forslag må sendes på alminnelig høring og legges frem for Stortinget.

Departementet mener en bør unngå at driften av sprøyterommet i Oslo må stanses i påvente av en evaluering og deretter etablering av en eventuell permanent ordning. For å unngå dette, må et eventuelt permanent regelverk vedtas og settes i kraft før sprøyteromsloven opphører.

Det er derfor etter departementets vurdering behov for en forlengelse av lovens virketid. Etter departementets vurdering vil det, på en tilfredsstillende måte, ikke være mulig å rekke å vurdere resultatet av evalueringen samt vurdere og eventuelt utarbeide forslag til en permanent regulering av tjenesten før loven opphører å virke 17. desember 2007.

For å ha tilstrekkelig tid til evalueringen, foreslår departementet å forlenge lovens virketid med to år frem til og med 16. desember 2009. Ett års forlengelse vil etter departementets vurdering ikke være tilstrekkelig. Det er viktig med nødvendig tid, både til en grundig vurdering av resultatet av evalueringen, og til eventuell utarbeiding av forslag til nytt regelverk. Selve lovprosessen vil kreve tid – blant annet til utredning og utarbeidelse av høringsforslag, gjennomføring av alminnelig høring, vurdering av resultatet av høringen og fremleggelse og behandling av lovforslag i Stortinget.