2 Gjennomføring av direktiv 2002/90/EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold
2.1 Bakgrunn
Direktivet og rammebeslutningen utgjør en videreutvikling av Schengen-reglene. I henhold til samarbeidsavtalen med EU om Norges tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, som Norge inngikk 18.mai 1999, er Norge forpliktet til å gjennomføre EU-rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-reglene, jf. St.prp. nr. 50 (1998-1999).
Direktiv 2002/90/EF og rammebeslutning 2002/946/RIA ble vedtatt 28. november 2002, og Norge har meddelt Rådet og Kommisjonen at man godtar direktivet og rammebeslutningen. Det er tatt forbehold om Stortingets samtykke. Nasjonal lovgivning skal være i overensstemmelse med direktivets og rammebeslutningens bestemmelser og tre i kraft innen 5. desember 2004.
Formålet med direktivet og rammebeslutningen er å bekjempe hjelp til ulovlig innvandring, både i forbindelse med ulovlig grensepassering og når hjelpen har som mål å opprettholde nettverk som utnytter mennesker. Det er altså bakmennene direktivet og rammebeslutningen søker å ramme. Med henblikk på dette er det viktig med en tilnærming av gjeldende lovbestemmelser, særlig med hensyn til den nøyaktige definisjon av den aktuelle overtredelsen og unntakene som omhandles i direktivet, og de minsteregler for sanksjoner, juridiske personers ansvar og jurisdiksjon som er omhandlet i rammebeslutningen.
2.2 Høringen
I høringsbrev av 09.12.2003 foreslo departementet enkelte endringer i utlendingsloven § 47 tredje og fjerde ledd. I høringsbrevet ble det videre drøftet om rammebeslutningen gjør det nødvendig å endre straffeloven § 12 om straffelovgivningens stedlige virkeområde og straffeloven §§ 48a og 48b om foretaksstraff.
Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Regjeringsadvokaten
Politiets sikkerhetstjeneste
Datatilsynet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndighetene
Senter mot etnisk diskriminering
Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering
UNHCR, Stockholm
Flyktningerådet
Norsk organisasjon for asylsøkere
Amnesty International Norge
Redd Barna
Antirasistisk senter
Norsk Folkehjelp
IAESTE Norge
Kirkerådet
Biskopene
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Den Norske Advokatforening
Norges Juristforbund
Den norske Dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets fellesforbund
Norges lensmannslag
Barneombudet
Likestillingsombudet
Juridisk rådgivning for kvinner
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss, Innvandrergruppa
Jussformidlingen
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Rettspolitisk forening
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Innvandrernes Landsorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Kommuneforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norsk Rederiforbund
Utenlandsforum
Det norske Arbeiderparti
Kristelig Folkeparti
Sosialistisk Venstreparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Senterpartiets hovedorganisasjon
Venstre
Kystpartiet
HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon)
Landbrukets arbeidsgiverforening
Akademikerne
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)
Kommunenes Sentralforbund
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Ressurssenter for pakistanske barn
Høringsfristen var satt til 01.03.2004. Følgende instanser har kommet med realitetsbemerkninger til forslagene:
Politiets Fellesforbund
Justis- og politidepartementet
Politidirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Amnesty International Norge
Mira Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norsk organisasjon for asylsøkere
Den Norske Advokatforening
Datatilsynet
Den Norske Kirke - Oslo biskop
Riksadvokaten
Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har realitetsmerknader:
Miljøverndepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Helsedepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
Landbruksdepartementet
Likestillingsombudet
Barne- og familiedepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Redd Barna
Forsvardepartementet
Barneombudet
Nærings- og handelsdepartementet
2.3 Nærmere om direktivets innhold
Artikkel 1 nr.1 litra a pålegger medlemsstatene å innføre straffebestemmelser som rammer den som hjelper tredjelandsborger til ulovlig innreise til eller transitt gjennom en medlemsstats område. Det kreves at handlingen er foretatt med forsett.
Artikkel 1 nr.1 litra b pålegger medlemsstatene å innføre straffebestemmelser som rammer den som hjelper tredjelandsborgere til ulovlig opphold i en medlemsstat. Det kreves forsett og vinnings hensikt.
Etter artikkel 1 nr. 2 kan en medlemsstat bestemme at hjelp til ulovlig innreise og transitt ( artikkel 1 nr.1 litra a) ikke skal være straffbart dersom formålet er å yte en person humanitær bistand.
Artikkel 2 slår fast at det også skal være adgang til å straffe personer som tilskynder til, på annen måte medvirker til eller forsøker å begå handlinger som nevnt i artikkel 1 nr 1.
Artikkel 3 sier at straffebestemmelsene skal være effektive, forholdsmessige og virke avskrekkende.
Artikkel 4-7 inneholder regler om direktivets gjennomføring, opphevelse av bestemmelser i Schengen-regelverket som følge av gjennomføringen av direktivet og ikrafttredelsesbestemmelser. Nasjonal lovgivning skal være i overensstemmelse med direktivets bestemmelser og tre i kraft innen 5. desember 2004.
2.4 Høringsbrevets forslag - utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b
2.4.1 Fjerning av vilkåret om vinnings hensikt
Utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b oppstiller krav om vinnings hensikt for å kunne bli straffet for å hjelpe utlending til ulovlig innreise i Norge eller annen Schengen-stat. Begrepet vinnings hensikt er et kjent begrep innen strafferetten. Begrepet benyttes i noe forskjellig utforming i flere straffebestemmelser som har til hensikt å oppstille straff hvor det å oppnå en urettmessig fortjeneste gjennom en straffbar handling er motivet for, eller en del av motivet for den straffbare handlingen. I og med at det ikke stilles krav om vinnings hensikt i direktivet, jf artikkel 1 nr. 1 litra a, uttalte departementet i høringsbrevet at utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b måtte endres på dette punkt. Fjerning av vilkåret om vinnings hensikt vil gjøre det enklere å bekjempe hjelp til ulovlig innvandring.
2.4.2 Hjelp til ulovlig transitt
Ordlyden i utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b; «... hjelper utlending til ulovlig å reise inn i ...» omfatter både hjelp til ulovlig innreise hvor Norge eller annet Schengen-land er hovedbestemmelsesstedet, og hjelp til ulovlig innreise hvor utlendingen kun reiser gjennom norsk eller annet Schengen- lands territorium hvor et tredjeland er hovedbestemmelsesstedet. Departementet fant det ikke nødvendig å foreslå at det foretas en presisering av ordlyden i utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b for å få frem at straffebestemmelsen også omfatter hjelp til å reise gjennom en medlemsstats territorium, jf direktivets artikkel 1 nr. 1 litra a. Departementet ønsket imidlertid særlig høringsinstansenes merknader til dette punktet.
2.4.3 Unntak for »humanitær bistand»?
Etter artikkel 1 nr. 2 kan en medlemsstat bestemme at hjelp til ulovlig innreise og transitt (artikkel 1 nr.1 litra a) ikke skal være straffbart dersom formålet er å yte en person »humanitær bistand». »Humanitær bistand» er et vidt begrep og det er vanskelig å gi en ensartet fortolkning av begrepet. I høringsbrevet var derfor departementets vurdering at det ikke er ønskelig eller hensiktsmessig med en unntaksbestemmelse for «humanitær bistand». Departementet mente at en slik generell unntaksbestemmelse ville komplisere håndhevelsen av straffebestemmelsen, noe som kunne føre til mindre forutsigbarhet. Departementets uttalte i høringsbrevet at den generelle nødrettsbestemmelsen i tilstrekkelig grad vil fange opp de handlinger som ikke bør straffeforfølges. Departementet presiserte også at formålet med artikkel 1 nr. 1 litra a ikke er å forhindre personer i nød fra å rettmessig søke beskyttelse i Norge.
På bakgrunn som nevnt ovenfor i pkt. 2.4.1, 2.4.2 og 2.4.3 foreslo departementet i høringsbrev av 09.12.2003 derfor at utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b skulle gis følgende ordlyd:
«Med bøter eller med fengsel inntil tre år straffes den som
.........
b) forsettlig hjelper utlending til ulovlig å reise inn i riket eller i annet land som deltar i Schengensamarbeidet.»
2.5 Høringsinstansenes syn
2.5.1 Fjerning av vilkåret om vinnings hensikt.
Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund (PF), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Justis- og politidepartementet (JD) er enig i forslaget om å fjerne kravet om vinnings hensikt som vilkår for straffbarhet etter utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b.
JD bemerker;
«Dette vil være i overensstemmelse med kravet til straffbarhet slik det er angitt i direktiv 2002/90 (EF) artikkel 1 nr. 1 bokstav a. En slik forenkling av skyldkravet er også i tråd med intensjonen om forenkling av skyldkravene i straffelovgivningen, som bl.a. kommer til uttrykk i NOU 2002: 4 Ny straffelov, jf. bl.a. s. 168 flg.»
PF uttaler;
«PF er av den oppfatning at en ved å fjerne kravet til «vinnings hensikt» i utlendingslovens § 47 tredje ledd bokstav b, gjør det lettere å bekjempe ulovlig hjelp til ulovlig innvandring. Vi støtter derfor forslaget.»
POD og UDI har lignende uttalelser.
Oslo biskop og MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner (Mira- senteret) støtter ikke forslaget om å fjerne kravet om vinnings hensikt. Oslo biskop uttaler;
«Oslo biskop mener det fremgår av helheten i direktivet at det ikke skal være fritt fram for en stat, uten noen reservasjoner, å straffe dem som hjelper en tredjelandsborger til ulovlig innreise.»
Mira-senteret uttaler;
«Vi mener at det framgår av sammenhengen at det i dette tilfelle ikke kun menes en «urettmessig fortjeneste», men en fortjeneste av en kriminell handling. Vi er helt enig i behovet for å straffe organisert kriminalitet, men mener at den måten Departementet nå formulerer bestemmelsen vil forhindre hjelp til mennesker i nød. Direktivet forhindrer ikke Departementets mulighet til fortsatt å bruke «vinnings hensikt» som en presisering av den kriminelle hensikt.»
2.5.2 Hjelp til ulovlig transitt
POD bemerker at de er;
«enig med departementet i at det ikke er nødvendig å foreta en presisering av ordlyden i utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b for å få frem at straffebestemmelsen også omfatter hjelp til å reise gjennom en medlemsstats territorium.»
POD tar imidlertid opp problemstillingen med at straffebestemmelsen er begrenset til kun å gjelde land som deltar i Schengen-samarbeidet. POD uttaler i denne forbindelse at:
«...distriktet har problemer med personer som forsøker å ta seg ulovlig inn til Storbritannia via ferger fra Kristiansand til Newcastle og at på grunn av denne trafikken hadde vært gunstig for politiet at § 47 tredje ledd bokstav b ikke var begrenset til kun å gjelde land som deltar i Schengen-samarbeidet.»
UDI tar også opp transittproblematikken. UDI uttaler;
«Videre mener vi at «ulovlig å reise inn i riket eller annet land som deltar i Schengen-samarbeidet» ikke dekker transitt. For å unngå misforståelser vedrørende tolkningen av denne bestemmelsen, bør det tydelig fremkomme at transitt dekkes.... Det at EU finner det nødvendig å presisere både ulovlig innreise og gjennomreise, er også en indikasjon på at det ene ikke nødvendigvis vil omfatte det andre.»
JD er av den oppfatning at en hver reise gjennom et territorium nødvendigvis og implisitt omfatter en innreise ved passering av territoriets grense. Formuleringen «...til ulovlig å reise inn i riket...» i utlendingslovens § 47 tredje ledd bokstav b dekker således både innreise og gjennomreise. JD påpeker imidlertid;
«...verken direktivet eller den gamle ordlyden i utlendingslovens § 47 tredje ledd eller fjerde ledd omhandler tilfeller hvor gjerningsmenn yter hjelp til personer som bruker transittområder, som for eksempel på Gardermoen flyplass. Det vil således ikke være straffbart å yte hjelp i menneskesmuglings-sammenheng når den som skal smugles for eksempel reiser Moskva - Oslo - New York, og får hjelp i transittområdet på flyplassen. Vedkommende vil verken bli ansett som innreist eller på grunn av ordlyden i den nye § 47 være på gjennomreise, fordi dette alternativet ikke er omtalt i loven...»
JD foreslår på denne bakgrunn at det bør vurderes å bruke formuleringen «...til annen stat...». Denne formuleringen dekker også virksomheter som utføres i transittområdene. JD foreslår derfor at utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b gis følgende ordlyd:
«b) forsettlig hjelper utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat.»
2.5.3 Unntak for «humanitær bistand»?
Amnesty International Norge (Amnesty), Mira- senteret, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen), Datatilsynet og Oslo Biskop mener det burde innføres unntak for humanitær bistand.
Amnesty uttaler;
«Amnesty er uenig i at såkalte nødrettsbetraktninger vil være tilstrekkelig i forhold til å unngå straffeforfølging av f.eks familiemedlemmer, hvor formålet med hjelpen har vært å yte bistand til personer en har nære relasjoner til og ønsker å hjelpe. Amnesty er av den oppfatning at denne typen hjelp overhodet ikke bør omfattes av straffebudet. Etter vår oppfatning bør det derfor klart sies i lovteksten at såkalt humanitær hjelp til slektninger og lignende ikke skal rammes av bestemmelsen. Uansett ber Amnesty om at dette i alle fall fremgår meget klart i forarbeidene til lovendringen.»
Mira -senteret er av den oppfatning at:
«presisering av «humanitær bistand» tydeliggjør formålet med å komme organisert virksomhet til livs. Nødrettsbestemmelsen vil gjelde på et snevrere område enn om vi får med tilføyelsen om «humanitær bistand.»
NOAS uttaler:
«Ettersom kravet i utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b om at bistand skal gjøres i «vinnings hensikt» nå fjernes, vil det i utgangspunktet bli vesentlig enklere å straffeforfølge personer som bistår til ulovlig innreise. Et unntak ved humanitær bistand er således en kompenserende bestemmelse, som primært vil skjerme mot resultater vi vil anse som svært uheldige.»
NOAS viser også til UNHCRs kommentarer til direktivutkastet, hvor UNHCR anbefaler at det tas inn et unntak for humanitær bistand. NOAS mener at den generelle nødrettsbestemmelsen ikke i tilstrekkelig grad vil fange opp de tilfeller hvor hjelp til ulovlig innreise ikke burde være straffbart.
Heller ikke Advokatforeningen støtter at den generelle nødrettsbestemmelsen i tilstrekkelig grad fanger opp de handlinger som ikke bør straffeforfølges. Advokatforeningen uttaler;
«Når dagens vilkår om vinnings hensikt utelates i utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b, vil dette innebære at det blir en økning i hva som er kriminelt. Dette i enda større grad når det ikke innføres en straffefrihetsgrunn der det foreligger humanitære hensyn, slik direktivet åpner for. Lovutvalget ser det slik at nødrettsbestemmelsen ikke vil kunne fange opp i tilstrekkelig grad de tilfelle som i dag er straffefrie og hvor det foreligger viktige humanitære og sterke menneskelige hensyn. Norge bør derfor benytte seg av muligheten til å inkludere og presisere i sin lovgivning at det finnes en nedre grense for straffbarhet og at hjelp under spesielle forhold ikke skal være straffbar.»
Datatilsynet kan ikke se at begrepet «humanitær bistand» byr på større tolkningsproblemer enn for eksempel «nødrett». Slik Datatilsynet ser det, skal det svært lite til for at en person som bistår flyktninger risikerer straff og uttaler i denne sammenheng;
«Sett fra utøvers side, vil det være en fordel om loven sikret straffrihet for humanitære aksjoner. Dette vil også bidra til å gi det nye regelsettet en anstrøk av humanitet.»
Oslo biskoputtaler;
«Oslo biskop mener at bestemmelsene fra EU rådet og Schengen regelverket ikke bare må følges opp, når de får den konsekvens at utlendingsloven skal endres for å bevirke en strengere nasjonal praksis. Det er ingen direkte henvisning til nødrett i paragrafer i utlendingsloven. Dette er i seg selv en påfallende mangel, som bør rettes på. I saker som vi får tilsendt, og hvor mennesker blir «kriminalisert» på ulik vis, ville det vært meget nyttig om utlendingslovens straffebestemmelser hadde en slik henvisning. Det som utlendinger - asylsøkere og mennesker som søker om opphold, familiegjenforening etc - ved avslag og utvisning/bortvisning kan bli «kriminalisert» for - i en videre prosess med anke og omgjøringsbegjæringer, vil kunne fanges opp av en bestemmelse om nødrett.»
UDI mener det er ønskelig å vurdere en egen bestemmelse om unntak for humanitær bistand. UDI er usikre på om den generelle nødrettsbestemmelsen i tilstrekkelig grad vil fange opp de handlinger som ikke bør straffeforfølges, og at humanitær bistand derved behøver å utrykkes ved en egen bestemmelse i utlendingsloven. UDI uttaler;
«Med tanke på at utlendingsfeltet er et spesielt område, mener vi at en slik bestemmelse er berettiget ut fra hensynet til den alminnelige rettssikkerhet. Den aktuelle nødsituasjonen vil ha oppstått utenfor landets grenser og det er derfor nødvendig å ha en egen bestemmelse som tar hensyn til dette.»
UDI uttaler videre;
«Direktoratet mener at bestemmelsen i utlendingsloven bør ha samme formål som bestemmelsen i direktivet, men at utformingen bør være gitt slike kriterier at bestemmelsen ikke kan misbrukes. Det bør ikke være nok å påberope seg en hensikt, men at det objektivt sett må foreligge en nødsituasjon som betinger humanitær bistand. Det må videre være et krav om aktsomhet slik at vedkommende hjelper selv må være i aktsom god tro mht behov for beskyttelse for den personen det ytes bistand til. Det bør videre være krav om at bistanden dreier seg om reise til første eller nærmeste trygge land.»
JD er enig i at unntaket for humanitær bistand til en viss grad dekkes av den strafferettslige nødrettsbestemmelsen. Ut fra sikkerhetsbetraktninger og humanitære hensyn mener JD at det likevel kan være ønskelig å gjøre unntak for humanitær bistand.
POD slutter seg til departementets vurdering om at nødrettsbestemmelsen vil fange opp handlinger som ikke bør straffeforfølges og at det derfor ikke innføres en særskilt unntaksbestemmelse for «humanitær bistand».
Sjef for Kripos og politimestrene i Rogaland, Romerike og Østfold uttaler seg i samme retning.
Politimesteren i Østfold påpeker i tillegg;
«47 siste ledd har en sikkerhetsventil om at «Overtredelse av denne paragrafen påtales bare når allmenne hensyn krever det.»
Politimesteren i Østfold ser også for seg problemer med håndhevelsen av dette regelverket dersom en slik bestemmelse skulle tas inn i loven og uttaler i denne sammenheng;
«En slik bestemmelse antas å ville føre til et økt antall tilfeller av prøving av om forholdet kunne bli unntatt for straff ut fra en påberopt utøvelse av «humanitær bistand.» Dette vil føre til en ekstra stor belastning for domstoler og påtalemyndighet og føre til store kostnadsmessige konsekvenser.»
2.6 Departementets bemerkninger
2.6.1 Fjerning av vilkåret om «vinnings hensikt»
Departementet har merket seg at Oslo Biskop og Mira-senteret ikke støtter departementets forslag. Begge høringsinstansene er av den vurdering at Norge ikke er forpliktet til å fjerne vilkåret om «vinnings hensikt» for å oppfylle forpliktelsene som følger av direktivet.
Departementet opprettholder imidlertid forslaget om å fjerne kravet om vinnings hensikt. For det første er departementet av den oppfatning at dette vil være i overensstemmelse med kravet til straffbarhet slik det er angitt i direktivet. Også en rekke høringsinstanser mener at dette er nødvendig for å oppfylle kravene i direktivet. For det andre vil fjerning av kravet om vinnings hensikt gjøre det enklere å bekjempe hjelp til ulovlig innvandring.
POD har en lovteknisk merknad om at det i bestemmelsen ikke er nødvendig å ha med «forsettlig», så lenge skyldkravet ikke omfatter uaktsomhet eller grov uaktsomhet. Med mindre noe annet følger av den enkelte straffebestemmelsen er det et skyldkrav om «forsett». Departementet er enig med POD og tar den lovtekniske merknaden til følge.
2.6.2 Hjelp til ulovlig transitt
Departementet er enig med JD, UDI og POD i at hjelp til ulovlig innreise ikke bør begrenses til kun å omfatte hjelp til innreise på Schengen-territoriet. Departementet viser her til gjeldende § 47 fjerde ledd, hvor bestemmelsen om organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til innreise også omfatter hjelp til innreise til annen stat og ikke kun inn til Schengen-territoriet. Dette taler for at § 47 tredje ledd bokstav b endres tilsvarende. Ved å endre bestemmelsen i tråd med JDs forslag , vil det sikres at straffebudet omfatter situasjoner som nevnt av POD (menneskesmugling fra Norge til UK), samt situasjoner som nevnt av JD (transittområdet i lufthavnene - eksempel: Moskva - Oslo - New York).
2.6.3 Unntak for «humanitær bistand»?
Menneskesmugling er et økende problem og i vesentlig grad en del av den internasjonale kriminaliteten. Den representerer en kynisk utnyttelse av mennesker i nød og undergraver både asylinstituttet og reguleringen av innvandringen generelt.
Departementet ser det som en viktig oppgave å styrke regelverket slik at det blir enklere å bekjempe slik virksomhet og slå hardt ned på bakmennene. Departementet er imidlertid enig med flertallet av høringsinstansene i at det ut fra sikkerhetsbetraktninger og humanitære hensyn kan være ønskelig at Norge benytter seg av muligheten til å inkludere og presisere i utlendingsloven at det finnes en nedre grense for straffbarhet og at hjelp under helt spesielle omstendigheter ikke skal være straffbar. Departementet anser at det bør fremgå direkte i utlendingsloven hvilke handlinger som ikke er straffbare. Som nevnt ovenfor ser departementet det som en viktig oppgave å styrke regelverket slik at det blir enklere å bekjempe menneskesmugling. En unntaksbestemmelse må derfor utformes på en slik måte at det blir gitt kriterier som ikke kan misbrukes og som ikke vil svekke bekjempelsen av slik virksomhet. Etter departementets vurdering bør unntaksbestemmelsen derfor begrenses til å omfatte tilfeller hvor det ytes hjelp til utlending som har et beskyttelsesbehov etter utlendingslovens § 15, og der det dreier seg om hjelp til innreise til første trygge land . Departementet kan ikke se at det foreligger hensyn som taler for å gjøre unntak for tilfeller hvor det ytes hjelp til utlending som ikke har behov for beskyttelse. Departementet kan heller ikke se at det foreligger hensyn som taler for å gjøre unntak for tilfeller hvor det ytes hjelp til utlending som allerede befinner seg i/har reist inn et annet trygt land.
På bakgrunn som nevnt i 2.6.1, 2.6.2 og 2.6.3 foreslår departementet derfor at utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b gis følgende ordlyd:
«Med bøter eller med fengsel inntil tre år straffes den som
...
b) hjelper utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til annen stat. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten er å hjelpe utlending som omfattes av lovens § 15 til å reise inn i første trygge land.»