5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er vanskelig i forkant av gjennomføringen av direktivet og rammebeslutningen å fastslå nærmere omfanget av de økonomiske og administrative konsekvensene. Departementet antar at rent strafferettslig er vilkåret om «vinnings hensikt» vanskelig å få frem bevis for. En fjerning av dette vilkåret i utlendingsloven § 47 tredje ledd bokstav b, vil kunne medføre at politiet reiser tiltale og bringer flere saker inn for retten. Dette vil igjen kunne medføre visse begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for politiet. På den annen side vil det at politiet reiser tiltale og bringer flere saker inn for retten, slik at flere blir dømt og straffet for menneskesmugling, virke avskrekkende for potensielle menneskesmuglere og redusere/stoppe virksomheten til potensielle menneskesmuglere. Dette vil kunne bidra til en reduksjon i utgiftene i utlendingsforvaltningen. En unntaksbestemmelse for «humanitær bistand» vil føre til økt prøving av om forholdet kan bli unntatt for straff. Dette vil igjen kunne føre til økonomiske og administrative konsekvenser for politiet.

Forslaget om å begrense nemndas kompetanse til å omgjøre gyldige nemndvedtak til gunst for utlendingen, vil innebære økonomiske innsparinger av betydning.

Som nevnt vil nemnda fortsatt måtte gjennomgå hver eneste omgjøringsanmodning for å vurdere om det nå foreligger slike forhold som omtalt i utlendingsloven § 15 første ledd, «særlig sterke menneskelige hensyn» eller internasjonale forpliktelser som taler for at vedtaket omgjøres. Departementet antar imidlertid at antall anmodninger vil bli redusert etter de nye reglene, da det i mange tilfeller må antas å bli klart for klager at det ikke vil ha noen hensikt å anmode om omgjøring. For det andre vil det være enklere for nemnda å fastslå om vilkårene for omgjøring er oppfylt eller ikke. Når nemnda i klageomgangen kommer til at det ikke foreligger «sterke menneskelige hensyn», må situasjonen ha endret seg betraktelig for at det nå skal foreligge «særlig sterke menneskelige hensyn». Det antas derfor at det ikke vil gå med mye tid til å skille ut de sakene som må behandles mer inngående.

Alle anmodninger må imidlertid besvares, men dette kan gjøres av sekretariatet i en kortfattet form der nemnda meddeler at den ikke har kompetanse til å omgjøre. Det anslås at behandling av 140 omgjøringsanmodninger representerer ett årsverk. I 2003 mottok nemnda 16 137 saker, hvorav 1 746 var omgjøringsanmodninger. Dersom det legges til grunn at behandling av 140 omgjøringsanmodninger krever ett årsverk, legger de 1 746 omgjøringsanmodningene beslag på ca 12,5 årsverk. I løpet av første halvår 2004 mottok nemnda 8 163 saker, hvorav 1 392 var omgjøringsanmodninger. Dersom det legges til grunn et tilsvarende antall omgjøringsanmodninger i annet halvår, innebærer det at 18,8 årsverk går med til å behandle omgjøringsanmodninger.

Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hva forslaget vil kunne innebære av innsparinger, men det antas at man i nemnda vil kunne klare seg med ca halvparten av de ressurser som i dag går med til å vurdere og behandle omgjøringsanmodninger. Dette innebærer en innsparing på 6 - 9 årsverk dersom tallene for 2003 og 2004 legges til grunn.

Det gjøres oppmerksom på at forslaget kan lede til at noen saker som i dag fremmes som omgjøringsbegjæring overfor UNE, i stedet vil bli fremmet som ny søknad for UDI (f.eks. søknad om familiegjenforening der underholdskravet først er oppfylt etter at nemnda har fattet sitt vedtak). Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange saker dette kan dreie seg om. De økonomiske og administrative konsekvensene antas imidlertid ikke å være betydelige.