1 Sammendrag
Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) ble vedtatt av Stortinget 4. mars 1999, sanksjonert 17. september samme år, og trådte i kraft 1. januar 2000.
Samme dag som loven ble vedtatt, vedtok Stortinget i plenum med 75 mot 30 stemmer et forslag fra Arbeiderpartiet med følgende ordlyd:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til å kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger».
Vedtaket ble fulgt opp av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) gjennom forslag om endring i innsynsloven, ny § 3a :
§ 3a Rett til kassasjon
Den som er gitt innsyn etter § 1 jf. § 2, kan kreve at uriktige opplysninger eller opplysninger som er innhentet ved ulovlig metode, blir kassert.
Stortinget vedtok 29. mai 2001 endringsforslaget, og vedtaket ble sanksjonert i statsråd 15. juni s.å. Det ble imidlertid ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelse, verken ved denne anledning eller senere, og bestemmelsen er således ikke iverksatt. Begrunnelsen for dette er at det har vist seg at bestemmelsen i praksis er vanskelig å gjennomføre. Siden Innsynsutvalget etter planen skal avslutte sitt arbeid sommeren 2007, fremmer departementet et forslag om endring i innsynsloven § 3a, slik at intensjonene bak vedtakelsen av § 3a likevel kan bli ivaretatt.
Endringsforslaget går ut på å gi alle som har fått innsyn i sin saksmappe anledning til å inngi supplerende opplysninger. Dette innebærer at den registrerte kan påpeke feil og mangler eller gi sin versjon av saksforholdet. Disse opplysningene skal legges inn i sakens dokumenter uten noen form for kontroll. Ved at påståtte uriktige opplysninger derved ikke blir stående uimotsagt, vil det bli skapt et mer nyansert og helhetlig bilde av de opplysninger som befinner seg i sakens dokumenter.