5 Høringsinstansenes syn

Som nevnt i punkt 3 er det bare få instanser som har avgitt realitetsmerknader. De fleste høringsinstanser, som har uttalt seg, hadde ingen merknader.

Organisasjon mot politisk overvåking (OPO) støtter forslaget og understreker viktigheten av at det materialet som finnes i PSTs arkiver oppbevares i sin helhet, og at dette ikke minst gjelder de tilfellene der overvåkingen er basert på feilaktig grunnlag eller er innhentet ved ulovlig metode. Om dette uttaler OPO :

«En rett til å makulere påståtte feil i materialet står i motstrid til ønsket om å lære av de historiske erfaringene som kan hentes ut av POTs arkiver. En slik rett vil kunne føre til at viktig historisk materiale går tapt for ettertiden. Etter som materialet i arkivene omhandler forhold som ligger til dels langt tilbake i tid, vil en rett til kassasjon heller ikke kunne gjenopprette eventuell skade som den enkelte overvåkete har lidt.»

Om det nærmere innholdet i forslaget uttaler OPO:

«Departementet foreslår isteden for kassasjon at den overvåkete gis en rett til å inngi supplerende opplysninger, f. eks. ved å peke på uriktigheter i materialet eller gi en korrigert versjon av saksforholdet som er beskrevet. OPO støtter en slik regel, som antas å kunne bringe frem ytterligere historisk materiale som kan kaste lys over viktig norsk etterkrigshistorie. En slik regel antas også å ivareta den enkeltes behov for å korrigere innholdet i mappene.»

Politiets Fellesforbund og Politiembetsmennenes Landsforening støtter forslaget og den begrunnelse som er gitt. Også Riksarkivaren støtter forslaget og uttaler i tillegg:

«Som ytterligere saksopplysning skal Riksarkivaren få bemerke at enkelte personer som har hatt innsyn i sin mappe, har henvendt seg til Riksarkivet med ønske om at de kopier som de har fått utlevert, skal oppbevares og være tilgjengelig i Riksarkivet. Noen få slike mapper finnes i dag i Riksarkivet, og vi kan konstatere at disse til dels inneholder kommentarer fra personen selv. I hovedsak er det slike kommentarer som forslaget til ny § 3a i loven nå åpner for at man kan kreve tatt inn i mappen slik den foreligger hos Innsynsutvalget.»

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag anfører at fristen for innsending (to måneder) av supplerende opplysninger synes å være noe kort, og mener at det bør gis mulighet til å klage på en eventuell avvisning grunnet fristoversittelse, forutsatt at underretningen ikke blir sendt rekommandert.

Datatilsynet anfører at endringsforslaget i realiteten innebærer det motsatte av hva Stortingets anmodningsvedtak gikk ut på, og at denne realiteten bør gjenspeiles i lovforslaget. Videre uttaler Datatilsynet :

«Datatilsynet er enig i at tolking av hva som er riktige eller uriktige opplysninger fremstår som et umulig spørsmål å ta stilling til i de enkelte sakene. Dette bør imidlertid ikke tjene som argument for at sletting/makulering av opplysningene ikke skal skje. Krav til makulering bør ikke nødvendigvis knytte seg hva som er «uriktige» opplysninger. Spørsmålet om sletting/makulering bør derfor drøftes utifra andre kriterier. En innfallsvinkel kan være å vurdere hvilke opplysninger PST har bruk for i sin virksomhet i dag. (...) Datatilsynet mener at en videre oppbevaring av materialet må baseres på den enkelte overvåkede persons samtykke. (...) En tredje alternativ, kan være å overføre anonymiserte opplysninger til Riksarkivet. På denne måten vil forskningsinteressene til en viss grad imøtekommes samtidig som opplysninger om navngitte enkeltpersoner ikke risikerer eksponeres videre uten samtykke.»

Når det gjelder forslaget om å kunne inngi supplerende opplysninger, har Datatilsynet ingen prinsipielle innvendinger, men gir likevel uttrykk for enkelte betenkeligheter, og anfører i denne forbindelse følgende:

«For det første kan det for mange oppfattes som en plikt til å inngi supplerende opplysninger selv om man kanskje primært ønsker å legge overvåkingshistorien bak seg. Plikten kan være forankret i en følelse av at det som blir stående uimotsagt vil ha en større «sannhetsverdi» enn om man tar til motmæle.

For det annet anser Datatilsynet en absolutt frist på to måneder for å komme med innsigelser som altfor kort. Enkelte personer har mottatt svært omfangsrike dokumentbunker fra Innsynsutvalget, og det vil kunne ta tid å gå gjennom materialet dersom man ønsker å supplere dette.»