2 Bakgrunnen for lovforslaget

I St.meld. nr. 38 (1996-97) Norsk luftfartsplan 1998-2007, ble det foreslått at Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket skulle skilles ut som eget forvaltningsorgan direkte underlagt departementet og at det skulle få navnet Luftfartstilsynet. Det ble videre anført at Luftfartstilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende, men at det i en overgangsperiode må få tilskudd over statsbudsjettet. I St.prp. nr. 66 (1998-99) Om tilsyn og myndighet i luftfarten og om tilknytningsform for Luftfartsverket, er det blant annet uttalt at; «Departementet tar utgangspunkt i at Luftfartstilsynet som hovedregel skal finansiere tilsynsoppgavene ved kostnadsbasert brukerbetaling.» Videre er det anført at; «Departementet vil vurdere nærmere om også Luftfartstilsynets myndighetsoppgaver kan brukerfinansieres, slik at tilsynet blir en fullt ut selvfinansierende virksomhet.» Det vises for øvrig til Innst.S. nr. 226 (1998-99). Luftfartstilsynet ble etablert som eget forvaltningsorgan 1. januar 2000.

Luftfartstilsynets gebyrer for tilsynstjenester og adgangskontroll dekker ikke fullt ut kostnadene tilsynet har med disse oppgavene i dag. Det er ikke finansieringsgrunnlag i markedet for all virksomhet som er knyttet direkte til tilsynsvirksomheten Luftfartstilsynet utøver, dette gjelder spesielt for mindre selskaper og privat luftsportsvirksomhet o.l. Det er også flere oppgaver Luftfartstilsynet utfører som i dag ikke er brukerfinansiert. Dette gjelder blant annet regelverksarbeid herunder utarbeiding av nye forskrifter og implementering av et relativt sett omfattende internasjonalt regelverk, samt analyser av årsakssammenhenger med hensyn til ulykker og hendelser.

Å innføre et gebyrsystem som er knyttet opp til det generelle flysikkerhetsarbeidet vil innebære at både norm - og regelverksarbeid samt tilsynsvirksomhet og adgangskontroll kan bli tilnærmet selvfinansiert.

Det ble i St.prp. nr. 1 (2002-2003), for Samferdselsdepartementet, foreslått å øke Luftfartstilsynets gebyrinntekter med om lag 40 mill. kr i 2003, slik at totale gebyrinntekter for 2003 vil utgjøre 84,6 mill. kr. På denne bakgrunn utredet Luftfartstilsynet alternativer for å øke graden av selvfinansiering, og de kom frem til at et produksjonsavhengig gebyr som legges på den enkelte passasjerreise ville være hensiktsmessig. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det derfor foreslått å innføre et gebyr på 4 kr pr. passasjerreise. Samferdselsdepartementet har imidlertid kommet frem til at det er ønskelig å foreta økning av selvfinansieringen innefor rammen av den tradisjonelle gebyrfinansieringen, og ikke innføre et gebyr pr. passasjerreise.

For at finansieringen av blant annet regelverksutvikling samt annet flysikkerhetsarbeid skal finansieres av markedet og ikke over statsbudsjettet, må det være hjemmel til å ilegge et slikt generelt gebyr.

Gebyrene som i dag delvis finansierer Luftfartstilsynets virksomhet har hjemmel i luftfartsloven. Loven gir imidlertid bare hjemmel til direkte gebyrlegging av operatørene i luftfartssystemet for tjenester utført av Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet utfører også en rekke oppgaver som ivaretar og bedrer sikkerheten i luftfarten uten at disse oppgavene kan relateres til en konkret bruker. Luftfartsloven hjemler ikke i dag mulighet til å pålegge gebyr for det generelle arbeidet Luftfartstilsynet utfører for å øke flysikkerheten i norsk luftfart.

Departementet foreslår å endre luftfartsloven slik at departementet får en generell hjemmel til å gi forskrifter om at flyselskaper eller andre operatører skal betale gebyr for finansiering av Luftfartstilsynets arbeid med sikkerheten innen luftfarten.