7 Forslag om å utvide retten til teiknspråkopplæring i grunnskolen

7.1 Bakgrunnen for lovforslaget

I samsvar med intensjonen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet om å sjå den 13-årige grunnopplæringa i samanheng, er det utarbeidd læreplanar i norsk teiknspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte og drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte. Med unntak for faget drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte, som berre gjeld for grunnskolen, gjeld læreplanane gjennomgåande for heile grunnopplæringa. Dette legg godt til rette for å innføre lik rett til opplæring i og på teiknspråk i både grunnskole og vidaregåande opplæring. Etter departementet si vurdering bør vilkåra for retten til opplæring i og på teiknspråk vere den same gjennom heile grunnopplæringa.

7.2 Gjeldande rett

Rett til opplæring i og på teiknspråk i grunnskolen

Elevar i grunnskolen som har teiknspråk som førstespråk, har ifølgje opplæringslova § 2-6 rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk.

Det følgjer av forarbeida til opplæringslova at teiknspråk er eit fullverdig språk på linje med til dømes norsk og samisk. I dette ligg at elevar som har ein rett etter opplæringslova § 2-6, og som vel å gjere bruk av denne retten, har krav på å få heile grunnskoleopplæringa gjennomført i og på teiknspråk. Med heimel i opplæringslova §§ 2-2 og 2-3 er det fastsett nærmare reglar i forskrifta og i læreplanverket om kva innhald teiknspråkopplæringa skal ha, og om tidsomfanget av opplæringa.

Det følgjer av forskrifta til opplæringslova § 1-1 at teiknspråkopplæringa i grunnskolen skal følgje Læreplanverket for Kunnskapsløftet med dei særskilde presiseringane som følgjer av eigne læreplanar i norsk teiknspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte og drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte, jf. bokstav d. Læreplanane er utarbeidde med tanke på å vere gjennomgåande for både grunnskolen og vidaregåande opplæring, dvs. for heile grunnopplæringa.

Retten til å gå på nærskolen etter opplæringslova § 8-1 gjeld ikkje for elevar som vil ha oppfylt retten til teiknspråkopplæring etter opplæringslova § 2-6. Bustadkommunen kan velje å gi slik opplæring på ein annan stad enn «den skolen eleven soknar til.» I den grad retten kan bli oppfylt gjennom eit tilbod på ein annan stad enn nærskolen, og eleven likevel vel å gå på nærskolen, vil kommunen ha plikt til å gi eleven forsvarleg utbytte av opplæringa. Dette kan innebere plikt til å gi spesialundervisning som delvis består av teiknspråkopplæring.

Kommunen skal alltid innhente sakkyndig vurdering frå pedagogisk-psykologisk teneste før det blir gjort vedtak om teiknspråkopplæring etter opplæringslova § 2-6.

Rett til opplæring i og på teiknspråk i vidaregåande opplæring

Opplæringslova § 3-9 gir i tillegg til dei som har teiknspråk som førstespråk også elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for vidaregåande opplæring i og på teiknspråk, rett til slik opplæring. Eleven kan velje mellom å få opplæringa i teiknspråkmiljø og norskspråkleg miljø.

7.3 Høringa

7.3.1 Høringsforslaget frå departementet

I høringsnotatet frå departementet vart det peika på at det på bakgrunn av eit konkret og reelt behov hos ein elev i grunnskolen kan vere grunnar til å gi ein elev rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk, utan at dette er førstespråket til eleven. Departementet uttalte vidare:

«Det er fra enkelte hold blitt fremholdt at det på grunn av den tekniske og medisinske utviklingen, bl.a. ved at stadig flere døve tar i bruk cochlea implantat - CI, i dag er større variasjoner enn tidligere når det gjelder hørselshemmedes opplæringsbehov. Ved praktiseringen av gjeldende bestemmelse har det også vist seg å være gråsoneelever som ikke uten videre kan sies å ha bare tegnspråk som førstespråk, men som likevel vil ha et klart behov for tilpasset opplæring i og på tegnspråk.

Den økte fleksibiliteten som etterlyses i grunnskolen finnes allerede i videregående opplæring. Opplæringsloven § 3-9 gir i tillegg til dem som har tegnspråk som førstespråk også elever som etter en sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, rett til videregående opplæring i og på tegnspråk. Også for barn i førskolealder har loven i § 2-6 fastsatt at retten til tegnspråkopplæring skal foreligge ut fra om barnet har særlige behov for tegnspråkopplæring.

De nye læreplanene i norsk tegnspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte og drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte er gjennomgående for hele grunnopplæringen. En lik rett til opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen og videregående skole vil derfor harmonisere godt med intensjonen om å se den 13-årige grunnopplæringen som en helhet.»

Departementet foreslo på denne bakgrunn at opplæringslova § 2-6 blir endra slik at elevar i grunnskolen som etter sakkunnig vurdering har behov for å få grunnskoleopplæringa i og på teiknspråk, får ein slik rett.

Økonomiske og administrative konsekvensar av høringsforslaget

I høringsnotatet uttalte departementet at forslaget om endring i opplæringslova § 2-6 ikkje vil ha økonomiske eller administrative konsekvensar for kommunen. Departementet peika på at

«I takt med den medisinsk-teknologiske utviklingen hvor et økt antall døve blir CI-operert og får en økt «hørselsrest», reduseres antall døve tilsvarende. Det samlede antallet døve og CI-opererte blir følgelig ikke endret, kun det innbyrdes forholdet. Av den grunn fører ikke lovforslaget i seg selv til større kostnader i forhold til denne gruppen enn det som på bakgrunn av dagens lov ville vært situasjonen uten den medisinsk-teknologiske utviklingen. Samtidig vil øvrige elever som i dag har behov for tegnspråklig opplæring, men ikke har rett til slik opplæring, ha behov for og rett til særskilt opplæring i form av spesialundervisning for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kostnadene knyttet til disse to «typene» opplæring vil etter departementets vurdering i stor grad være av samme størrelse. En reduksjon i antallet elever som får spesialundervisning og en samtidig økning i antallet elever som får tegnspråkopplæring, vil derfor heller ikke utgjøre noen endring i kostnadene for kommunene.

Før en grunnskoleelev får oppfylt retten til opplæring i og på tegnspråk skal det alltid gjøres en sakkyndig vurdering etter § 2-6. Ved at flere får rett til tegnspråkopplæring vil omfanget av sakkyndighetsarbeid etter denne bestemmelsen øke. Vurdert i lys av at de samme elevene i dag må bli utredet av PP-tjenesten med henblikk på spesialundervisning, vil likevel det samlede sakkyndighetsarbeidet etter de to lovbestemmelsene forbli det samme. Forslaget innebærer følgelig heller ikke økte økonomiske og administrative kostnader knyttet til det lovfestede sakkyndighetsarbeidet.»

7.3.2 Synspunkta frå høringsinstansane

Alle høringsinstansane som har uttalt seg til forslaget om at opplæringslova § 2-6 blir endra slik at elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for det, får rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk, støttar eller har ikkje merknader til forslaget.

I alt har 33 kommunar uttalt seg om forslaget. Dei er positive til forslaget eller har ikkje merknader. To av kommunane, Levanger kommune og Nittedal kommune, har konkrete kommentarar til forslaget. Desse kommunane støttar forslaget, men er usamde i den økonomiske vurderinga frå departementet, som føreset at forslaget ikkje påfører kommunane auka utgifter. Nittedal kommune uttaler:

«Kompetanse innen tegn til tale er ikke uvanlig i skolene, mens tegnspråk er en spisskompetanse som ikke er en selvfølge verken på skole- eller kommunenivå.

Nittedal kommune er derfor bekymret for at kommunene kan ha vansker med å oppfylle en utvidet rett til tegnspråkopplæring og ber departementet utrede hvordan dette eventuelt kan løses.»

Hørselshemmedes landsforbund (HLF) stiller seg positivt til forslaget, men uttaler at barn som har behov for talespråkleg utvikling etter cochleaimplantat (CI-operasjon), ikkje får rettar etter opplæringslova, og utaler:

«Utviklingen av talespråket vil være sentralt for å sikre god språklig kompetanse. Disse barna vil derfor ha behov for et pedagogisk tilbud hvor man utvikler hørsel og talespråk. Et tilbud om tale- og lyttetrening vil være like vesentlig for talespråkutviklingen og kommunikasjonsevnen for denne gruppen som tegnspråkopplæring er for døve. Dette gjelder også for tunghørte barn med høreapparat som ikke er tegnspråkbrukere. <...>

HLF ønsker å sikre like rettigheter for de som velger en talespråklig utvikling etter CI- operasjon og de som ønsker enn tegnspråklig utvikling. HLF vil derfor be om at § 2-6 og 3-9 endres slik at også de som velger en talespråklig utvikling sikres rettigheter gjennom lovgivningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), International Society for Argumentative and Alternative Communication (ISAAC), Bretvedt kompetansesenter, Torshov kompetansesenter, Statped Vest, Rådet for inkluderende opplæring, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Oslo og Akershus fylkesavdeling av Cerebral Parese-foreningen, og Handikappedes barns foreldreforening har i høringssvara nytta høvet til å uttale at dei meiner den gruppa personar som treng alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) manglar rettsleg grunnlag for å få vareteke sine behov for tilrettelegging med tanke på kommunikasjon og læring. Desse høringsinstansane ber departementet om også å foreslå ei føresegn som vil vere med på å sikre rettane til ASK-brukarane, og likestille dei med døve og hørselshemma.

I denne samanheng uttaler International Society for Argumentative and Alternative Communication (ISAAC) :

«ISAAC Norge vil i denne samanheng framheve ei gruppe som på mange måtar kan samanliknast med dei som nyttar tegnspråk. Det gjeld dei som nyttar alternativ - og supplerande kommunikasjon (ASK). ASK- brukarane er barn, ungdom og vaksne som uttrykker seg på andre måtar enn berre gjennom tale. Dei kan mellom anna nytte blikkpeiking, handtegn, bilde, symboltavlar og datamaskiner. ASK-brukarar er i dag ikkje sikra spesielle rettar gjennom lovverket. Situasjonen er prega av at dei har store avgrensingar i kommunikasjonen sin, fordi kvardagen ikkje er tilstrekkeleg tilrettelagt. Dei får ofte ikkje opplæring i språket sitt og kommunikasjonsformane sine, og undervisningsmateriell tilrettelagt for ASK-brukarar manglar fullstendig. Familien får ikkje undervisning og kunnskap om barnet sitt språk, og kva muligheiter som finst for barnet til å kommunisere.

Ofte har dei ikkje tilgang på kommunikasjonshjelpemiddel, og der er liten eller ingen kunnskap i skulen om korleis legge til rette for og gi opplæring i og på barnet sitt språk. I skulekvardagen er den grunnleggande retten til å kommunisere sett til sides, og opplæringa er korkje tilpassa eller likeverdig.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) uttaler:

«Norge har i år underskrevet FN-konvensjonen om likestilling for personer med redusert funksjonsevne. I FN-konvensjonen likestilles tegnspråk med alternativ og supplerende kommunikasjon. I ratifikasjonsarbeidet blir det derfor viktig å hjemle rettighetene til denne målgruppen, og her står opplæringsloven sentralt. I dag er situasjonen slik at målgruppen har rettigheter knyttet til selve hjelpemidlene, men mangler rettigheter knyttet til opplæring og bruk av disse hjelpemidlene i sin utdanning. Slike rettigheter bør hjemles i Opplæringsloven.»

40 av høringsfråsegnene kjem frå foreldre som har barn som har behov for supplerande og alternativ kommunikasjon (ASK) eller har kjennskap til ASK. I høringsfråsegnene uttaler dei seg ikkje direkte til lovforslaget om utvida rett til teiknspråkopplæring, men uttaler at det er manglar ved opplæringslova når det gjeld rettar for funksjonshemma barn som verken kan bruke talespråk eller teiknspråk. Dei meiner at barna må få rettar på linje med døve og blinde barn.

7.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet foreslår i samsvar med høringsforslaget at opplæringslova § 2-6 blir endra slik at elevar i grunnskolen som etter sakkunnig vurdering har behov for det, får rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Forslaget inneber ei utviding av retten til teiknspråkopplæring for elevar i grunnskolen ved at lova opnar for at fleire barn får rett til opplæring i og på teiknspråk. Forslaget fører til at vilkåra for rett til opplæring i og på teiknspråk blir dei same for elevar i både grunnskole og vidaregåande opplæring.

Departementet har notert seg at Hørselshemmedes landsforbund uttaler at barn som har behov for talespråkleg utvikling etter cochleaimplantat (CI-operasjon), ikkje får rettar etter opplæringslova. Vidare har departementet merka seg at ei rekkje høringsinstansar og foreldre uttaler at den gruppa personar som treng ASK, manglar rettsleg grunnlag for å få vareteke sine behov for tilrettelegging med tanke på kommunikasjon og læring. Departementet vil presisere at opplæringslova i dag sikrar dei nemnde elevgruppene rett til særskilt tilrettelagd undervisning med heimel i føresegna om spesialundervisning. Ein elev med behov for særskilde tiltak på grunn av kommunikasjonsproblem har etter føresegnene om spesialundervisning rett til eit opplæringstilbod som har eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven forsvarleg utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-1.

Departementet har merka seg at to av dei kommunane som har uttalt seg, er usamde i departementet si vurdering av dei økonomiske og administrative konsekvensane av høringsforslaget, og at dei er bekymra for at kommunane kan ha vanskar med å oppfylle ein utvida rett til teiknspråkopplæring. Departementet vil understreke at kommunane også i dag har ansvaret for å gi grunnskoleopplæring til hørselshemma elevar som ikkje har teiknspråk som førstespråk. Desse elevane har rett til å få særskilt tilrettelagd grunnskoleopplæring med heimel i reglane om spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-1. Departementet legg til grunn at ein reduksjon i talet på elevar som får spesialundervisning og samtidig ein auke i talet på elevar som får teiknspråkopplæring, ikkje vil utgjere noka endring i kostnadene for kommunane.

Departementet fremjar etter dette forslag om at opplæringslova § 2-6 blir endra i samsvar med forslaget i høringsnotatet.

Departementet viser elles til lovutkastet og merknadene i kapittel 10.