4 Sesjonsplikt for kvinner
4.1 Gjeldende rett
Sesjon brukes normalt som samlebegrep for de møter som Forsvaret holder for utskrivningspliktige for å klassifisere den enkelte persons tjenestedyktighet og for å gi informasjon om tjeneste- og utdanningsmuligheter i Forsvaret. Plikten til å medvirke ved sesjon følger av vernepliktsloven § 40, jf. § 20.
Utskrivningsplikten innebærer en plikt til å la seg innrullere i Vernepliktsverkets hovedrulle og til å la seg klassifisere for å fastsette tjenestedyktighet for tjeneste i Forsvaret, samt å bli fordelt til tjeneste i en av forsvarsgrenene. Å bli utskrevet innebærer i seg selv ingen plikt til å tjenestegjøre i Forsvaret. Verneplikten for den mannlige delen av befolkningen følger av loven § 3. Kvinner har i dag verken verneplikt eller utskrivningsplikt, og har følgelig ikke noen plikt til å møte på sesjon eller til å tjenestegjøre i Forsvaret. Kvinner som samtykker til frivillig tjeneste på like vilkår som menn, vil være tjenestepliktige i samsvar med § 4 fjerde ledd.
§ 20 angir rammene for når tjenestepliktige menn er uskrivningspliktige. Utskrivningsplikten gjelder normalt fra og med 1. januar året før verneplikten inntrer etter § 3, og utskrivningsplikten varer frem til verneplikten inntrer eller han blir kjent fri for verneplikt. Det gjelder særlige regler for personer som oppholder seg utenfor riket. Kongen er gitt nærmere fullmakter etter bestemmelsen.
Kongen er i § 34 gitt fullmakt til å gi nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i § 33, herunder fordeling av mannskaper. I dag fordeles vernepliktige og frivillige til tjeneste i Forsvaret eller overføres til andre deler av totalforsvaret.
Etter § 40 plikter menn i utskrivningspliktig alder å gi nødvendige opplysninger av betydning for deres klassifisering og utskrivning. Dette kan skje ved pliktig fremmøte eller oversendelse av skriftlig informasjon. Kongen er blant annet gitt fullmakt til å gi bestemmelser om hvilke personer og institusjoner i og utenfor riket som kan kreve disse opplysninger.
Som følge av at utskrivningsplikten etter gjeldende regler er utarbeidet med tanke på en plikt kun for menn, er bestemmelsene i kapittel 3 og 4 særlig tilpasset dette forholdet. Dette gjelder for eksempel bestemmelsene i §§ 31, 35, 37, 39, 40 og 48.
Utskrivningsplikten innebærer for den enkelte en særskilt plikt til medvirkning ved klassifisering av tjenestedyktighet. Etter § 46 plikter imidlertid også offentlige og private instanser og organisasjoner å gi opplysninger, oppgaver og attestasjoner om menn mellom 17 og 45 år. Slik informasjon kan innhentes til bruk for uskrivning, rulleføring og innkalling til tjeneste. Etter § 46 siste punktum plikter folkeregisteret og Rikstrygdeverket også å gi nødvendige opplysninger om kvinner mellom 17 og 28 år til bruk for innkalling av kvinner til frivillig sesjon.
4.2 Departementets høringsforslag
Det er i høringsforslaget redegjort for at utskrivningsplikten innebærer en plikt til å la seg innrullere i Vernepliktsverkets hovedrulle og til å la seg klassifisere for å fastsette tjenestedyktighet for tjeneste i Forsvaret, og at en innføring av kjønnsnøytral utskrivningsplikt innebærer at uskrivning må skje både for menn og kvinner. Dette forutsetter at kvinner pålegges en plikt til å la seg utskrive og til å bistå med de nødvendige opplysninger Forsvaret krever for å foreta en vurdering av vedkommendes tjenestedyktighet. Dette fordrer at det gjøres endringer i §§ 20, 40 og 48. § 20 angir rammene for utskrivningsplikten, mens § 40 angir den enkeltes medvirkningsplikt til å gi de opplysninger Forsvaret trenger for å forestå klassifisering av den enkeltes tjenestedyktighet. § 48 angir mulige straffesanksjoner som følge av manglende overholdelse av forpliktelser etter loven.
Dagens § 20 bygger på at det i dag kun er utskrivningsplikt for menn, og det ble i høringsbrevet foreslått å innføre utskrivningsplikt for kvinner. En slik innføring innebærer ikke at kvinner underlegges noen verneplikt. Det ble foreslått mindre endringer i første, annet og tredje ledd i § 20. Det ble videre foreslått at det inntas et nytt andre og tredje ledd i bestemmelsen, som forflytter gjeldende andre og tredje ledd til nytt fjerde og femte ledd.
Forslaget til nytt annet ledd bygger på første ledd, som reflekterer hvor lenge menn er utskrivningspliktige. Nytt annet ledd tar sikte på å regulere også hvor lenge kvinner er utskrivningspliktige, hvilket vil være frem til tidspunktet hvor man har blitt klassifisert av Forsvaret. Som følge av en todelt sesjonsordning, med en preseleksjon forut for innkalling til sesjonens del II, foreslås en begrensning på utskrivningsplikten til utgangen av det år vedkommende fyller 28 år for utskrivningspliktige som ikke er innkalt til sesjonens del II, jf. § 12 andre ledd om bortfall av plikt til førstegangstjeneste i fredstid.
Forslaget til nytt tredje ledd definerer hva utskrivningsplikten omfatter.
I nytt femte ledd er det foreslått at Kongen kan gi nærmere regler om utskrivningsplikten for menn i krig eller når krig truer. Forslaget bygger på eksisterende tredje ledd. Bestemmelsen åpner blant annet for at utskrivningsplikten kan inntre til andre tider enn fastsatt i bestemmelsens første ledd, at utskrivningsplikten kan videreføres ut over det år man fyller 28 år og gjeninntreden av utskrivningsplikt etter fylte 28 år.
Det er videre foreslått endringer i § 34. Etter klassifisering vil tjenestedyktige menn være vernepliktige, mens tjenestedyktige kvinner som samtykker til tjeneste på like vilkår som menn vil være frivillige tjenestegjørende. Forvaltningen av personellet vil skje etter de samme bestemmelser. Det er foreslått endringer i § 34 første ledd for å reflektere dette. I tillegg er det foreslått presisert at fordeling skjer til tjeneste i Forsvaret for å tilpasse ordlyden til dagens situasjon.
Det er foreslått å innarbeide i § 40 første ledd at plikten til å stille på sesjon og til å gi skriftlige opplysninger av betydning for deres utskrivning, også gjelder kvinner. I dag gjelder denne plikten kun menn. Den foreslåtte endringen vil legge like plikter på kvinner som for menn, og dette vil således sikre en kjønnsnøytral utskrivningsplikt.
For å legge til rette for en kjønnsnøytral uskrivningsplikt er det videre foreslått å gjøre enkelte justeringer i en rekke bestemmelser som etter gjeldende regler utelukkende gjelder menn. Det er på denne bakgrunn foreslått mindre endringer i §§ 31, 35, 37, 39, 40, 43, 46 og 48.
4.3 Høringsinstansenes syn
Samtlige høringsinstanser støtter, eller har ingen merknader til, forslaget om å innføre sesjonsplikt for kvinner. Enkelte høringsinstanser har fremmet bemerkninger til utformingen av eller konsekvensene av lovforslaget.
Generaladvokaten anser det som en stor fordel at det er foreslått å definere utskrivningsbegrepet i § 20, siden dette bidrar til å klargjøre forståelsen av begrepet.
Generaladvokaten er av den oppfatning at en innføring av sesjonsplikt for kvinner vil medføre at det er nokså sannsynlig at man vil få en god del tilfeller hvor kvinner uteblir fra fremmøte til sesjon. Generaladvokaten uttrykker at
«(...) det er grunn til å frykte for de nåværende problemer med manglende fremmøte til sesjon og mangelfull håndhevelse av møteplikten vil bli mangedoblet ved innføring av sesjonsplikt for kvinner. Dette er ikke noe argument mot å innføre sesjonsplikt for kvinner, men en konsekvens man må være forberedt på å møte. Jeg nevner i den forbindelse at det etter Vernepliktslovens § 49 er en relativt alvorlig forbrytelse om man ikke bare uteblir fra sesjon, men ved å utebli «søker å unndra seg utskrivning». En straffesak mot en kvinne etter denne bestemmelsen vil representere noe nytt».
Generaladvokaten uttaler videre at
«[d]et viktige spørsmålet er imidlertid om man vil benytte anledningen til å sette alvor bak plikten til å møte på sesjon. Generaladvokaten tar det for gitt at det ikke er noen utsikt til at denne typen saker vil få noen prioritert status hos politiet (...). Sakene bør derfor forfølges av et spesialisert organ – i praksis peker Militærpolitiet og Den militære påtalemyndighet seg ut. Dette vil i så fall kreve en endring av straffeprosesslovens tiende del. (...) Hvis Militærpolitiet skal kunne etterforske og krigsadvokatene utstede forelegg eller ta ut tiltale for unnlatelse av å møte til sesjon, må Straffeprosessloven § 463 endres som nevnt, men uten at begrensningen til militærpersoner tar med. (...) Generaladvokaten vil anbefale at Forsvarsdepartementet vurderer disse sidene, og foreslår at man i samarbeid med Justisdepartementet utvirker lovendringer som angitt ovenfor, med sikte på en effektiv håndhevelse av plikten til å møte på sesjon, både for menn og for kvinner».
Forsvarsstaben har bemerket at forslaget til § 20 synes å ha den konsekvens at personer som oppholder seg i Norge uten å være norske statsborgere ikke lenger har plikt til å la seg innrullere i Vernepliktsverkets hovedrulle.
Forsvarsstaben har gitt uttrykk for at forslaget til § 31 første ledd må forstås slik at bestemmelsen åpner for at en ny legevurdering kan foretas i de tilfeller hvor legekjennelse er avgitt før første fremmøte til tjeneste og hvor det er et faglig behov. Forsvarsstaben er bekymret for at bestemmelsen skal forstås slik at det i alle tilfeller skal foretas en ny legevurdering, noe som kan virke mot den nye sesjonsordningen, som blant annet skal legge til rette for en grundigere legeundersøkelse på sesjon.
Forsvarsstaben etterlyser et hjemmelsgrunnlag i § 46 for å kunne innhente opplysninger fra Politiets strafferegister. Forsvarsstaben mener dette er viktig for en effektiv utskrivning, rulleføring og innkalling til tjeneste. Forsvarsstaben mener behovet for denne type opplysninger vil forsterke seg ved innføringen av ny sesjonsordning, som følge av at vandelsmessig skikkethet må vurderes på et tidligere tidspunkt enn etter dagens ordning.
Vennenes samfunn kvekerne har på eget initiativ kommentert høringsbrevet, og har overfor Forsvarsdepartementet bemerket at det er vanskelig for de at
«(...) Stortinget har gitt sin tilslutning til en utvidelse av verneplikten som vil omfatte kvinner i tillegg til menn. Dette er ikke et steg i retning av likestilling mellom kjønnene men en opptrapping av militariseringen av hele samfunnet».
For øvrig har Vennenes samfunn kvekerne kommentert at retten til å nekte avtjening av militærtjeneste må utvides til også å gi rett til økonomisk militærnekting.
4.4 Departementets vurderinger
Regjeringen har en målsetting om å øke andelen kvinner i verneplikts- og befalsmassen. Det er derfor viktig at kvinner motiveres til å ta utdanning og til å gjøre karriere i Forsvaret. De oppgavene og utfordringene Forsvaret står overfor, medfører at Forsvaret må kunne rekruttere kvalifisert personell fra hele befolkningen. Forsvaret trenger den kompetanse og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen. Sesjon er et av de viktigste rekrutteringsgrunnlag for tjeneste i Forsvaret.
For å sikre at alle kvinner i de aktuelle årskull får tilgang til informasjon om Forsvaret – og at de som anses best skikket til tjeneste også får et møte med Forsvaret for derigjennom å styrke rekrutteringen av denne gruppen – foreslås det å innføre sesjonsplikt for kvinner.
Generaladvokaten har fremhevet at Forsvaret må være forberedt på at også kvinner unnlater å møte til sesjon. Forsvarsdepartementet erkjenner at manglende fremmøte fra kvinner vil kunne forekomme, så vel som hos menn. Innføring av sesjonsplikt for kvinner vil inneha den konsekvens at menn og kvinner også vil bli likestilt hva gjelder håndhevelse av manglende fremmøte. En straffesak mot en kvinne etter vernepliktsloven vil representere noe nytt, men vil være en naturlig konsekvens av lovendringen. Det må legges til rette for en effektiv håndhevelse av plikten til å møte på sesjon, både for menn og for kvinner. Departementet vil se nærmere på de momenter og forslag som Generaladvokaten har fremhevet, for å sikre en effektiv håndhevelse av sesjonsplikten.
Endringene i § 20 medfører at § 4 annet ledd må justeres for å reflektere disse endringene. Henvisningen i § 4 annet ledd må endres slik at det vises til § 20 fjerde ledd.
Forsvarsstaben har gitt uttrykk for at forslaget til § 20 har den konsekvens at personer som oppholder seg i Norge uten å være norske statsborgere, ikke lenger har plikt til å la seg innrullere i Vernepliktsverkets hovedrulle. Verneplikten er etter § 3 kun pålagt norske mannlige statsborgere. Menn som oppholder seg i Norge uten å være norske statsborgere innrulleres imidlertid i dag i Vernepliktsverkets hovedrulle. Dette har sammenheng med at oppholdet kan lede til norsk statsborgerskap og klassifisering, og senere vernepliktstjeneste. Videre har det sammenheng med § 3 annet ledd, som gir Kongen fullmakt til å pålegge verneplikt også for menn som er hjemmehørende til riket, men som ikke er norske statsborgere. Dette forutsetter at disse personene er innrullert i Forsvarets registre. Det foreslås på den bakgrunn at man viderefører gjeldende ordlyd i ny § 20, ved at man knytter utskrivningsplikten til menn og kvinner, og ikke begrenser utskrivningsplikten til norske statsborgere.
Forsvarsstaben har i merknadene til § 31 ytret bekymring for at ordlyden kan forstås slik at den legger en sterk føring på plikten til å avgi ny legekjennelse ved fremmøte til tjeneste, og mener dette kan motvirke formålet med den nye sesjonsordningen. Forsvarsdepartementet er enig med Forsvarsstaben i at det kan være formålstjenlig å presisere bestemmelsen, og at det i enkelte tilfeller ikke vil være ressurseffektivt å gjennomføre en ny helsevurdering. På den annen side vil det i visse tilfeller være helt nødvendig å foreta en ny vurdering av vedkommendes helsetilstand. Det foreslås at ordlyden i § 31 klargjøres, ved at det inntas at ny legekjennelse kan tas opp til ny avgjørelse ved fremmøte til tjeneste. I dette ligger det at Forsvaret kan utøve et faglig skjønn i spørsmålet om det er behov for å foreta en ny helsevurdering av vedkommende ved fremmøte til tjeneste. Vurderingen vil blant annet avhenge av om Forsvaret har en særlig oppfordring til å vurdere legekjennelsen på nytt, typisk hvor den enkelte selv gir uttrykk for at helsetilstanden har endret seg eller hvor det er åpenbart at helsetilstanden er forandret. Et annet viktig moment ved vurderingen vil være medgått tid siden forrige legekjennelse, etc.
Forsvarsstaben har i sitt innspill etterlyst etablering av et hjemmelsgrunnlag i § 46 for å kunne få enklere tilgang til informasjon fra Politiets strafferegister. Forsvarsdepartementet har ikke vurdert dette i forbindelse med utredningen av endringer i vernepliktsloven i denne omgang.
Det har ikke innkommet høringsinnspill som går imot innføringen av sesjonsplikt for kvinner. Forsvarsdepartementet fremmer endringsforslagene som foreslått i høringsbrevet, med mindre endringer i §§ 4, 20 og 31.