7 Merknader til lovforslaget

Til § 4

Bestemmelsens annet ledd er oppdatert som følge av endringer i § 20. Henvisningen i § 4 annet ledd er endret slik at det vises til § 20 fjerde ledd.

Til § 9

Bestemmelsen punkt nummer 1 definerer hva som skal anses som ordiner tjeneste i fredstid. I dag brukes begrepet repetisjonstjeneste om den aktivitet som gjennomføres for å friske opp de grunnleggende individuelle ferdigheter i mobiliseringsenheter og samtrene enheter for å høyne kvalitetsnivået. Grunnet utviklingen i Forsvaret, er begrepet repetisjonsøvelse erstattet med repetisjonstjeneste. Endringen er ikke ment å ha noen realitetsendring.

Til § 20

Bestemmelsen innfører utskrivningsplikt for kvinner. Utskrivningsplikten innebærer en plikt til å la seg innrullere i Vernepliktsverkets hovedrulle og la seg klassifisere for å fastsette tjenestedyktighet for tjeneste i Forsvaret. Dette innebærer ikke at kvinner underlegges noen verneplikt. Utskrivningsplikten er ikke begrenset til norske statsborgere.

Første ledd pålegger utskrivningsplikt for menn og kvinner. Disse er pliktige til å la seg utskrive fra 1. januar i det året de fyller 18 år.

Det inntas et nytt annet ledd, som bygger på utskrivningsplikten i første ledd. Bestemmelsen reflekterer hvor lenge menn og kvinner er utskrivningspliktige. Utskrivningsplikten for menn opphører når verneplikten inntrer eller når vedkommende blir kjent fri for verneplikt, hvilket er en videreføring av gjeldende rett. Nytt annet ledd tar sikte på å regulere også hvor lenge kvinner er utskrivningspliktige. Utskrivningsplikten for kvinner opphører etter endt klassifisering. Som følge av en todelt sesjonsordning, med en preseleksjon forut for innkalling til sesjonens del II, er det inntatt en begrensning på utskrivningsplikten for menn og kvinner til utgangen av det år vedkommende fyller 28 år for utskrivningspliktige som ikke er innkalt til sesjonens del II, jf. § 12 andre ledd om bortfall av plikt til førstegangstjeneste i fredstid.

Nytt tredje ledd definerer hva utskrivningsplikten innebærer. Dette er en klargjøring av utskrivningsbegrepet, og innebærer en presisering av hva Høyesterett bygger på i Rt- 2005-1775. Høyesterett har lagt til grunn at utskrivning først og fremst tar sikte på fordeling av mannskaper til de forskjellige forsvarsgrener, våpenarter mv. Det er riktig at utskrivning er en forutsetning for fordeling av personell til tjeneste, men utskrivningen innebærer isolert sett innrullering av de utskrivningspliktige i Vernepliktsverkets hovedrulle, og klassifisering av de utskrivningspliktige for å fastslå deres tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjeneste. Etter utskrivning anses menn som vernepliktig i henhold til loven § 3. Utskrevne kvinner har ingen verneplikt, men kan velge å avtjene frivillig militærtjeneste på linje med menn. Fordeling av mannskaper til tjeneste skjer i tråd med Forsvarets behov, jf. loven § 33.

Fjerde ledd er en videreføring av tidligere annet ledd, med mindre endringer. Bestemmelsen er endret og gjelder nå både for menn og kvinner.

Femte ledd er en videreføring av tidligere tredje ledd, med enkelte endringer. Bestemmelsen angir at Kongen kan gi nærmere regler om utskrivningsplikten for menn i krig eller når krig truer. Forslaget bygger på tidligere tredje ledd. Bestemmelsen åpner blant annet for at utskrivningsplikten kan inntre til andre tider enn fastsatt i bestemmelsens første ledd, at utskrivningsplikten kan videreføres ut over det år man fyller 28 år og gjeninntreden av utskrivningsplikt etter fylte 28 år. Det slås uttrykkelig fast i lovteksten at Kongen i slike situasjoner kan fastsette bestemmelser som kan avvike fra loven.

Til § 23

Som følge av omgjøringen av Vernepliktsverket, jf. Innst. S. nr. 302 (1996-1997), har de regionale vernepliktsforvaltningene blitt omgjort til rekrutterings- og klassifiseringsenheter. De regionale organisasjonsledd er derfor ikke lenger en del av Vernepliktsverket, og § 23 reflekterer dette.

Tidligere andre ledd er tatt ut av loven, hvilket forflytter tidligere tredje ledd til nytt annet ledd. Det er foretatt enkelte justeringer i nytt annet ledd.

Endringene er ikke ment å ha noen realitetsendring. Vernepliktsverkets rolle og ansvar er det samme som tidligere.

Til § 25

Bestemmelsen regulerer nærmere bestemmelser om innrullering. Reglene om innrulleringsnemnda i tidligere annet og tredje ledd er tatt ut av loven. Dette innebærer at tidligere annet ledd fjernes, og tidligere tredje ledd er nytt annet ledd.

Til § 27

Bestemmelsen legger rammene for gjennomføring av sesjon, som skal gjennomføres i to deler. Første del av sesjon innebærer at utskrivningspliktige må avgi en egenerklæring uten at fremmøte kreves. Hensikten er å skaffe grunnlagsinformasjon om den enkeltes helse, forutsetninger og interesser, og målet er å benytte dette som grunnlag for videre utvelgelse og oppfølging. Sesjonens andre del forutsetter personlig fremmøte for klassifiseringsnemnda.

Første ledd fastslår at sesjon skal gjennomføres i to deler. Det er tatt ut av bestemmelsen at sesjon holdes for alle kommuner. Dette som følge av at første del av sesjonen gjennomføres ved egenerklæring uten personlig fremmøte.

Annet ledd er nytt og regulerer hva som inngår i sesjonens del I. Bestemmelsen bygger på tidligere tredje ledd. Alle utskrivningspliktige skal delta på sesjonens første del, og gjennomføres ved bruk av egenerklæring uten personlig fremmøte. Tidligere annet ledd er flyttet til nytt fjerde ledd.

Tredje ledd er nytt og angir hva som inngår i sesjonens del II. Bestemmelsen bygger på tidligere tredje ledd. Sesjonens andre del innebærer personlig fremmøte for klassifisering. Klassifiseringsnemnda avgjør hvem som skal innkalles til personlig fremmøte på bakgrunn av vurderingene av de utskrivningspliktiges egenerklæringer. Bestemmelsen er ment å forstås slik at den åpner for at Forsvaret kan utvise et faglig skjønn om hvem som kalles inn til sesjonens annen del, også hva gjelder personer som ikke har besvart egenerklæringen i sesjonens første del. Unnlatelse av å besvare egenerklæringen i sesjonens del I skal imidlertid som hovedregel medføre at man blir innkalt til sesjonens del II.

Fjerde ledd regulerer Kongens myndighet til å gi nærmere regler om innkalling. Dette er en videreføring fra tidligere tredje ledd. Kongen har myndighet til å gi nærmere regler om gjennomføring av ny sesjonsordning i tråd med de prinsipper som er nedfelt i vernepliktsloven.

Femte ledd er en videreføring av tidligere annet ledd, med enkelte endringer. Som følge av at ordningen med ambulerende sesjonsvirksomhet opphører skal valg av sesjonssted bare ta hensyn til de utskrivningspliktige. Ordlyden for klassifiseringsnemnda er tatt ut av bestemmelsen.

Sjette ledd er en videreføring av tidligere fjerde ledd, uten andre endringer.

Det har i høringsrunden vært reist spørsmål om når man etter ny sesjonsordning kan fremsette søknad om fritak fra militærtjeneste etter militærnekterloven. Etter militærnekterloven kan søknad om fritak fra militærtjeneste tidligst settes frem på sesjon eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert, jf § 2 annet ledd. Tidligste tidspunkt for formelt å søke seg fritatt fra militær verneplikt blir derfor ved gjennomføring av sesjonens del I.

Til § 31

Ordlyden i § 31 første ledd er presisert ved at det inntas at ny legekjennelse kan tas opp til ny avgjørelse ved fremmøte til tjeneste. I dette ligger det at Forsvaret kan utøve et faglig skjønn i spørsmålet om det er behov for å foreta en ny helsevurdering av vedkommende ved fremmøte til tjeneste. Vurderingen vil blant annet avhenge av om Forsvaret har en særlig oppfordring til å vurdere legekjennelsen på nytt, typisk hvor den enkelte selv gir uttrykk for at helsetilstanden har endret seg, eller hvor det er åpenbart at helsetilstanden er forandret. Et annet viktig moment ved vurderingen er medgått tid siden forrige legekjennelse, etc. Bakgrunnen for endringen er at det i enkelte tilfeller ikke vil være ressurseffektivt å gjennomføre en ny helsevurdering hvor det allerede eksisterer en legekjennelse som går ut på at vedkommende ikke er udyktig til enhver militærtjeneste. På den annen side vil det i visse tilfeller være helt nødvendig å foreta en ny vurdering av vedkommendes helsetilstand.

For øvrig er bestemmelsen en videreføring av tidligere regler.

Til § 34

Etter klassifisering vil tjenestedyktige menn være vernepliktige. Tjenestedyktige kvinner som samtykker til tjeneste på like vilkår som menn vil være frivillige tjenestegjørende, og skal forvaltes etter de samme regler som menn. § 34 første ledd er endret for å reflektere dette. Det er videre presisert at fordeling skjer til tjeneste i Forsvaret. Fordeling til våpenarter m.v. er ikke lengre gjeldende praksis.

Til § 35

Bestemmelsen er gjort kjønnsnøytral ved at den enkelte mann er erstattet med den enkelte.

Til § 36

Endringene i § 36 er av lovteknisk karakter, og er relatert til endringen av Vernepliktsverkets organisasjon, jf. Innst. S. nr. 302 (1996-1997). Vernepliktsforvaltningene er ikke lenger en del av organisasjonen, og henvisningene til disse er tatt ut av bestemmelsens første ledd. Endringen er ikke ment å ha noen realitetsendring.

Til § 37

Bestemmelsens første ledd og annet ledd er gjort kjønnsnøytral ved at det etter han er tatt inn eller hun.

Til § 38

Forsvaret benytter i dag begrepet omfordeling av vernepliktige mannskaper. Terminologien i § 38 er således ikke i samsvar med dagens begrepsbruk, og begrepet overføring er derfor erstattet med begrepet omfordeling. Endringen er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Til § 39

Bestemmelsens annet ledd er gjort kjønnsnøytral ved at det etter han er tatt inn eller hun.

Til § 40

Bestemmelsens første ledd er gjort kjønnsnøytral. Kvinner pålegges den samme forpliktelse som menn til å gi nødvendige opplysninger om forhold som har betydning for deres utskrivning og avtjening av tjeneste i Forsvaret.

Til § 43

Bestemmelsens første ledd presiserer at enhver mann og kvinne har plikt til å påse at vedkommendes utskrivnings- og vernepliktsforhold kommer under behandling. Siden kvinner ikke har verneplikt, gjelder bestemmelsen ikke fullt ut for kvinner.

Annet ledd er en videreføring av deler av tidligere første ledd med enkelte justeringer. Bestemmelsen er gjort kjønnsnøytral ved at det etter han er tatt inn eller hun, hvilket vil legge den samme meldeforpliktelse på kvinner som menn. Plikten for kvinner er imidlertid begrenset til utskrivningsforhold, og plikten for menn er således videre enn for kvinner. Meldeplikten til lensmenn forutsettes omfattet av meldeplikten til politiet. Det er videre foretatt enkelte språklige justeringer i bestemmelsen. Meldeplikten gjelder overfor politiet eller Vernepliktsverket. Vernepliktsverket er i dag rulleførende enhet for alt militært personell, og vil da være nærmeste militære foresatte for personell som ikke er i tjeneste.

Til § 46

Plikten for offentlige og private virksomheter til å gi informasjon om de utskrivningspliktige etter første ledd, utvides til også å omfatte informasjon om kvinner. Tidligere siste punktum i første ledd er som følge av dette tatt ut av bestemmelsen.

Til § 48

Bestemmelsens annet, tredje og fjerde ledd er gjort kjønnsnøytral. Etter han er det tatt inn eller hun, og etter hans er det tatt inn eller hennes. I § 48 nr. 3 er det presisert at det kan ilegges straffeansvar som følge av å villede myndighetene i forbindelse med utskrivning. Dette gjaldt også etter tidligere lovbestemmelse, men grunnet innføring av sesjonsplikt for kvinner anses det nødvendig å presisere dette så lenge kvinner ikke har verneplikt.

Henvisningen til § 39 i første del av bestemmelsen i § 48 nr. 1, refererer både til meldeplikten etter § 39 første ledd første punktum og til meldeplikten etter § 39 annet ledd.

Bestemmelsen i § 48 skal forstås slik at også unnlatelse av å fylle ut egenerklæringen under sesjonens del I, vil være straffbart dersom den enkelte unnlater å etterfølge pålegg hjemlet i § 40 om å fylle ut egenerklæringen. Utfylling av egenerklæringen del I er en sentral del av klassifiseringen av de utskrivningspliktige for å fastslå deres tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjeneste. Utskrivningsplikten følger av loven § 20.

Innføringen av utskrivningsplikt for kvinner innebærer at menn og kvinner blir likestilt frem til utskrivning er gjennomført. Dette gjelder også med hensyn til eventuelle sanksjoner som følge av brudd på lovens straffebestemmelser. Departementet ser ingen grunn til at menn og kvinner skal forskjellsbehandles hva gjelder straffenivå for like overtredelser av loven.