5 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske virkningene for myndighetene ved lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold er først og fremst knyttet til provenymessige forhold, som igjen avhenger av ordningens utbredelse og hvilket nivå ordningene tar sikte på når det gjelder innskudd og pensjon. Dersom adgangen til å opprette ordninger med kollektivt investeringsvalg bidrar til at tjenestepensjonsordninger med skattemessig gunstig behandling får økt utbredelse eller omfang, vil dette bidra til et økt skatteprovenytap. Fordi avkastning i ordningene ikke beskattes løpende, vil også skattekreditten i ordningen øke med økt avkastning. Gir ordninger med kollektivt investeringsvalg høyere avkastning enn de alternative ordningene, kan en derfor også hevde at innslaget av skattekreditt i denne ordningen er større enn i alternativene. Departementet har imidlertid ikke grunn til å tro at forslaget om at pensjonsordninger med kollektivt investeringsvalg på lang sikt vil ha økonomiske virkninger av vesentlig betydning for foretak eller myndigheter. Det skyldes at utbetaling fra ordningen skattlegges som pensjon. For arbeidstakere vil opprettelse av slike ordninger kunne innebære at disse tar risikoen ved at de har liten innflytelse over hvordan kapitalen forvaltes som potensielt kan ha betydelige utslag for vedkommendes økonomiske forhold som pensjonist.

De administrative utslagene av forslaget er i hovedsak knyttet til kravet om at ordninger som opprettes med kollektivt investeringsvalg skal opprette en styringsgruppe, et krav som etter gjeldende lov bare gjelder ordninger med 15 eller flere medlemmer, og at styringsgruppen tillegges investeringsvalget. Antallet ulike ordninger vil dessuten øke, noe som i en viss, men trolig begrenset, grad vil ha forvaltnings- og tilsynsmessige konsekvenser.

En utvidelse av klassen kapitaliseringsprodukter, slik at selskapene har en generell adgang til å tilby slike produkter, vil ikke ha provenymessige virkninger for staten.