9 Merknader til de enkelte bestemmelser

9.1 Merknader til endringen i bilansvarsloven

Til § 19

I forsikringsavtaleloven §§ 8-6 og 18-6 er det foreslått nye regler som innebærer at et forsikringsselskap ikke kan påberope seg foreldelse før det har gitt melding til sikrede eller skadelidte om at foreldelse vil bli påberopt. Bilansvarsloven § 19 fjerde ledd tredje punktum foreslås endret slik at de nye reglene også får anvendelse for forsikringskrav etter bilansvarsloven, se nærmere kapittel 4.

9.2 Merknader til endringen i sameieloven

Til § 13

Ved lov 9 desember 1994 nr 64 om løysingsrettar ble sameieloven § 11 endret. Regelen som gikk frem av det tidligere § 11 tredje ledd, ble ført inn i det nye § 11 annet ledd. Men henvisningen til § 11 tredje ledd fra § 13 første ledd tredje punktum ble ikke endret. Dette kan tilbakeføres til at henvisningsbestemmelsen i § 13 var uteglemt i lovutkastet i Ot prp nr 49 (1993-94). Henvisningen fra § 13 må likevel forstås som om den var til § 11 annet ledd, men for at ordlyden ikke skal være misvisende, blir den med dette foreslått endret.

9.3 Merknader til endringen i forvaltningsloven

Til § 34

Forslaget gjelder retting av en inkurie. Ved endringslov 10 januar 1997 nr 7 ble forvaltningsloven § 34 annet ledd endret ved at det ble gitt et nytt tredje punktum. Det som tidligere var annet ledd tredje, fjerde og femte punktum ble gjort til et nytt tredje ledd, mens tidligere tredje ledd ble gjort til fjerde ledd. Det vises til Ot prp nr 51 (1995-96) når det gjelder lovendringen.

I denne forbindelse ble det imidlertid ikke gjort noen endring i henvisningene i det som nå er tredje ledd tredje punktum.Etter lovendringen er disse henvisningene misvisende. Det henvises der til tredje og fjerde punktum, mens det etter endringen skal henvises til første og annet punktum. Dette bør nå rettes.

9.4 Merknader til endringene i odelsloven

Til § § 42 og 43

Ved lov 12 januar 1996 nr 4 ble odelsloven § 40 første ledd første punktum endret i samsvar med et lovforslag i Ot prp nr 75 (1994-95). Etter endringen må en rett til odelsløsning bli gjort gjeldende innen ett år fra odelsjorden er overført på en nærmere angitt måte. Før endringen gjaldt en frist på to år. Lovendringen trådte i kraft 1 juli 1996.

I odelsloven § 42 første ledd første punktum og § 43 første ledd første punktum var det vist til fristen på «2 år» etter § 40 første ledd første punktum. Henvisningene til fristen på «2 år» skulle vært endret til «1 år» ved lovendringen i 1996, men ved en inkurie ble dette ikke foreslått ved Ot prp nr 75 (1994-95). Da §§ 42 og 43 på dette punktet er rene henvisningsbestemmelser, må de likevel forstås som om det stod «1 år» i lovteksten. Men for at lovtekstene ikke skal være misvisende foreslås det her at henvisningene til fristen på «2 år» endres til «1 år» .

9.5 Merknader til endringene i foreldelsesloven

Til § 16

Paragrafen gjelder avbrudd av foreldelse ved at tvist om et krav bringes inn for visse forvaltningsorganer eller særskilte klage- eller reklamasjonsnemnder. Endringsforslagene går ut på å presisere at avbrudd av foreldelse skal inntre selv om avgjørsorganet ikke tar stilling til alle sider ved saken, og uavhengig av om det er fordringshaveren eller skyldneren som bringer saken inn for avgjørsorganet, se nærmere kapitlene 5.2 og 5.3.

Til § 21

Forslaget går ut på å innføre en ny fristregel i nr 2 som skal gjelde virkningen av avbrutt foreldelse i tilfeller hvor avgjørelsesorganet fatter en realitetsavgjørelse, men hvor avgjørelsen ikke innebærer at kravet som sådan er bindende fastslått, se nærmere kapittel 5.4.

Til § 29

Forslaget innebærer at formuleringen av bestemmelsen i nr 3 tilpasses det forhold at foreldelse ikke utelukkende kan avbrytes av fordringshaveren, men også ved visse skritt foretatt av skyldneren. Forslaget er kort omtalt avslutningsvis i kapittel 5.3.

9.6 Merknader til endringen i produktansvarsloven

Til § 2-5

Det foreslås et nytt annet punktum i § 2-5 for å tilpasse bestemmelsen til EF-direktiv 25 juli 1985 (85/374/EØF) artikkel 8 nr 1. Se nærmere kapittel 7.

9.7 Merknader til endringen i yrkesskadeforsikringsloven

Til § 15

I forsikringsavtaleloven §§ 8-6 og 18-6 er det foreslått nye regler som innebærer at et forsikringsselskap ikke kan påberope seg foreldelse før det har gitt melding til sikrede eller skadelidte om at foreldelse vil bli påberopt. I yrkesskadeforsikringsloven § 15 foreslås det et nytt tredje ledd som går ut på at tilsvarende regler vil gjelde også for krav etter yrkesskadeforsikringsloven. Se nærmere kapittel 4.

9.8 Merknader til endringene i forsikringsavtaleloven

Til § 8-5

Det foreslås at det presiseres i annet ledd første punktum at også en foreleggelse for ankenemnda for Statens naturskadefond avbryter foreldelse etter § 8-5 annet ledd, se nærmere kapittel 3.5.

Til § 8-6

De foreslåtte reglene i tredje ledd, jf nedenfor, medfører for ansvarsforsikring at kravet mot selskapet kan bli foreldet senere enn kravet mot sikrede, og det foreslås at det tas inn et forbehold for dette i annet ledd.

Det foreslås et nytt tredje ledd som innebærer at et forsikringsselskap ikke kan påberope seg foreldelse før seks måneder etter at det har gitt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Om den nærmere begrunnelsen for forslaget, se kapittel 4. Som hovedregel skal meldingen gis til sikrede. Dreier det seg om en ansvarsforsikring, følger det imidlertid av forsikringsavtaleloven §§ 7-6 og 7-7 at skadelidte kan kreve erstatning direkte fra selskapet. Når det er skadelidte som har krevd erstatning, er det også skadelidte som skal ha meldingen, jf første punktum.

Til § 18-6

Endringsforslaget er det samme som den foreslåtte endringen av § 8-6 tredje ledd. Forskjellene mellom de to bestemmelsene skyldes at de særlige spørsmålene som knytter seg til ansvarsforsikring, ikke er relevante i forhold til § 18-6. Se ellers kapittel 4.

9.9 Merknader til endringene i naturskadeforsikringsloven

Til § 2

Forslaget går ut på at henvisningen i første ledd første punktum til reglene i naturskadeloven § 19 sløyfes, se nærmere kapitlene 3.1 til 3.4.

Til § 3

Forslaget går ut på henvisningen i fjerde ledd første punktum til reglene i naturskadeloven § 19 sløyfes, se nærmere kapitlene 3.1 til 3.4.

9.10 Merknader til endringen i naturskadeloven

Til § 19

Forslaget gjelder retting av en inkurie. Første ledd annet punktum viser til forvaltningsloven kapittel IV, mens det riktige skal være forvaltningsloven kapittel VI, se nærmere kapittel 3.3.

9.11 Merknader til endringene i sjøloven

Til § § 209 og 228

Lov 24 juni 1994 nr 39 om sjøfarten (sjøloven) inneholder i §§ 209 og 228 henvisninger til kapittel V og §§ 40 og 41 i lov 22 mars 1985 nr 11 om petroleumsvirksomhet. Denne loven er avløst av lov 29 november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet. Ved vedtakelsen av den nye petroleumsloven ble det ikke samtidig foretatt en endring av henvisningene i sjøloven. I den nye petroleumsloven er disse bestemmelsene i det alt vesentligste videreført i henholdsvis kapittel 7 og §§ 7-4 og 7-5.

Det foreslås at henvisningene til petroleumsloven i sjøloven §§ 209 og 228 endres slik at de korresponderer med petroleumsloven av 1996. Lovendringen er bare av lovteknisk karakter og innebærer ingen innholdsmessige endringer i sjøloven.

9.12 Merknader til endringene i aksjeloven

Til § 2-13

Forslaget gjelder retting av en inkurie i femte ledd tredje punktum i § 2-13. Femte ledd har regler om hvilke beføyelser selskapet har til rådighet dersom en aksjeeier ikke gjør opp sin innskuddsforpliktelse innen forfallstidspunktet, og heller ikke innen den ekstra syv-dagersfristen i tredje ledd. Etter femte ledd annet punktum kan styret beslutte å nedsette aksjekapitalen og slette aksjen. Dette er ikke en ordinær kapitalnedsettelse. Det går direkte frem av femte ledd femte punktum at reglene i kapittel 12 om kapitalnedsettelse ikke gjelder for denne beslutningen. Bakgrunnen er at slettingen av aksjen må gjennomføres før selskapet er registrert, jf § 2-18 annet ledd, og at det først er etter registreringen at selskapet fremstår utad med en bestemt aksjekapital.

Femte ledd tredje punktum bestemmer at dersom aksjen slettes etter annet punktum, kan styret skaffe tilsvarende dekning for aksjekapitalen ved særskilt beslutning om nytegning. Dette må gjøres innen seks måneder etter at kapitalnedsettelsen er registrert. Siden slettingen må gjennomføres før selskapet er registrert, vil det imidlertid ikke være aktuelt med noen registrering av kapitalnedsettelsen, og bestemmelsen gir liten mening. Departementet foreslår etter dette at ordet «nedsettingen» erstattes av «selskapet», slik at det er registreringen av selskapet som er utgangspunktet for fristen etter § 2-13 femte ledd tredje punktum.

Til § 2-18

Det følger av § 2-18 annet ledd første punktum at aksjeinnskuddene fullt ut må være innbetalt til selskapet før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret. Videre bestemmes det i tredje punktum at revisor skal bekrefte innbetalingen. Det går imidlertid ikke direkte frem av bestemmelsen at styret selv i meldingen til Foretaksregisteret skal opplyse om at aksjeinnskuddene er mottatt av selskapet, selv om dette klart er meningen. Det vises til § 2-19, som bestemmer at styremedlemmene og revisor har et solidarisk ansvar for det som måtte mangle av den aksjekapital som er oppgitt innbetalt i meldingen til Foretaksregisteret. Departementet foreslår en omformulering av bestemmelsen, slik at styrets plikt til å opplyse om innbetaling av aksjeinnskuddene kommer mer direkte til uttrykk, jf annet ledd tredje og nytt fjerde punktum.Forslaget medfører ikke realitetsendringer.

Til § 2-19

Etter § 2-19 første ledd er styrets medlemmer og revisor solidarisk ansvarlige for det som måtte mangle av den aksjekapital som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt, jf § 2-18 annet ledd. Bestemmelsen i § 2-19 annet ledd går ut på at ansvaret i første ledd ikke gjelder mangler som skriver seg fra verdsettingen av aksjeinnskudd i andre eiendeler enn penger, med mindre det er utvist feil eller forsømmelse ved verdsettingen.Annet ledd må etter dette leses slik at dersom det er utvist feil eller forsømmelser ved verdsettingen av tingsinnskudd, kan det være aktuelt med ansvar for styret og revisor etter første ledd. Dette virker imidlertid urimelig og stemmer dårlig med lovens system, siden det etter § 2-6 er stifterne som er ansvarlige for verdsettingen av tingsinnskudd. Utarbeidelsen av redegjørelsen etter § 2-6 finner sted før stiftelsen av selskapet, og er dermed noe som ligger utenfor styrets kontroll. Når det gjelder revisors ansvar, vises til at den revisor som etter § 2-6 annet ledd annet punktum skal bekrefte redegjørelsens innhold, heller ikke trenger å være den samme som den revisor som bekrefter oppgjøret av aksjeinnskudd etter § 2-18 annet ledd, og som dermed kan bli ansvarlig etter § 2-19. Forbeholdet i annet ledd om utvist feil eller forsømmelse ved verdsettingen må anses som en inkurie, og departementet foreslår at forbeholdet sløyfes. Annet ledd blir dermed en rent presiserende bestemmelse i samsvar med det som synes å ha vært meningen i det opprinnelige lovforslaget, jf Ot prp nr 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper § 3-13 annet punktum.

Til § 4-2

Etter forslaget i Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 4-15 måtte det i samsvar med aksjeloven 1976 fastsettes i vedtektene dersom det skulle gjelde begrensninger for adgangen til å omsette aksjer. Stortinget gikk imidlertid inn for den motsatte løsningen for aksjeselskaper, slik at lovens fravikelige hovedregel er at omsetteligheten er begrenset, jf § 4-15 annet og tredje ledd. Ordlyden i § 4-2 første ledd første punktum er imidlertid utformet som om fri omsettelighet fortsatt var lovens hovedregel. Det foreslås en endring av ordlyden for å få frem at omsetningsbegrensninger kan følge både av loven og av vedtektsbestemmelser (jf særlig forutsetningen i § 4-15 første ledd).

Til § 4-15

Det foreslås et nytt femte ledd om adgangen til å omsette tegningsrett til aksjer. I Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) var det foreslått en bestemmelse om dette i § 4-15 fjerde ledd. Bestemmelsen har imidlertid ikke kommet med i den vedtatte § 4-15. Departementet antar at dette skyldes en forglemmelse i forbindelse med at Stortinget vedtok andre regler om adgangen til å omsette aksjer enn det som var foreslått i proposisjonen, se nærmere merknaden til § 4-2.

Bestemmelsen gir reglene om aksjers omsettelighet i første til fjerde ledd tilsvarende anvendelse for adgangen til å omsette tegningsretter. Dette innebærer at dersom ikke noe annet er fastsatt i vedtektene, gjelder det krav om styresamtykke og forkjøpsrett ved overdragelse av slike rettigheter. Henvisningen innebærer videre at det kan fastsettes i vedtektene at tegningsrettene er fritt omsettelige. Dersom det etter annet og tredje ledd er bestemt i vedtektene at selskapets aksjer skal kunne omsettes fritt, vil det være naturlig å tolke vedtektsbestemmelsen slik at dette også gjelder for tegningsretter.

Til § 5-19

Det foreslås en omformulering av bestemmelsen som er begrunnet i utformingen av reglene om omsetningsbegrensninger i § 4-15. Hovedregelen etter den foreslåtte § 4-15 i Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gikk - i samsvar med ordningen etter aksjeloven 1976 - ut på at aksjer kunne omsettes fritt, men at det kunne fastsettes omsetningsbegrensninger i vedtektene. Stortinget gikk imidlertid inn for den motsatte løsningen, slik at hovedregelen er at det gjelder krav om styresamtykke og forkjøpsrett ved omsetning av aksjer, men at det kan fastsettes i vedtektene at aksjene kan omsettes fritt. Ordlyden i § 5-19 nr 1 om kvalifisert flertallskrav for beslutning av generalforsamlingen om å innføre regler om styresamtykke ble imidlertid ikke endret tilsvarende. Slik bestemmelsen nå er utformet, kan den virke noe forvirrende i forhold til hovedregelen etter § 4-15 annet og tredje ledd om styresamtykke og forkjøpsrett.

Det kan etter den nye aksjeloven tenkes to situasjoner hvor det er aktuelt å innføre regler om styresamtykke, slik § 5-19 nr 1 tar sikte på. For det første følger det av overgangsreglene i § 21-2 nr 25 første ledd første punktum at de nye reglene i § 4-15 annet ledd ikke gjelder for selskaper som er stiftet før lovens ikrafttredelse, og som ikke har regler om styresamtykke i vedtektene. Denne bestemmelsen innebærer at aksjene i disse selskapene vil være fritt omsettelige selv om det ikke er fastsatt noe om fri omsettelighet i vedtektene, på samme måte som systemet etter 1976-loven. Dersom slike selskaper senere skal innføre regler om styresamtykke, bør det kreves kvalifisert flertall som nevnt i § 5-19 nr 1 for beslutningen. Dette er i samsvar med regelen i § 9-15 annet ledd i aksjeloven 1976.

En beslutning om å innføre krav om styresamtykke kan imidlertid også tenkes for selskaper som ikke faller inn under de nevnte overgangsreglene. Dette kan være aktuelt for selskaper som etter § 4-15 annet ledd har fastsatt i vedtektene at lovens regler om styresamtykke ikke skal gjelde, men som senere ønsker å gå tilbake til lovens hovedregel om at retten til å erverve aksjer skal være betinget av samtykke fra selskapet. Under høringen har Næringslivets Hovedorganisasjon gitt uttrykk for at det i slike tilfeller bør være tilstrekkelig med det vanlige flertallskravet for vedtektsendringer, jf § 5-18, siden en slik beslutning bare går ut på at man skal gå tilbake til lovens normalordning. For aksjeeiere som utgjør et mindretall i selskapet, vil denne situasjonen imidlertid langt på vei være den samme som i tilfeller hvor regelen om fri omsettelighet har grunnlag i de nevnte overgangsreglene, og departementet mener at flertallskravet i § 5-19 bør gjelde også her.

Et spørsmål som ikke var omhandlet i departementets høringsbrev, men som Næringslivets Hovedorganisasjon og Den norske Bankforening likevel har tatt opp under høringen, er flertallskravet for såkalte personklausuler. Med dette siktes til vedtektsbestemmelser som stiller krav om at en erverver eller eier av aksje skal ha visse egenskaper, jf § 4-18. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven 1997 kreves det tilslutning fra samtlige aksjeeiere for å innføre slike vedtektsbestemmelser, jf § 5-20, mens det etter aksjeloven 1976 gjelder det samme flertallskravet som for innføring av samtykkeklausuler; det vil si krav om tilslutning fra minst fire femdeler av de avgitte stemmer samt den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Næringslivets Hovedorganisasjon og Den norske Bankforening peker på at kravet om enstemmighet i de nye lovene i realiteten betyr at det i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med mange aksjeeiere vil være tilnærmet umulig å innføre nye eller skjerpe eksisterende personklausuler. Departementet er enig i at det kan være et spørsmål om det burde gjelde samme flertallskrav for personklausuler som for samtykkeklausuler, jf § 5-19, også etter den nye aksjelovgivningen. Kravet om enstemmighet var imidlertid foreslått både i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning og NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper uten at det fremkom innvendinger i høringsomgangen. Siden spørsmålet dessuten så nylig har vært behandlet av Stortinget, har departementet ikke fulgt opp forslaget.

Til § 5-20

Det foreslås en omformulering av første ledd nr 2. Forslaget har bakgrunn i at hovedregelen om aksjers omsettelighet i § 4-15 er snudd i forhold til aksjeloven 1976 og departementets forslag i Ot prp nr 23 (1996-97), jf merknaden til § 5-19. Også når det gjelder reglene i § 5-20 om flertallskrav for beslutning om å innføre forkjøpsrett ved omsetning av aksjer, er det behov for en klargjøring i forhold til hovedregelen i § 4-15. På samme måte som for beslutninger om å innføre krav om styresamtykke, kan det også for beslutninger om å innføre regler om forkjøpsrett, tenkes to situasjoner hvor dette kan være aktuelt: i selskaper hvor aksjene er fritt omsettelige etter overgangsreglene i § 21-2 nr 25 annet ledd første punktum, og i situasjoner hvor de er fritt omsettelige etter vedtektsbestemmelse som gjør unntak fra lovens hovedregel om forkjøpsrett i § 4-15 tredje ledd. Se nærmere merknaden til § 5-19 som gjelder like godt her.

Annet alternativ i § 5-20 første ledd nr 2 gjelder andre former for begrensninger i adgangen til å omsette aksjer enn dem som følger av § 4-15 annet og tredje ledd. Her er det lovens normalordning at det ikke gjelder slike omsetningsbegrensninger, men aksjeloven åpner for at andre former for omsetningsbegrensninger enn samtykkekrav og forkjøpsrett kan fastsettes i vedtektene.

Til § 6-3

Hovedregelen både etter aksjeloven 1976 og den nye aksjeloven er at det er generalforsamlingen som velger styret. Etter aksjeloven 1976 § 8-1 annet ledd kan imidlertid valgretten overføres til andre, men mer enn halvdelen av styremedlemmene må likevel velges av generalforsamlingen. I NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning ble det foreslått en endring av regelen, slik at det ikke lenger skulle være adgang til å overføre generalforsamlingens valgrett, jf lovforslaget § 5-18. Ingen av høringsinstansene hadde synspunkter på forslaget. I aksjeloven 1997 er regelen om at retten til å velge styremedlemmer kan overføres til andre, likevel videreført, jf § 6-3 tredje ledd. Begrunnelsen for dette er opphevelsen av reglene om representantskapet, se Ot prp nr 23 (1996-97) s 145. Man antok at noen selskaper fortsatt kan ha behov for å opprette et organ med tilnærmet samme funksjon som dagens representantskap. Ved å videreføre regelen om at vedtektene kan overføre retten til å velge styremedlemmer til andre enn generalforsamlingen, ville man også videreføre adgangen etter aksjeloven 1976 til å bestemme at «representantskapet» skal velge styret.

Begrensningen etter aksjeloven 1976 § 8-1 annet ledd tredje punktum om at valgretten ikke kan overføres for mer enn halvdelen av styremedlemmene, er på den annen side ikke videreført, og begrunnelsen er nettopp at et vedtektsfestet representantskap skal kunne velge styret, slik representantskapet kan etter aksjeloven 1976. Denne begrunnelsen tilsier imidlertid ikke at man åpner opp for en overføring av valgretten uten noen former for begrensninger. Departementet foreslår at begrensningen i aksjeloven 1976 om at mer enn halvdelen av styremedlemmene må velges av generalforsamlingen videreføres, men likevel slik at dette ikke gjelder når valgrett overføres til «vedtektsfestet selskapsorgan».

Til § 7-5

Forslagene gjelder tekniske endringer som følge av forslaget om ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98).

Til § 8-1

De foreslåtte omformuleringene i første ledd er en ren teknisk tilpasning til forslaget til ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98), og innebærer ikke noen realitetsendring.

Den foreslåtte endringen i tredje ledd går ut på å gi bestemmelsen samme innhold som den tilsvarende bestemmelsen i allmennaksjeloven § 8-1 tredje ledd. I Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) var det foreslått noe forskjellige regler i adgangen til å utdele utbytte for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Etter forslaget til aksjeloven § 8-1 annet ledd skulle det under ingen omstendigheter være adgang for aksjeselskaper til å utdele utbytte hvis egenkapitalen etter balansen var mindre enn ti prosent av balansesummen. Etter allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd var det derimot foreslått en adgang til å utdele utbytte i slike tilfeller dersom man fulgte fremgangsmåten med kreditorvarsel m v etter §§ 12-4 og 12-6. Ved vedtakelsen av lovene gikk Stortinget inn for at den foreslåtte regelen om kreditorvarsel også skulle gjelde for aksjeselskapene, slik at aksjeloven i § 8-1 annet ledd fikk samme innhold som allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd. Regelen i annet ledd har imidlertid betydning også for definisjonen av fri egenkapital i tredje ledd. Aksjelovens tredje ledd ble imidlertid ikke endret i forhold til departementets forslag i overensstemmelse med det som ble vedtatt i annet ledd. Forslaget innebærer dermed at aksjeloven § 8-1 tredje ledd får samme ordlyd som allmennaksjeloven § 8-1 tredje ledd, og er en naturlig følge av regelen i annet ledd.

Til § 9-1

Aksjeloven § 9-1 første ledd første punktum forbyr et selskap å tegne sine egne aksjer, mens annet punktum forbyr et datterselskap å tegne aksjer i morselskapet. Annet ledd har regler om virkningen av at aksjer tegnes i strid med reglene i første ledd. Første punktum har regler om ulovlig aksjetegning i forbindelse med stiftelse, mens annet punktum har regler om ulovlig aksjetegning i forbindelse med kapitalforhøyelse. Slik loven er formulert, gjelder annet punktum om kapitalforhøyelse bare når aksjer tegnes i strid med første ledd første punktum. I motsetning til det som gjelder ved stiftelse, kan man ved kapitalforhøyelse imidlertid tenke seg at det også tegnes i strid med første ledd annet punktum, det vil si at et datterselskap tegner aksjer i morselskapet. Annet ledd annet punktum bør dermed vise til både første og annet punktum i første ledd, og det foreslås en presisering av dette.

Til § 10-7

Forslaget gjelder retting av en mindre inkurie. Siden bestemmelsen i tredje ledd annet punktum henviser til hele § 2-10, er det unødvendig med en oppramsing av hvilke ledd i § 2-10 som skal gjelde tilsvarende.

Til § 10-9

Endringen av annet ledd er den samme som endringen i § 2-18. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen. Dessuten foreslås det å flytte bestemmelsen i første ledd tredje punktum til annet ledd, hvor den innholdsmessig hører mer hjemme. Endringsforslagene innebærer ingen realitetsendring.

Til § 10-20

Endringen har samme bakgrunn som den foreslåtte endringen av § 8-1 tredje ledd, se merknaden til denne bestemmelsen. Siden Stortinget vedtok at aksjeloven § 8-1 annet ledd skulle utformes i overensstemmelse med den tilsvarende bestemmelsen i allmennaksjeloven, bør også reglene om hva som skal anses som fri egenkapital i forhold til reglene om fondsemisjon, være de samme i de to lovene. Forslaget går dermed ut på at aksjeloven § 10-20 første ledd utformes på samme måte som allmennaksjeloven § 10-20 første ledd. Forslaget innebærer at det også etter aksjeloven vil være adgang til å overføre til aksjekapitalen fra den «frie» egenkapitalen selv om kravet i § 8-1 annet ledd ikke er oppfylt. Dette er en naturlig følge av at midlene uansett kan utdeles som utbytte hvis man følger reglene om kreditorvarsel m v i §§ 12-4 og 12-6.

Til § 11-8

§ 11-8 gir regler om generalforsamlingens beslutning om å tildele styret fullmakt til å ta opp lån som nevnt i § 11-1. Reglene om styrefullmakt i forbindelse med låneopptak etter § 11-1 er langt på vei de samme som reglene om styrefullmakt i kapittel 10 om kapitalforhøyelse. Kapittel 11 mangler imidlertid en regel tilsvarende § 10-16 om at generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt skal meldes til Foretaksregisteret, og at styret ikke kan gjøre bruk av fullmakten før den er registrert. Det skyldes en inkurie at det ikke er tatt inn en slik regel i § 11-8, og det foreslås derfor at det i et nytt femte ledd i paragrafen tas inn en bestemmelse om at § 10-16 gjelder tilsvarende.

Til § 13-2

Det foreslås enkelte endringer i reglene i annet ledd om konsernfusjon, det vil si fusjoner hvor vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskapet består av aksjer i det overtakende selskapets morselskap, eller et annet datterselskap i konsernet. Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 6.

I første punktum foreslås en endring av reglene om hvilke konsernselskaper fusjonsvederlaget kan komme fra. For datterselskaper foreslås det at reglene begrenses til bare å gjelde datterselskaper hvor eierforholdene er slik som beskrevet i aksjeloven § 4-26 første ledd.

Det foreslås et nytt annet punktum hvor det lovfestes at kapitalforhøyelsen i morselskapet eller det andre datterselskapet kan gjennomføres ved at det overtakende selskapet utsteder en fordring som benyttes som aksjeinnskudd. Fordringen skal svare til den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen. Det siktes her til den balanseførte egenkapitalen. Fordringens pålydende vil dermed bero på om fusjonen gjennomføres med regnskapsmessig kontinuitet eller etter transaksjonsprinsippet, som innebærer at regnskapsmessig verdi settes lik virkelig verdi. Den regnskapsmessige behandlingen av fusjon og fisjon vil bli regulert av den nye regnskapsloven.

Departementet vil ellers bemerke at bestemmelsen forutsetter at fordringen utstedes til morselskapet, eventuelt det andre datterselskapet. Alternativet i høringsbrevet som er gjengitt i kapittel 6.2 om at aksjeeierne i det overdragende selskapet mottar en fordring på det overtakende selskapet som fusjonsvederlag, og deretter benytter denne fordringen som aksjeinnskudd i morselskapet eller det andre datterselskapet, må fortsatt anses å være i strid med reglene om hva fusjonsvederlaget kan bestå av, jf § 13-2 annet ledd, jf første ledd.

Det foreslås også et nytt tredje punktum om at fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere, se dekningsloven § 9-7 nr 3.

Til § 13-3

Det foreslås å oppheve tredje ledd annet punktum.Ved siden av bestemmelsene i aksjeloven § 2-8 tredje ledd og § 10-12 annet ledd vil regler om regnskapsføringen av de verdier selskapet tilføres ved fusjonen, følge av den nye regnskapsloven.

Til § 13-17

Forslaget gjelder tekniske endringer av tredje ledd som følge av forslaget om ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98).

Til § 14-2

Det foreslås enkelte endringer i reglene i tredje ledd om konsernfisjon, det vil si fisjoner hvor vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskapet består av aksjer i det overtakende selskapets morselskap, eller et annet datterselskap i konsernet. Forslaget er i samsvar med forslaget om endring av de tilsvarende reglene i § 13-2 annet ledd om konsernfusjon. Det vises til merknaden til § 13-2 og til omtalen i kapittel 6.

Til § 16-10

Forslaget gjelder tekniske endringer av tredje ledd som følge av forslaget om ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98).

Til § 20-6

Endringen i tredje ledd gjelder retting av en inkurie. Riksrevisjonen har etter lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper § 18-5 annet ledd rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen (og representantskapet) i selskaper hvor staten eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper. I den tilsvarende bestemmelsen i den nye aksjeloven § 20-6 tredje ledd er møter i bedriftsforsamlingen ikke nevnt. I forslaget er møter i bedriftsforsamlingen tatt inn i lovteksten igjen.

Til § 21-2 nr 4

Forslaget må ses i sammenheng med § 3-1 første ledd, hvor det er bestemt at et aksjeselskap må ha en aksjekapital på minst 100.000 kroner. I Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) var det foreslått en minste tillatte aksjekapital på 150.000 kroner. Stortinget gikk imidlertid inn for 100.000 kroner, men overgangsbestemmelsen i § 21-2 nr 4 ble ikke justert i samsvar med beløpet som ble vedtatt i § 3-1 første ledd.

Til § 21-3 nr 23a

Lov 9 desember 1966 nr 1 om hevd § 1 annet ledd annet punktum inneholder en definisjon av begrepet «verdepapir». Definisjonen omfatter bl a aksjer. Siden ordningen med aksjebrev ikke er videreført i den nye aksjeloven (se om dette Ot prp nr 23 (1996-97) s 85-87), er det nødvendig med en endring av den nevnte bestemmelsen i hevdsloven. Det foreslås en definisjon tilsvarende den endrede definisjonen av verdipapir i panteloven § 4-1 annet ledd, jf aksjeloven § 21-3 nr 37.

Til § 21-3 nr 38

Bestemmelsen gjelder nødvendige endringer i stiftelsesloven som følge av den nye aksjeloven. Ved endringen av stiftelsesloven § 28 første og annet ledd er det imidlertid tatt utgangspunkt i ordlyden slik denne lød før lovendringen 7 april 1995 nr 14, og ordlyden foreslås derfor justert i samsvar med den nevnte lovendringen.

Til § 21-3 nr 51

Forslaget gjelder retting av henvisningsfeil, og innebærer ingen realitetsendring.

9.13 Merknader til endringene i allmennaksjeloven

Til § 2-13

Det vises til merknaden til aksjeloven § 2-13, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 2-18

Det vises til merknaden til aksjeloven § 2-18, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 2-19

Det vises til merknaden til aksjeloven § 2-19, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 4-14

Forslaget gjelder retting av en inkurie. Henvisningen til § 4-2 er erstattet av en henvisning til § 4-7.

Til § 5-19

Forslaget er ikke ment å innebære noen realitetsendring. Bestemmelsen er omformulert med sikte på å få til en liknende teknisk utforming som den foreslåtte § 5-19 i aksjeloven, jf merknaden til denne bestemmelsen. Forskjellene mellom allmennaksjelovens regel og den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven har bakgrunn i forskjellene mellom de to lovene når det gjelder reguleringen av adgangen til å omsette aksjer. Se for øvrig merknaden til aksjeloven § 5-19 om personklausuler.

Til § 5-20

Forslaget er ikke ment å innebære noen realitetsendring. Bestemmelsen er omformulert med sikte på å få til en liknende utforming som den foreslåtte § 5-20 i aksjeloven, jf merknaden til denne bestemmelsen. Forskjellene mellom allmennaksjelovens regel og den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven har bakgrunn i forskjellene mellom de to lovene når det gjelder reguleringen av adgangen til å omsette aksjer.

Til § 6-3

Det vises til merknaden til aksjeloven § 6-3, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 7-5

Forslagene gjelder tekniske endringer som følge av forslaget om ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98).

Til § 8-1

Det foreslås en endring av første ledd.Endringen er en ren teknisk tilpasning til forslaget til ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98), og innebærer ikke noen realitetsendring.

Til § 8-2

Forslaget gjelder tekniske endringer som følge av forslaget om ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98).

Til § 8-10

Forslaget gjelder retting av en inkurie. Siden første ledd omhandler kreditt m v til erverv av aksjer i selskapet samt erverv av aksjer og andeler i et annet selskap i samme konsern, bør alternativet om erverv av andeler komme til uttrykk også i annet ledd.

Til § 9-1

Det vises til merknaden til aksjeloven § 9-1, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 10-7

Forslaget gjelder retting av en mindre inkurie. Siden bestemmelsen i tredje ledd annet punktum henviser til hele § 2-10, er det unødvendig med en oppramsing av hvilke ledd i § 2-10 som skal gjelde tilsvarende.

Til § 10-9

Det vises til merknadene til aksjeloven §§ 2-18 og 10-9 som har tilsvarende relevans for den foreslåtte endringen av allmennaksjeloven § 10-9.

Til § 11-8

Det vises til merknaden til aksjeloven § 11-8, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 13-2

Det foreslås enkelte endringer i reglene i annet ledd om konsernfusjon, se merknaden til aksjeloven § 13-2, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 13-3

Det vises til merknaden til aksjeloven § 13-3, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 13-18

Det vises til merknaden til aksjeloven § 13-17, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

Til § 14-2

Det foreslås enkelte endringer i reglene i tredje ledd om konsernfisjon. Forslaget er i samsvar med forslaget om endring av de tilsvarende reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven om konsernfusjon. Det vises til merknaden til aksjeloven § 13-2 og til omtalen i kapittel 6.

Til § 16-10

Forslaget gjelder tekniske endringer av tredje ledd som følge av forslaget om ny regnskapslov, jf Ot prp nr 42 (1997-98).

Til § 20-6

Det vises til merknaden til aksjeloven § 20-6, som har tilsvarende relevans for allmennaksjelovens bestemmelse.

9.14 Merknader til ikrafttredelsesbestemmelsen

Det foreslås at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og at det kan fastsettes forskjellig ikraftsettingstidspunkt for de forskjellige bestemmelsene i endringsloven. For endringene i sameieloven, forvaltningsloven, odelsloven, naturskadeloven og sjøloven foreslås det likevel ikrafttredelse straks, siden endringene bare går ut på retting av inkurier. Også for endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven er det foreslått ikrafttredelse straks. Aksjeloven og allmennaksjeloven er ennå ikke satt i kraft, og endringene vil dermed følge ikrafttredelsen av de nye lovene.

For endringene i forsikringsavtaleloven, bilansvarsloven og yrkesskadeforsikringsloven som gjelder foreldelse av krav mot forsikringsselskap etter at kravet er meldt til selskapet, foreslås det en overgangsregel som presiserer at de nye reglene bare får anvendelse for krav som meldes etter ikraftsettingstidspunktet.

Endringene i foreldelsesloven bør tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringene vil ikke få noen virkning for krav som allerede er foreldet på ikraftsettingstidspunktet. Derimot foreslår departementet at det presiseres at endringene vil gjelde også for tidligere oppståtte krav såfremt disse ikke er foreldet på ikraftsettingstidspunktet. En slik overgangsregel innebærer en rimelig og praktisk grensedragning og har vært benyttet også ved tidligere endringer i foreldelsesreglene. Den foreslåtte treårsregelen i § 21 nr 2 annet punktum vil omfatte noen tilfeller som i dag er omfattet av tiårsregelen i første punktum. Med tanke på disse tilfellene foreslås en overgangsregel om at foreldelse etter de nye reglene tidligst kan inntre tre år etter ikrafttredelsen av endringsloven, dersom ikke fordringen ville vært foreldet før dette også etter tidligere gjeldende regler.