6 Høringen

6.1 Høringsutsendelsen mv.

Utredningen fra utvalget ble sendt ut på en bred høring 19. juni 2007. Høringsfristen var 1. november 2007.

Følgende instanser ble invitert til å avgi høringsuttalelse:

Departementene

Fylkesmennene

Fylkeskommunene

Kommunene

Akademikerne

Aktive foreldre

Amnesty International Norge

Antirasistisk senter

Arbeidsgiverforeningen (NAVO)

Baháisamfunnet

Barneombudet

Buddistforbundet

CIVITA

CULCOM v/UiO (Kulturell kompleksitet i det nye Norge)

De statlige helseforetakene

Den norske Helsingforskomité

Den katolske kirke v/Oslo katolske bispedømme

Det Mosaiske Trossamfund

Det Utdanningsvitenskapelige fakultet UiO

Elevorganisasjonen

FAFO

Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere

Forbrukerombudet

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Privatskoleorganisasjonene

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Gurdwaraen i Norge

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

HL-sentret

Human-Etisk Forbund

Human Right Service

IKO - Kirkelig pedagogisk senter

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Institutt for samfunnsforskning (ISF)

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Islamsk Råd Norge

Kanvas

Kirkerådet

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)

Kristent Pedagogisk Forum (KPF)

KS

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS)

Landsrådet for norske barn - og ungdomsorganisasjoner

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Lærernes Yrkesforbund

Mangfold i arbeidslivet

Mellomkirkelig råd

Menneskerettighetshuset

Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Nettverket av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

NIFU STEP

NOKUT

Norges Forskningsråd

Norges Handicapforbund

Norges Idrettforbund

Norges Kristne Råd

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norsk Bedriftsforbund

Norsk Bibliotekforening

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

Norsk innvandrerforum

Norsk Kulturskoleråd

Norske kveners forbund

Norsk Lektorlag

Norsk senter for flerkulturell verdiskapning

Norsk Skolelederforbund

Norsk Studentunion

Norske Kvinners Sanitetsforening

NOVA

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Faglige råd v/Utdanningsdirektoratet

Organisasjon mot offentlig diskriminering

Private Barnehagers Landsforbund (PBL)

Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12

Private høgskoler

Redd Barna

Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO)

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Sametinget

Samnemda for NF og NKF

Sanatan Mandir Sabha

SEFIA, Høgskolen i Oslo

Senter for interkulturell kommunikasjon

Senter for menneskerettigheter, UiO

Senter mot etnisk diskriminering

Skolenes landsforbund

SRY v/Utdanningsdirektoratet

Statens råd for funksjonshemmede

Statlige høgskoler

Statlige videregående skoler

Statstjenestemannsforbundet

Steinerbarnehagene i Norge

Studentenes Landsforbund

Studieforbundene

Trygge Barnehager AS

Unio

Utdanningsforbundet

Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon

Universiteter

Universitets- og høgskolerådet

Utdanningsdirektoratet

VOX

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet ønsket også synspunkter på innstillingen fra andre enn høringsinstansene. Det ble derfor utarbeidet en egen invitasjon på departementets hjemmesider, herunder et eget skjema som kunne benyttes. I tillegg ble det arrangert fem regionale høringskonferanser der utvalgets utredning ble lagt fram og debattert.

Det ble også lagt opp til å engasjere foreldre og elever særskilt. I den forbindelse fikk både Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Elevorganisasjonen stilt midler til rådighet.

6.2 Innkomne høringsuttalelser

Departementet har mottatt høringsuttalelser fra følgende høringsinstanser:

Barne- og likestillingsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Sametinget

Barneombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Akershus fylkeskommune

Aust-Agder fylkeskommune

Finmark fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune

Møre og Romsdal fylke

Nordland fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Asker kommune

Askim kommune

Bamble kommune

Bergen kommune

Bærum kommune

Bø kommune

Bømlo kommune

Dovre kommune

Drammen kommune

Eigersund kommune

Fjell kommune

Flora kommune

Forsand kommune

Fredrikstad kommune

Frogn kommune

Gaular kommune

Gjerstad kommune

Gjesdal kommune

Hammerfest kommune

Herøy kommune

Hjelmeland kommune

Hole kommune

Horten kommune

Hå kommune

Inderøy kommune

Klepp kommune

Klæbu kommune

Kongsberg kommune

Kongsvinger kommune

Kristiansand kommune

Kåfjord kommune

Levanger kommune

Loppa kommune

Lørenskog kommune

Melhus kommune

Meråker kommune

Moss kommune

Namdalseid kommune

Namsos kommune

Narvik kommune

Nedre Eiker kommune

Nesodden kommune

Nesseby kommune

Nesset kommune

Nissedal kommune

Nittedal kommune

Nordkapp kommune

Nore og Uvdal kommune

Nærøy kommune

Oslo kommune

Porsgrunn kommune

Radøy kommune

Randaberg kommune

Re kommune

Rindal kommune

Ringerike kommune

Rælingen kommune

Rennebu kommune

Røyken kommune

Råde kommune

Sandefjord kommune

Sandnes kommune

Sarpsborg kommune

Ski kommune

Skien kommune

Sola kommune

Stange kommune

Stavanger kommune

Suldal kommune

Sunndal kommune

Stryn kommune

Sørreisa kommune

Time kommune

Tromsø kommune

Trondheim kommune

Tvedestrand kommune

Tysnes kommune

Tønsberg kommune

Vegårdshei kommune

Vikna kommune

Vindafjord kommune

Våler kommune i Hedmark

Våler kommune i Østfold

Ørsta kommune

Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO

Høgskolen i Nesna

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Telemark

Høgskolen i Vestfold

Høgskolen i Volda

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, HiO (NAFO)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR), UiO

Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Det teologiske Menighetsfakultet (MF)

Fjellhaug misjonshøgskole

Norsk Lærerakademi (NLA)

Elevorganisasjonen

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Kanvas

Private Barnehagers Landsforbund - PBL

Steinerbarnehagene i Norge

Fellesorganisasjonen

Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon HSH

KS

Landsorganisasjonen i Norge - LO

Norsk Skolelederforbund

Skolenes landsforbund

Unio

Utdanningsforbundet

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)

Agder og Telemark bispedømme

Biskopen i Tunsberg

Bjørgvin bispedømme

Borg bispedømme

Biskopen i Hamar

Den katolske kirke v/ Oslo Katolske bispedømme

Human-Etisk Forbund

Islamsk Råd Norge

Kirkelig pedagogisk senter (IKO)

Kirkerådet

Kristent Pedagogisk Forum (KPF)

Nidaros bispedømmeråd

Norges Kristne Råd

Oslo bispedømme

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Stavanger biskop og Stavanger bispedømmeråd

Sør-Hålogaland biskop

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS)

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norsk Bibliotekforening

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

Følgende høringsinstanser har oppgitt at de ikke avgir høringsuttalelse om forslag til endret formål for barnehagen og opplæringen:

Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidl. NAVO)

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Redd Barna

I tillegg har departementet mottatt om lag 60 høringsuttalelser fra andre, blant annet fra foreldreråd, lokale partilag og privatpersoner.

6.3 Synspunkter fra høringsinstansene

6.3.1 Generelt om forslagene

Departementet har mottatt langt færre høringsuttalelser enn forventet, blant annet er det en relativt liten andel av landets kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn som har uttalt seg om Bostadutvalgets forslag til formål for barnehagen og opplæringen. Møre og Romsdal fylke uttaler i brev datert 14. november 2007:

«Etter vår vurdering skyldes den svake responsen fra høringsinstansene nettopp det positive at utvalget har gjort en god jobb og kommet fram til et omforent forslag som de fleste kan slutte seg til, jf. følgende sitat fra Møre og Romsdal fylke v/skoleeier:

Utvalet har tydelegvis hatt ein omfattande og uvanleg god prosess, og har greidd å samle seg om forslag til ein ny formålsparagraf for barnehagen og ein for opplæringa, samtidig som desse også er bygd opp på same måten, uttrykker det same verdigrunnlaget, og oppfyller både krava om kulturell tradisjon og kulturelt mangfold, samtidig som forslaga etterlever dei internasjonale og menneskerettslege forpliktelsane Noreg er bundne av.»

Konsensusforslagene har bred støtte blant de høringsinstansene som har valgt å uttale seg. Omkring 2/3 støtter helt eller delvis utvalgets forslag, både til formålsparagraf for barnehagen og formålsparagraf for opplæringen. De fleste instansene ser behovet for en endring av gjeldende formålsparagraf slik at den blir bedre tilpasset dagens samfunn. De berømmer også utvalget for å ha arbeidet seg fram til et konsensusforslag.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttaler:

«Dette tilsier at vi kan få vedtatt robuste formålsparagrafer som står seg over tid.»

Nedenfor følger en oversikt over høringsinstansenes synspunkter på utvalgets forslag om formål for barnehagen knyttet til henholdsvis samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet. Videre omtales private barnehagers lovfestede rett til å vedtektsfeste et annet livssynsformål.

6.3.2 Til forslaget til samfunnsperspektiv

Av høringsinstansene som har uttalt seg, er det bred støtte til forslagets første punktum. Samarbeidet med hjemmet har av mange blitt framstilt som positivt og bedre enn i gjeldende formålsparagraf. Sametinget viser til at dette understreker foreldrenes grunnleggende rett og ansvar for sine barns oppdragelse og at barnehagen er en samarbeidspartner i dette arbeidet. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) tror forslaget vil gi samarbeidet med hjemmet et styrket fundament.

Høgskolen i Oslo (HiO) uttalte:

«Dei foreslåtte paragrafane gir ei solid verdiforankring for barnehage og opplæring i eit fleirkulturelt Noreg og sikrar eit godt grunnlag for ein tillitsfull dialog og eit godt samarbeid med heimen.»

Enkelte høringsinstanser har uttalt seg om begrepene «danning» og «oppdragelse». Frelsesarmeens barnehager og Kanvas er blant høringsinstansene som positivt støtter utvalgets forslag, mens et flertall av høringsinstansene ikke har uttalt seg om dette. Noen instanser, deriblant Kirkelig pedagogisk senter, Biskopen i Tunsberg, Sør-Hålogaland bispedømme og Norsk Luthersk Misjonssamband, uttalte at de foretrakk begrepet oppdragelse, da dette ville tydeliggjøre barnehagens rolle og ansvar.

Det siteres fra Kirkelig pedagogisk senters uttalelse:

«I konsensusforslaget er oppdragelsesbegrepet fjernet, og dette bryter med tidligere tradisjon. Det argumenteres for å innføre begrepet «danning» i stedet for oppdragelse. (NOU 2007:6 s. 28). Etter vår oppfatning ivaretar ikke danning alene godt nok den voksnes ansvar, da danning skjer i barnet, mens oppdragelse innebærer at ansvaret ligger hos den voksne. Det er en ganske grunnleggende forskjell, og vi mener at den må komme tydelig fram i lovteksten. Det ser også ut til at barnehagen som lærende organisasjon er blitt overordnet barnehagens særpreg, der oppdragelse og omsorg er selve fundamentet. Ved å fjerne ordet oppdragelse kan barnehagen enda mer dreie i en retning av å bli skole. Det er en utvikling IKO ikke ønsker. Vi ønsker å gjeninnføre barnehagens oppdragelsesmandat, der begrepene oppdragelse og danning begge hører med.»

Når det gjelder verdigrunnlaget som er omhandlet i andre punktum, støttes dette av omkring 2/3 av de inviterte høringsinstansene. Blant kommunene er det tilsvarende oppslutning. Flere instanser, deriblant Utdanningsforbundet og Barneombudet, uttaler at det er positivt med en bred verdiforankring som både er samlende og inkluderende. Barneombudet uttaler:

«Skole og barnehage skal være inkluderende og oppfattes som et reelt og likeverdig tilbud til alle barn. En viktig del av anti-mobbearbeidet er å bidra til en aksept av forskjellighet, ikke å etterlyse likhet. De foreslåtte formålsbestemmelser kan være med å bidra til dette.»

LO, Utdanningsforbundet, UNIO, Norsk Skolelederforbund og Forskerforbundet er blant de arbeidslivsorganisasjonene som støtter forslaget til verdiforankring. Norsk Skolelederforbund uttaler:

«Dette er et formål som er tilpasset de utfordringene skole og barnehage står overfor, og som kan vise vei i tiår framover.»

Flere instanser er også glade for konkretiseringen av felles verdier, blant annet uttaler Trondheim kommune og Stavanger kommune at

«(...) de foreliggende forslagene til nye formålsparagrafer for barnehage og grunnskole medfører flere nyttige konkretiseringer i forhold til viktig verditenkning rundt barnehagens og grunnskolens rolle».

Islamsk råd Norge og Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) er også blant de instansene som støtter verdiforankringen. INLO uttaler:

«Forslagene inneholder et sett av verdier som flest mulig kan slutte seg til, uavhengig av kulturell, religiøs eller nasjonal tilknytning.»

Enkelte problematiserer at verdiene er forankret i flere religioner og livssyn og derfor vil kunne forstås ulikt . Universitets- og høgskolerådet påpeker at forslaget gir en høy grad av tolkningsfrihet og at en del mulige konflikter tilsløres gjennom det framlagte, brede konsensusforslaget. Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) uttaler:

«Det er likevel en utfordring at ulike religioner og livssyn har ulike forståelsesrammer og at de konkrete verdiene som er nevnt i forslaget derfor ikke vil bli entydig forstått."

Samtidig uttaler UiO at det er svært positivt med en forankring i menneskerettighetene og at dette er en betimelig modernisering. Flere instanser støtter dette, blant annet Høgskolen i Sør-Trøndelag som uttaler:

«Det er viktig at menneskerettighetene er lagt som fundament for virksomheten i skole og barnehage slik som det blir fremmet i forslagene.»

De instansene som ikke støtter verdiforankringen i konsensusforslaget, ønsker enten en tydeliggjøring av de kristne og humanistiske grunnverdiene og den kristne kulturarven, eller en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn.

Den norske kirke ved ulike biskoper og bispedømmer, Sametinget og Kirkelig pedagogisk senter (IKO)og omkring en fjerdedel av kommunene som har uttalt seg, er blant de instansene som mener kristen og humanistisk tradisjon må tydeliggjøres. IKO uttaler:

«Konsensusforslaget går etter vår mening for langt når forslaget kan leses som en total sidestilling av alle religioner og livssyn».

Agder og Telemark bispedømme støtter primærstandpunktet til medlemmene Birkedal, Byfuglien og Hætta, som blant annet innebærer en tydeliggjøring av grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon. De uttaler at:

«(...) i kraft av åndshistorie og kulturoverlevering i dette landet bør man like fullt kunne gi «den kristne og humanistiske tradisjon» et fortrinn ut fra en velbegrunnet forskjellsbehandling.»

Norges Kristne Råd støtter også dette primærstandpunktet, men kan imidlertid subsidiært gi sin støtte til konsensusforslaget med følgende begrunnelse:

«I et samfunn som i tiltagende grad er flerkulturelt og der ikke minst det religiøse mangfoldet blir tydeligere, mener NKR at formålene bør uttrykke konkrete verdier som det finnes bred enighet om, samtidig som man erkjenner at verdiene kan begrunnes ulikt i de ulike tradisjonene. (...) Den foreslåtte måte å uttrykke verdiforankringen ivaretar etter vårt syn hensynet både til tradisjon og mangfold, til majoritet og minoritet.»

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mener derimot at forslagets formulering kan virke ekskluderende og støtter flertallets primærstandpunkt om en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn. Direktoratet uttaler:

«Den foreslåtte formålsparagrafen fremhever kristendommen framfor andre trosretninger, og kan derfor virke ekskluderende på noen grupper.»

Human-Etisk forbund ønsker at verdiene kun skal forankres i menneskerettighetene:

«Human-Etisk Forbund mener at fellesverdier, ikke livssynspartikulære verdier, bør være grunnlaget for våre fellesskapsinstitusjoner. (...) Menneskerettighetene er i dag uttrykk for de mest universelle fellesverdier vi har.»

Dette støttes av Fellesorganisasjonen og Skolenes landsforbund. Andre instanser som ønsker en konfesjonsfri formålsparagraf er Elevorganisasjonen, Humanistisk Ungdom og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Sistnevnte uttaler:

«Både som håndhever av loven mot diskriminering på grunn av religion, og som pådriver for likestilling på tvers av religioner, går ombudet inn for konfesjonsfrie formålsparagrafer i barnehage og skole.»

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er blant de instansene som ikke ønsker en henvisning til kristendommen. De ønsker at:

«(...) departementet i det videre arbeidet med utvalgets forslag viderefører utvalgets fokus på Norges menneskerettslige forpliktelser og legger vekt på hensynet til grunnleggende verdier som har støtte i ulike religioner og livssyn.»

Også Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) ønsker i utgangspunktet en konfesjonsfri formålsparagraf, men ser nødvendigheten av å kunne inngå kompromiss. KIM uttaler at man er:

«(...) best tjent med enstemmighet om en felles formålsformulering som grunnlag for utvikling av et demokratisk og fredelig samfunn.»

Flere instanser mener formålet virker inkluderende og gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Finnmark fylkeskommune uttaler:

«Utvalget har fått fram og synliggjort de utfordringer og muligheter samfunnet står overfor med omsyn til mangfold og pluralitet.»

Også Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) støtter dette. NAFO mener at forslagene:

«(...) fremmer på en god måte en respekt for mangfoldet som må ligge til grunn i alt inkluderings- og integreringsarbeid.»

En del instanser, deriblant Islamsk råd Norge, KS, Human-Etisk forbund og Kirkerådet ønsker imidlertid at mangfold uttrykkes eksplisitt i teksten.

6.3.3 Til forslaget til individperspektiv

Flertallet av høringsinstansene uttrykker at de støtter eller ikke har merknader til forslaget til annet ledd. Noen høringsinstanser har uttalt seg om enkeltheter i bestemmelsen.

Sametinget har uttalt seg om at barna skal lære å ta vare på naturen og hverandre. Sametinget er fornøyd med at naturperspektivet er nevnt, men vil forandre på rekkefølgen, og foreslår følgende formulering:

«De skal lære å ta vare på hverandre og naturen».

Sametinget uttalte at:

«Det er viktig at barn lærer å ta vare på hverandre og derfor er det naturlig at menneskelige relasjoner nevnes først. Sametinget er fornøyd med at ivaretakelse av naturen er spesielt nevnt i forslaget. Samisk kultur er nært knyttet til naturen og Sametinget ser det som viktig at forvaltningsansvaret blir formidlet til nye generasjoner.»

Dette støttes av Biskopen i Tunsberg. Høgskolen i Vestfold mente at å «ta vare på naturen» er for snevert og ønsket en henvisning til «natur og miljø». Kirkerådet, Mellomkirkelig Råd og Samisk kirkerådønsket at «respekt for naturen» skulle bli en del av formuleringen.

Videre mente Sosial- og helsedirektoratet og Kanvas at det er viktig at barn lærer å ta vare på seg selv og sin egen helse. Kanvas uttalte følgende:

«Lov om barnehage og rammeplan for barnehage har begge et sterkt fokus på miljø og helse. Dette kommer etter vår oppfatning ikke godt nok til uttrykk i forslag til formålsparagraf for barnehage og opplæring.»

Sosial- og helsedirektoratet foreslo følgende formulering:

«De skal lære å ta vare på naturen, helsa si og hverandre.»

Medvirkningsbegrepet har også vært omtalt av enkelte høringsinstanser. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttaler:

«(...) I samsvar med dets alder og modenhet er preget av en gammeldags utviklingspsykologisk tenkning som kan begrense de yngste barnas medvirkning. I dagens syn på barn og barndom er en opptatt av at barn er aktører og selvstendige subjekt, og de små barnas non-verbale uttrykk er like viktige som de større barnas verbale uttrykk.»

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag foreslår derfor at § 1 andre ledd endres til «de skal ha rett til medvirkning».

De fleste høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader til medvirkningsbestemmelsen. Sametinget mente at også elever bør ha rett til medvirkning etter alder og forutsetninger i henhold til opplæringsloven og støtter således utvalgets forslag.

6.3.4 Til forslaget til institusjonsperspektiv

Svært få høringsinstanser har merknader til første del av dette leddet. KS, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn betrakter det som positivt at barndommens egenverdi framheves.

Mange instanser, blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norsk Forbund for Utviklingshemmede, har vært svært positive til at all form for diskriminering skal forebygges gjennom formålsparagrafen.

Enkelte høringsinstanser har foreslått at demokrati er en viktig verdi som barnehagene må fremme. Dette begrunnes blant annet med at bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsen i opplæringsloven hvor det framgår at opplæringen skal fremme demokrati.

Det siteres fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelags uttalelse:

«I formålsparagrafen som er foreslått for opplæring, finner vi setningen opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapeleg tenkjemåte, og en tilsvarende setning i formålet for barnehagen mener vi vil bidra til å tydeliggjøre sammenhengen mellom barnehage og opplæring. Begrepet demokrati bør etter vår vurdering, være med i formålsparagrafen for barnehagen. Medvirkning er en grunnleggende demokratisk rettighet i vårt samfunn, og medvirkningsperspektivet er omtalt i utvalgets forslag til ny formålsparagraf for barnehagen.»

KS og Utdanningsforbundet støttet dette synspunktet. Utdanningsforbundet foreslo følgende ordlyd:

«Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

6.4 Høringskonferansene

For å sikre en bred høring av NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen ble det avholdt fem regionale konferanser i september 2007; i Kristiansand, Tromsø, Bergen, Trondheim, og Oslo. Invitasjonen til konferansene gikk til barnehage- og skoleeiere; ledere og tilsatte i barnehage, skole og lærebedrift; elever, lærlinger og foreldre; høyskoler, universiteter, statlig utdanningsadministrasjon og arbeidslivets organisasjoner. På disse konferansene ble Bostadutvalgets forslag til formål for barnehagen og opplæringen presentert av flere medlemmer av utvalget. I tillegg svarte utvalgsmedlemmene på spørsmål fra salen. Representanter fra Kunnskapsdepartementet deltok som observatør.

Forslaget til nye formålsparagrafer for barnehagen og opplæringen ble godt mottatt. Mange uttalte at det var på høy tid å endre dagens formålsparagrafer. Begrunnelsen var i all hovedsak dagens mangfoldige og flerkulturelle samfunn. Utvalgets forslag til formålsparagrafer ble tolket som åpne og inkluderende, og derfor fikk de også bred støtte på høringskonferansene. Flere deltakere ga også utrykk for at det var prisverdig at utvalget hadde kommet fram til et konsensusforslag.

Hovedsynspunkter fra konferansene:

• Verdiforankring

• Natur og bærekraftig utvikling

• Felles eller separate formålsparagrafer for barnehagen og opplæringen

Formål for barnehagen:

• Retten til egne formålsbestemmelser for private barnehager

Formål for opplæringen:

• skole - hjem samarbeidet

• tilpasset opplæring

Særlig om verdiforankringen

Det kom fram to hovedsynspunkter om hvilken verdiforankring formålene for barnehagen og opplæringen burde ha. Det ene var ønsket om en sterkere betoning av den kristne tradisjon i formålsparagrafene, da den ble sett på som en del av den norske kulturarven. En annen begrunnelse for dette ønsket var bekymringen for «utvanning av vår kultur» og for at barna ikke skal få god nok kjennskap til sine røtter. Det kom også reaksjoner på at «kristendom er likestilt med de andre religioner». Det ble derfor foreslått å synliggjøre «vår» religion uten å ekskludere andre religioner og kulturer og å framheve den etnisk norske kulturarven noe sterkere.

Det andre hovedsynspunktet satte menneskerettighetene i fokus. Det ble lagt vekt på at formålet for barnehagen og opplæringen skal være åpen og inkluderende med vekt på det som er felles. En henvisning til den kristne tradisjon i de nye formålene ville kunne begrense dette. Flere mente at en inkluderende barnehage og skole best blir sikret når de er forankret i universelle verdier slik som det gjøres gjennom menneskerettighetene, uten at noen bestemt religion eller livssyn framheves.

Det ble også uttrykt ønske om at det er barnas og ikke foreldrenes rettigheter som må settes i fokus. Det må være barnas tanke- og religionsfrihet som settes på dagsorden i de nye formålene.

Særlig om natur og bærekraftig utvikling

Ifølge forslaget til formål for opplæringen skal elevene lære å ta «økologisk ansvar», og i forslaget til formål for barnehagen skal «barna lære å ta vare på naturen». Flere påpekte at dette ikke er tilstrekkelig sett i forhold til de utfordringene vi står overfor i dag. Det ble uttrykt et ønske om større vektlegging av naturdimensjonen, eller som det også ble sagt, med «bærekraftig utvikling», slik at læring knyttet til ivaretakelse av naturen og miljøvern blir tydeliggjort i formålene.

Felles eller separate formålsparagrafer for barnehagen og opplæringen

Når det gjelder hvorvidt det skal være en felles formålsparagraf for barnehagen og opplæringen eller om de to institusjonene skal ha hver sin, kom det fram ulike synspunkt på høringskonferansene. Et synspunkt som ble nevnt var muligheten for å lage en felles paragraf for barnehagen og opplæringen. Begrunnelsen for en slik sammenslåing var at det vil bidra til å framheve kontinuiteten mellom barnehagen og opplæringen. Andre oppfattet det dit hen at kontinuiteten allerede kommer godt til syne med to paragrafer slik utvalget har foreslått, hvor det er et felles verdigrunnlag i begge paragrafene. En tredje meningsytring var at paragrafene burde være atskilt for å tydeliggjøre barnehagens egenart i forhold til opplæringen.

Retten til egne formålsbestemmelser for private barnehager

Det ble poengtert at private barnehager som ønsker å drive en barnehage med en annen verdiforankring enn den som er oppgitt i formålsparagrafen, må få rett til å vedta egne formålsbestemmelser.

Særlig om skole - hjem samarbeidet

Formuleringen om at «Skolen skal samarbeide med heimen» kommer helt på slutten av det foreslåtte formålet for opplæringen og ble av flere tolket som en lav prioritering av en viktig forutsetning for skolens arbeid. Andre deltakere på høringskonferansene mente at plasseringen av dette forslaget innebar en svekkelse av foreldreretten. Flere konkluderte med at «Foreldrenes rolle synes å være dårlig ivaretatt».

Det ble også av enkelte foreslått at foreldremandatet må utdypes bedre og komme først i formålsparagrafen. Men langt fra alle som uttalte seg om skole - hjemsamarbeidet var enige i at det bør legges sterkere vekt på foreldrenes rolle i opplæringen. Sosial reproduksjon ble nevnt som et argument i denne sammenhengen.

Særlig om tilpasset opplæring

Flere ga utrykk for at «tilpasset opplæring» bør inngå i formålet med opplæringen.

6.5 Synspunkter fra andre

Av de i underkant av 60 foreldrerådene, lokale partilagene og privatpersonene mv. som har avgitt høringsuttalelse, uttaler de fleste seg kun om verdigrunnlaget i formålsparagrafene. Et svært lite antall ønsker et livssynsnøytralt verdigrunnlag, mens et overveldende flertall ønsker en tydeligere forankring i kristen og humanistisk tradisjon.