7 Departementets vurderinger og forslag
7.1 Oppbygning av formålsbestemmelsen
Utvalget la en rekke premisser for arbeidet med formålsparagrafene for barnehagen og opplæringen. Departementet er enig i at disse premissene bør danne grunnlaget for formålsbestemmelsene for barnehagen og opplæringen. Premissene er som følger:
Formålsbestemmelsen for barnehagen skal være bygd opp på samme måten som formålsbestemmelsen for opplæringen. Den skal inneholde mange av de samme elementene tilpasset barnehagens virksomhet og særpreg og uttrykke det samme verdigrunnlaget.
Formålsbestemmelsene skal være så korte at de skal kunne brukes som «plakat» i barnehager, skoler og lærebedrifter.
Formålsbestemmelsene skal på et overordnet nivå angi barnehagens, skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal være institusjonenes bidrag til individets og samfunnets funksjon og utvikling. De skal også si noe om hvordan institusjonene skal møte det enkelte barn og den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Verdigrunnlaget skal omtales først eller i første avsnitt.
Språket må være enkelt og forståelig for de fleste. Det skal være moderne, men ikke preget av trendord eller markedsspråk. Ord og begreper bør så langt det er mulig være entydige.
Formålet skal fortrinnsvis uttrykkes i positive formuleringer.
Verbene som brukes i formålet, skal så langt det er mulig uttrykke forpliktelse. «Terapeutiske verb» som hjelpe, støtte, stimulere etc. bør unngås hvis mulig.
Departementet er enig med utvalget i at formålsbestemmelsen for barnehagen bør være så enkel og forståelig som mulig.
Departementet er også enig med utvalget i at barnet og barnehagen skal kunne brukes som subjekt i formålet.
Nedenfor følger departementets vurderinger og forslag om formålet for barnehagen. Vurderingene og forslagene er knyttet til henholdsvis samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet.
7.2 Samfunnsperspektivet
De fleste høringsinstansene har uttalt seg positivt om formuleringen om samarbeid med hjemmet. Sametinget, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Høgskolen i Oslo (HiO) er blant høringsinstansene som har uttalt seg positivt. Departementet støtter med dette utvalgets forslag til formulering om samarbeid med hjemmet.
De fleste høringsinstansene støtter helt eller i det vesentligste utvalgets forslag om at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Kirkelig pedagogisk senter uttalte at begrepet «oppdragelse» også hører med i barnehagens samfunnsmandat.
Begrepet oppdragelse er brukt i gjeldende formålsparagraf hvor det framgår at «barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier». At utvalget har valgt begrepet «danning» istedenfor «oppdragelse» begrunnes med at danning er et videre begrep enn oppdragelse. Utvalget har ønsket å fokusere både på utviklingen som skjer i barnets samspill med omgivelsene og på oppdragelsen som foregår i barnehagen. Departementet støtter utvalget i denne vurderingen og mener at begrepet «danning» også dekker «oppdragelse». Etter departementets mening er det derfor ikke nødvendig å presisere oppdragelse i tillegg til danning i formålsbestemmelsen.
Departementet mener at «oppdragelse» er godt ivaretatt selv om det ikke framgår av ordlyden og støtter med dette utvalgets forslag.
Departementet har merket seg at mange som gir støtte til konsensusforslaget, gjør det fordi de mener at utvalgets forslag til samfunnsperspektiv er samlende og inkluderende takket være følgende formulering:
«[barnehagen] skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene har kommet til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.»
Utvalget foreslo at denne formuleringen - verdigrunnlaget - skal være felles for barnehagen og opplæringen. Når det gjelder den nærmere begrunnelsen for denne delen av forslaget, vises det til kapittel 5.5.3.
Fra de av høringsinstansene som ikke støtter konsensusforslaget på dette punktet er det fremmet to typer ønsker; en formålsparagraf som tydeliggjør av de kristne og humanistiske verdier og en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn. Med henvisning til det førstnevnte ønsket er departementet av den oppfatning at verdiene i formålsparagrafen ikke skal presenteres som eksklusivt kristne eller bare kristne og humanistiske. Det er et faktum at de grunnverdiene som er nevnt i konsensusforslaget, har bred tilslutning fra ulike religioner og livssyn. Norge er et mangfoldig samfunn i dag med en sterk oppslutning om fellesskolen. Det er viktig å inkludere en henvisning til ulike religioner og livssyn for å reflektere dette mangfoldet.
På den andre side vil en formålsparagraf uten henvisning til kristen og humanistisk tradisjon, som enkelte høringsinstanser ønsker, miste en viktig side ved den kulturelle forankring i det norske samfunnet. Departementet mener at forankring av verdiene i menneskerettighetene vil sikre at formålet for barnehagen og opplæringen er godt egnet for et moderne pluralistisk samfunn.
Departementet vil peke på at medlemmene i Bostadutvalget også har hatt ulike prinsipielle standpunkter knyttet til formuleringer av verdigrunnlaget. Disse standpunktene er presentert i NOU 2007:16 som tre forskjellige primærstandpunkter. Det vises her til kapittel 5.4. Ett av primærstandpunktene er i samsvar med ønsket om en tydeliggjøring av kristne og humanistiske verdier og ett er i samsvar med ønsket om en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn. Det siste standpunktet er i samsvar med konsensusforslaget. Med dette som utgangspunkt har Bostadutvalget kommet fram til en konsensus som favner relativt motstridende prinsipielle utgangspunkt. I likhet med utvalgets konsensusforslag legger departementet til grunn at formålene for henholdsvis barnehagen og opplæringen ikke bør være verdinøytrale, og at formålene skal være samlende. Dette er også i samsvar med Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvor det blant annet heter:
«Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres (...).
For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaringer med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse».
Departementet mener at en henvisning i formålsparagrafen til verdienes tverrkulturelle og tverr-religiøse oppslutning vil kunne sikre en bred legitimitet for barnehagens og skolens verdiformidling. Departementet slutter seg derfor til ovennevnte forslag fra utvalget.
Noen høringsinstanser har tatt opp temaet om at private barnehager fremdeles bør ha en lovfestet rett til å unnta seg fra formålsbestemmelsen og vedta særskilte bestemmelser om livssynsformål. Departementet kan ikke på det nåværende tidspunkt se at det bør være grunnlag for å unnta seg fra formålsbestemmelsen. Det foreslåtte formålet er et konsensusforslag fra et bredt sammensatt utvalg av representanter fra ulike livssyn og institusjoner. Departementet vil imidlertid komme nærmere tilbake til dette og muligheten for å vedtektsfeste et særlig livssynsformål i høring av følgeendringer av ny formålsparagraf.
7.3 Individperspektivet
Flertallet av høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader til utvalgets forslag. Departementet er imidlertid enig med de høringsinstansene som har uttalt seg at det er gode argumenter for at fokuset i bestemmelsen skal gå fra menneskelige relasjoner til et samfunnsperspektiv. Sametinget uttalte at
«det er viktig at barn lærer å ta vare på hverandre og derfor er det naturlig at menneskelige relasjoner nevnes først».
Videre gav Sosial- og helsedirektoratet og Kanvas uttrykk for at barn må lære å ta vare på helsen sin. Departementet er enig i dette og foreslår å utvide bestemmelsen til at barna også skal lære å ta vare på seg selv. Dette er et videre perspektiv enn det som har kommet fram i høringen. Dersom barna skal lære å ta vare på seg selv, betyr dette indirekte at de også lærer å ta vare på helsen sin. Departementet mener at det å lære å ta vare på seg selv er like viktig i danningsprosessen som å lære å ta vare på hverandre og naturen. Departementet foreslår derfor at barna skal lære å ta vare på seg selv, samtidig som rekkefølgen på formuleringene endres slik at fokuset går fra individperspektiv til samfunnsperspektiv.
De fleste høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader til forslaget om at barns rett til medvirkning skal framgå av formålsbestemmelsen. Av høringsinstansene som har uttalt seg, mente Sametinget at elever også bør ha rett til medvirkning etter alder og forutsetninger etter opplæringsloven, mens Fylkesmannen i Nord-Trøndelag foreslo å stryke «tilpasset alder og forutsetninger» i formålsbestemmelsen for barnehagen.
Departementet støtter utvalget i at barns rett til medvirkning bør framgå av formålsbestemmelsen. Departementet er enig i utvalgets begrunnelse for at barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger, men mener at det ikke er nødvendig å innta tilpasset alder og forutsetninger i formålsbestemmelsen. I utvalgets begrunnelse heter det at barn skal ha rett til innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen avhengig av alder og forutsetninger. Dette er i samsvar med barns rett til medvirkning som er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr.1. I den norske oversettelsen heter det:
«Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.»
Barnekonvensjonen ble inkorporert gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 ved lov 1. august 2003 nr. 86. For å bidra til å oppfylle barnekonvensjonen har barns rett til medvirkning vært nedfelt i gjeldende barnehagelov § 3 siden 2005.
I forslaget til formålsbestemmelse for opplæringen heter det at elevene skal ha «rett til medverknad». «Tilpasset alder og forutsetninger» er ikke inntatt her. Departementet mener at prinsippet om barns rett til medvirkning i barnehagelovens formålsbestemmelse og opplæringslovens formålsbestemmelse bør være likt for å ikke skape tvil om at prinsippet skal forstås likt i barnehage og skole. Dette bidrar til å sikre en helhetlig tankegang i barnehage og skole. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole slik at det legges til rette for livslang læring. Formålsbestemmelsenes likhet vil bidra til dette.
Det nærmere innholdet i barns rett til medvirkning er presisert i gjeldende barnehagelov § 3. Bestemmelsen er etter departementets syn ikke en begrensning av barns rett til medvirkning, men en nærmere presisering av barnas rett til medvirkning, de voksnes ansvar og krav om kunnskaper om og respekt for barn slik at retten til medvirkning kan praktiseres på en måte som ikke pålegger barn et ansvar de ikke er rustet til å ta.
7.4 Institusjonsperspektivet
Flertallet av høringsinstansene støtter eller støtter i det vesentligste utvalgets forslag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS og Utdanningsforbundet har foreslått at barnehagen også må fremme demokrati. Departementet er enig i at det er gode argumenter for at demokrati er en viktig verdi som bør framgå av formålsbestemmelsen for barnehagen. Etter gjeldende barnehagelov § 2 skal barnehagen bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver og på den måten skape et godt grunnlag for blant annet aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Når flertallet av barna har barnehageerfaring før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet for barn. Barnehage og skole har felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole slik at det legges til rette for livslang læring.
Selv om demokrati kommer til uttrykk i gjeldende barnehagelov § 2 om barnehagens innhold, deler departementet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS og Utdanningsforbundets syn om at demokrati er en viktig verdi som barnehagen skal fremme. Departementet foreslår derfor at demokrati tas inn i formålsbestemmelsens tredje ledd som en verdi barnehagen skal fremme.