2 Forvalterordning for SDØE - bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Dagens forvalterordning
Staten har i dag betydelige eierinteresser i petroleumsvirksomheten. Ved tildeling av utvinningstillatelser og tillatelser til anlegg og drift har myndighetene siden 1985 forbeholdt staten en prosentvis deltakerandel i et stort antall tillatelser. I tillegg kommer de deltakerandelene som ble tillagt staten ved omorganiseringen av Statoils deltakelse i petroleumsvirksomheten i 1985. De statlige andelene betegnes under ett som Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
Den norske stats oljeselskap a.s (Statoil) har siden 1985 vært forretningsfører for SDØE. Hovedtrekkene i ordningen er fastlagt i Statoils vedtekter §§ 10 og 11. Oppgaven som forretningsfører innebærer at Statoil ivaretar statens eierinteresser i det enkelte interessentskap der staten deltar, og at Statoil avsetter statens petroleum. Statoil er i dag et heleid statlig aksjeselskap (statsaksjeselskap). Statsråden i Olje- og energidepartementet er generalforsamling i selskapet og forvalter derigjennom statens eierinteresser i selskapet, jf. Grunnloven §§ 3, 12 og 19. De ordinære selskapsrettslige reglene i aksjeloven gjelder også for Statoil, men aksjeloven inneholder visse særregler som styrker generalforsamlingens stilling i statsaksjeselskaper (§§ 20-4 til 20-6). Gjennom bestemmelser i Statoils vedtekter (§ 10) har staten ytterligere utvidet sine styrings- og kontrollmuligheter i forhold til det som følger av aksjeloven.
Dagens forvalterordning er nærmere beskrevet i Stortingsproposisjon nr. 36 (2000-2001) kap. 8. Det framgår der at ordningen bygger på følgende hovedprinsipper:
De statlige deltakerandelene eies av staten, men forvaltes av statsaksjeselskapet Statoil.
Forvaltningen av de statlige eierinteressene skjer på forretningsmessig grunnlag.
Alle beslutninger og disposisjoner som inngår i forvaltningen, treffes av de styrende organene i Statoil.
Statoil framtrer i forhold til omverdenen som innehaver av deltakerandelene og kan derfor i forhold til tredjemenn disponere på grunnlag av aksjelovgivningens legalfullmakter for styre og ledelse.
Statoils styre har plikt til å bringe visse typer saker inn for generalforsamlingen ved Olje- og energiministeren, som etter forholdene kan ha avgjørelsesmyndighet.
De økonomiske forholdene knyttet til de statlige eierinteressene holdes adskilt fra Statoil og inngår ikke i dets regnskaper.
Det føres årlig resultatregnskap for de statlige eierinteressene basert på regnskapsprinsippet. Rapportering til statsregnskapet foretas etter kontantprinsippet.
Forvalterordningen gir staten en netto kontantstrøm på årsbasis som kan disponeres via de årlige statsbudsjettene.
Forvalterordningen trekker et prinsipielt skille mellom den forretningsdriften som knytter seg til statlige deltakerandeler og ordinær myndighetsregulering med hjemmel i petroleumslovgivningen.
2.2 Begrunnelsen for en ny forvalterordning. Delprivatisering av Statoil
I Stortingsproposisjon nr. 36 (2000-2001) foreslår departementet at Statoil delprivatiseres. Det betyr at dagens forvalterordning ikke kan videreføres i sin nåværende form, og at det må etableres en ny ordning for forvaltning av statens deltakerinteresser i petroleumsvirksomheten.
Som det er gjort nærmere rede for i Stortingsproposisjon nr. 36 (2000-2001) kap. 8.2.1, side 60-61, legger departementet til grunn at hovedtrekkene i dagens forvalterordning har fungert tilfredsstillende. Det er naturlig at en ny ordning bør bygge på den ervervede erfaringen og i utgangspunktet ha tilsvarende egenskaper for framtiden. Lovforslaget er utformet på bakgrunn av dette.