8 Objektsikkerhet

Det hører under sikkerhetstjenestens formål å forebygge spionasje, sabotasje og terrorhandlinger rettet mot informasjon, materiell, personell og aktiviteter av betydning for rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Sikkerheten er ikke ivaretatt med informasjonssikkerhet alene. Det kan tenkes bygninger, utstyr, konstruksjoner, våpensystemer og våpenplattformer som trenger beskyttelse uavhengig om det befinner seg informasjon i disse. Deres formål, ytelse og hensikt kan i seg selv være av slik viktighet at ødeleggelse eller påvirkning vil ha betydning for rikets sikkerhet i gitte situasjoner. Ett eksempel kan være beskyttelse av Norges olje- og gassinstallasjoner. Om dette er det uttalt følgende i St meld nr 16 (1992-93), Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, på side 113:

«Aksjoner mot våre olje- og gassinstallasjoner vil kunne få store konsekvenser både for landets økonomi og miljø, og for vårt forhold til de brukerland som er avhengig av stabile energileveranser. Det vil derfor være viktig at Forsvaret bibeholder sin evne til å kunne reagere i samarbeid med politiet overfor eventuelle aksjoner eller trusler om aksjoner. Den militære sikkerhetstjeneste vil, i samarbeide med Overvåkingspolitiet og andre samarbeidende tjenester, gjennom utarbeidelse av trusselvurderinger og andre forebyggende tiltak søke å motvirke - eventuelt varsle om faren for - slike aksjoner.»

Behov for sikring av aktiviteter vil for øvrig kunne oppstå ved gjennomføring av militære øvelser, transport av militært og annet farlig materiell, eller andre operasjoner eller oppdrag hvor det vil være helt avgjørende at aktiviteten får det planlagte forløp. Et eksempel på en slik aktivitet kan være sikkerhetstjenestens forebyggende handlinger i personbeskyttende hensikt.

Gitt sikkerhetstjenestens forebyggende natur, må det allerede i en situasjon med lavt trusselnivå forberedes og implementeres koordinerte sikkerhetstiltak.

Objektsikkerhetstjenesten er ikke fraværende i dagens situasjon. En rekke enheter og etater utøver slik tjeneste på en utmerket måte. Situasjonen på dette området er imidlertid i dag slik at det ikke foreligger noen overordnet koordinering av det forebyggende regelverk på området. Det har vært opp til den enkelte etat selv å implementere direktiver og bestemmelser. Oppbygging av en koordinert og faglig kompetent forebyggende objektsikkerhetstjeneste vil antakelig være kostnadskrevende på kort sikt, men vil ved muligheten for koordinering ha et langsiktig ressurssparingspotensiale. Ansvarsfordeling og fastlegging av grenseflater mot bl a politiets oppgaver må avklares fortløpende mellom de berørte parter.

På enkelte spesielle områder hjemler gjeldende lov- og forskriftsverk plikt til å treffe tiltak for å beskytte skjermingsverdige objekter mot sikkerhetstruende virksomhet i sin alminnelighet eller mot spesifikke risiki. Av gjeldende bestemmelsesverk som kan rubriseres under objektsikkerhet, nevnes følgende:

• Lov av 31 mars 1949 om bygging og sikring av drivstoffanlegg

• Bestemmelser om adgang til sikrede drivstoffanlegg, gitt 28 april 1992 av Sivilforsvarsnemnda for Drivstofforsyningen med hjemmel i lov av 31 mars 1949 om bygging og sikring av drivstoffanlegg

• Lov av 29 juni 1990 nr 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven) kapittel 6 om beredskap

• Sikkerhetsbestemmelser for kraftforsyningen, gitt ved kronprinsregentens resolusjon av 11 januar 1991 med hjemmel i lov av 29 juni 1990 nr 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven)

• Retningslinjer for adgangskontroll ved Forsvarets etablissementer, gitt av Forsvarets overkommando 6 juni 1980

• Særskilte tiltak for sikring av telekommunikasjonsanlegg med sikte på beredskap og krig, gitt ved kgl res av 11 desember 1964.

• Instruks for behandling og rapportering av tyverier av militær eiendom samt forsøk på slike handlinger, fastsatt av Forsvarssjefen i samråd med Forsvarsdepartementet i 1993

• Planlegging av nybygg - sikringstiltak, gitt av Forsvarsstaben 22 mars 1966

• Forsvarssjefens direktiv for operativ sikkerhetstjeneste av 1 januar 1996

• Forsvarssjefens direktiv for sikring av nøkkelpunkter

• Forsvarssjefens direktiv for sikring av Forsvarets materiell

• Forsvarssjefens direktiv for beskyttelse mot terrorisme

Med hjemmel i lov 18 august 1914 om forsvarshemmeligheter og lov 7 mars 1940 om adgangen til visse områder er dessuten fastsatt eller kan fastsettes bestemmelser som bl a har som formål å beskytte skjermingsverdige objekter.

I sin høringsuttalelse til lovforslagets bestemmelse om objektsikkerhet uttaler Statoil AS bl a følgende:

«Bestemmelsen vil være sentral for det tilfellet at loven blir gjort gjeldende. Statoil eier, har kontroll med og fører tilsyn med en rekke «objekter» som kan henføres under definisjonen «skjermingsverdige objekter». Det er viktig med veiledning til bedriften og plikten bør ikke utløses (for egne rettssubjekter) uten at det gis nærmere retningslinjer for den aktuelle bedrift».

Departementet er enig med Statoil AS i behovet for nærmere retningslinjer tilpasset den enkelte virksomhets eventuelle særlige forhold. Foruten nærmere forskrifter om objektsikkerhet, vil det påligge Nasjonal sikkerhetsmyndighet et ansvar for å gi retningslinjer og veiledning også for de virksomheter som Kongen eventuelt gjør loven gjeldende for ut over lovens generelle virkeområde.

I høringsuttalelsen fra Olje- og energidepartementet heter det om personkontroll i forbindelse med skjermingsverdige objekter følgende:

«En rekke slike objekter vil i det daglige fremstå som vanlige sivile anlegg med en betydelig trafikk. OED kan vanskelig se det som gjennomførbart at alle som får befatning med f.eks. et viktig kraftforsyningsanlegg, raffineri eller tankanlegg for drivstoff skal sikkerhetsklareres. Det må være oppdraget art og de opplysninger og ressurser som vedkommende får eller kan få tilgang til som må være det avgjørende. Forutsatt at regelverk og praksis utformes fornuftig og gjennomførbart, har vi imidlertid ikke noe imot at det etableres en hjemmel for slik klarering.»

Forsvarsdepartementet slutter seg til denne uttalelsen, og påpeker at de forhold som OED fremhever, nettopp er årsaken til at den nærmere tillemping av personellsikkerhet ifm tilgang til skjermingsverdige objekter bør reguleres i forskrifter tilpasset situasjonen for det enkelte objekt eller de enkelte objektkategorier.