5 Merknader til forslag om endring i lov 25.06.36 nr 4 (meieriselskapsloven)

5.1 Innledning

En tilrettelegging for meieridrift utenom NML-systemet på generelle likeverdige vilkår, forutsetter etter departementets mening at det foretas endringer i lov av 25. juni nr 4 1936 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper (meieriselskapsloven). Denne loven er i likhet med omsetningsloven utformet ut fra den rådende situasjonen i melkesektoren den gang med mange små meieriselskaper og hvor aksjeselskapsformen var hyppig brukt.

Det eksisterer i dag sterke bånd av ulik art mellom den enkelte melkeprodusent og meieriselskapet. Et viktig formelt bånd er meieriselskapenes vedtekter som langt på vei hindrer produsentene å skifte meieriforbindelse. Ved en tilleggslov i 1950 ble det tatt inn i meieriselskapsloven bestemmelser som ga et medlem i meieriselskap rett til å skifte selskap uavhengig av hva selskapets vedtekter måtte bestemme. Forutsetningen er at en «....slik overgang er forbundet med vesentlige fordeler for vedkommende medlem eller tilsis av hensynet til en rasjonell meieridrift» (jfr. meieriselskapsloven § 5). Krav om vederlag til meieriselskapet på grunn av uttreden etter § 5, og medlemmets krav på å få tilbakebetalt sitt medlemsinnskudd og andel i selskapets kapital er det gitt bestemmelser om i lovens § 6.

Departementet mener at meieriselskapsloven ikke går langt nok for å legge til rette for etablering av nye meieriselskaper. I stedet for å foreslå nye bestemmelser i meieriselskapsloven, er departementet av den oppfatning at spørsmål om melkeprodusenters adgang til å skifte meieriselskap og de bindinger som kan legges på dette i meieriselskapets vedtekter bør reguleres av den generelle konkurranselovgivning.

Samtlige høringsinstanser er enten positive eller har ingen merknader til de foreslåtte endringene.

5.2 Regulering etter konkurranselovens bestemmelser

Formålet med konkurranseloven er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Dette fremgår av konkurranseloven § 1-1. Etter den såkalte inngrepshjemmelen i § 3-10, kan Konkurransetilsynet gripe inn mot «vilkår, avtaler og handlinger» som har til formål eller har som virkning å begrense konkurransen i strid med lovens formål - eller som er «egnet» til det. I bestemmelsen nevnes spesielt vilkår, avtaler og handlinger som kan opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder eller som stenger konkurrentene ute. Etter departementets vurdering passer lovens kriterier på flere av vedtektsbestemmelsene i meieriselskapene som begrenser adgangen til å tre ut.

Konkurranselovens § 3-10 vil ikke bare kunne anvendes overfor vedtekter som begrenser et medlems adgang til å tre ut av selskapet. Også vedtekter som begrenser et medlem i å melde seg inn igjen vil også kunne rammes av bestemmelsen fordi en slik bestemmelse reelt sett vil kunne hemme interessen for å tre ut av selskapet. Videre vil bestemmelsen også få anvendelse hvor meieriselskapet på avtalerettslig grunnlag har begrenset et medlems adgang til å tre ut. Dessuten vil bestemmelsen få anvendelse på situasjoner som i dag er utenfor meieriselskapslovens virkeområde; f.eks. dersom medlemmer ønsker å tre ut for å levere til et annet meieriforetak enn et som er medlemseid, eller for å drive salg til konsum/videreforedling i egen regi.

En opphevelse av meieriselskapsloven § 5 vil også innebære en opphevelse av lovens § 6. Denne bestemmelsen gjelder det økonomiske oppgjøret ved uttreden etter § 5. Det økonomiske oppgjøret ved uttreden av selskapet vil da i utgangspunktet reguleres av selskapets vedtekter. Meieriselskapet står etter departementets oppfatning likevel ikke fritt med hensyn til vedtektenes innhold. Vedtekter om det økonomiske oppgjøret som er av en slik art at det reelt sett vil kunne hemme interessen for å tre ut vil også kunne rammes av konkurranselovens § 3-10.

5.3 Nærmere begrunnelse for lovendringen

Den prinsipielle begrunnelsen for å nekte sine medlemmer å tre ut er at det knytter seg plikter til selve eierposisjonen i meieriselskapet. Den primære plikten (og retten) er å levere melk. Meieriselskapet er avhengig av trygghet for tilførsel av melk. Denne råvaren må kjøpes lokalt og kan ikke uten videre skaffes gjennom det «åpne» markedet på grunn av transportproblemer og transportkostnader. Svikter enkelte av medlemmene, kan de investeringer også de andre har gjort i produksjonsanlegget med henblikk på en bestemt kapasitet være mer eller mindre forgjeves. Medlemmene er med andre ord avhengig av hverandre, i egenskap av leverandører. Derfor er det hensyn som taler for at flertallet i produksjonsfellesskapet bør kunne legge begrensninger på den adgang et mindretall har til å tre ut.

Disse hensynene kan etter departementets mening i dag likevel ikke begrunne så strenge begrensningene i vedtektene for uttreden og skifte av meieriforbindelse som faktisk er tilfelle i dag. Det er flere forhold som begrunner dette. I årene 1930-50 var transportforholdene vanskeligere enn nå. Leveranser av melk vil derfor i dag kunne sikres fra et større område, noe som i dag også gjøres ved enkelte meieriselskaper. Dessuten var det langt flere meieriselskaper for noen tiår tilbake. Disse var alle basert på tilførsler fra det lokale markedet. I dag er strukturen i bransjen bygget opp omkring distrikts- og regionmeierier. Slike meierier har et langt bedre kapitalfundament enn de tidligere små enhetene, og kan derfor i større grad tåle at medlemmer trer ut.

Departementet mener at en ved å oppheve bestemmelsene i meieriselskapsloven og legge spørsmålet om melkeprodusentenes adgang til å skifte meieriselskap inn under den generelle konkurranselovgivning, vil gjøre det lettere for det enkelte medlem å skifte meieriforbindelse enn det som følger av dagens regler. En slik lovendring vil innebære strammere begrensninger for hva alle typer meieriselskaper kan vedtektsbestemme om medlemmers uttreden, gjeninntreden eller andre bindinger til selskapet.

Norske Meieriers Landsforbund (NML)har i sin høringsuttalelse påpekt at meierisamvirkets besluttende organer våren 1996 tok initiativ til å endre meieriselskapets vedtekter. Disse vedtektsendringene skal være gjennomført i alle selskapene med unntak av noen selskaper som avventer fusjonsdrøftinger. NML viser til at de nye vedtektene nå bygger på å etablere ut- og innmeldingsregler som er i tråd med de konkurranserettslige prinsipper som er nedfelt i konkurranseloven. Av den grunn mener NML at dagens vedtekter gjør meieriselskapslovens bestemmelser om uttreden overflødige.

Ut fra hensynet til økt konkurranse og samfunnsøkonomisk effektivitet innen meierisektoren, er det etter departementets vurdering mest nærliggende å legge også meierisektoren under konkurranselovgivningens bestemmelser. Det kan dessuten virke noe tilfeldig å ha egne konkurranserettslige regler for meierinæringen. Meierisektoren vil i den nye markedsordningen for melk prinsipielt sett få samme struktur som f.eks. kjøtt- og eggsektoren. Etter departementets mening er det i den nye markedsordningen ikke grunnlag for å ha slike særregler på denne sektoren. Det foreslås derfor å oppheve bestemmelsene i meieriselskapsloven §§ 5 og 6.

Meieriselskapsloven § 7 inneholder bestemmelser om selskapets rett til å overta aksjer tilhørende et medlem som trer ut etter § 5. Ved en opphevelse av § 5 synes det også nødvendig å oppheve denne bestemmelsen.

5.4 Meieriselskapslovens øvrige bestemmelser

Departementet har i St.prp. nr 72 (1995-96) sagt at en vil fremme forslag om å oppheve meieriselskapsloven, dvs. også de selskapsrettslige bestemmelser i §§ 2-4. Opphevelsen av disse paragrafene har imidlertid ikke direkte sammenheng med innføringen av den nye markedsordningen for melk. Justisdepartementet vil i nær fremtid fremme forslag om ny aksjelovgivning. En opphevelse av de øvrige bestemmelser i meieriselskapsloven bør derfor utstå til det er nærmere avklart hvilke endringer aksjelovrevisjonen bringer med seg.