I

Til § 2 annet ledd

Någjeldende bestemmelse refererer til «Arbeids- og administrasjonsdepartementet». Departementets korrekte navn i dag er «Administrasjonsdepartementet».

Til § 5

Någjeldende § 7 første ledd er inkorporert som nytt tredje ledd i § 5 for å markere at ordinær omsetningsavgift er en produsentavgift. Det er med dette ikke tilsiktet noen realitetsendringer i det materielle innholdet. For nærmere omtale vises det til kapittel 4.4.

Til § 5 a

Bestemmelsen er ny i forhold til någjeldende omsetningslov, og hjemler den foreslåtte overproduksjonsavgiften.

Med «produksjonsregulerande tiltak» menes selve kvotesystemet for melk, der den totale kvoterammen fastsettes i jordbruksavtalen eller vedtas av Stortinget. Prinsippene for fordelingen av kvoten fastsettes deretter i medhold av jordbruksavtalen eller Stortingets vedtak. På dette punktet vil overproduksjonsavgiften skille seg fra «ordinær» omsetningsavgift etter omsetningsloven § 5, hvor avgiftens størrelse etter første ledd fastsettes på grunnlag av forslag fra Omsetningsrådet.

Bestemmelsen legger for øvrig det samme omsetningsbegrepet til grunn som ellers i loven. Med «omsetnad» skal det ut fra dette forstås levering av melk og melkeprodukter mot vederlag av enhver art. Hovedsakelig foregår omsetningen ved at produsenten leverer melk på meieriet mot regelmessige oppgjør, men ordlyden er i prinsippet vid nok til også å dekke en eventuell etablering av andre omsetningsformer. Det vises forøvrig til utvidelsen av omsetningsbegrepet i § 5 tredje ledd.

Det legges til grunn at lovens generelle regler om oppkreving, kontroll, straff o.l. i §§ 7 flg., samt §§ 14 og 15 også kommer til anvendelse på innbetaling av denne avgiften. Når det gjelder utpeking av administrativ myndighet i forbindelse med avgiftsoppkrevingen, vises til kapittel 6.3.

Til § 6

Departementet viser til de allmenne merknadene under kapittel 4.2 der det er gjort nærmere rede for bakgrunnen for forslaget om å erstatte någjeldende bestemmelse om utjevningsavgift med en fullmakt for departementet til å gi nærmere regler om avgiften. Bestemmelsen understreker at departementets adgang til å fastsette utjevningsavgiften er begrenset av de formål som er nevnt i første punktum. Annet punktum er således bare ment som en eksemplifisering av hva som ligger i selve fastsettelsen av avgiften. Hovedtrekkene i dette systemet er også beskrevet i St.prp nr 72 (1995-96) kapittel 8.1.

I begrepet «geografisk lokalisering av produksjonen» ligger utjevning av geografisk betingede kostnader som beskrevet i kapittel 4.2.4 ovenfor. I dette systemet ligger det som nevnt også utjevning av kostnader som er avledet av ulike produksjonsforhold som følge av ulik struktur i melkeproduksjonen.

I ordlyden «einskilde mjølkeprodukt» ligger selve prinsippet for utjevningsavgiften, og paragrafen må således sees i sammenheng med lovforslaget § 11 annet ledd som regulerer bruken av avgiftspengene. Prinsippet innebærer i grove trekk at enkelte melkeanvendelser finansierer et tilskudd til de mindre lønnsomme produktene.

Det legges til grunn at lovens generelle regler om oppkreving, kontroll, straff o.l. i §§ 7 flg., samt §§ 14 og 15 også kommer til anvendelse på innbetaling av denne avgiften. Når det gjelder utpeking av administrativ myndighet i forbindelse med avgiftsoppkrevingen, vises til kapittel 6.2.

Til § 7

Departementet viser til de generelle merknadene under kapittel 4.4. Tilføyelsen av «utrekning» i første ledd, første punktum innebærer en presisering av at departementets fullmakt til å fastsette innkrevingsregler også omfatter hjemmel til å gi nærmere regler om hvordan avgiftsgrunnlaget for de ulike avgiftene skal beregnes. Presiseringen er ikke ment å få konsekvenser for gjeldende forskrifter om innkreving av omsetningsavgift. Dersom det finnes hensiktsmessig, legger departementet til grunn at disse forskriftene fortsatt kan opprettholdes uendret etter ikrafttredelse av endringene i omsetningsloven.

Til § 11

Første ledd innebærer at midlene som innkreves i form av overproduksjonsavgift etter § 5 a skal behandles på samme måte som den ordinære omsetningsavgiften etter § 5. For disponering av slik omsetningsavgift innebærer tilføyelsen således ingen endring i forhold til gjeldende rett. Det vises for øvrig til merknadene under kapittel 4.3.5 ovenfor.

Andre ledd, første punktum må sees i sammenheng med § 6, og omhandler rammene for disponeringen av utjevningsavgiften som kreves inn etter denne bestemmelsen. Departementet viser her til de generelle merknadene om utjevningsavgift under kapittel 4.2, samt de særlige merknadene til § 6 ovenfor. Ut fra bestemmelsens formål sammenholdt med ordlyden i første ledd, fremgår det at avgiftspengene ikke styres av Omsetningsrådet på tilsvarende måte som ordinær omsetningsavgift og overproduksjonsavgift.

Tredje ledd omhandler departementets fullmakt til å fastsette forskrifter om bruk av utjevningsavgiftsmidler. Rammene for denne fullmakten fremgår bl.a. av andre ledd, og bruken av avgiftspengene er beskrevet under kapittel 4.2 ovenfor samt i St.prp. nr 72 (1995-96) kap. 8.1.2. Departementet legger videre til grunn at det i disse forskriftene vil bli fastsatt regler om opplysningsplikt og kontroll av de virksomheter som bruker avgiftspenger, dvs. mottar tilskudd fra utjevningsavgiftsmidlene.

Etter annet punktum kan departementet videre oppnevne et eget rådgivende utvalg som skal innstille om praktiseringen av utjevningsordningen. Som omtalt under kapittel 6.2.3 legger departementet til grunn at utvalgets innstilling skal omfatte diverse forslag til justeringer av systemet.

Siste ledd regulerer Kongens og departementets kompetanse til å omgjøre Omsetningsrådets vedtak. Presiseringen «etter fyrste ledd» i første punktum innebærer imidlertid at bestemmelsen gjelder rådets vedtak om bruk av ordinær omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, m.a.o. hovedsakelig vedtak om markedsreguleringstiltak der Omsetningsrådet er tillagt en stor grad av selvstendig beslutningsmyndighet etter loven. For øvrig vises det til Ot.prp. nr 67 (1990-91).

Bruken av utjevningsavgiftsmidlene er så bundet opp at ovennevnte hensyn ikke gjør seg gjeldende. Det vil således ikke være rom for skjønnsutøvelse i forbindelse med disponeringen av disse midlene. Derfor følger det antitetisk av § 11 siste ledd at det vil være de ordinære saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven som kommer til anvendelse på vedtak om utjevningsavgift. Dette medfører bl.a. at departementet gjøres til klageinstans for slike vedtak.

I siste ledd foreslås en lovteknisk justering. I samsvar med normal språkbruk i lovtekst endres begrepet «Landbruksdepartementet» til «Departementet».

Til § 12

Bestemmelsen regulerer myndigheten til Tilsynsutvalget i Omsetningsrådet.

Norges Bondelagog Omsetningsrådeter ikke enig i å stryke nåværende siste ledd. Disse instanser mener tvert i mot at dette leddet bør utvides til å hjemle tilgang til oppgaver fra alle som mottar utbetalinger.

Departementet ser ikke behovet for en lovfestet hjemmel for kontroll av virksomheter som mottar tilskudd fra omsetningsavgiftsmidlene ut over den hjemmel som allerede finnes i annet ledd (Når det gjelder kontroll av virksomheter som skal betaleavgift, reguleres dette av §§ 7 og 8.). Etter § 12 annet ledd kan departementet gi nærmere forskrifter om hvilke årsmeldinger og regnskaper som tilskuddsmottakerne skal «gjeva upplysning um». Det vises for så vidt også til den generelle forskriftshjemmelen i § 14, og til at det i tråd med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper er adgang til å stille rimelige vilkår for begunstigende vedtak, herunder gi nærmere regler om kontroll. Departementet viser videre til at omsetningsavgiftsmidlene etter § 11 første ledd, annet punktum «vert styrde av rådet». Av denne styringsretten følger det implisitt at Omsetningsrådet både kan kreve opplysninger fra de som mottar tilskudd, samtidig som det kan settes vilkår om at disse virksomhetene skal underlegges nødvendig kontroll. Slike vilkår stilles også i dag. Departementet fastholder etter dette forslaget om å oppheve § 12 siste ledd.

Som nevnt under kapittel. 3.4 jfr. kapittel. 4.1 er ordningen med melkesentraler ikke aktuell under nåværende eller fremtidig markedsordning for melk. Henvisningene til disse sentralene i omsetningsloven § 12 første og siste ledd er derfor tatt ut av paragrafen. Det legges til grunn at dette ikke innebærer noen realitetsendring i forhold til dagens praksis.

Begrepet «avgiftene etter § 11 fyrste ledd» understreker at overproduksjonsavgiften her som ellers i endringsforslaget, skal behandles på samme måte som den ordinære omsetningsavgiften.

Til § 17

Departementet viser til merknadene under kapittel 4.5.2, og under kapittel 6 for den generelle beskrivelsen av det administrative systemet knyttet til ny markedsordning for melk. Ut over dette innebærer bestemmelsens ordlyd ingen endringer i forhold til gjeldende praksis hvor Omsetningsrådet (i realiteten Omsetningsrådets sekretariat) forvalter en rekke tilskudds- og markedsordninger hjemlet i jordbruksavtalen. Med hjemmel i § 17 kan m.a.o. departementet pålegge rådet å utføre oppgaver som er fastsatt i forbindelse med denne. Begrepet «andre tiltak» presiserer at slike oppgaver ikke nødvendigvis bare trenger å omfatte tilskuddsforvaltning. I prinsippet kan således departementet delegere forvaltningen av et hvert tiltak fastsatt i jordbruksavtalen til Omsetningsrådet dersom dette finnes hensiktsmessig ut fra en samlet vurdering av tiltakets karakter. Det legges til grunn at dekning av Omsetningsrådets administrasjonskostnader forbundet med de ulike ordningene vil bli regulert i jordbruksavtalen, og Stortingets bevilgninger til gjennomføring av jordbruksoppgjøret.

Begrepet «jordbruksavtalen» omfatter alle tiltak som fastsettes i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. Med dette siktes det til avtalen med tilhørende protokoller som partene i jordbruksoppgjøret (Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) blir enige om under forutsetning av at Stortinget bevilger de nødvendige midler. Videre omfatter begrepet de tilfeller der Stortinget fatter vedtak om oppgjøret på bakgrunn av at det ikke oppnås enighet mellom partene. Ordlyden «framgår av avtalen» henspeiler dermed på regelverk som fremkommer direkte av jordbruksavtalen, men også regelverk gitt av departementet i medhold av denne. I tillegg omfattes regelverk som er gitt i medhold av Stortingets vedtak.

II

For endringene i meieriselskapsloven vises det til de generelle merknadene under kapittel 5 ovenfor.