3 Arbeidet med lovforslaget

3.1 Departementets høringsnotat 21. juli 1998

Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat av 21. juli 1998. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Fylkesmennene

• Fylkeskommunene

• Jordskifterettene

• Jordskifteoverrettene

• Fylkesjordskiftesjefene

• Statens Landbruksbank

• Lagmannsrettene

• Vegdirektoratet

• Jernbaneverket

• Statsskog SF

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norges Landbrukshøgskule

• Norges Skogeierforbund

• Fellesforbundet

• Kommunenes Sentralforbund

• Norsk forening for landbruksrett

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• NIF, etatsforeningen i Jordskifteverket

• Norges kart- og landmålerforening

• Etatsansattes landsforbund

• Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)

• Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

• Direktoratet for naturforvaltning

• Reindriftsadministrasjonen

• Regjeringsadvokaten

3.2 Høringsuttalelser

Ved høringsfristens utløp den 8. september hadde departementet mottatt 50 høringsuttalelser.

Følgende departement har uttalt seg:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Fiskeridepartementet

• Justisdepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

Det har kommet inn uttalelser fra seks fylkesmannsembeter. Videre har en bl.a. mottatt uttalelse fra Regjeringsadvokaten, Borgarting lagmannsrett, Direktoratet for naturforvaltning, Reindriftsforvaltningen, Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Fellesforbundet, Norske Sivilingeniørers Forening v/Etatsforeningen i Jordskifteverket og Den Norske Advokatforening. I alt 14 fylkesjordskiftekontor og fire jordskifteoverretter har uttalt seg.

3.3 Nærmere om høringsuttalelsene

Departementene har ingen merknader til høringsutkastet. Samferdselsdepartementet understreker likevel at sideutgiftene som pådras, må være nødvendige. Fem av fylkesmannsembetene har ingen merknader. Regjeringsadvokaten, Borgarting lagmannsrett, Direktoratet for naturforvaltning, Reindriftsforvaltningen, Kommunenes Sentralforbund, Fellesforbundet og Oslo kommune har ingen merknader.

Forsvarets byningstjeneste har merknader til den foreslåtte økning av grenselengdegebyret. Det pekes på at dette gir urimelige høye kostnader for Forsvaret. Det vises i denne forbindelse til de store områder som eies eller disponeres av Forsvaret, som flyplasser, militærleirer, skyte- og øvingsfelt m.v. FBT viser i denne sammenheng til gjeldende § 74 sjuende ledd i jordskifteloven og mener at den burde hatt en justeringsregel for de tilfeller hvor kostnadene står i misforhold til utført arbeid.

Den Norske Advokatforening har ingen prinsipielle innvendinger mot de foreslåtte regler om dekning av sideutgifter.

Advokatforeningen bemerker at for eksempel samferdselsjordskiftene ofte tar meget store områder med i jordskiftefeltet. Motforestillingene mot dette er at eksproprianten må dekke omkostninger som i og for seg ikke har noe med grunnervervet å gjøre, men i hovedsak av den avledede jordskiftesak. Videre pekes det på at det er jordskifteretten selv som avgjør i hvilken grad og i hvilket omfang det skal pådras sideutgifter (avgrensningen av jordskiftefeltet).

Advokatforeningen går imot forslaget til endringer i grenselengde- og partsgebyret. Advokatforeningen viser til sine uttalelser i forbindelse med Ot. prp. nr. 9 (1995-96) hvor det ble innført vesentlig økning av registreringsgebyret og en økning av grenselengdegebyret. Advokatforeningen uttalte den gang at:

«samfunnet (var) tjent med at grunneierne og de bruksberettigede får løst sine problemer, herunder grensegangssaker, på betryggende måte. Jordskifteretten har i denne sammenheng hatt en særlig funksjon, som et rimlig alternativ til de ordinære domstoler».

Advokatforeningen fastholder fortsatt de samme synspunkter og bemerker at departementet ikke har dokumentert behovet for den radikale økning av partsgebyret (50%) og grenserlengdegebyret (100%). Spesielt økningen av partsgebyret vil slå uheldig ut i en rekke jordskiftesaker, selv om jordskifteretten har hjemmel for å endre gebyrkostnader etter § 74.

Norges Bondelag har prinsipielt ingen innvendinger mot de foreslåtte endringer i gebyrbestemmelsene. Norges Bondelag er likevel av den oppfatning at gjeldende gebyr for grenselengde beholdes og at spørsmålet eventuelt tas opp i forbindelse med revisjon av delingsloven.

Norges Skogeierforbund går imot de foreslåtte økninger av parts- og grenselengdegebyrene. De viser til at Jordskifteverket har store uløste oppgaver i arbeidet med å skape rasjonelle driftsforhold og strukturrasjonalisering. Dette er oppgaver som ingen annen instans naturlig kan ta på seg på en kvalifisert måte. De ser det som svært uheldig dersom gebyrnivået og manglende fleksibilitet i dette priser ut Jordskifteverket.

Av de 14 fylkesjordskiftesjefene som har uttalt seg, slutter seks seg i hovedsak til departementets forslag.

Sju av fylkesjordskiftesjefene går imot både forslaget om dekning av sideutgifter og gebyrendringene. En fylkesjordskiftesjef går imot forslaget til gebyrendringer.

To jordskifteoverretter går imot både forslaget til sideutgifter og gebyrendringer. En jordskifteoverrett går imot forslaget om gebyrendringer og en går imot forslaget om sideutgifter.

Norske Sivilingeniørers Forening v/Etatsforeningen i Jordskifteverket går imot både forslaget om sideutgifter og forslaget om gebyrendringer.

Motstanden mot forslaget om sideutgifter er dels prinsipielt begrunnet og dels begrunnet i at gjeldende jordskiftelov har tilstrekkelige hjemler for dekning av sideutgifter.

Motstanden mot forslaget til gebyrendringer er ikke sammenfallende. Enkelte høringsinstanser går imot både forslaget om å øke partsgebyret og å øke grenselengdegebyret. Andre går imot forslaget om enten å øke partsgebyret eller å øke grenselengdegebyret.

To fylkesjordskiftesjefer som ellers er enige i forslaget til økning av grenselengdegebyret foreslår at partsgebyret økes med 0,5 rettsgebyr i forhold til departementets forslag.