7 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene av endringen av grenselengdegebyret medfører en årlig økning av gebyrinntektene på ca. 1,5 mill. kroner. Endringen av partsgebyret vil utgjøre en årlig økning av gebyrinntektene på ca. 2 mill. kroner. Disse anslagene bygger på at gebyrøkningen ikke påvirker sakstilgangen eller innholdet i sakene.

Videre må en regne med økt sakstilfang og tilsvarende økte gebyrinntekter som følge av at offentlige myndigheter vil få en alminnelig kompetanse til å kreve jordskifte i tilknytning til tiltak for utbygging og vern. Dessuten får jordskifteretten kompetanse til å holde skjønn etter servitutt-, gjerde- og vegloven. Departementet regner med en årlig økning i gebyrinntektene med ca. 0,3 mill. kroner. Den samlede økning i gebyrinntektene blir dermed på ca. 3,8 mill. kroner før etterspørselsendring.

Erfaringene fra tidligere endringer i gebyrene viser at det er å grunn til å regne med en viss reduksjon i sakstilgangen, noe som vil medføre færre saker med færre parter og nedgang i grenselengden. På denne bakgrunn er det realistisk å redusere det samlede anslag for gebyrøkningene med 0,3 mill. kroner.

Jordskifteverket får ikke tilført nye inntekter gjennom ordningen med forskuddsvis betaling av sideutgifter. Dekningen av utgifter til ekstrahjelp vil likevel medføre en reduksjon i staten sine utgifter på ca. 2,5 mill. kroner pr. år.

Totalt regner en med at dette vil gi en inntektsøkning på 6 mill. kroner pr. år. Dette vil gi et viktig bidrag til å styrke aktiviteten ved jordskifterettene slik at en kan nå de mål som er satt for å løse oppgavene innen rimelig tid, og på en kvalitetsmessig god måte. Dette bidrar til å øke rettssikkerheten for partene i jordskiftesakene.

De administrative konsekvensene av forslagene vil i all hovedsak gjelde engasjement av ekstrahjelp. Konsekvensene antas å bli beskjedne.

Lovforslaget medfører ingen likestillingskonsekvenser.