2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten
I forbindelse med forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), varslet Regjeringen at den ville foreta en bred gjennomgang av eksisterende finansieringsordninger for spesialisthelsetjenesten. For å sikre et beslutningsgrunnlag for utformingen av et fremtidig inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, ble det ved kongelig resolusjon av 1. februar 2002 satt ned et utredningsutvalg (Hagenutvalget).
Hagenutvalgets utredning er tatt inn i NOU 2003:1. Utvalget vurderte om det var hensiktsmessig å kanalisere alle refusjoner for laboratorie- og røntgenvirksomhet til regionale helseforetak. Flertallets syn var at utbetaling av refusjon direkte til det tjenesteytende nivået ikke var i samsvar med styringsmodellen for de regionale helseforetakene. Hvis de regionale helseforetakene ble mottakere av refusjonene ville mulighetene bedres for en samlet planlegging av laboratorie- og røntgenvirksomheten, både offentlig og privat. Dette var, i følge utvalgets flertall, i samsvar med utvalgets ønske om å vri finansieringsordningene bort fra enkeltstående tjenester og over til finansiering av hele behandlingsforløpet. Utvalgets flertall konkluderte med at laboratorie- og røntgentjenester som rekvireres av spesialisthelsetjenesten bør utløse refusjon til de regionale helseforetakene, ikke direkte til den enkelte tjenesteyter.
2.2 St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten
I St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, som er en oppfølging av NOU 2003:1, foreslo departementet at trygdefinansieringen reduseres og at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene økes slik at foretakene får økt ansvar og bedre muligheter for å planlegge og prioritere det totale tilbudet av laboratorie- og røntgentjenester. Videre foreslo departementet at det lovfestes et vilkår om at alle private laboratorie- og røntgenvirksomheter må ha avtale med regionalt helseforetak i pasientens bostedsregion for at de tjenestene de yter skal utløse trygderefusjon, uansett om virksomheten er etablert før eller etter 1. juni 1987. Departementet foreslo at refusjonen fra trygden fortsatt skal utbetales direkte til de private laboratorie- og røntgenvirksomhetene som har avtale om direkte oppgjør med trygden. Forslaget forutsetter en endring av folketrygdloven § 5-5.
Forslaget innbefattet at kravet etter § 5-5 annet ledd om at departementet må godkjenne trygdefinansieringen når tjenesten ytes av virksomheter som er godkjent etter 1. juni 1987, oppheves.
Departementet foreslo ikke å skille mellom tjenester som rekvireres av allmennlege og tjenester som rekvireres av spesialisthelsetjenesten.
2.3 Innst.S.nr. 82 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om inntektssystem for spesialisthelsetjenesten
I innstilling til St.meld. nr. 5 støtter et flertall i komiteen forslaget om en finansieringsmodell for private laboratorie- og røntgentjenester basert på rammefinansiering og stykkprisfinansiering der takstene reduseres og basisbevilgningene til de regionale helseforetakene økes. Flertallet understreker at dette også innebærer at private laboratorier og røntgeninstitutter må ha avtale med de regionale helseforetakene for å oppnå trygderefusjon. Videre mener komiteens flertall at trygderefusjon fortsatt skal utbetales direkte til de private virksomhetene, ikke til de regionale helseforetakene.
Komiteen understreker at «det er rimelig at RHF sikrer tidligere leverandører av tjenester ei så romslig tidsmessig overgangsordning at de har muligheter til å foreta nødvendige omstillinger i drifta.»Komiteen kommenterer ikke spesielt forslaget om at trygderefusjon begrenses til de behandlingsformene som de private aktørene og de regionale helseforetakene avtaler.
2.4 Høring
Høringsbrev med forslag om endring av folketrygdloven § 5-5 om stønad til dekning av utgifter til private laboratorie- og røntgentjenester, ble sendt ut 14. mai 2004 med høringsfrist 14. juli 2004. Følgende har vært høringsinstanser:
A/S Telelab
Akvapatologisk laboratorium AS
Betanien Medisinske Laboratorium AS
Borgestadklinikken
Cerebral Parese-foreningen
Den norske kreftforeningen
Den norske Lægeforening
Den norske tannlegeforening
Departementene
EEG-Laboratoriet AS
Fellesorganisasjonen for små og sjeldne diagnosegrupper
Foreningen for Muskelsyke
Foreningen for kroniske smertepasienter
Foreningen for blødere i Norge
Foreningen for Hjerte-Lunge Transplanterte
Foreningen for hjertesyke barn
Fürst Medisinske Laboratorium AS
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Gynlab AS
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon
Kristiansund Røntgeninstitutt (EMCO-MED)
Laboratorium for Klinisk Mikrobiologi AS
Laboratorium for Patologi AS
Landets fylkesmenn
Landets pasientombud
Landets regionale helseforetak
Landsforeningen for fordøyelsessykdommer
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke
Landsforeningen for Løsemiddelskadde
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for Slagrammede
Landsforeningen for Trafikkskadde
Multippel Sklerose Forbundet i Norge
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Handikapforbund Oslo
Norges ingeniørorganisasjon
Norges Parkinsonforbund
Norsk Forening for cystisk fibrose
Norsk forening for nevrofibromatose
Norsk forening for Ostegenisis Imperfecta
Norsk forening for Tuberøs Sklerose
Norsk fysioterapiforbund
Norsk Kiropraktikerforening
Norsk Pasientforening
Norsk Radiografforbund
Norlab Wille AS
Næringslivets Hovedorganisasjon NHO
Oppdal Helsesenter, røntgenavdeling
Osteoporose Laboratoriet AS
Prisy - Privatsykehusenes Fellesorganisasjon
Rikstrygdeverket
Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon
Rådet for funksjonshemmede
Sandefjord klinisk kjemisk laboratorium
Sosial- og helsedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens råd for funksjonshemmede
Sunnmøre MR Klinikk AS
Det har kommet inn 42 høringssvar. Tre meddeler at de ikke avgir uttalelse, ti instanser uttaler at de ikke har merknader til forslaget, mens 29 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelser. De høringsinstansene som har avgitt realitetsuttalelse er blant andre fire regionale helseforetak (RHF), Sosial- og helsedirektoratet, Finansdepartementet, Rikstrygdeverket, Arbeids- og administrasjonsdepartementet med uttalelse fra Konkurransetilsynet, flere foreninger/forbund samt fem private laboratorier, Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Ingen pasientforeninger har uttalt seg.
Mange av høringsinstansene er negative til forslaget. De mener det kan få uheldige konsekvenser for pasienter, rekvirenter, tjenesteytere, det totale tilbud av laboratorietjenester og røntgentjenester og at samfunnsøkonomiske hensyn vil kunne lide. En del uttaler at de har forståelse for at staten ønsker sterkere kontroll med ressursene og prøver å styre bruken av midlene, men mener at den foreslåtte ordningen ikke er den rette måten å gjøre det på. De mener at visse sider av forslaget må modifiseres, at midler må øremerkes og/eller at departementet må forskriftsregulere eller instruere de regionale helseforetakene med hensyn til enkelte avtaleforhold. Flere mener at ikrafttredelsen bør utsettes og/eller at det er nødvendig med overgangsordninger.
Ingen høringsinstanser støtter forslaget uten forbehold. Enkelte ser positivt på den foreslåtte ordningen eller elementer ved den. Noen uttrykker verken direkte støtte eller motstand, men alle disse påpeker utfordringer og hensyn som må ivaretas.
Forhold som ofte berøres i høringsuttalelsene er kravet om avtale sett i sammenheng med de regionale helseforetakenes dobbeltrolle, konkurransesituasjon, volumgrenser, vilkåret om avtale med regionalt helseforetak i pasientens bostedsregion, pasientens rettigheter, avtaleutforming og kontrollmuligheter, forholdet mellom de regionale helseforetakene og allmennlegene samt om primærhelsetjenesten skal inkluderes i ordningen.
2.5 Syketransport
I NOU 2003:1 går flertallet i Hagenutvalget inn for å opprettholde rettighetene til syketransport og overføre ansvaret for tjenesten til de regionale helseforetakene slik at tjenesten ikke lenger finansieres av folketrygden.
I Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsansvar for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell) ble det foreslått at ansvaret for å dekke reiseutgifter, herunder oppholdsutgifter og utgifter for nødvendig ledsager, for pasienter som reiser til behandling i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, skulle overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene.
I Innst.O. nr. 9 (2003-2004) går flertallet i sosialkomiteen inn for departementets forslag om overføring av finansieringsansvaret for syketransport til de regionale helseforetakene.
Ansvarsoverføringen ble vedtatt ved endringer i folketrygdloven kap. 5. Blant annet ble bestemmelsene om pasienters rett til dekning av reisutgifter flyttet fra folketrygdloven §§ 5-16 til og med 5-18 til pasientrettighetsloven § 2-6. Bestemmelsen i folketrygdloven § 5-16 fjerde ledd ble imidlertid ikke overført til pasientrettighetsloven § 2-6. Departementet mener at det ikke var tilsiktet at § 5-16 fjerde ledd ikke ble videreført i pasientrettighetsloven § 2-6, og at en ikke hadde til hensikt å endre gjeldende rett. Det foreslås derfor å foreta en endring i pasientrettighetsloven § 2-6 for å gjenopprette rettstilstanden. Endringen anses for å være av rettsteknisk karakter og forslaget fremmes derfor uten at det har vært på alminnelig høring.
Forslaget er nærmere omtalt i punkt 6.6.