3 Gjeldende rett

3.1 Ansvaret for å sørge for laboratorie- og radiologitjenester

Laboratorie- og radiologitjenester benyttes ved diagnostikk, behandlingskontroll og behandling. Etter lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1a første ledd nr. 2 skal de regionale helseforetakene sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester. De regionale helseforetakene kan yte slike tjenester ved sine egne helseforetak, eller de inngår avtale med private tjenesteytere, jf. § 2-1a fjerde ledd.

3.2 Finansiering av laboratorie- og radiologitjenester

Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-5 regulerer pasienters rett til stønad fra trygden til dekning av utgifter til prøver, undersøkelser eller behandling som foretas ved private medisinske laboratorie- og radiologivirksomheter. Etter bestemmelsen i første ledd gjelder rettigheten ubetinget dersom prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier og radiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenvirksomheter skjer i virksomhet som er godkjent etter sykehusloven før 1. juni 1987. Etter bestemmelsen i annet ledd kan departementet bestemme at trygden skal dekke utgifter også til prøver, undersøkelser og behandling ved virksomheter godkjent etter 1. juni 1987. Etter 2002 har departementet stilt som vilkår for vedtak om rett til trygderefusjon etter annet ledd at de private laboratorie- og radiologivirksomhetene har kjøpsavtale med et regionalt helseforetak. Trygderefusjon har ikke vært begrenset til å gjelde for de typer prøver, undersøkelser eller behandlinger som er omfattet av avtalen.

Folketrygdloven § 5-5 tredje ledd stiller krav om rekvisisjon (henvisning). Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at prøvene og/eller undersøkelsene er rekvirert av lege eller tannlege. For at det skal foreligge rett til stønad for undersøkelse og behandling ved private røntgeninstitutter må det, etter den nevnte bestemmelsen, foreligge rekvisisjon (henvisning) fra lege, tannlege eller kiropraktor. Det følger videre av § 8 i forskrift av 6. juli 2001 nr. 804 om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, at det foreligger rett til stønad for undersøkelse og behandling ved private røntgeninstitutter også når det forligger rekvisisjon fra manuellterapeut som deltar i forsøksordningen. Forsøksordningen gjelder manuellterapeuter som utøver virksomhet i fylkene Hordaland, Nordland og Vestfold, som har avtale om direkte oppgjør med trygdekontoret og som oppfyller de øvrige vilkårene i den nevnte forskriften.

Etter folketrygdloven § 22-2 kan den som gir behandling eller yter tjenester som folketrygden skal yte stønad til, etter avtale få rett til direkte oppgjør med trygdekontoret. Som en følge av at tjenesteyter får direkte oppgjør, slipper pasienten å betale de påløpte utgiftene for deretter å måtte søke refusjon fra trygdekontoret. Pasienten betaler kun eventuell egenandel til virksomheten, mens virksomheten sender refusjonskrav til trygdekontoret. Det er i dag fastsatt en egenandel på 185 kroner for røntgentjenester til pasienter fra helseregioner der virksomheten har avtale med det regionale helseforetaket og en forhøyet egenandel på 215 kroner for andre pasienter. Alle private laboratorier og røntgeninstitutter som har rett til å utløse stønad fra trygden, har i dag avtaler om direkte oppgjør.

I hvilke tilfeller private laboratorier og røntgeninstitutter kan kreve utgifter dekket av de regionale helseforetakene er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 femte ledd. I bestemmelsens første punktum presiseres at private laboratorier og røntgeninstitutter ikke kan kreve utgiftene dekket av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion med mindre kravet er hjemlet i avtale mellom tjenesteyter og det regionale helseforetaket. Bestemmelsen ble opprinnelig innført i sykehusloven i forbindelse med at den tidligere ordningen med at fylkeskommunene skulle dekke en andel av utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester, ble avviklet. Etter bestemmelsen i § 5-2 fjerde ledd annet punktum plikter de regionale helseforetakene å gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutter de har avtale med.

3.3 Godkjenning av virksomhetene

Etter forskrift 1. desember 2000 nr. 1276 om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven, skal etablering av og endring i laboratorie- og røntgenvirksomhet godkjennes av Sosial- og helsedirektoratet. Departementet mener at den gjeldende godkjenningsordningen ikke er et effektivt virkemiddel for å fremme rettferdig fordeling av disse helsetjenestene, sørge for forsvarlige tjenester og ivareta hensynet til en hensiktsmessig nasjonal fordeling og utnyttelse av de tilgjengelige ressursene. Departementet mener den foreslåtte finansieringsordningen vil ivareta de samfunnsmessige hensynene som godkjenningsordningen var tiltenkt. Departementet vurderer derfor å endre forskriften slik at godkjenningskravet faller bort. For å ivareta hensynet til faglig forsvarlige laboratorie- og radiologitjenester, vil departementet vurdere å forskriftsfeste kvalitetskrav for virksomhetene.