4 Forslaget i høringsnotatet

Forslaget i høringsnotatet innebærer at pasienten kun får rett til trygderefusjon for de undersøkelsene, prøvene og for det volumet som er omfattet av avtale mellom den private laboratorie- og radiologivirksomheten og det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Det innebærer at trygderefusjonen er begrenset til de typer av undersøkelser som er avtalt. Ytelser som utføres av private virksomheter som ikke har avtale med det regionale helseforetaket i pasienten bostedsregion, omfattes etter forslaget ikke av offentlig finansiering. Utgiftene til slike ytelser må dekkes fullt ut av pasienten selv.

Forslaget i høringsnotatet innebærer også at bestemmelsen om at virksomheter godkjent før og etter 1. juni 1987 har ulik mulighet til å utløse trygderefusjon, oppheves. Likeledes faller ordningen med at departementet kan bestemme at virksomheter som er godkjent etter 1. juni 1987 skal utløse trygderefusjon, bort. Det foreslås at disse ordningene erstattes av en ordning med at avtaler med de regionale helseforetakene skal gi adgangen til å utløse trygderefusjon. Det vil si at laboratorie- og radiologivirksomhetene blir avhengige av avtaler med de regionale helseforetakene for at tjenestene de yter skal kunne finansieres av det offentlige.

Departementet påpekte i høringsnotatet at de regionale helseforetakene må sørge for at den samlede kapasiteten av laboratorie- og radiologitjenester blir tilstrekkelig. Det forutsetter at de skaffer seg bedre oversikt over feltet enn det som finnes i dag. Videre pekes det på at god kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og leger er viktig for å kunne legge til rette for mer effektiv bruk av ressursene. Departementet mente at det økonomiske ansvaret som forslaget legger på de regionale helseforetakene, vil være et insentiv til dette.

I høringsnotatet ble det forutsatt at de regionale helseforetakene gjennom avtalene sørger for at også pendlere, ferierende og andre som kan få behov for private røntgentjenester utenfor bostedsregionen, sikres ytelser som er offentlig finansiert. Videre forutsatte en at de regionale helseforetakene sørger for at det innarbeides gode rutiner slik at helsepersonell som kan rekvirere prøver, undersøkelse eller behandling blir informert dersom volumet som er avtalt med en virksomhet nås.

I høringsnotatet tok departementet sikte på at lovendringen kunne tre i kraft 1. januar 2005, dersom den ble vedtatt av Stortinget høsten 2004.