6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endringer i kommunehelsetjenesteloven har ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser, da loven kun gir hjemmel for å gi nærmere forskrifter om akkrediterte inspeksjonsorganer.

Dersom ordningen innføres for virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere, vil disse måtte kjøpe inn kompetanse fra en aktør som er akkreditert for oppdraget. I henhold til direktoratets vurderinger er det avhengig av type innretning anslått en kostnad pr. gang på kr. 20 000,- for innretninger som kjøletårn og luftskrubbere. Kjøletårn og luftskrubbere finnes hovedsakelig i industrien, og i større bygg som hoteller, kontorbygg og sykehus. Sosial- og helsedirektoratet (nåværende Helsedirektoratet) kartla høsten 2006 gjennom en rundspørring til landets kommuner antall kjøletårn og luftskrubbere. Her ble det innrapportert 363 kjøletårn og 132 luftskrubbere. 148 kommuner svarte ikke på henvendelsen. Antall kjøletårn som eies av kommune eller fylkeskommune, er anslått til mellom 20 og 50 stk.

Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport med en omfattende analyse av kostnader og nytte av de foreslåtte tiltakene for forebygging av Legionella. Ved hjelp av følsomhetsanalyser der usikkerhetsintervall og sannsynlighetsfordelinger inngår for de ulike forutsetningene, viser direktoratets beregninger at tiltakene med overveiende sannsynlighet er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Kommunene kan som tilsynsorgan ikke påregne at innføring av akkrediterte inspeksjonsorganer vil innebære noen ressursbesparelse, siden kommunen fortsatt skal være tilsynsorgan og ordningen skal komme i tillegg til dagens system.