4 Høringen

4.1 Departementets forslag i ­høringsnotatet

I oktober 2007 sendte departementet ut et høringsnotat med forslag til endringer i kommuneloven, svalbardloven og forvaltningsloven med høringsfrist 31. desember 2007.

I høringsnotatet drøftet departementet hvorvidt hensynene som taler for unntaket i § 6 første ledd bokstav e har samme bærekraft i dag som tidligere. Departementet viste til at habilitetsreglene ikke bare skal sikre korrekte og upartiske avgjørelser, men også skal bidra til å opprettholde allmennhetens tillit til forvaltningen. Departementet konkluderte med at unntaket i § 6 første ledd bokstav e burde oppheves, og bygget dette særlig på tre forhold.

For det første har kommunal organisering endret seg betydelig siden forvaltningsloven trådte i kraft i 1970, og spesielt har kommunenes bruk av selskaper økt betydelig det siste tiåret. Tallet på selskaper kommunene deltar i har i perioden 1997 til 2006 økt fra 850 til 2075, se St.meld. nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati side 111. I 2005 omsatte disse selskapene for over 87 milliarder kroner og hadde nærmere 47 000 ansatte. Det er ikke nødvendigvis økningen i antallet kommunale selskaper i seg selv som er relevant for regelverksutformingen, men mer utviklingen i styringsmåte som økningen er uttrykk for.

Departementet viste til at tendensen til å skille ut virksomhet i selskaper er et uttrykk for en oppfatning om at kommunen er tjent med å drive deler av virksomheten mer selvstendig i forhold til kommunen. Fristilling av virksomheter og bruk av selskaper medfører nye problemstillinger knyttet til rolleklarhet som ikke gjelder for etatsorganisering.

Departementet viste også til styreansvaret og styremedlemmers særlige forpliktelser til å ivareta selskapets interesser i utøvelsen av sitt verv. I henhold til aksjeloven § 6-12 hører forvaltningen av selskapet under styret. Styret har det overordnete ansvaret for at virksomheten er forsvarlig organisert, for eksempel at ansvarslinjene er klare, kontrollrutinene tilstrekkelige og personalet faglig kompetent. Styret har også et ansvar for å sørge for løpende kontroll med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig, jf. aksjeloven § 6-13. De samme prinsippene gjelder for interkommunale selskaper, men eiernes (kommunenes) styring av interkommunale selskaper er styrket ved at noe av myndigheten som i aksjeselskaper i utgangspunktet ligger til styret, er lagt til representantskapet i interkommunale selskaper. Den som i egenskap av styremedlem, uaktsomt eller forsettlig påfører selskapet skade, kan bli erstatningsansvarlig, jf. aksjeloven § 17-1. Mens styret altså er nært knyttet til selskapets drift, utøver eierne sin myndighet i aksjeselskaper gjennom generalforsamlingen. I interkommunale selskaper er representantskapet eierorganet. Skillet mellom styret og eierorganet er med på å skape klare ansvarslinjer, samtidig som styret i selskapet får frihet til å drive og utvikle virksomheten i tråd med eiernes anvisninger.

Gjennom utskilling av kommunal virksomhet i selvstendige selskaper og ved at kommunal virksomhet konkurranseutsettes, har konkurranseflaten mellom offentlige og private aktører blitt større. Et typisk eksempel er renovasjonssektoren. Selv om det finnes regelverk som regulerer denne konkurransesituasjonen, er det likevel av betydning for allmennhetens tillit til kommunene at rollene som bestiller og som leverandør ikke blandes. Det kan være fare for manglende rolleklarhet hvis for eksempel et styremedlem i et kommunalt eid selskap som konkurrerer i markedet, samtidig er leder i den delen av kommunen som bestiller eller kjøper selskapets tjenester.

Departementet vurderte det slik at disse utviklingstrekkene kan tyde på at det i kommunesektoren har funnet sted en utvikling bort fra en tenkning om samsvar mellom interessene til selskapet og den offentlige eieren. Departementet viser i denne sammenhengen til at enkeltkommuner har gjennomført tiltak for å unngå slike rollekombinasjoner som unntaket for offentlige selskaper i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e åpner for. Gjennom lokalt regelverk har de blant annet innført regler om hvem som kan sitte i styrer i kommunale selskap.

For det andre la departementet vekt på at staten for sin del i stor grad har sørget for å avskjære statlige tjenestemenn fra slike rollekombinasjoner som unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e åpner for. Departementet anførte at det anså det som tvilsomt om det er noen relevant forskjell mellom stat og kommune som begrunner at det skal gjelde ulike regler for statlige og kommunale tjenestemenn.

For det tredje viste departementet til at den anledning det gjeldende unntaket gir til å kombinere roller, kan føre til at enkeltpersoner får for stor innflytelse og at kommunestyrets kontrollfunksjon kan svekkes. Smith-utvalget vurderte det slik at det gjeldende unntaket gir personer med plass i både selskapsstyrer og folkevalgte organer « mulighet til å bli den kanskje avgjørende premissleverandør i den kommunalpolitiske behandling av saker som gjelder selskapet », jf. NOU 1990: 26 Gransking av Oslo kommune: rapport nr. 1 side 104. Departementet la vekt på at det er av betydning for allmennhetens tillit til kommunen at det er folkevalgt styring og kontroll med selskapene kommunen eier. Ved kommunestyrets utøvelse av denne kontrollen kan det reises spørsmål om styremedlemmer i selskapene bør delta. Hvis styremedlemmer i selskapene kommunen eier fratrer under behandlingen av saker hvor selskapet er part, vil det kunne underbygge tilliten til at kommunestyret foretar en fri og upartisk behandling.

Alternativer som ble vurdert, men ikke foreslått

Departementet vurderte i høringsnotatet om det alternativt var grunnlag for å videreføre unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e for selskaper som ikke driver næringsvirksomhet. Det ble videre vurdert om unntaket burde videreføres for selskaper som bare hadde én kommune som eier. Departementet viste til at det også i slike tilfeller vil kunne oppstå identifikasjon med selskapet som tilsier at vedkommende person vil kunne oppfatte seg eller bli oppfattet mer som talsperson for selskapet enn som folkevalgt eller ansatt. Departementet konkluderte med at hensynene som talte for å videreføre unntaket for disse to gruppene selskaper ikke var så tunge at hovedregelen ikke burde gjelde.

4.2 Høringsinstanser

Notatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Kommuner

• Fylkeskommuner

• Sametinget

• Fylkesmennene

• Registrerte politiske partier

• Sysselmannen på Svalbard

• Longyearbyen lokalstyre

• Norges Bank

• Statistisk sentralbyrå

• Riksarkivet

• Riksrevisjonen

• Riksantikvaren

• Rikstrygdeverket

• Aetat Arbeidsdirektoratet

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for naturforvaltning

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Skattedirektoratet

• Sosial- og helsedirektoratet

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Vegdirektoratet

• Barneombudet

• Forbrukerombudet

• Diskriminerings- og likestillingsombudet

• Sivilombudsmannen

• Datatilsynet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Mattilsynet

• Statens forurensningstilsyn

• Statens helsetilsyn

• Forbrukerrådet

• Kommunal landspensjonskasse

• Kommunalbanken

• Statens pensjonskasse

• Statskonsult

• Innovasjon Norge

• SIVA Selskapet for industrivekst

• Norges forskningsråd

• Handelshøyskolen BI

• Høgskolen i Bodø

• Høgskolen i Oslo

• Norges handelshøyskole NHH

• NTNU

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Finansnæringens hovedorganisasjon

• Verdipapirfondenes forening

• Sparebankforeningen

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

• Arbeidsgiverforeningen NAVO

• Finansnæringens arbeidsgiverforening

• Landsorganisasjonen i Norge

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Akademikerne

• Unio

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Kommunalansattes fellesorganisasjon

• NITO

• Norsk sykepleierforbund

• Utdanningsforbundet

• Finansforbundet

• Norsk journalistlag

• Norsk presseforbund

• Norsk redaktørforening

• Den norske advokatforening

• Den norske dommerforening

• Den norske lægeforening

• Den norske revisorforening

• Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring

• Den norske tannlegeforening

• Norsk psykologiforening

• Friluftsrådenes landsforbund

• Kulturminnevernets fellesorganisasjon

• Norges autoriserte regnskapsføreres forening

• Norges idrettsforbund

• Norges juristforbund

• Norges kommunerevisorforbund

• Norges velforbund

• Norsk kommunalteknisk forening

• Norsk pensjonistforbund

• Norsk rådmannsforum

• NORVAR

• Private barnehagers landsforbund

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Norges handikapforbund

• Norsk pasientforening

• Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes ­organisasjoner c/o Norges Handikapforbund

• Statens råd for funksjonshemmede

• Elevorganisasjonen

• Foreldreutvalget for grunnskolen

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• Norsk forening for bolig- og byplanlegging

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

Forum for etikk i kommunesektoren :

• Svein Berdal, leder av etter- og videreutdanningsutvalget i NKK

• Jan Borgen, generalsekretær i Transparency International Norge

• Reidar Enger, nestleder i Norsk Kommunerevisorforbund

• Guttorm Fløistad, professor emeritus

• Heidi von Weltzien Høivik, professor BI

• Arnhild Dordi Gjønnes, advokat Næringslivets Hovedorganisasjon

• Erling Grimstad, advokat Grimstad & partnere AS

• Eva Joly, spesialrådgiver Norad

• Dag Bjørnar Jonsrud, sektoransvarlig YS kommune/YS NAVO

• Hilde Klæboe, daværende rådgiver KS

• Jorunn Midthun, daværende rådmann Hof kommune

• Geir Mosti, nestleder i LO

• Vigdis Olsen, daværende seniorrådgiver UNIO

• Jørn Bue Olsen, bedriftsrådgiver (eget firma)

• Anne-Karin Femanger Pettersen, nestleder Forum for Kontroll og tilsyn

• Morten Sandberg, fagsjef i Handelsnæringens Hovedorganisasjon

• Tove Storrødvann, generalsekretær i Akademikerne

• Tom Tvedt, daværende ordfører Randaberg ­kommune

• Signy Irene Vabo, førsteamanuensis Høgskolen i Oslo

• Rolv Økland, juridisk direktør Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Tora Aasland, daværende leder Fylkesmennenes arbeidsutvalg

Departementet mottok totalt 112 realitetsuttalelser. Høringsinstansenes syn på forslaget om å oppheve unntaket i forvaltningsloven § 6 bokstav e er gjengitt nedenfor i punkt 4.3.

4.3 Høringsinstansenes syn

Av de inngitte høringsuttalelsene, hadde de fleste synspunkter på forslaget om å oppheve unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e (80 prosent). Av disse ville flertallet oppheve unntaket (75 prosent). Blant kommunene og fylkeskommunene gikk flertallet inn for å oppheve unntaket (67 prosent). KS, kommunenes egen arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, gikk inn for å oppheve unntaket.

KS uttaler:

KS og kommunene er opptatt av at det er ryddighet i forhold til hvilke roller en folkevalgt eller en ansatt har. Mange kommuner har nå for eksempel politisk vedtatte eierskapsmeldinger, og mange er i gang med eller planlegger å gå i gang med det arbeidet. I den sammenheng er også en gjennomgang av roller en sentral del av arbeidet. KS Eierforum er nylig etablert, og en av dens hovedoppgaver er å bistå kommunene med forståelse av hvordan selskaper kan styres og kontrolleres. (...)

KS ser at det kan reises spørsmål om habiliteten til offentlige tjenestemenn og folkevalgte som skal være med å tilrettelegge og fatte avgjørelser i forhold til selskaper der de enten innehar en ledende stilling eller styreverv. KS er enig med departementet i at dette kan være med på å svekke tilliten til den offentlige saksbehandlingen. KS er opptatt av at tjenestemenn og folkevalgte opptrer ryddig i forhold til de ulike rollene de innehar, og at situasjoner som kan medføre at de ulike rollene kommer i en interessekonflikt bør unngås.

KS vil peke på at det ikke nødvendigvis vil være en interessekonflikt at en tjenestemann eller en folkevalgt forbereder eller fatter avgjørelser i en sak i et offentlig eid selskap der tjenestemannen/den folkevalgte har en ledende stilling eller verv. Vedkommendes kjennskap til selskapet kan være en fordel for den saksbehandlingen kommunen gjør. Men ut fra hensynet om å ha en tillitskapende forvaltning, samt å få en rettsteknisk enkel bestemmelse, støtter KS vurderingen av å fjerne unntaket fra forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e.

Departementet uttaler i høringsnotatet at den ikke kan utelukke at hensynet til habilitet for styremedlemmer kan bli vektlagt når en kommune skal ta stilling til hvilken organisasjonsform som skal benyttes for sine virksomheter. KS vil i denne forbindelse peke på at en kommune ved valg av organisasjonsform primært er opptatt av hva selskapet skal drive med, hva som er selskapets formål og hvilken eierkontroll kommunen ønsker. KS mener at habilitetsreglene ikke vil ha avgjørende betydning for hvilken organisasjonsform kommunen velger, men det kan få betydning for hvilke personer som får inneha ulike verv i styrende organer i virksomhetene.

Det drøftes i høringsnotatet om unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e bare skal videreføres for kommunale selskaper som ikke driver næringsvirksomhet eller bare for kommunale selskaper med en kommunal eier. For å få en rettsteknisk enkel regel samt en bestemmelse som er med på å øke allmennhetens tillit, mener KS at unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e bør fjernes.

Hamar kommune uttaler:

For å bidra til demokratisk kontroll og politisk deltakelse, samt sikre kompetanse med gjensidig innsikt og kunnskap knyttet til forhold som berører selskap/kommune, vil det være naturlig at folkevalgte og rådmann er representert i styret i denne type selskaper. Noe annet vil kunne innebære et demokratisk underskudd i kommunalt eide selskap som forvalter betydelige samfunnsoppgaver.

Hamar kommune ser likevel at det særlig utad i enkelte tilfeller kan bli stilt spørsmål om rolleblanding når folkevalgte og offentlig tjenestemenn deltar i behandlingen av forvaltningssaker i selskap hvor de selv sitter i styret eller innehar en ledende stilling, er part. For Hamar kommune vil dette likevel gjelde så få saker at det fremstår som lite problematisk dersom man må fratre ved behandling av slike saker.

For å unngå tvil om rolleblanding slutter kommunen seg til departementets forslag om at unntaket i habilitetsbestemmelsene i forvaltningslovens § 6 e) oppheves.

Stavanger kommune mener at daglig leder i kommunalt eide selskaper bør bli inhabil i tråd med hovedregelen i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. Kommunen er mer i tvil når det gjelder folkevalgte styremedlemmer, men konkluderer med å anbefale at unntaket oppheves:

Det kan anføres gode grunner for at folkevalgte oppnevnt til styrer i selskap opprettet for å virkeliggjøre politiske målsettinger ikke automatisk blir inhabile når saker knyttet til selskapet skal behandles i politiske organ.

Denne type selskap vil ofte profitere på, og det vil gjerne være en forutsetning for å lykkes, å ha politikere som styremedlemmer. Videre vil utstrakt bruk av vararepresentanter i de aktuelle politiske organ, som følger av automatisk inhabilitet, kunne svekke den politiske oppfølgingen i kommunens politiske organ av saker som angår de kommunalt eide selskapene.

Etter en samlet vurdering konkluderer Stavanger kommune med å anbefale å stryke unntaket i forvaltningslovens § 6 første ledd, bokstav e, slik at folkevalgte styremedlemmer i kommunalt heleide selskap blir inhabile i behandlingen av saker som omhandler selskapene.

Dette begrunnes med ønsket om å innføre et klart og forutsigbart skille mellom rollene som folkevalgt og styremedlem for å sikre folkevalgte tillit i befolkningen, samt bygge omdømmet til kommunen som eier, og de kommunalt eide selskap.

Konkurransetilsynet skriver i sin uttalelse:

I henhold til anskaffelsesforskriften § 3-5 gjelder reglene om inhabilitet i forvaltningsloven §§ 6 til 10 i anbudssaker. Det betyr at endringene i forvaltningsloven § 6 får direkte betydning i denne type saker.

Større klarhet med hensyn til rollekombinasjoner slik lovendringene i kommuneloven § 65 nr. 2 og forvaltningsloven § 6 e legger opp til, vil kunne bidra til å oppnå de formål som ligger til grunn for reglene om offentlige anskaffelser.

Konkurransetilsynet vil påpeke at ovennevnte lovendringer også vil kunne være positiv i forhold til å unngå konkurranseskadelig kryssubsidiering. Faren for kryssubsidiering oppstår særlig når en kommune driver monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet i markeder med tilknytting til hverandre, ved at monopolvirksomheten kan subsidiere den konkurranseutsatte virksomheten. Dette kan igjen medføre at den konkurranseutsatte virksomheten kan drive konkurranseskadelig underprising. I denne forbindelse vil det kunne være av stor betydning at den som har en sterk tilknytting til det selskapet som driver konkurranseutsatt virksomhet ikke deltar i kommunens behandling av saker som berører det aktuelle markedet.

På bakgrunn av ovennevnte slutter Konkurransetilsynet seg til de foreslåtte endringene (...) i forvaltningsloven § 6 e.

Styret i det interkommunale selskapet Stavanger-regionen Næringsutvikling AS støtter forslaget om å oppheve unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e. I begrunnelsen vises det til at:

Bestemmelser som gjør ordfører og varaordfører inhabile ved kommunestyrebehandlingen (...) vil som departementet påpeker gjøre det mindre attraktivt for disse tillitsvalgte å påta seg styreverv. En positiv side ved dette vil imidlertid være at kommunene vil måtte prioritere langt nøyere i hvilke selskap de skal plassere sine fremste politikere. Særlig når det gjelder selskaper som også har kommersielle interesser, kan inhabilitetsbestemmelser også bidra til økt tillit og rolleklarhet når selskapets saker behandles i kommunale organer.

Evenes kommune uttaler:

Evenes kommune støtter forslag til endring i habilitetsreglene (...) Dersom habilitetsreglene ikke endres bør valgbarhetsbegrensninger innføres.

Grong kommune uttaler:

Unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e kan fjernes, men det bør skilles på offentlige selskaper som er i konkurranse med private aktører og offentlige selskaper som opprettet for å forvalte offentlige oppgaver. Slik at styremedlemmer i forvaltningsselskaper er habile ved behandling av saker hvor selskapet er part.

Ullensaker kommune uttaler:

Ullensaker kommune støtter i prinsippet departementets forslag om å endre bestemmelsen om habilitet i forvaltningsloven § 6 bokstav e, men anbefaler at endringen kun skal omfatte selskap som driver næringsvirksomhet. I departementets merknader til endringsforslaget blir det påpekt at inhabilitet etter forslaget også vil omfatte personer som sitter i styrer for sammenslutning etter kommuneloven § 27 som er eget rettssubjekt, når saker hvor § 27 sammenslutningen er part behandles i andre folkevalgte organer.

Mange av landets regionråd er organisert som sammenslutninger etter kommuneloven § 27. Mange av disse er selvstendige rettssubjekt, som rådet Ullensaker kommune deltar i. Ordførerne i deltakende kommuner utgjør ofte styret i rådene. Rådene bedriver i hovedsak strategisk planlegging og samordning av tjenester. Det er lite hensiktsmessig å lage regler som vil gjøre ordfører og varaordfører inhabile ved behandling av forslag og rapporter fra regionrådene i andre folkevalgte organ.

Molde kommune gir uttrykk for forståelse for departementets begrunnelse for forslaget om å oppheve unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e, men påpeker at dette vil medføre reduserte muligheter for rollekombinasjoner med sikte på samordning og styring av kommunens samlede virksomhet.

Nord-Trøndelag fylkeskommune uttaler:

Opphevelse av inhabilitetsunntaket vil vanskeliggjøre og til tider umuliggjøre den eierskapsform fylkestinget i Nord-Trøndelag har innført for fylkets største heleide selskap, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil spesielt påpeke at medlemskap i en bedriftsforsamling ikke på langt nær er så kritisk i forhold til personlig habilitet som medlemskap i et bedriftsstyre. Løsningen er derfor å oppheve unntaket for medlemmer av et bedriftsstyre, men videreføre unntaket i FVL § 6, 1 e) for medlemmer av bedriftsforsamlinga i offentlig heleide selskaper.

Sogn og Fjordane fylkeskommune går inn for videreføre unntaket i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e for interkommunale selskaper, men ikke for aksjeselskaper.

Vefsn kommune uttaler:

Departementet bør også vurdere om det skal skilles på selskaper hvor kommunen er eneste eier, og interkommunale selskaper eller selskaper eid av kommune og stat. (...)Vefsn kommune viser til s. 65 i høringsnotatet vedr. vurdering av partsbegrepet i forhold til behandling av store saker som budsjett, økonomiplan og kommuneplan. Vi finner ikke dokumentasjon på at partsbegrepet har vært vurdert, og ønsker svært gjerne en slik vurdering.

NHO uttaler:

I de senere årene har flere kommuner opprettet selskaper innenfor ulike områder som skal konkurrere med private aktører. Dette skaper en direkte forretningsmessig konkurransesituasjon mellom private og offentlig eide virksomheter. Konkurranse mellom offentlige og private virksomheter reiser imidlertid en rekke spørsmål knyttet til roller, og om konkurranse i alle sammenhenger utøves på like vilkår. Slike spørsmål er lite avklart i lovverket og blir bare delvis dekket av konkurranseloven, lov om offentlig støtte og lov om offentlige anskaffelser. Det er etter NHOs oppfatning behov for presiseringer og lovendringer.

NHO mener derfor at:

• Det må i regelverket sikres at det ikke oppstår inhabilitet og dobbeltroller i de tilfeller daglig leder/styret i et interkommunalt selskap også sitter i ledelse/styre eller andre besluttende stillinger i datterselskap som kommunen har opprettet, og konkurrerer med private bedrifter.

• Regelverket må sikre at personer som sitter i styret eller besluttende stilling i et konkurranseutsatt selskap, eid av

• kommunen/interkommunalt selskap, ikke på noen måte har befatning med utarbeidelse av anbudsdokumenter

• fra kommunen og/eller det interkommunale selskapet.

• Regelverket må sikre at personer som sitter i styret eller besluttende stilling i et konkurranseutsatt selskap, eid av kommunen/interkommunalt selskap, ikke på noen måte har befatning med tildeling av kontrakter til kommunen/det interkommunale selskapet. (...)

Videre er det ønskelig å få en lovregulering på funksjonelt skille, dvs. et forbud mot at personer i styre og ledelse for monopolbedrift har ledende funksjoner i konkurransevirksomhet og omvendt. Kravet om funksjonelt skille er viktig der selskapene har samme kommunale eiere eller er innenfor samme bransje. Dette er tiltak som kan bidra til å klargjøre folks oppfatninger av rollene i kommunesektoren og fjerne all tvil hos kundene i forhold til påstander om kryssubsidiering. Videre vil en slik lovregulering bedre konkurransesituasjonen i markedet.

Fylkesmannen i Rogaland ber departementet vurdere nøye om endringen kan føre til at det blir vanskeligere å rekruttere folkevalgte og offentlig ansatte til denne typen styreverv i framtiden.

Voss kommune uttaler:

I kva grad styremedlemmer i kommunale selskap er ugilde når saker som gjeld selskapet skal handsamast og om varaordførar og ordførar er valbare, bør regulerast i kommunen sitt eige reglement/ eigarskapsmelding.

Rådet for Lindesnesregionen ( kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral ) ber departementet vurdere om nytten av forslaget er større enn ulempene.

Eidsberg kommune går i mot departementets forslag, og kan:

(...) ikke følge departementets argumentasjon videre i forhold til opplysningen om at det har utviklet seg en styringsideologi som innebærer at selskapene stadig blir mer selvstendige i forholdet til kommunene. Det er nettopp den utviklingen vi nå skal arbeide for å snu, slik at IKS-ene og eierkommunene fremover får en sterkere tilknytning. Videre vil en fremheve at formålet med interkommunale selskaper er å oppnå stordriftfordeler. Dette blant annet ved at kommunene med en slik organisering blir mer handlekraftige, og at kapasiteten og kompetansen innenfor et gitt fagområde blir samordnet for flere kommuner. Det er derfor viktig at sentrale fagpersoner/tjenestemenn som er valgt inn i styret nettopp på grunnlag av sin kompetanse, har anledning til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak.

Øygarden kommune uttaler:

Ikkje i alle kommunar har omfanget av kommunale selskap auka i like stor grad. For kommunalt eigde selskap som driv forvaltingsprega verksemd, interkommunale driftsrelaterte oppgåver og anna verksemd som ikkje er næringsverksemd, er ikkje behovet for skilje mellom roller like stort som for kommunalt eigde selskap som driv slik næringsverksemd, og er i konkurranse med andre selskap. For slike selskap er det ikkje same interessekonflikt som elles, og omsyna som er bakgrunnen for gjeldande reglar gjer seg framleis gjeldande.

Ved å vidareføre unntaket i fvl § 6 første leden bokstav e berre for kommunale selskap som ikkje driv næringsverksemd, ville ein unngå rollekombinasjonar i situasjonar der det finst konkurrerande næringsverksemd. Slik ville omsynet til ålmenta si tillit til forvaltinga vorte ivareteke. Samstundes ville dei praktiske sidene som talar for ein kombinasjon av rollar vorte ivaretekne. I ein liten kommune kan det vere ein fordel at same person kan ha forskjellige rollar utan å verte ugild. Ordninga er effektiv for kommunen, og kan også sikre at styre får naudsynt tyngde.