2 Lovforslagets bakgrunn
2.1 Kort historikk
Tilsynet med el-sikkerhet trådte offisielt i virksomhet 1. mars 1898 da det ble etablert en tilsynsmannsordning. Opprettelsen av ordningen var et naturlig resultat av elektrisitetens fremvekst og økte bruk i samfunnet.
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (heretter benevnt el-tilsynsloven) trådte i kraft i 1929, og ga adgang til å pålegge eiere av visse anlegg å føre tilsyn med el-sikkerheten ved installasjoner tilknyttet anlegget. Ordningen kalles nå «det lokale elektrisitetstilsyn», og vil i proposisjonen bli omtalt som DLE. Eier som er pålagt lokalt elektrisitetstilsyn vil bli omtalt som netteier.
2.2 Dagens ordning
Lokalt elektrisitetstilsyn er med få unntak pålagt alle netteiere iht. el-tilsynsloven, slik at det i dag er ca. 140 virksomheter som er pålagt å ha et slikt tilsyn. I tillegg til netteiere i vanlig forstand, er også en del industribedrifter og andre (f.eks Jernbaneverket) med eget forsyningsnett innenfor virksomheten pålagt å ha lokalt elektrisitetstilsyn.
Tilsynet skal bidra til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. En stor andel av bygningsbranner (ca. 36 % i 2005) har tilknytning til elektrisitet, enten forårsaket av feil på elektriske installasjoner/utstyr/apparat, eller feil bruk av elektrisitet. I 2005 omkom 67 personer ved brann. Elektrisk feil ble anført som brannårsak i 10 % av disse tilfellene. I samme år ble det rapportert om 57 elulykker med personskade. To av ulykkene resulterte i dødsfall på grunn av kontakt/berøring med elektriske anlegg. I tillegg antar departementet at det er mange uhell/ulykker som aldri meldes fra til tilsynet. En undersøkelse foretatt av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at opp mot 3000 uhell/ulykker per år blant elektromontører aldri blir rapportert. Undersøkelsen er publisert i Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen nr. 17, 2003:123.
Netteier plikter å føre tilsyn med installasjoner tilknyttet selskapets forsyningsnett. Dette omfatter både virksomheter (herunder landbruks- helse- og elektroinstallatørvirksomhet) og private kunder (boligeiere og lignende). Det er eier/bruker av det elektriske anlegget som har ansvaret for at elsikkerheten er ivaretatt og at lover og forskrifter etterleves. DLE skal gjennom tilsyn ikke overta dette ansvaret, men hjelpe eier/bruker med å ivareta dette ansvaret.
Tilsynet omfatter også elektrisk utstyr som omsettes innenfor netteiers forsyningsområde, jf. el- tilsynsloven § 11, og tilsyn med elektroentreprenører og prosjekterende. I tillegg følger DLE opp ulykker som relaterer seg til bruk av elektrisk utstyr og elektriske anlegg, samt bistår politiet i etterforskningen av branner og ulykker. DLE utfører også et stort informasjons- og rådgivningsarbeid rettet mot publikum innenfor netteiers forsyningsområde.
Elsikkerheten i Norge kjennetegnes av en sterk lokal forankring.
Dagens DLE er en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet, underlagt de til enhver tid gjeldende mål, prinsipper og retningslinjer for den offentlige forvaltning.
Tilsynsordningen har de senere årene vært gjenstand for omfattende utredninger. Ulike tilsynsmodeller har vært vurdert, herunder overføring av myndighetsoppgaver fra de lokale elektrisitetstilsyn, og konkurranseutsetting av teknisk tilstandkontroll for boliger. Disse utredninger har vist at alternative ordninger vil være til dels svært kostnadskrevende uten elsikkerhetsmessig gevinst. I 2005 ble Stortinget, gjennom St. prp. nr. 65 (2004 – 2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, orientert om Regjeringens forslag om i det vesentlige å videreføre dagens ordning for det lokale elektrisitetstilsyn. Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. S. nr. 240 (2004 – 2005) Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005.
Forslagene i denne proposisjonen legger til grunn en organisasjonsmodell som samsvarer med den ordning som Stortinget i 2005 ga sin tilslutning til.
2.3 Utfordringer - oversikt
El-tilsynsloven gir i dag hjemmel for å pålegge netteier å opprette et lokalt elektrisitetstilsyn. Loven gir imidlertid ingen nærmere beskrivelse av hvilke plikter som dette innbefatter. Det nærmere innholdet av disse forpliktelser fremgår av instruks og rammebrev fra sentral tilsynsmyndighet. Denne mangel på autoritativ forankring har gitt seg utslag i til dels mangelfull etterlevelse av regelverket. Det synes derfor behov for en lovmessig klargjøring av de plikter som påligger eier med lokalt elektrisitetstilsyn. En nærmere omtale av disse forholdene fremgår av proposisjonen kapittel 3.1.
De plikter som fremgår av lovverket, må underbygges av et regelsett, som sikrer tilstrekkelig etterlevelse i praksis. Dagens regelverk synes noe mangelfullt på dette området, i det viktige pressmidler for å fremtvinge oppfyllelse av ulike pålegg ikke er tilgjengelig for sentral tilsynsmyndighet. I tillegg synes det behov for et mer fleksibelt sanksjoneringssystem. Disse forholdene er nærmere omtalt i proposisjonen kapittel 4.
Tilsyn på elsikkerhetsområdet må utøves på en måte som inngir tillit i det marked som skal betjenes. For ivaretakelse av hensynene til uavhengighet og objektivitet i tilsynsrollen, er det behov for en lovmessig klargjøring, jf. kapittel 3.2.
For øvrig er det behov for en oppgradering og klargjøring av lovens bestemmelser om elektrisk utstyr, jf. kapittel 5.
2.4 Høringsrunden
Justisdepartementet sendte 4. juli 2006 et forslag til endringer i el-tilsynsloven på høring.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementer :
Olje- og energidepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Direktorat/tilsyn:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for arbeidstilsynet
Konkurransetilsynet
Norges Vassdrags- og energidirektorat
Petroleumstilsynet
Politidirektoratet
Andre berørte instanser:
Energibedriftenes landsforening
EL & IT forbundet
Elektroforeningen
Elsikkerhetsforbundet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet Buskerud, Telemark, Vestfold
Foreningen for EL og IT Bedriftene
Heisleverandørenes Landsforening
Industriens forening for Elektroteknikk og Automatisering
KS Bedrift
NEMKO Certification AS
Norges Ingeniørorganisasjon
Norsk Elektroteknisk komité
Norsk Industri
Prosessindustriens Landsforening
RIF Organisasjonen for rådgivere
Sysselmannen på Svalbard
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Alle netteiere som er pålagt lokalt elektrisitetstilsyn
Følgende instanser hadde kommentarer til høringsforslaget:
Agder Energi Nett AS
Agder Energi Nettkonsult AS
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Eidsiva nettforvaltning
Elsikkerhet Øst
Elverum Energiverk Nett AS
Energibedriftenes landsforening
EL & IT forbundet
Finansdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Forbrukerrådet
Foreningen for EL og IT Bedriftene
Hadeland Energinett
Industriens forening for Elektroteknikk og Automatisering
Konkurransetilsynet
KS Bedrift
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
Norges Vassdrags- og energidirektorat
Odda energi
Olje- og energidepartementet
Sysselmannen på Svalbard
Valdres Energiverk AS
Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet senere i proposisjonen i tilknytning til de enkelte punkter i lovforslaget som uttalelsene tar opp.