Ot.prp. nr. 51 (2006-2007)

Om lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Til innholdsfortegnelse

3 De lokale elektrisitetstilsyn – oppgaver og oppgaveutførelse

3.1 Oppgaver for de lokale elektrisitets­tilsyn

3.1.1 Gjeldende rett

El-tilsynsloven § 9 lyder som følger:

«Kongen bestemmer at eiere av visse anlegg selv plikter å føre tilsyn med de installasjoner som er tilknyttet vedkommende anlegg. Dette lokale elektrisitetstilsyn er underlagt tilsynsmyndighetens kontroll. For det lokale elektrisitetstilsyn gjelder for øvrig de samme bestemmelser som i denne lovs §§ 5, 6, 6a, 6b og 7 første ledd. Det lokale elektrisitetstilsyn har imidlertid ikke adgang til å stanse virksomhet i henhold til § 6 annet ledd.»

Etter denne lovbestemmelsen er nesten alle netteiere i Norge pålagt å føre tilsyn med bl. a elektriske installasjoner i næringsvirksomhet og boliger innenfor netteiers forsyningsområde. Det er per i dag ca. 140 netteiere som er pålagt et slikt tilsyn. Også enkelte industribedrifter med egne fordelingsanlegg er pålagt å føre tilsyn med sine anlegg.

El-tilsynsloven inneholder ingen konkretisering av de plikter som påligger netteier med lokalt elektrisitetstilsyn. Det nærmere innholdet av disse pliktene fremgår av Instruks for everk pålagt lokalt elektrisitetstilsyn, fastsatt 29. november 1994 av Elektrisitetstilsynet. Instruksen fastsetter at DLEs virksomhet skal planlegges og utføres i samsvar med mål og prioriteringer fra offentlig myndighet. Det skal videre sørges for at det blir gitt tilstrekkelig ressurser for gjennomføring av DLEs tilsynsvirksomhet. Med hjemmel i instruksens bestemmelser er netteier med dets styre, eventuelt tilsvarende styrende organer, samt netteiers daglige leder pålagt ansvaret for lokalt elektrisitetstilsyn innenfor netteiers forsyningsområde.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sender hvert år ut et «rammebrev» til alle netteiere med eget DLE. I rammebrevet gis det konkrete føringer for prioriteringer, omfang og innhold av tilsyns- og informasjonsaktivitetene det enkelte år. På bakgrunn av føringene gitt i rammebrevet, skal netteier med bruk av lokal risikovurdering utarbeide konkrete planer for egen tilsynsvirksomhet med begrunnet angivelse av mål og prioriteringer av tiltak. Netteier sender årlig rapport til DSBs regionskontor om oppfølgingen av plan for tilsynsvirksomhet, herunder en vurdering av resultatoppnåelse.

DLE fører tilsyn med om lag 600 000 virksomheter og 1,9 millioner boliger og lignende, til sammen rundt 2,5 millioner tilsynsobjekter. Det utføres årlig mellom 90 000 og 100 000 tilsyn, og DLE gir årlig ca. 70 000 pålegg om retting av ulike avvik i størrelsesorden 500 000.

DLE er faglig underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mens arbeidsgiveransvaret ligger hos den respektive netteier. Det er netteier som skal sørge for at DLE har de nødvendige ressurser til å utføre de pålagte oppgavene.

De lokale elektrisitetstilsyn er en del av det offentlige tilsynet med elsikkerhet, og er gjennom el-tilsynsloven § 6, jf. § 9, gitt rett til å gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelsene i loven. Slike oppgaver er forbeholdt DLE, og kan ikke settes ut til eksterne aktører. Ved utøvelse av denne offentlige tilsynsmyndighet, betraktes de lokale elektrisitetstilsyn som forvaltningsorganer, underlagt det lovverk som til enhver tid gjelder for offentlig forvaltning, herunder bestemmelser i forvaltningsloven, offentlighetsloven, arkivloven med mer.

3.1.2 Forslagene i høringsbrevet

I de senere årene har utviklingen av DLE vært negativ, ved at antallet årsverk har blitt kraftig redusert. I 1996 var det 544 årsverk i DLE, mens det i 2005 kun var 341. Antallet tilsyn er redusert fra ca. 112 000 i 1996 til ca. 100 000 i 2005.

Denne negative utviklingen kan ha flere årsaker. Noe av utviklingen kan skyldes de endringene i energiloven som skjedde i 1991, hvor det ble åpnet for konkurranse om levering og omsetning av elektrisk kraft, og innført inntektsrammeregulering. Usikkerhet om fremtidig organisasjonsmodell kan også ha medvirket til en reduksjon i antallet tilsynsansatte.

Dagens lovverk har kun i begrenset grad kunnet motvirke denne negative utviklingen. El-tilsynsloven gir adgang til å pålegge netteier å opprette et lokalt elektrisitetstilsyn. Det nærmere innholdet av denne forpliktelsen må søkes utenfor lovens bestemmelser, herunder instruks og rammebrev fra sentral tilsynsmyndighet. Disse bestemmelser har i varierende grad vært etterfulgt av netteier pålagt lokalt eltilsyn. Reglene oppfattes dels å ha for svak autoritativ forankring. I tillegg mangler lovverket pressmidler og sanksjonsmuligheter som kan bidra til større grad av etterlevelse i praksis. Sentral tilsynsmyndighet har derfor til en viss grad vært prisgitt de ulike lovtolkninger som er lagt til grunn av aktørene i bransjen.

For å avhjelpe disse forholdene, foreslo departementet å klargjøre i el-tilsynsloven de overordnede plikter som påligger eier pålagt lokalt elektrisitetstilsyn. Det nærmere innholdet av disse pliktene ble foreslått presisert gjennom forskrift og instruks. Denne klargjøring av plikter vil også åpne for bruk av tvangsmidler og sanksjoner, jf. proposisjonen kapittel 4.

De lokale elektrisitetstilsyn er en del av det offentlige tilsynsapparatet, og vil, i kraft av el-tilsynsloven, kunne gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføring av lovens bestemmelser. Slik myndighetsutøvelse er på lokalt plan forbeholdt DLE, og vil ikke kunne delegeres fra DLE til eksterne aktører. Enkelte netteiere synes imidlertid å ha gått lengre i delegering av oppgaver enn det lovverkets system gir dekning for. For å klargjøre lovens delegasjonsskranker, foreslo departementet et lovmessig skille mellom myndighetsoppgaver, som skal forbeholdes DLE, og andre oppgaver, som netteier kan velge å sette ut til eksterne aktører. Departementet foreslo at Kongen gir nærmere regler på dette området.

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Departementet mener det er behov for en klargjøring av pliktene til det lokale elektrisitetstilsyn.

Olje- og energidepartementet

Departementet ser det som viktig at det fokuseres på at formålet med de foreslåtte endringene er at kvaliteten på DLE styrkes. Departementet mener det er behov for en mer presis ordbruk enn begrepene « eier av visse anlegg» og «eier», og ber departementet vurdere hvorvidt en tilknytning til begrepsbruken i energiloven kan være hensiktsmessig og dekkende.

NVE

NVE foreslår at begrepet «eiere av visse anlegg» erstattes med «nettselskap med områdekonsesjon» eller kun «nettselskap».

DSB:

DSB anser forslagene som er fremsatt som viktige for å sikre at netteier utfører det tilsyn som netteier er pålagt etter tilsynsloven. DSB mener at formålet med de endringene som foreslås i loven er i overensstemmelse med gjeldende instruks for everk som er pålagt lokalt elektrisitetstilsyn.

Etter DSBs syn er det et problem i dag at enkelte nettselskap bevisst eller ubevisst har redusert aktiviteten til DLE og har organisert DLE på en måte som gjør at tilsynsobjektene har satt spørsmålstegn ved uavhengigheten til DLE. DSB ser det derfor som særdeles viktig at det blir lovbestemt at netteier plikter å utføre de oppgavene som tilsynsmyndigheten til enhver tid bestemmer. Direktoratet anser det som viktig at det kun er netteier ved DLE som skal ha den offentlige myndigheten.

Energibedriftenes landsforening (EBL):

Landsforeningen mener at et sentralt tema er hvordan myndighetsutøvelsen vil bli praktisert.

KS Bedrift:

Organisasjonen anser det fremlagte lovforslaget som hensiktsmessig for å legge til rette for en videreføring av den utøvende DLE-virksomheten. Organisasjonen mener dette vil bidra til at de nettselskapene som ønsker det, kan opprettholde og videreutvikle sin kompetanse innen fagmiljøet.

Organisasjonen mener at DSB og NVE må koordinere sine rammebetingelser og krav overfor DLE og nettvirksomheten, slik at disse kan utøves samfunnsmessig forsvarlig.

Hadeland Energinett:

På bakgrunn av nedgangen i disponible ressurser hos nettselskapene, mener selskapet at bestemmelsen er klargjørende mht at det avsettes nødvendige ressurser, herunder økonomiske og personellmessige.

EL & IT Forbundet:

Forbundet er generelt fornøyd med innholdet i lovforslaget, men er prinsipielt i mot at kontrolloppgaver som DLE er pålagt å gjennomføre, skal kunne settes ut til private sakkyndige. Forbundet er bekymret for at dette vil føre til en fragmentering av ansvar og føre til at man på sikt får dårligere kontroll med de elektriske anleggene. Forbundet mener også at det kan bli problemer med kontinuiteten i utførte tilsyn og oppfølging av tilsynsobjekter hvis det stadig blir nye aktører som utfører kontroll på bakgrunn av anbud.

Det å utsette kontrollfunksjonen til private sakkyndige vil medføre at DLE må inneha en betydelig bestillerkompetanse, noe som etter forbundets mening, ikke er tilfelle i dag. Dette kan føre til at bestillingene ikke blir presise nok, noe som igjen kan føre til at kontroller ikke blir gjennomført eller at de blir mangelfullt gjennomført. Forbundet ser også faren for at det kan bli en dobbeltrolle for de som utfører kontrollen, dersom de tilbyr andre tjenester åpent eller skjult overfor kundene. Forbundet er bekymret for at bruk av sakkyndige på sikt vil føre til økte kostnader for den enkelte anleggseier, i forhold til om DLE utfører oppgaven selv. Forbundet mener også det er en svakhet at det kan bli et nytt ledd i kommunikasjonskjeden fra den som utfører tilsyn til den som skal treffe enkeltvedtak og føre dette i rapport og brev til kunde.

Forbundet foreslår på denne bakgrunn at det åpnes for samarbeid mellom de forskjellige DLE for å utnytte ressursene bedre og at formuleringen «eller private sakkyndige» tas bort i lovforslaget § 9 tredje ledd.

Det påpekes at det fremdeles må stilles strenge krav til kompetanse til den som foretar tilsyn.

Foreningen for EL og IT Bedriftene (Nelfo)

Nelfo er fornøyd med at forslaget til lovendringer legger opp til en strammere styring av nettselskapenes forvaltning og oppfølging av DLE-funksjonen. De siste årene har det, slik bransjen opplever det, blitt for store forskjeller mellom de enkelte nettselskapenes måter å løse tilsynsoppgavene på, hvilket bl. a har ført til ulike måter å behandle medlemsbedriftene på.

Foreningen savner forut for forslaget til lovendringer en generell åpen elsikkerhetsdebatt i Norge, herunder om organiseringen av DLE -funksjonen.

Nelfo støtter lovforslagets § 9 tredje ledd som åpner for at netteier kan sette bort tilsynsoppgaver. Dette synes etter foreningens mening, i utgangspunktet å være rasjonelt, særlig for mindre nettselskaper som ikke ønsker å sitte med alle nødvendige ressurser selv.

Industriens forening for Elektroteknikk og Automatisering (Ifea):

Foreningen mener det er positivt at private aktører bringes i posisjon mht. kontroll av anlegg og utstyr. Foreningen understreker imidlertid at kravene til kvalitetskontroll må utformes med sikte på at useriøse aktører blir avdekket og at kvaliteten ikke forringes i forhold til dagens nivå.

Foreningen gjør oppmerksom på at situasjonen for en rekke industribedrifter er at man har et ansvar for internkontroll av egne anlegg og DLE for en eller flere abonnenter som ikke eies av industribedriften selv.

Odda Energi AS:

Selskapet anser det fremlagte lovforslaget som hensiktsmessig for å legge til rette for en videreføring av den utøvende DLE-virksomheten. Forslaget vil etter deres syn, bidra til at de nettselskapene som ønsker det, kan opprettholde og videreutvikle sin kompetanse innen fagmiljøet.

Hadeland Energinett:

Selskapet ser det som prisverdig at det nå gjøres endringer i loven som klargjør DLE’s ansvar. Selskapet ser det som særlig viktig at nettselskapene og herunder DLE blir bevisst at de er en del av det offentlige tilsynet og dermed underlagt offentlighets- og forvaltningsloven.

Agder Energi Nett AS og utredning fra Mageli Advokatfirma AS (med tilslutning fra Agder Energi Nettkonsult AS, Valdres Energiverk AS, Eidsiva nettforvaltning, Elsikkerhet Øst og Elverum Energiverk Nett AS):

Selskapet oppfatter formålene med lov- og forskriftsforslaget som riktige og viktige. Selskapet mener imidlertid at det også burde vært et formål med endringene å sikre at ressursene som avsettes til tilsynsarbeidet, skal brukes så rasjonelt som mulig. Selskapet mener at lov- og forskriftsforslaget, dersom det blir gjennomført i dagens form, ikke vil gi et samfunnsøkonomisk rasjonelt tilsynsarbeid innen elsikkerhet i framtiden.

Det anføres at en vid tolkning av begrepet «myndighetsutøvelse» medfører at de oppgavene som kan settes bort til sakkyndige blir små i forhold til den totale oppgaven, og at de som velger en slik løsning får svært tunge, byråkratiske og kostnadsdrivende tilsynsprosesser. Selskapet mener også at en vid tolkning av begrepet «myndighetsutøvelse» vil kunne føre til at mange vil forsøke å finne metoder for å slippe den byråkratiske prosessen.

Selskapet mener at utfordringen for DSB mht oppfølging, lett kan bli uoverkommelig. Å føre et konsekvent og likt tilsyn med alle netteiere, blir etter selskapets mening, svært utfordrende og ressurskrevende. Med en snevrere forståelse av begrepet «myndighetsutøvelse», kan DSB i sin oppfølging konsentrere seg om at instruksen/rammebrevet blir fulgt i stedet for å ha fokus på formell saksgang.

Selskapet foreslår at det innføres en prosess når det gjelder elsikkerhetskontroll av boliginstallasjoner som likner på den som er innført for periodisk kjøretøyskontroll (såkalt EU-kontroll). Dersom en slik modell legges til grunn, ser selskapet for seg følgende prosess: Myndigheten i samarbeid med et kontrollselskap, plukker ut tilsynsobjektene etter gitte kriterier. Oppgaven med å kontrollere anleggene med hele prosessen kan settes bort til sakkyndige som tilfredsstiller strenge krav til uhildethet og habilitet. De sakkyndige skriver rapport fra kontrollen, som overleveres eier og der eier gjøres oppmerksom på at dersom feil og mangler ikke rettes innen en gitt frist vil myndigheten tre inn med vedtak og eventuelle tvangsmidler.

Det anføres videre at dersom føringer mht. prosess blir det som skal styre hvordan den enkelte eier organiserer gjennomføringen av den lovpålagte oppgaven, vil innovasjonen stoppe opp og bransjen få store problemer med å rekruttere og beholde kvalifisert personell.

For små selskaper vil konsekvensen av det foreliggende forslaget være at disse ikke har annet valg enn å gjøre hele DLE-oppgaven med egne ansatte. Selskapet mener at disse små nettselskapene vil ha store problemer med å bygge opp og beholde kvalifisert arbeidskraft.

Selskapet mener at departementet enten i merknadene til bestemmelsen må tydeliggjøre hva som ligger i begrepet «myndighetsutøvelse» eller tydeliggjøre overfor DSB, at tolkningen av begrepet «myndighetsutøvelse» ikke skal medføre unødvendig tungvinte prosesser der disse ikke har noen praktisk betydning.

3.1.4 Departementets vurderinger

Valg av tilsynsmodell på elsikkerhetsområdet har de senere årene vært undergitt grundige og omfattende utredninger. Blant forhold som har vært vurdert, er blant annet overføring av myndighetsansvar fra DLE til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og konkurranseutsetting av kontrolloppgaver. Regjeringen foreslo for Stortinget i 2005 en videreføring av dagens tilsynsordning. Som begrunnelse for dette valget ble det blant annet vist til at en myndighetsoverføring til DSB ville være svært kostnadskrevende uten at elsikkerheten ville styrkes. Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens forslag. Departementets vurderinger vil i det følgende legge til grunn den ordning for organisering av DLE som Stortinget i 2005 ga sin tilslutning til.

Antallet årsverk har blitt vesentlig redusert de senere årene, og dette har fått følger for omfang og kvalitet på det tilsynsarbeid som gjøres på angjeldende felt. Denne negative utviklingen må etter departementets syn ses i sammenheng med lovverkets manglende klargjøring av plikter som påhviler netteier pålagt lokalt elektrisitetstilsyn.

Detaljbestemmelser bør også i fremtiden forbeholdes regulering utenfor lovens bestemmelser. Det bør herunder fastsettes forskrifter, som nærmere konkretiserer innholdet av tilsynspliktene. For å bidra til større grad av lovmessig klarhet, og for å gi reglene en tyngre autoritativ forankring, bør imidlertid el-tilsynsloven inneholde bestemmelser som på overordnet plan angir hvilke forpliktelser som påhviler netteier pålagt lokalt elektrisitetstilsyn. Av el-tilsynsloven bør det således fremgå at netteier skal oppfylle de kravene som fremgår av loven og bestemmelser gitt i medhold av loven. Disse kravene må ivaretas med et ressurstilfang som er nødvendig for oppfyllelse av de lovpålagte oppgavene. Loven bør også inneholde bestemmelser som stiller krav til objektivitet og uavhengighet i tilsynsrollen, jf. kapittel 3.2.

Denne lovmessige klargjøring av plikter vil også åpne for ileggelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, jf. kapittel 4.

DLE skal fremdeles være en del av det offentlige tilsynsapparatet. Gjennom lovverket presiseres nærmere hvilke oppgaver som skal tilligge DLE som tilsynsmyndighet. Etter tilsynsloven § 6 første ledd, jf. forslag til ny § 8, skal tilsynsmyndigheten gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven. Slike myndighetsoppgaver bør etter departementets syn fremdeles utføres av DLE selv. Dette innebærer at netteier ikke kan sette ut denne typen oppgaver til eksterne aktører. Etter lovforslaget § 9 annet ledd kan imidlertid netteier, etter nærmere bestemmelser gitt av Kongen, la andre offentlige eller private sakkyndige utføre oppgaver på sine vegne, som ledd i forberedelsen av vedtak som nevnt i tilsynsloven § 6, jf. § 8.

Avveiningen av hvilke oppgaver som skal utføres av DLE selv, og hvilke som netteier kan velge å sette ut til eksterne aktører, vil måtte bero på en totalvurdering av ulike momenter. Sentralt ved denne vurderingen vil være hvorvidt det foreligger vektige hensyn som tilsier at oppgaven forbeholdes DLE, for eksempel hensynet til enhetlig praksis, kompetanseoppbygging, kontrollhensyn med mer. Samtidig må det vektlegges at de løsninger som velges, ivaretar hensynet til fleksibilitet og god ressursutnyttelse på en forsvarlig måte.

Departementet anser det formålstjenlig at den nærmere regulering av oppgavefordeling mellom DLE og sakkyndige presiseres gjennom forskrift. Bestemmelser på dette området vil således kunne få et detaljpreg som er lite egnet for regulering i lov. Samtidig vil forskriftsregulering gi større grad av fleksibilitet i forhold til eventuelle endringsbehov som måtte melde seg i fremtiden.

3.2 Oppgaveutførelse - krav til habilitet og uavhengighet i tilsynsrollen

3.2.1 Gjeldende rett

De lokale elektrisitetstilsyn er en del av det offentlige tilsynet med elsikkerhet, og er, ved utøvelse av myndighet etter el-tilsynsloven, underlagt en rekke lover og regler av forvaltningsrettslig karakter.

Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) inneholder bl. a habilitetsbestemmelser, som skal sikre at de som forbereder og treffer avgjørelser, er upartiske og uten personlige interesser i den sak som skal avgjøres. Bestemmelsene skal også bidra til at publikum har tillit til at forvaltningen rent faktisk ikke tar utenforliggende hensyn.

Forvaltningsloven § 6 første ledd angir en rekke typetilfeller som medfører inhabilitet. I tillegg inneholder forvaltningsloven habilitetsbestemmelser av mer skjønnsmessig karakter. Etter forvaltningsloven § 6 annet ledd er man inhabil dersom det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet i den enkelte sak.

Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser gjelder både for de lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som benyttes, jf. forvaltningsloven § 10. Sakkyndige som foretar teknisk kontroll av elektriske anlegg med mer, anses for å tilrettelegge grunnlaget for en (mulig) forvaltningsavgjørelse, og er derfor omfattet av forvaltningslovens bestemmelser.

El-tilsynsloven har ingen særregler om habilitet. Av instruks for everk pålagt lokalt elektrisitetstilsyn av 29. november 1994, fremgår det at tilsyn skal utøves på en måte som er forenlig med kravene til god forvaltningsskikk og offentlig myndighets habilitet og uavhengighet fra de pliktsubjekter man skal føre tilsyn med. Instruksen inneholder i tillegg habilitetsbestemmelser av mer generell karakter. Tilsynsmyndigheten skal være organisert slik at den er uhildet og uavhengig i forhold til forretningsmessig virksomhet. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at DLE og sakkyndige ikke blander sammen oppgaven som tilsynsmyndighet med annen forretningsmessig virksomhet. Det kreves ikke at tilsynet skilles ut som egen juridisk enhet. DLE kan således inngå som del av et selskap som også forvalter andre interesser. Den indre organisering av selskapet må imidlertid være slik at DLE unngår for tette bånd til forretningsmessig virksomhet.

3.2.2 Høringsforslaget

DLE er tillagt oppgaver av stor elsikkerhetsmessig betydning. Det er derfor viktig at denne virksomheten utøves på en måte som sikrer ivaretakelse av lovens ulike formål, upåvirket av utenforliggende forhold.

Kravene til organisatorisk skille, slik de fremkommer av gjeldende instruks, er i praksis ikke fulgt opp av samtlige netteiere. Enkelte netteiere har f.eks valgt å organisere en installasjonsenhet i samme avdeling som DLE. Dette skaper fare for sammenblanding av roller, og vil kunne svekke tilliten til tilsynsmyndighetens objektivitet og uavhengighet. En slik organisasjonsform vil også kunne svekke den frie konkurranserett, gjennom favorisering av egne enheter.

Departementet foreslo i høringsrunden en videreføring av instruksens krav om organisatorisk skille mellom DLE og øvrig virksomhet hos netteier. For å bidra til større gjennomslagskraft i praksis, foreslo departementet å nedfelle de organisatoriske kravene i el-tilsynsloven. Departementet foreslo også en lovfesting av instruksens habilitetsbestemmelser. I høringsbrevet ble det uttalt at forvaltningslovens regler skal tjene som et utgangspunkt for tolkningen av habilitetsbestemmelsene, men slik at Kongen skal kunne gi særlige regler om habilitet, tilpasset elsikkerhetsområdet. I høringsrunden ble det understreket at habilitetsbestemmelsene også skal gjelde for sakkyndige og andre som utfører oppgaver for DLE.

Departementet foreslo at Kongen gir nærmere regler om organiseringen av og arbeidet til det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for det lokale elektrisitetstilsyn.

3.2.3 Høringsinstansenes syn

Olje- og energidepartementet

Departementet mener det vil være hensiktsmessig at forvaltningslovens bestemmelser om habilitet benyttes i så stor utstrekning som mulig.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Departementet har ingen merknader til dette forslaget.

Konkurransetilsynet

Tilsynet mener den foreslåtte modellen ikke i tilstrekkelig grad vil innebære en nødvendig klargjøring av aktørenes roller og habilitet. Tilsynet mener at det fortsatt vil være problematisk at tilsynsfører i noen tilfeller er tilknyttet en enhet som konkurrerer med tilsynsobjektene.

Tilsynet støtter forslaget i UPK-rapporten fra 2001 om en omlegging av DLE fra forvaltningsmyndighet til forretningsmessig tjenesteleverandør. Modellen som skisseres i rapporten om et klart skille mellom myndighetsutøvelse og teknisk tilstandskontroll vil gi den samfunnsøkonomisk beste løsningen.

Dersom dagens organisering med DLE som en del av nettselskapenes virksomhet videreføres, mener Konkurransetilsynet det bør vurderes å stille krav til funksjonelt og selskapsmessig skille mellom DLE og annen konkurranseutsatt virksomhet i nettselskapet.

DSB:

Direktoratet ser det som viktig at eventuelle kontrollselskaper er uavhengige og objektive i sitt arbeid. DSB har sett eksempler på netteiere som har organisert en installasjonsavdeling i samme avdeling som DLE, men DSB har til nå ikke hatt klar nok hjemmel for å få netteier til å endre dette.

Direktoratet viser også til den rett tilsynsmyndigheten ved DLE har, til for eksempel å komme inn i privat bolig for å kunne utføre tilsyn er meget sterk jf. el-tilsynsloven § 5. Det er derfor særdeles viktig at eier av boligen kan være sikker på at tilsynspersonellet og tilsynsmyndigheten er uavhengige og objektive i sitt arbeid. Videre må en være sikker på at den som fører tilsyn med det elektriske anlegget ikke har skjult agenda ved å sikre salg av tjenester fra andre enheter innenfor samme konsern.

EL & IT Forbundet:

Forbundet er fornøyd med at det kommer et lovforslag som stiller krav til habilitet, kvalifikasjoner, organisering og uavhengighet, og håper at dette fører til at netteiere ikke får en dobbeltrolle hvor de både utfører tilsyn og er ansvarlig for annen virksomhet innenfor sitt eget nett.

Forbundet er tilhenger av et sterkt og uavhengig tilsyn, at dobbeltroller forhindres og at det stilles klare krav til kompetanse.

Foreningen for EL og IT Bedriftene (Nelfo):

Nelfo peker på at flere nettselskaper, særlig de større, i dag har organisert sin virksomhet slik at det kan virke uklart om de forskjellige funksjoner og forretningsområder er tilstrekkelig skilt. Dette genererer mange diskusjoner om habilitet. Flere av de største energiselskapene er organisert som konserner. Men administrativt er de enkelte datterselskap ofte lokalisert under samme tak, og det er tilfeller hvor tilsynsvirksomheten driver kommersiell reklame for samme konserns installasjonsvirksomhet. Disse er i direkte konkurranse med de øvrige installasjonsforetakene innenfor samme forsyningsområde. Det må etter Nelfos syn, stilles klare krav til netteier om at de forskjellige funksjonene, om de er organisert avdelingsvis eller etter en konsernmodell, holdes klart fra hverandre, slik at det ikke er tvil om at habilitetskravet i § 9, 4. ledd blir overholdt. Etter foreningens oppfatning bidrar ikke det regelverket som administreres av NVE, i tilstrekkelig grad til at energiselskapene og netteierne holder rene nok linjer her.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE Nett AS):

Selskapet mener at bestemmelsen i lovforslaget § 9 fjerde ledd kan hindre DLE og sakkyndige i å utøve enhver form for salgbare aktiviteter som vil kunne være relevante for DLE eller sakkyndige, også utenfor et e-verks konsesjonsområde. Aktivitet utenfor konsesjonsområdet vil ikke gjøre et DLE eller sakkyndige mindre uhildet og uavhengig, men vil derimot bidra til nødvendig kompetanseutvikling. Dette vil igjen gjøre yrket mer attraktivt.

Agder Energi Nett AS og utredning fra Mageli Advokatfirma AS (med tilslutning fra Agder Energi Nettkonsult AS, Valdres Energiverk AS, Eidsiva nettforvaltning, Elsikkerhet Øst og Elverum Energiverk Nett AS):

Etter selskapets oppfatning vil det være fullt ut forsvarlig å basere habilitetsreglene på forvaltningslovens bestemmelser. Innholdet i forvaltningslovens habilitetsregler er velkjente gjennom lang tids praksis, og er så elastiske i sin form at de vil fange opp praktiske tilfeller hvor det kan settes spørsmål ved den enkelte ansattes objektivitet og upartiskhet. Dersom man lager "egne" habilitetsregler, skapes det uklarhet i om gjeldende praksis knyttet til forvaltningslovens habilitetsregler er relevant ved tolkningen.

I stedet for å fokusere på at DLE eller sakkyndige får betalt for tjenestene, mener selskapet at det i stedet bør legges vekt på hvilke type tjenester som kan reise tvil om den sakkyndiges habilitet og objektivitet. Slik selskapet ser det, bør det her kunne foretas et skille mellom kontrolltjenester på den ene siden og installasjonsvirksomhet og tilknyttet rådgivning på den annen side. Mens installasjonsvirksomhet åpenbart kan skape problemer i forhold til habilitet og objektivitet (f.eks. fordi man skal kontrollere installasjonsvirksomhet utført av andre ansatte i samme selskap), er det mer vanskelig å se at dette uten videre gjør seg gjeldende for kontrolltjenester av typen elsikkerhetskontroller og eltakst.

3.2.4 Departementets vurderinger

Tilsynsrollen må utøves på en måte som inngir tillit i det marked som skal betjenes. Publikum bør således sikres uavhengige uttalelser, og kunne stole på de uttalelser som kommer fra en kontrollør, uten frykt for at pålegg, råd og informasjon gis som ledd i en markedsføringskampanje for andre tjenester.

De regler som fastsettes på angjeldende område, må derfor forhindre sammenblanding av roller, slik at kommersielt, økonomisk eller annet press ikke påvirker tilsynsmyndighetens aktivitet.

Ovennevnte hensyn gjør seg gjeldende også for sakkyndige som utfører oppgaver for DLE. Det bør derfor stilles like krav til utøvelsen av tilsynsoppgavene, uavhengig av om DLE velger å utføre oppgavene selv, eller legger oppgavene til eksterne sakkyndige.

Av gjeldende instruks for everk fremgår det at tilsynsmyndigheten skal være organisert slik at den er uhildet og uavhengig i forhold til forretningsmessig virksomhet. Instruksens bestemmelse er i praksis forstått som et krav om organisatorisk skille mellom DLE og virksomhetens øvrige aktiviteter. Departementet har vurdert om man skulle innføre et krav om juridisk skille mellom DLE og annen virksomhet hos netteier. Kostnadene ved en slik ordning synes imidlertid ikke å stå i et rimelig forhold til antatt nytteverdi. Det vises i den forbindelse til at nettselskap i dag er av svært varierende størrelse, med tilsvarende variasjoner i størrelsen av de enkelte DLE. Departementet ser imidlertid et fortsatt behov for organisatoriske bestemmelser med mer, som kan forhindre sammenblanding av ulike roller hos netteier. Det foreslås overlatt til Kongen å gi nærmere bestemmelser på dette området.

I tillegg til organisatoriske krav med mer, vil det kunne være behov for regler som regulerer tilsynspersonellets muligheter for arbeidsrelatert aktivitet utover de rene DLE-funksjoner. Slike regler vil kunne bidra til å avskjære situasjoner som ellers ville kunne oppfattes som problematiske i forhold til de krav som bør stilles til et uhildet og uavhengig offentlig tilsyn. Departementet foreslår at nærmere regler på dette området fastsettes av Kongen.

For øvrig vil forvaltningslovens habilitetsbestemmelser regulere spørsmålet om habilitet i den enkelte sak. Det er ikke funnet formålstjenlig å gjenta disse habilitetsbestemmelsene i el-tilsynsloven.