7 Merknader til de enkelte lovbestemmelser

Til § 6

Bestemmelsen omfatter også elektrisk utstyr, men dette fremgår ikke eksplisitt av lovbestemmelsen. Dette søkes klargjort for lovens brukere, gjennom eksemplifisering av reaksjonsmidler som står til rådighet for tilsynsmyndighet.

Endringen er kun av redaksjonell karakter, og innebærer således ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med myndighetsfordelingen mellom sentral og lokal tilsynsmyndighet, jf. el-tilsynsloven § 8.

Til § 7

Bestemmelsens klargjøres, slik at ordlyden også omfatter elektrisk utstyr. Denne klargjøring foreslås gjennomført ved å tilføye ordene «elektrisk utstyr» i bestemmelsens første ledd, og å erstatte ordet «apparater» med «elektrisk utstyr» i bestemmelsens annet ledd. Forslagene innebærer ingen realitetsendringer i forhold til gjeldende rett.

Til § 8

Bestemmelsen står pr. i dag «ledig», jf. tidligere lovbestemmelse er opphevet.

Gjeldende § 9 foreslås, med visse modifikasjoner, flyttet til § 8.

Bestemmelsen tilpasses de endringer som gjøres i el-tilsynsloven § 6. Det er kun sentral tilsynsmyndighet som på produktområdet (elektrisk utstyr) skal kunne fatte vedtak etter el-tilsynsloven § 6. Kongen kan imidlertid i forskrift åpne for at også de lokale elektrisitetstilsyn tillegges slik myndighet.

Til § 9

Første ledd

Bestemmelsene gir en lovmessig klargjøring av de plikter som påligger eier som er pålagt lokalt elektrisitetstilsyn. Netteier skal til enhver tid sørge for ivaretakelse av de krav som fremgår av loven og bestemmelser gitt i medhold av loven.

Pliktenes innhold forutsettes nærmere presisert i forskrift og instruks. I en instruks vil fokus være på tilsynsaktivitet det enkelte år, med nedfellelse av konkrete føringer for prioriteringer og omfang av tilsyns- og informasjonsaktivitet. Instruksen vil f.eks kunne omhandle bestemmelser om antall tilsyn det enkelte år med elinstallatører, boliger og lignende. Instruksen forutsettes å kunne endres relativt hyppig, basert på risikovurderinger de enkelte år.

De lovmessige krav vil fordre at netteier til enhver tid sørger for nødvendige økonomiske og personellmessige ressurser til håndtering av oppgaver etter lovverket.

Manglende etterlevelse av lovverket, vil kunne følges opp med pålegg av ulik karakter. Slike pålegg vil kunne brukes som grunnlag for ileggelse av tvangsmulkt etter el-tilsynsloven § 13. Brudd på lovverkets ulike bestemmelser vil etter forholdene kunne resultere i overtredelsesgebyr etter tilsynsloven § 13 a.

Annet ledd

Bestemmelsen åpner for at netteier kan sette ut oppgaver til eksterne aktører. Den nærmere avgrensning av hvilke oppgaver som skal forbeholdes DLE, og hvilke oppgaver som kan legges til eksterne aktører, avklares gjennom forskrift.

Tredje ledd:

Kongen kan gi forskrift om organiseringen av og arbeidet til det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som benyttes. Det vi herunder kunne gis bestemmelser om oppgaver og oppgaveutførelse, organisatoriske krav med mer. Det vil i medhold av bestemmelsen kunne stilles krav om at tilsynspersonell ikke utfører bestemte typer oppgaver ved siden av DLE-oppgavene.

Til § 11 annet ledd

Som følge av endringer i paragrafinndeling, vil riktig henvisning i denne bestemmelsen være el-tilsynsloven § 8.

Til § 13 – tvangsmulkt

De overordnede plikter som påligger eier pålagt lokalt elektrisitetstilsyn, foreslås nedfelt i el-tilsynsloven § 9. Disse plikter vil bli nærmere presisert i forskrift og instruks. Tvangsmulkt vil kunne ilegges der netteier ikke etterfølger pålegg etter loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Dette innebærer en utvidelse av virkeområdet for bestemmelsen om tvangsmulkt.

Hjemmelen for å fastsette tvangsmulkt i slike tilfeller foreslås inntatt i nytt annet ledd i bestemmelsen.

Til § 13a – overtredelsesgebyr

Netteier vil etter bestemmelsen kunne ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelsene i § 8 og § 9. Slikt gebyr vil også kunne ilegges ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av loven, i tilfeller der dette uttrykkelig fremgår av forskriftsbestemmelsen.

Overtredelsesgebyr vil f.eks kunne ilegges der nettselskap ikke fører nødvendig tilsyn i samsvar med lov og forskrift, ikke gir tilstrekkelige ressurser til lokalt elektrisitetstilsyn eller ikke følger de organisatoriske kravene som følger av lovverket. Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om nettselskapet retter forholdet. Dersom nettselskapet ikke retter forholdet, vil ileggelse av tvangsmulkt kunne være et mer naturlig reaksjonsmiddel.

Overtredelsesgebyr retter seg mot begåtte overtredelser, og har hovedsakelig et pønalt formål. Sanksjonsformen skal kunne benyttes i tilfeller der noen er å bebreide for overtredelsen. Skyldkravet etter bestemmelsen vil derfor være forsett eller uaktsomhet.

Ileggelse av overtredelsesgebyr anses ikke som straff etter grunnloven § 96, og kan derfor ilegges administrativt.

Myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr etter § 13 a foreslås lagt til sentral tilsynsmyndighet, som nå er DSB. Ileggelse av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak, som vil kunne påklages til overordnet forvaltningsmyndighet etter forvaltningslovens bestemmelser. Det vil på vanlig måte være anledning til sivilrettslig prøving av saken for domstolene.

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK, nedfelt i lov 21. mai 1999 nr. 30), vil kunne begrense adgangen til å straffeforfølge et forhold som allerede er sanksjonert gjennom overtredelsesgebyr. Det vises her til EMK protokoll 7 artikkel 4, som setter forbud mot dobbeltstraff for ett og samme forhold. I den grad overtredelsesgebyr defineres som straffsiktelse («criminal charge») etter EMKs bestemmelser, vil overtredelsen ikke i tillegg kunne sanksjoneres gjennom andre tiltak som defineres som straffsiktelse.

For vurderingen av valg av sanksjon i det enkelte tilfelle, vil bl. a følgende momenter være relevante; virkningene av lovovertredelsen, omfanget av lovovertredelsen, graden av utvist skyld, motivet for handlingen og hensynet til opprettholdelse av respekt for regelverket.

Det foreslås overlatt til Kongen å gi nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring av overtredelsesgebyr. Det vil herunder kunne fastsettes rammer for forvaltningens skjønn, bestemmelser om oppfyllelsesfrist med mer.