2 Bakgrunn for lovforslaget

Kapittel 6 i den nye borettslagsloven regulerer hvordan man sikrer rettsvern for rettigheter i borettslagsandeler. Slikt vern får man ved å registrere rettigheten i et rettighetsregister. Registerordningen er en nyskapning i den nye borettslagsloven, som enda ikke er iverksatt.

Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 30 (2002-2003) å utvide grunnboken til også å være et rettighetsregister for borettslagsandeler. Stortinget vedtok i stedet å tilrettelegge for konkurranse mellom private og offentlige aktører om å drive rettighetsregistre, kalt borettsregistre, jf. Innst. O. nr 82 (2002-2003) og Besl. O. nr. 85 (2002-2003). Stortingets vedtak bygger på en forutsetning om at det er forretningsmessig grunnlag for slik konkurranse og at et tilstrekkelig antall aktører finner det regningssvarende å etablere slike registre. Departementet har grundig vurdert konkurransesituasjonen, og har kommet til at boligsamvirket vil bli en så dominerende aktør at det ikke vil være forretningsmessig grunnlag for andre konkurrerende aktører i dette markedet. Departementet legger etter dette til grunn at tilrettelegging for konkurrerende borettsregistre vil føre til at boligsamvirket i realiteten får et monopol på disse registreringstjenestene.

Da forutsetningen om konkurranse i markedet ikke er tilstede, mener departementet at det vil være bedre med ett offentlig rettsregister for borettslagsandeler. Departementet fremmer derfor på nytt forslag om at denne registerordningen integreres i grunnboken. Dette innebærer at all rettsregistrering av rettigheter i fast eiendom, eierseksjoner (selveierleiligheter) og borettslagsboliger blir samlet på ett sted. Dette vil også være mest brukervennlig og oversiktlig for brukerne.

Et av formålene med konkurranse om å drive borettsregistre var at dette trolig ville føre til lavere registreringsgebyrer for brukerne enn de tilsvarende tinglysingsgebyrene. For å ivareta dette hensynet, foreslår departementet at gebyrene for å registrere rettigheter i borettslagsandeler i grunnboken settes til selvkost. Foreløpige kalkyler tyder på at registreringsgebyret vil bli 400 - 500 kroner.

Departementet mener videre at det er ønskelig å lokalisere denne delen av grunnboken utenfor Oslo-området. Dette vil gi den aktuelle regionen ca. 18 nye arbeidsplasser. Departementet vil fremme et slikt forslag i forbindelse med statsbudsjettet.

Etter vedtagelse av den nye borettslagsloven er departementet blitt oppmerksom på enkelte bestemmelser, der det kan være ønskelig med noen presiseringer eller utfyllende regler. Lovforslagene er fulgt opp i denne proposisjonen.

Det nærmer seg nå to år siden de nye borettslovene ble vedtatt. Integrering av rettsregisterordningen i grunnboken vil føre til ytterligere forsinkelse. Departementet foreslår derfor delt iverksetting av den nye borettslagsloven. Hovedtyngden av loven foreslås satt i kraft snarest mulig sammen med boligbyggelagsloven, mens de bestemmelsene som har sammenheng med den nye registreringsordningen settes i kraft når registeret er operativt. Dette innebærer at sistnevnte bestemmelser vil bli iverksatt så snart det er foretatt nødvendige tekniske og ressursmessige tilpasninger til at grunnboken kan fungere som rettsregister over rettigheter i borettslagsandeler. Departementet har som mål at registeret skal være i drift 1. juli 2006.