1 Proposisjonens hovedinnhold
Justisdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i flere lover. Forslagene gjelder utvidet adgang for Høyesterett til å oppnevne prosessfullmektig på det offentliges bekostning, utelukkelse av stortingsrepresentanter til valg som meddommere/lagrettemedlemmer/skjønnsmenn/jordskiftemeddommere, mulighet for utenriksstasjonene til å postforkynne dokumenter samt en bestemmelse om at namsmyndigheten bør varsle sosialkontorene ved begjæring om fravikelse av fast eiendom. Proposisjonen bygger på høringsbrev av 28. september 1999. En del av de øvrige forslagene i høringsbrevet er allerede fulgt opp ved lov 3. mars 2000 nr. 13 og Ot.prp. nr. 18 (2000-2001). Høringsbrevets forslag til revisjon av utdragsloven møtte imidlertid stor motstand i høringsrunden. Departementet vil se nærmere på problemstillingene, og forslaget er derfor ikke fulgt opp i denne proposisjonen. Heller ikke høringsbrevets forslag om å fastsette en øvre aldersgrense for meddommere er innarbeidet i proposisjonen. Dette forslaget vil bli vurdert av et utvalg som skal se nærmere på reglene for valg av lekdommere.
Det første forslaget i denne proposisjonen gjelder utvidet adgang for Høyesterett til å oppnevne prosessfullmektig på det offentliges bekostning, jf. punkt 3 nedenfor. Etter gjeldende rett avgjøres søknader om fri sakførsel av fylkesmannen om ikke annet følger av §§ 18-22, jf. lov om fri rettshjelp § 17. I visse tilfeller er avgjørelsen overlatt til den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, jf. oppregningen i lov om fri rettshjelp §§ 18-22. Høyesterett har i dag ikke anledning til å innvilge fri sakførsel i saker som faller utenfor oppregningen, men som vil kunne ha prinsipiell interesse. Av hensyn til Høyesteretts rettsavklarende funksjon bør også slike saker kunne prøves for Høyesterett uten at man pådrar seg utgifter til prosessfullmektig. Departementet foreslår derfor at Høyesterett skal kunne innvilge fri sakførsel når saken er prinsipiell selv om en part ikke fyller de økonomiske vilkårene i rettshjelploven § 8.
For det andre foreslås det åføye Stortingets representanter og vararepresentanter til listen i domstolloven § 66 slik at denne gruppen utelukkes fra å bli valgt til meddommere, lagrettemedlemmer, jordskiftemeddommere og skjønnsmenn. Det vises til punkt 4 nedenfor. Endringen er begrunnet i at det utad ellers kan oppfattes som en uheldig sammenblanding av rollen som lovgiver og rollen som dommer. Som følge av denne endringen foreslår departementet at verv som medlem av Stortinget strykes fra listen i domstolloven § 105 over verv som regnes som gyldig forfall for meddommere og lagrettemedlemmer. Det anses ikke lenger å være behov for regelen.
Videre foreslås det å gi utenriksstasjonene en generell adgang til å postforkynne dokumenter, jf. endring i domstolloven § 180 tredje ledd nytt annet punktum, jf. punkt 5 nedenfor. Forslaget er begrunnet i et ønske om å effektivisere forkynningsprosessen da man nå opplever en ikke ubetydelig økning i antall begjæringer om forkynning i utlandet.
For det fjerde foreslås å gi en bestemmelse som gir namsmyndigheten en oppfordring til å varsle sosialkontoret ved begjæring om fravikelse av fast eiendom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6 nytt tredje ledd. Det vises til punkt 6 nedenfor. Flere steder i landet har man allerede i dag en slik varslingsordning. Det foreslås en lovendring for å sikre en enhetlig praksis.