7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kun ett av forslagene antas å ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser. Dette gjelder forslag om utvidet adgang for Høyesterett til å innvilge fri sakførsel. Det åpnes her for skjønnsmessige vurderinger, og det vil derfor være vanskelig å si noe om i hvor mange saker pr. år det vil bli innvilget fri sakførsel. Det er derfor også vanskelig å si noe om de årlige utgiftene som følger av forslaget. Det er grunn til å tro at utgiftene vil variere noe fra år til år, alt etter hva slags saker som blir anket til Høyesterett.

I høringsbrevet av 28. september 1999 har man antatt at forslaget vil kunne medføre utgifter i størrelsesorden 1-2 mill. kr pr. år. I 1996 belastet Høyesterett Justisdepartementets budsjett kapittel 470 post 70 (fri sakførsel etter rettshjelploven) med kr 2 520 253,-. I 1997 var beløpet kr 2 781 308,- og i 1998 var det kr 2 379 428. I forhold til forslaget i høringsbrevet har departementet besluttet å endre forslaget slik at det nå kun er i saker med prinsipiell interesse Høyesterett vil kunne innvilge fri sakførsel og altså ikke også i saker der det ville være rimelig «av andre grunner». Det antas at utgiftene med dette vil reduseres noe slik at de neppe vil overstige kr 1 mill. pr. år.

Forslaget om å utelukke Stortingets representanter og vararepresentanter fra valg som meddommere vil kunne bidra til å øke tilliten til dommernes uavhengighet. Forslaget antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.

Under punkt 5 foreslås det at utenriksstasjonene gis adgang til å foreta postforkynning. Forslaget vil føre til redusert arbeidsbelastning for utenriksstasjonene. I tillegg vil vi anta at utenriksstasjonene vil få reduserte utgifter knyttet til den praktiske gjennomføringen av forkynningen. Forslaget vil videre innebære tidsbesparelse for den som rekvirerer forkynningen, samt økt sikkerhet for at forkynning faktisk vil bli utført.

Forslaget om å varsle sosialkontorene ved begjæring om fravikelse av fast eiendom vil sikre en mer enhetlig praksis. Det antas ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.