2 Lovforslagets bakgrunn
2.1 Bakgrunn for forslaget
Bakgrunnen for forslagene er ønsket om forenklinger i konsesjonsbehandlingen, og å legge til rette for utbygginger av små vannkraftverk. Lovendringene er tidligere varslet i St. meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv., jf. kapitlene 5.4.2 og 5.4.4.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at utbygging av små vannkraftverk skal bidra til vår energiproduksjon. En slik utbygging vil være en del av utmarksstrategier til erstatning for inntektsbortfall i jord- og skogbruk som påpekt av energi- og miljøkomiteen ved behandlingen av vannressursloven og i stortingsmeldingen om vasskrafta og kraftbalansen, jf. Ot.prp. nr. 39 (1998-1999) og Innst.O. nr. 101 (1999-2000), og St. meld. nr. 37 (2000-2001) og Innst.S. nr. 263 (2000-2001).
En omfattende konsesjonsprosess vanskeliggjør etableringen av små vannkraftanlegg. Dette har i stor grad sammenheng med at utbyggere av slike anlegg ofte er grunneiere som ikke har hatt mulighet til å sette seg inn i konsesjonsregelverket og konsesjonsprosessen. For å gjøre saksbehandlingen i saker om utbygging av småkraftverk mer effektiv, er NVE nå delegert kompetanse til å fatte vedtak for utbygginger med installert effekt opp til 5 MW og som bare behandles etter vannressursloven. En heving av konsesjonsgrensen etter industrikonsesjonsloven § 1 vil føre til en ytterligere forenkling av saksbehandlingen.
Dagens grense på 1000 naturhestekrefter medfører at erverv av relativt små vannfall er konsesjonspliktige, og må pålegges konsesjon med vilkår blant annet om konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og hjemfall. En økning av konsesjonsgrensen vil øke lønnsomheten, og gi et bedre økonomisk insentiv til utbygging av mindre vannkraftanlegg.
I forbindelse med saken om vannkraftutbygging ved Kjøsnesfjorden i Jølster kommune oppsto det tvil om forståelsen av vassdragsreguleringsloven § 2 andre ledd, som gjelder foreleggelse av vannkraftutbyggingssaker for Stortinget. Industrikonsesjonsloven §§ 2, 4 og 5 har tilsvarende bestemmelser. Bestemmelsene fastsetter at vannkraftutbygginger som øker vannkraften med minst 20 000 naturhestekrefter bør forelegges Stortinget før konsesjon blir gitt.
Olje- og energidepartementet har siden 1984 bygget sin praksis om stortingsforeleggelse på en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling som la til grunn at det er opp til konsesjonsmyndigheten å avgjøre hvorvidt saken bør forelegges Stortinget. Lovavdelingen kom høsten 2003 med en ny uttalelse hvor det konkluderes med at det for saker som øker vannkraften med minst 20 000 naturhestekrefter er en plikt til å forelegge saken for Stortinget før konsesjon gis. Dersom praksis endres i overensstemmelse med dette, vil det for en del sakers vedkommende medføre en langt mer tidkrevende behandling i saker som ikke er omstridt. I tillegg må alle saker som gjelder erverv av fallrettigheter og nye reguleringer over 20 000 naturhestekrefter forelegges for Stortinget, uansett om det foreligger interessemotsetninger eller ikke.
2.2 Høringen
Olje- og energidepartementet sendte forslagene på høring 27. januar 2004 til følgende institusjoner og organisasjoner:
Samtlige departementer
Samtlige fylkesmenn
Samtlige fylkeskommuner
Datatilsynet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Statistisk sentralbyrå
Energibedriftenes Landsforening (EBL)
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
EL og IT Forbundet
Prosessindustriens Landsforening
Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon (NEKI)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Nordisk Institutt for Sjørett
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker
Norges Miljøvernforbund
Natur og Ungdom
Samarbeidende Kraftfylke
Den Norske Advokatforening
Sametinget
Norges Bondelag
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
NIF
Bellona
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Statsskog SF
Akademikerne
Vassdragsregulantenes fagforum
Foreningen for norske småkraftverk
Norges skogeierforbund
NORSKOG
Det har kommet inn 32 høringsuttalelser i saken. Bortsett fra fylkesmannen i Vest-Agder har ingen av høringsinstansene avgjørende innvendinger mot forslagene.