5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hevingen av konsesjonsgrensen etter industrikonsesjonsloven vil bidra til å forenkle og effektivisere saksbehandlingen for små vannkraftutbygginger. Dette vil medføre økonomiske besparelser for utbyggere av slike vannfall.

Forslaget om at det ikke skal være en plikt å forelegge alle saker etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven som overstiger 20 000 naturhestekrefter for Stortinget, vil sikre at dagens praksis i slike saker kan videreføres. Dette opprettholder en rasjonell arbeidsfordeling mellom Storting og regjering, ved at kun omstridte saker forelegges for Stortinget.

Ved at fremtidige erverv av vannfallsrettigheter under 4000 naturhestekrefter ikke underlegges konsesjon etter industrikonsesjonsloven, vil det heller ikke fastsettes vilkår om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft til stat og kommuner for disse ervervene. Forslaget omfatter ikke allerede konsederte erverv eller videre overdragelse av konsederte fallrettigheter. Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft som i dag ytes i medhold av eksisterende konsesjoner, vil dermed ikke falle bort.

Selv om erverv av ukonsederte fallrettigheter under 4000 naturhestekrefter ikke vil pålegges konsesjon etter industrikonsesjonsloven, kan økonomiske forpliktelser bli aktuelle gjennom andre bestemmelser i konsesjonslovgivningen. Vannfall som utnyttes til regulering som øker vannkraften med minst 500 naturhestekrefter vil være konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, og pålegges konsesjon med vilkår om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft i medhold av denne lov. I henhold til vannressursloven § 19 andre ledd skal det for elvekraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh dessuten fastsettes vilkår om konsesjonsavgifter etter industrikonsesjonslovens bestemmelser, når det ikke meddeles konsesjon etter industrikonsesjonsloven.

Departementet kan etter dette ikke se at forslagene vil medføre vesentlige konsekvenser av økonomisk art for stat og utbyggingskommuner. Forslaget om heving av konsesjonsgrensen vil administrativt føre til konsesjonsmyndigheten kan prioritere utbyggingssaker som er til skade eller ulempe for allmennhetens interesser.