6 Økonomiske og administrative konsekvenser. Etterkontroll

Endringsforslagene vil ha relativt små administrative og økonomiske konsekvenser. Merarbeidet forventes å bli fanget opp av det eksisterende system uten behov for økte ressurser. På den annen side må det over tid sees hen til om forslag av visse typer, som hver for seg kan medføre beskjedne mengder økt ressursbruk, samlet sett kan merkes. Særlig kan dette tenkes for kontormessige oppgaver i domstolene knyttet til forslag av den typen som foreslås i punkt 4.6 til 4.9. Overgangen til bruk av elektronisk databehandling har imidlertid lagt forholdene bedre til rette for slike oppgaver.

Knyttet til de enkelte forslagene, har departementet følgende merknader om de økonomiske og administrative konsekvenser:

Forslagene om styrket kildevern når det gjelder spørsmålet om journalisters vitneplikt (punkt 3.2), kan ikke forventes å få målbare økonomiske og administrative konsekvenser. Konsekvensene avhenger av hvor mange tvister av denne typen som kommer opp. Med et styrket kildevern kan det ligge nær å anta at påtalemyndigheten og andre sjeldnere vil reise spørsmålet om pålegg av vitneplikt.

Endringene som forslås i reglene om ransaking av redaksjonslokaler og liknende (punkt 3.3), kan i seg selv ikke antas å ha nevneverdige konsekvenser av økonomisk art. Administrativt overføres den subsidiære beslutningskompetansen til høyere nivå innen påtalemyndigheten, som trolig i dag likevel praktisk sett blir forelagt spørsmål om slike inngrep overfor pressen i de særdeles få tilfeller det gjelder.

Når det gjelder forslagene i proposisjonens del 4, knytter det seg som nevnt over moderate administrative og økonomiske konsekvenser til punkt 4.6 og 4.9. For punkt 4.7 er det særlig her tenkt på ordningen med egne lister som orienterer publikum om tid og sted for berammede rettsmøter. Merarbeidet er nok begrenset når edb nyttes, og ordningen kan spare funksjonærene for konkrete spørsmål om det samme. Slike spørsmål vil i alminnelighet måtte besvares etter lovutkastet, og om dette formelt er nytt, endrer det ikke dagens praktiske ordning - slike spørsmål får man, og de besvares regelmessig i dag selv om loven ikke påbyr det. Innføringen av en rett til utskrift av straffedommer etter utkastet til straffeprosessloven § 28 nytt annet ledd (punkt 4.8) kan også tenkes å ha noen administrative og økonomiske konsekvenser. Til en viss grad praktiseres imidlertid samme regel allerede i dag ved dommerkontorene. Praksis er til dels varierende ved ulike domstoler. Ved lovforslaget oppnår man den administrative fordel at praksis blir mer ensartet.

Den foreslåtte kjæremålsadgangen for pressen når det gjelder beslutninger om forbud mot offentlig referat, jf utkastet til domstolloven ny § 129 fjerde ledd og ny § 130 første ledd, vil kunne medføre enkelte kjæremål. Kjæremålene vil være rettsgebyrbelagt etter rettsgebyrloven § 8 femte ledd, og adgangen vil neppe medføre noen vesentlig tilleggsbelastning for domstolene.

Departementet legger ikke opp til noen systematisert etterkontroll av lovforslagenes virkning. For så vidt forslagene berører domstolene administrativt har departementet over tid en løpende kontakt som vil føre til at tilbakemelding blir gitt om det skulle være aktuelt. Departementet regner med at pressen og dens organisasjoner vil kunne ta opp eventuelle svakheter ved de nye reglene sett fra pressens side. Når det gjelder personvernhensynene som gjør seg gjeldende i skjæringspunktet mellom offentlighet, presse, rettspleie og domstoler, vil departementet i tiden fremover ha oppmerksomhet rettet mot problemstillingene.