Forslag til lov om endinger i skattelovgivningen (boligtaksering mv.)
I
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) gjøres følgende endring:
§ 4-11 ny overskrift skal lyde:
Registrering av fast eiendom
§ 4-11 skal lyde:
Eier av bolig- eller fritidseiendom plikter å gi opplysninger om eiendommen etter regler fastsatt av departementet.
II
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Bolig- og fritidseiendom
(1) Verdien av bolig- og fritidseiendom fastsettes på grunnlag av
a)boligareal,
b)kvadratmetersats,
c)aldersfradrag med 1/2 prosent pr. år, maksimalt 30 prosent,
d)fradrag for grunnleggende standardmangler,
e)nedjustering av taksten i forskjellige soner.
Departementet gir nærmere regler om de enkelte takseringsfaktorene.
(2) Verdien av tomt på inntil 1,2 mål inngår i taksten etter første ledd. Overskytende areal verdsettes for seg og anses ikke som en del av bolig- eller fritidseiendommen. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensningen av tomt etter forrige punktum.
(3) Dersom skattyter godtgjør at beregnet takst etter første ledd er høyere enn eiendommens omsetningsverdi etter bunnfradrag, skal verdien begrenses til antatt omsetningsverdi. Departementet kan gi regler om hvordan skattyter skal dokumentere omsetningsverdien.
(4) Departementet kan gi nærmere regler om taksering av bolig- og fritidseiendom etter denne paragraf, herunder om utveksling av eiendomsopplysninger med kommunenes registre over grunneiendom etter delingsloven § 4-1.
(5) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7-12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om fordeling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue.
§ 7-11 bokstav c skal lyde:
I beregningsgrunnlaget tas med verdien av bolighuset/fritidshuset og øvrige hus som nyttes i tilknytning til det, jf. § 4-10.
III
Endringene under I og II gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet kan gi regler om en egen forutgående klagebehandling over nye ligningstakster ved etableringen av takstsystemet.