1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Det er nå over 10 år siden energiloven ble vedtatt og trådte i kraft. Kraftforsyningen har i denne tiden vært gjennom en kraftig omstilling til konkurranse i produksjon og omsetning, samt til en omfattende regulering av monopolvirksomheten i nettet.

De erfaringer som er høstet tilsier at enkelte bestemmelser bør endres for å følge opp lovens intensjoner i størst mulig grad. På denne måten vil loven også virke bedre til beste for kundenes, bransjens og samfunnets interesser.

1.2 Behovet for revisjon av energiloven

Energiloven ble utformet som en konsesjonslov. Rettigheter og plikter for aktørene skulle reguleres gjennom konsesjonsordninger med tilhørende vilkår. Det ble lagt opp til at lovens konsesjonsordninger og de føringer som skulle settes, skulle utfylles både gjennom forskrifter med standardiserte vilkår og ved hjelp av individuelt tilpassede vilkår i den enkelte konsesjon.

Utviklingen har vist at det var behov for en slik fleksibilitet i reguleringen. Utviklingen av energisektoren har nå kommet så langt at reguleringsbehovene har pekt seg klarere ut. Dette gjelder i særlig grad den regulering og tilrettelegging av markedet som har skjedd gjennom omsetningskonsesjonsordningen etter energiloven kapittel 4.

Utviklingen av reguleringen i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gått mot stadig mer generelt virkende regler hvor den enkelte konsesjonærs rettigheter og plikter langt på vei følger av lov og forskrift når konsesjonsvedtak fattes. Departementet mener at det er behov for å forankre enkelte sentrale funksjoner direkte i loven, og dermed skape et klarere rettslig grunnlag og rammer for regulering gjennom konsesjoner og forskrifter.

Innenfor omsetningskonsesjonsordningen skilles det mellom kraftomsetning og produksjon som begge kan organiseres gjennom et marked, og oppgaver innenfor nettfunksjonen som er naturlige monopoler.

Ordningen gir myndighetene mulighet til å kontrollere nettfunksjonen som et naturlig monopol, ivareta kundenes interesser, sikre en økonomisk rasjonell omsetning og bruk av elektrisk energi, samt ivareta hensynet til etablering og utvikling av kraftmarkedet.

Monopolkontrollen har et tosidig formål. På den ene siden skal den sikre at nettvirksomheten er effektiv, slik at den kan levere nettjenester med tilfredsstillende leveringskvalitet til lavest mulig nettleie. Ett punkttariffsystem, hvor overføringstariffene ikke avhenger av kraftkontrakter, legger videre til rette for en effektiv kraftomsetning. Utformingen av punkttariffene har som hovedmål å sikre en effektiv bruk av nettet.

Direktiv 96/92/EC om felles regler for det indre marked for elektrisitet (elmarkedsdirektivet) ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning 168/1999. Direktivet er et ledd i liberaliseringen av elektrisitetsmarkedet. Det anerkjenner at statene ut fra deres særlige situasjon har forskjellige ordninger for regulering av elektrisitetssektoren, men legger til grunn at ordningene må være innenfor rammen av direktivets generelle bestemmelser. På denne bakgrunn fastsetter direktivet felles regler for produksjon av elektrisitet og for drift av systemer til overføring og fordeling av elektrisitet, samt for de prosedyrer som skal følges i den forbindelse. Direktivet legger vekt på at alle aktørene i markedet skal kunne konkurrere på like vilkår, og at prosedyrene forvaltes etter objektive, transparente og ikke-diskrimerende kriterier. Det ble ikke vurdert som nødvendig å foreta endringer i energiloven i forbindelse med at elmarkedsdirektivet ble gjennomført i Norge. Endringene i denne proposisjonen anses også å være i samsvar med elmarkedsdirektivet. Det skal blant annet understrekes at de konsesjonsordninger som videreføres med visse justeringer er nødvendige for å opprettholde et sikkert og effektivt kraftmarked, og at likebehandling av aktørene ligger til grunn for de aktuelle konsesjonsordningene. Det vises for øvrig til punkt 3.3.4 og 3.4.7 hvor spørsmål i forhold til direktivet er drøftet.

1.3 Hovedtrekk i departementets forslag

Departementet foreslår å endre lovens formålsbestemmelse slik at «bruk» av energi blir nevnt blant de funksjoner som skal ivaretas gjennom loven.

Departementet foreslår også enkelte tilpasninger av konsesjonsordningene for elektriske anlegg, omsetning av elektrisk energi og fjernvarme. Det foreslås samtidig å opprette en egen konsesjonsordning for drift av organisert markedsplass for fysisk kraftomsetning.

Det foreslås videre å opprette et nytt kapittel 5A hvor bestemmelser om systemansvar, rasjonering og krav til leveringskvalitet samles. Rasjoneringshjemmelen foreslås flyttet fra § 3-3 fjerde ledd og § 5-4 fjerde ledd til det nye kapittel 5A for å klarlegge at denne sentrale bestemmelsen gjelder generelt, og ikke kun er knyttet til områdekonsesjonsordningen eller fjernvarmekonsesjonsordningen. I tillegg foreslås det å samle hjemmelsgrunnlaget for energiplanlegging i en egen bestemmelse i nytt kapittel 5B.

Det foreslås i tillegg å lovfeste en del bestemmelser som hittil har vært gitt som vilkår i omsetningskonsesjonene.

Departementet foreslår også noen justeringer og oppdateringer i lovens ordlyd på enkelte andre områder. Bestemmelsen om adgangen til nettet gjøres klarere. Endringer i plan- og bygningslovens kapittel om konsekvensutredninger nødvendiggjør også lovtekniske endringer. Beredskapsrådet for kraftforsyningen foreslås nedlagt.