2 Bakgrunn

2.1 Høringen

Olje- og energidepartementet sendte forslagene om endringer i energiloven på høring den 28.06.2000 (heretter: høringsutkastet). Høringsutkastet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:

• Samtlige departementer

• Samtlige fylkesmenn

• Sametinget

• Datatilsynet

• Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)

• Forbrukerrådet

• Kredittilsynet

• Konkurransetilsynet

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statnett SF (Statnett)

• Nord Pool ASA (Nord Pool)

• NOS Kraft AS

• Energiforsyningens fellesorganisasjon (Enfo)

• Forum for regionale enøk-sentre

• Kommunenes sentralforbund (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landssamanslutninga av vasskraftkommunar

• Norske Energikjøperes Interesseorganisasjon

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Prosess- og foredlingsindustriens Landsforening (PIL)

• Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO)

• Samarbeidsrådet for naturvernsaker

• Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet, Nordisk Institutt for Sjørett v/forsker dr. juris. Ulf Hammer (UiO)

• Norsk Petroleumsinstitutt

• Samarbeidande Kraftfylke

• Energiverkenes Landsforening (EVL)

• Norsk Fjernvarmeforening

• Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond

• Norsk Bioenergiforening (NoBio)

• Norsk Varmepumpeforening

• Norsk Solenergiforening

• Norges Miljøvernforbund

• Framtiden i våre hender

• Natur og Ungdom

• Bellona

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde og Småbrukarlag

• SINTEF Energiforskning (SINTEF)

• Institutt for energiteknikk (IFE)

• Norges forskningsråd

• Norske Boligbyggelags Landsforbund A/L

• Norges Byggforskningsinstitutt

• Entro Energi AS

• NSB Eiendom

• Ole Gunnar Søgnen

• Landsdelsutvalget

• Stiftelsen Vekst

• Opplysningskontoret for energi og miljø (OFE)

• KanEnergi AS

• ENSI

• Kraftmeglerforbundet i Norden

Det er i alt kommet inn 76 uttalelser til høringsutkastet som også omfattet forslaget vedrørende omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Når det gjelder forslaget om endring av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon, har departementet funnet det hensiktsmessig å fremme saken som en egen proposisjon, jf. Ot. prp. nr. 35 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven). De øvrige forslagene i høringsutkastet behandles i denne proposisjonen. I alt 40 institusjoner og organisasjoner har avgitt realitetsuttalelse til disse forslagene:

5 departementer

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Finansdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Justisdepartementet

• Miljøverndepartementet

4 fylkesmenn

• fylkesmannen i Vestfold

• fylkesmannen i Vest-Agder

• fylkesmannen i Hedmark

• fylkesmannen i Oslo og Akershus

1 naturvernorganisasjon

• Norges naturvernforbund

3 direktorater / forvaltningsinstitusjoner

• Datatilsynet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

4 forskningsinstitusjoner / universiteter / høyskoler

• SINTEF

• IFE

• SSB

• UiO

14 næringsorganisasjoner/bransjeorganisasjoner m.v.

• Enfo

• Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)

• KS

• LO

• LO Industri

• NHO

• Norges Bondelag

• SFO

• Norges Elektroentreprenørforbund (NELFO)

• EVL

• PIL

• NoBio

• Norsk Fjernvarmeforening

• Norsk Petroleumsinstitutt

Fra 1. januar 2001 har Enfo og EVL sluttet seg sammen i Energibedriftenes Landsforening (EBL).

2 andre interesseorganisasjoner / politiske organisasjoner

• Samarbeidande kraftfylke

• OFE

6 selskaper

• Agder Energi AS v/advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund (Agder Energi)

• Fredrikstad EnergiTjenester AS

• Norsk Hydro ASA (Hydro)

• NOS Energy AS

• Nord Pool

• Statnett

2.2 Hovedinntrykk fra høringen

Høringsinstansenes merknader som knytter seg til konkrete punkter i lovforslaget vil bli behandlet under de respektive kapitler i proposisjonen.

Høringsinstansene stiller seg i hovedsak positive til at dagens energilov undergis en revisjon. Det er overveiende positive kommentarer til de fleste av endringene som foreslås, men også generell eller konkret uenighet på enkelte punkter.

Mange høringsinstanser, spesielt interesseorganisasjonene til kraftbransjen, er generelt positive til de fleste av forslagene, men etterlyser samtidig en bredere vurdering av de samlede rammebetingelser for kraftsektoren.

Enkelte fremhever herunder behovet for forutsigbare og langsiktige rammevilkår på bakgrunn av de strukturendringer som fortsatt pågår innenfor kraftsektoren og den tendens til internasjonalisering som foreligger, spesielt på grunn av åpningen av kraftmarkedene i Europa for øvrig. Med disse perspektivene er enkelte av høringsinstansene skeptiske eller imot enkelte av lovendringsforslagene fordi energiloven er en fullmaktslov med en vid formålsbestemmelse og vide fullmakter til energimyndighetene til å fastsette forskrifter og fatte konsesjonsvedtak med tilhørende konsesjonsvilkår. På denne bakgrunn ønsker flere av høringsinstansene at departementet gir klarere føringer og presiseringer for myndighetenes reguleringer, særlig med hensyn til hvilke forskrifter som kan fastsettes i medhold av loven.

Flere høringsinstanser er skeptiske til forslagene om at energiloven stort sett skal legge myndighet til å fatte enkeltvedtak, fastsette vilkår og gi forskrifter til departementet. Høringsinstansenes skepsis er særlig knyttet til forslaget om å utvide formålsbestemmelsen til å omfatte bruk av energi, og til de ulike forslagene om klargjøring av kompetansen til å fastsette forskrifter på bakgrunn av forslaget om en utvidet formålsbestemmelse.

Høringsinstansene er stort sett positive til de forslagene som ellers foreslås i kapittel 2 og 3, men enkelte har innvendinger til reguleringsteknikken eller ønsker presiseringer eller mindre omfattende endringer enn hva som ble foreslått i høringsutkastet. Enkelte høringsinstanser har også fremmet andre forslag til endringer i loven enn de som er tatt opp av departementet.

Når det gjelder endringene som departementet foreslo i høringsutkastet vedrørende energiloven kapittel 4, støtter mange høringsinstanser generelt de fleste av forslagene. Enkelte ønsker imidlertid også her endringer, presiseringer eller mindre omfattende forslag enn departementet la opp til i høringsutkastet. I tillegg er det fremmet en rekke forskjellige forslag til endringer i ordlyden i de nye bestemmelsene som foreslås.

De aller fleste av høringsinstansene støtter de forslag som departementet fremmet i høringsutkastet til nytt kapittel 5A om systemansvar, rasjonering og leveringskvalitet. Enkelte ønsker imidlertid også her presiseringer i loven og forarbeidene eller mindre omfattende bestemmelser, og har fremmet ulike forslag til endringer av disse.

Så nær som ingen høringsinstanser har særlige kommentarer til de foreslåtte endringer i kapittel 6, utover de som generelt har innvendinger til at kompetansen etter de ulike bestemmelsene i loven skal legges til departementet. De som har uttalt seg, støtter forslaget om å nedlegge Kraftforsyningens Beredskapsråd.

Høringsinstanser som har kommentert forslaget til endringer i kontroll og sanksjonskapittelet, har stort sett vært imot å utvide regelen i § 7-1 slik at retten til å kreve utgifter i forbindelse med kontrollvirksomhet dekket av konsesjonæren skal gjelde generelt for all kontrollvirksomhet.

2.3 Oppfølging av energimeldingen

Flere høringsinstanser har tatt opp grunnleggende spørsmål ved energiloven. Blant disse er NHO, LO Industri, Norges Naturvernforbund, Norsk Petroleumsinstitutt og Norsk Fjernvarmeforening.

Det er i høringsuttalelsene blant annet pekt på at oppbyggingen av nettariffene påvirker konkurranseflaten mellom elektrisk energi og andre energibærere, og eventuelt forbruksbegrensende tiltak. På den annen side påpekes det av enkelte, herunder Hydro, UiO, Agder Energi og Enfo,at energiloven bare regulerer kraftmarkedet og «elektrisitetssektoren», og flere av disse har uttrykt bekymring for at netteiere og kraftomsettere skal bli pålagt tyngende vilkår og krav, for eksempel begrunnet i hensynet til andre energibærere eller forbruksbegrensende tiltak.

Departementet vil her vise til at det i energimeldingen, jf. St meld nr 29 (1998-99) og Innst. S. nr. 122 (1999-2000) ble påpekt at nettselskapenes motivasjon for å vurdere alternativer til nye nettinvesteringer påvirkes av inntektsrammene i nettet. Det ble videre uttalt at alternativene blant annet kunne være å påskynde tiltak som jevner ut forbruket over tid, forbruksbegrensende tiltak, bruk av nye fornybare energikilder og eventuelt fjernvarme. Stortinget sluttet seg i det vesentligste til dette ved behandlingen av energimeldingen.

Departementet vil også vise til at en enstemmig komite i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 19 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 67 (2000-2001), uttalte følgende:

«Komiteen vil be Regjeringen komme tilbake med en vurdering av å etablere et system som muliggjør å se flere energikilder i sammenheng, både i forhold til miljø, estetikk og sikkerhet for energileveranse og økonomi.»

Spørsmål som kan tas opp i en slik sammenheng er som påpekt ovenfor blant annet konkurranseflaten mellom elektrisk energi og andre energibærere, energiplanlegging, forholdet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, rammevilkårene for vannbåren varme m.v.

Det er imidlertid på det rene at slike forhold som her er nevnt vil kunne forutsette en ytterligere gjennomgang av, og eventuelt endringer i, energiloven og tilhørende forskriftsverk med sikte på å etablere et mest mulig helhetlig regelverk. Slike spørsmål har ikke vært utredet tilstrekkelig i forbindelse med denne proposisjonen. Grunnleggende nye forslag har derfor heller ikke vært i høringspartenes fokus i denne omgang. Departementet har ikke funnet det forsvarlig å gjøre eventuelle større endringer etter høringsrunden. Departementet har imidlertid i noen grad i denne omgang foretatt presiseringer og enkelte mindre endringer i energiloven for å klargjøre noen av de spørsmål som her er tatt opp.

Departementet vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med en evaluering av energiloven og eventuelle lovendringer tilknyttet disse spørsmålene i større bredde og i et slikt perspektiv som komiteen har etterlyst som en egen sak på et senere tidspunkt. Departementet vil imidlertid understreke at de endringer som foreslås i denne proposisjonen er nødvendige å gjennomføre uavhengig av en slik større og bredere gjennomgang av energiloven.

2.4 Utkast til lovproposisjon

Utkastet til lovproposisjonen har vært forelagt departementene.

Videre har proposisjonsutkastet vært til lovteknisk gjennomgang.