1 Innledning

Sosialdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

I proposisjonen foreslås enkelte materielle endringer samt lovtekniske justeringer med sikte på klargjøring og forenkling. Realitetsendringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2003, mens de mer lovtekniske justeringer trer i kraft straks.

Forslagene gjelder:

Tiltak under rehabilitering:

• Forlengelse av perioden som det kan ytes rehabiliteringspenger med en uføregrad lavere enn 50 prosent (punkt 2)

  Perioden som det kan ytes rehabiliteringspenger med en uføregrad lavere enn 50 prosent i rehabiliteringens sluttfase forlenges fra tre til seks måneder, med mulighet til ytterligere forlengelse med seks måneder (fra tre måneder). Formålet er å gjøre veien tilbake til arbeidslivet lettere.

• Reisetilskott til undervisningsstedet i stedet for rehabiliteringspenger til studenter (punkt 3)

  Formålet er at studenter etter en alvorlig sykdom raskere kan gjenoppta utdanningen.

Fornying og forenkling av ordningene med pleiepenger og omsorgspenger ved barns sykdom:

• Justering av kriteriene for pleiepenger ved barns sykehusopphold (punkt 4)

  Etter gjeldende rett er det et vilkår for pleiepenger i forbindelse med barns sykehusopphold (ved mindre alvorlig sykdom) at barnet har vært innlagt i mer enn sju kalenderdager. Stortinget opphevet dette vilkåret ved en lovendring høsten 2002. Samtidig ble det anmodet om utarbeidelse av kriterier for ytelsen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. For å målrette ordningen mot de tilfeller hvor pleiebehovet er størst, og av hensyn til likebehandling og forutsigbarhet, foreslås at pleiepenger skal kunne gis når innleggelsen har vart i minst tre kalenderdager.

• Ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom tilpasses i større grad til dagens familiemønstre (punkt 5)

  Omsorgspengeordningen gjøres mer fleksibel blant annet ved at retten løsrives noe fra det formelle foreldreansvaret. Formålet er å tilpasse reglene til den faktiske omsorgssituasjonen som dagens familiestruktur medfører.

Oppdatering og lovtekniske justeringer:

• Avkortingsreglene for barnepensjon under opphold i institusjon tilpasses tilsvarende regler for voksne pensjonister (punkt 6)

  Ved lovendring høsten 2001 ble avkortingsreglene for pensjon i institusjon begrenset til langvarig opphold utover ett år, mot tidligere fem måneder. Videre ble minsteinntekten som institusjonsbeboeren kan beholde per måned etter avkorting økt med noen hundre kroner til samme beløp som minsteinntekten i kommunale institusjoner. Dette ble ikke fulgt opp for barnepensjon, noe som anses som en inkurie. Det gjelder svært få barn og det vil være en forenkling med like regler.

• Lovteknisk presisering av begrepet forventet arbeidsinntekt for gjenlevende ektefelle (punkt 7)

  Det presiseres at forventet arbeidsinntekt på to ganger grunnbeløpet til gjenlevende ektefelle under 55 år er et minstekrav, slik at det går klart fram at forventet inntekt kan settes til et høyere beløp.

• Lovteknisk presisering om at refusjonskrav fra arbeidsgiver for utbetalte sykepenger ved svangerskapsrelatert fravær kan dekkes tilbake i tid (punkt 8)

• Krav om lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte skal settes fram for hjelpemiddelsentralen (punkt 9)

  Som følge av at hjelpemiddelsentralene fra 1. januar 2003 er delegert myndighet til å gjøre vedtak om lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte, lovfestes at krav om ytelsen skal settes fram for hjelpemiddelsentralen.

• Oppretting av henvisningsfeil i §§ 3-6 og 10-8 (punkt 10, merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget)

Forslaget om forlengelse av perioden som det kan ytes rehabiliteringspenger med en uføregrad lavere enn 50 prosent, vil dels føre til merutgifter og dels til innsparinger. Nettomerutgift antas å utgjøre maksimalt 1 mill. kroner, se punkt 2.

Merkostnader ved endringene i pleiepengeordningen ved barns sykehusopphold er beregnet til ca. 75 mill. kroner på årsbasis. For 2003 er merutgiftene anslått til ca. 35 mill. kroner, se punkt 4.

Tilpassing av ordningen med omsorgspenger til dagens familiemønstre, kan føre til noe merutgifter for enkelte arbeidsgivere. Utgiftene er likevel begrenset til 10 dager per kalenderår per arbeidstaker. For trygden blir ordningen stort sett kostnadsnøytral. Se punkt 5.

De øvrige forslagene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

For brukerne vil tiltakene innebære et enklere regelverk å forholde seg til.