4 Justering av kriteriene for pleiepenger ved barns sykehusopphold - folketrygdloven § 9-10

4.1 Innledning

Stortinget vedtok høsten 2002 endringer i pleiepengeordningen ved barns sykehusopphold (folketrygdloven § 9-10). Stortinget ba samtidig om at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble utarbeidet kriterier og proveny for ordningen. For å målrette ordningen mot de grupper som endringen tok sikte på og for å sikre hensynet til likebehandling og forutsigbarhet, foreslår departementet at pleiepenger skal kunne gis fra 8. dag dersom barnet har vært innlagt i minst 3 kalenderdager.

4.2 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det et vilkår for rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 at barnet har vært innlagt i mer enn 7 kalenderdager. (For alvorlig syke barn gjelder egne regler.) Pleiepenger kan gis fra 8. dag regnet fra innleggelsen, og det kan ytes pleiepenger også etter utskrivelsen, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Ytelsen gis så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av det enkelte barn. Pleiepenger gis når barnet er under 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.

4.3 Dok. 8:123 (2001-2002) og Innst. O. nr. 17 (2002-2003)

På bakgrunn av et privat lovforslag har Stortinget endret folketrygdloven § 9-10 med virkning fra 1. juli 2003, se lov 13. desember 2002 nr. 86. Som bakgrunn for lovendringen er det vist til at moderne medisinske behandlingsprinsipper innebærer stadig kortere liggetid i sykehus og utstrakt bruk av poliklinisk behandling. Med stadig kortere liggetid ved sykehus faller flere og flere utenfor den nåværende ordningen med pleiepenger. Lovendringen av 13. desember 2002, som skal tre ikraft 1. juli 2003, gir med sin nåværende ordlyd rett til pleiepenger etter behandling i helseinstitusjon, uten hensyn til oppholdets varighet og også etter poliklinisk behandling, dersom pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Pleiepenger skal utbetales fra 8. dag. Stortinget forutsatte som nevnt under punkt 4.1 at det skulle utarbeides nærmere kriterier og proveny for ordningen.

4.4 Departementets vurdering og forslag

Av i alt 73 030 utskrivninger fra somatiske sykehus i 2001 for barn fra 0-12 år hadde 87,5 prosent (63 925 tilfeller) vært innlagt i 0-7 dager, og faller dermed utenfor någjeldende ordning med pleiepenger. Av de lengre innleggelsene (dvs. fra 8 dager) er barn under 2 år den klart største aldersgruppen. Av disse er majoriteten 0-1 år. Departementet antar at det i flertallet av disse tilfellene, hvor de yngste/nyfødte er syke, foreligger rett til pleiepenger ved alvorlig sykdom etter folketrygdloven § 9-11. Det er dermed bare et lite mindretall av alle sykehusinnleggelser som i dag utløser en pleiepengerett etter § 9-10 og de fleste er henvist til ordningen med omsorgspenger som i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig.

Departementet har derfor forståelse for at det var ønskelig med en liberalisering av ordningen. Spørsmålet er hvilke kriterier som bør settes. I forbindelse med Stortingsbehandlingen fremhevet flertallet i sosialkomitèen at det er den medisinske tilstanden og alvorlighetsgraden som bør være de avgjørende kriterier for tildeling av pleiepenger, og at pleiepengeretten dermed bør baseres på diagnose eller barnets generelle tilstand og behovet for foreldres tilstedeværelse.

Pleiepenger ved barns alvorlige sykdom, for eksempel kreft, reguleres av folketrygdloven § 9-11. Den aktuelle lovendringen i § 9-10 gjelder således pleie av barn med mindre alvorlige lidelser, for eksempel benbrudd.

Departementet vil i samråd med Rikstrygdeverket fraråde at rettighetene etter § 9-10 skal være knyttet til bestemte diagnoser. Det vil for eksempel være problematisk at samme diagnose kan tilsi ulikt pleiebehov alt ettersom barnet er for eksempel 2 eller 10 år. Når det gjelder pleiepenger for alvorlig syke barn etter folketrygdloven § 9-11, er kriteriet at barnet har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Erfaringen med denne bestemmelsen er at det oppstår vanskelige grensedragninger, og at vurderingen av «alvorlig sykdom» ikke utelukkende kan bero på en diagnoseliste. Det vil derfor være svært uheldig om man også i § 9-10 innfører en skjønnspreget bestemmelse. Videre vil det være uheldig at begge bestemmelsene angir ulike typer alvorlighetsvurderinger.

Hensynet til den enkelte familie og dennes behov for regler som sikrer forutsigbarhet og likebehandling, bør veie tungt når nærmere kriterier for ordningen skal fastsettes. Dette hensynet taler imot at avgjørelsen av pleiepengerettigheter skal bero på en skjønnsmessig vurdering av alvorlighetsgrad og pleiebehov i den enkelte sak.

Departementet har nøye vurdert hvordan ordningen best kan tilpasses Stortingets intensjoner om visse kriterier for begrensning. I tillegg til at reglene må sikre forutsigbarhet og likebehandling, bør de også utformes slik at de fanger opp de tilfellene hvor pleiebehovet er størst. Det vises herunder til uttalelse fra flertallet i sosialkomitèen om at «på tross av god lovgivning på dette området, er det noen som ikke får den økonomiske støtte som ville vært rimelig ut fra det enkelte barns pleiebehov.» Utfordringen er dermed å utforme regler som fanger opp tilfeller hvor omsorgspengeordningen (hvor foreldrene kan bruke inntil 4 arbeidsuker på pleie av barnet, eller 8 uker dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet) ikke er tilstrekkelig, men hvor sykehusoppholdet ikke har vart lenge nok til at man faller inn under gjeldende pleiepengeordning.

Av totalt antall utskrivninger fra somatiske sykehus i 2001 hadde 56 prosent av barn mellom 0-12 år vært innlagt i 0-2 dager. Oversikt over pasienter utskrevet fra sykehus etter alder og diagnose i 2001, viser blant annet at for barn fra 0-9 år utgjør sykdommer i åndedrettssystemet og akutte infeksjoner i luftveiene til sammen 31,5 prosent av alle tilfeller. Man må kunne legge til grunn at det store flertall av de korteste sykehusoppholdene er relativt ukompliserte tilfeller, og at omsorgspengeordningen (4/8 uker) allerede fanger opp disse tilfellene. Dersom pleiepengeretten skal utløses ved at pleiebehovet strekker seg over 7 kalenderdager og uten krav til institusjonsoppholdets varighet (slik som lovteksten lyder etter Stortingets endring) antar departementet at store grupper som i dag dekkes av omsorgspengeordningen vil kunne falle inn under de nye pleiepengereglene. Bakgrunnen for denne antakelsen er at for de yngste barna vil selv ukompliserte sykdommer kunne medføre pleiebehov på for eksempel 8-12 kalenderdager.

De økonomiske konsekvensene av den vedtatte endringen er vanskelige å beregne eksakt, da man ikke vet sikkert hvor mange behandlede barn som har et pleiebehov på mer enn 7 dager og eventuelt hvor langvarig pleiebehovet er. På et noe usikkert grunnlag antas årlige merkostnader å ligge på minst om lag 170 millioner kroner. I dag er årlige utgifter 14,6 millioner kroner.

Som nevnt innledningsvis har departementet forståelse for at dagens ordning oppleves som utilstrekkelig. Den medisinske utvikling har medført at stadig flere faller utenfor ordningen. Imidlertid må ordningen utformes slik at den treffer de som i dag faller utenfor både omsorgs- og pleiepengeordningen, og ikke slik at foreldre som i dag får dekket behovet innenfor omsorgspengeordningen (som betales av arbeidsgivere i 10 dager per arbeidstaker) flyttes over i pleiepengeordningen. En slik prioritering vil være lite hensiktsmessig.

Ved den nærmere utforming av kriterier for ordningen vil departementet legge vekt på at den skal være målrettet, forutsigbar og sikre likebehandling. I alt 23 161 barn (dvs. 32 prosent) mellom 0-12 år hadde 3-7 liggedager i somatiske sykehus i 2001. Flesteparten av de som har langvarig pleiebehov (utover omsorgspengeperioden) og som faller utenfor dagens pleiepengeordning, antas å ligge innenfor denne gruppen. Departementet mener derfor at det vil være hensiktsmessig å innarbeide et kriterium om at barnet må ha vært innlagt i 3 dager.

I dag kommer pleiepenger til utbetaling fra 8. dag. De første 7 dagene kan omsorgspengerettighetene benyttes. For å avgrense mot de kortvarige pleietilfellene som faller innenfor omsorgspengeperioden, foreslås det ikke å endre denne regelen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at pleiepenger skal kunne gis fra 8. dag dersom barnet har vært innlagt i helseinstitusjon i minst 3 kalenderdager. Merutgiftene vil da utgjøre omlag 70-75 mill. kroner.

Det vises til § 9-10 i lovforslaget.

4.5 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli 2003 og gis virkning for tilfeller når barnet blir innlagt i helseinstitusjon etter dette tidspunktet.

Merkostnader er beregnet til ca. 75 mill. kroner på årsbasis. For 2003 er merutgiftene anslått til ca. 35 mill. kroner. Endringen innebærer samtidig mindreutgifter på om lag 90-100 mill. kroner i forhold til den vedtatte lovendringen av 13. desember 2002. Forslaget innebærer også en administrativ forenkling i forhold til nevnte lovendring.