5 Ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom tilpasses dagens familiemønstre - folketrygdloven §§ 9-5 og 9-6

5.1 Innledning

Departementet foreslår enkelte endringer i omsorgspengeordningen ved barns sykdom, slik at rettighetene bringes mer i samsvar med den faktiske omsorgssituasjonen som dagens familiestruktur medfører. Gjeldende regler er utformet med utgangspunkt i den tradisjonelle kjernefamilien.

Departementet har lagt vekt på at den enkelte arbeidstaker med omsorg for små barn i større grad bør kunne få omsorgspenger i 10 dager fra sin arbeidsgiver, uten hensyn til om vedkommende har det formelle foreldreansvaret.

5.2 Gjeldende rett

Folketrygdloven kapittel 9 del II har regler om omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom som skal dekkes av arbeidsgiver i opptil 10 dager.

Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10.

Den enkelte arbeidstaker kan få omsorgspenger i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår, se § 9-6. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager (40 dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen).

Legebesøk og annen oppfølging av barnet faller utenfor loven, dersom barnet ikke er sykt/pleietrengende den aktuelle dagen.

Retten til omsorgspenger omfatter arbeidstakere som har «omsorg for barn», jf. § 9-5 første ledd. Uttrykket tolkes slik at man må ha barnet boende hos seg til daglig og ha foreldreansvar for å være omfattet av reglene. Etter samlivsbrudd vil foreldrene fortsatt ha rett til 10 dager hver med omsorgspenger dersom foreldreansvaret er delt (eventuelt 15 ved omsorg for mer enn to barn, eller 20 dersom barnet er kronisk sykt/funksjonshemmet). Dersom den ene har den daglige omsorgen regnes vedkommende som alene om omsorgen og har rett til 20 (evt. 30 eller 40) dager. Det kan i slike tilfeller inngås en avtale mellom foreldrene om fordeling av stønadsdagene (20, 30 eller 40) i forhold til omfanget av avtalt samvær. Hvis den som er alene om omsorgen for barnet inngår et nytt samboerforhold eller gifter seg, opprettholdes status som alene om omsorgen og rett til dobbel kvote med omsorgspenger så lenge det ikke er fellesbarn i det nye forholdet.

Kravet om foreldreansvar medfører at flere persongrupper som til daglig utøver omsorg for andres barn, ikke har rett til omsorgspenger for å være hjemme og ta seg av barnet når det er sykt. Dette gjelder først og fremst ny samboer/ektefelle (forutsatt at paret ikke har felles barn), fosterforeldre og homofile samboende.

Hvis den som er alene om omsorgen får barn sammen med ny samboer/ektefelle, anses vedkommende ikke lenger å være alene om omsorgen, og mister retten til det utvidede dagantallet. Som en konsekvens av dette, godtas at ny samboer/ektefelle kan bruke av sine 10 dager (som vedkommende får pga. fellesbarnet) også når det er den andres særkullsbarn som er syke.

5.3 Høring

Forslaget har vært på høring hos de mest sentrale arbeidslivsorganisasjonene, enkelte private organisasjoner og departementer. De høringsinstansene som har gitt tilbakemelding er i all hovedsak positive til forslagene. Det fremheves at endringene vil bidra til å sikre barns omsorgsbehov, og bidra til likestilling mellom ulike samlivsformer. Et forslag om en selvstendig rett til omsorgspenger for samværsforeldre ble også sendt på høring. En slik utvidelse ville innebære en økning av den totale kvoten med omsorgspenger, og arbeidsgiversiden hadde merknader til dette. Forslaget følges derfor ikke opp.

5.4 Departementets vurdering og forslag

5.4.1 Adgang til overføring av stønadsdager til ny ektefelle/samboer

Når det gjelder omsorgspersoner som bor sammen med barn de ikke har foreldreansvaret for, finner departementet det uheldig at omsorgspengeretten kun er knyttet til foreldrene, uten muligheter for tilpasning til den faktiske omsorgssituasjonen. Blant annet har man mottatt reaksjoner på at det ikke foreligger omsorgspengerett for ny ektefelle når biologisk far eller mor er død. I de tilfeller hvor far eller mor har dobbelt dagantall med omsorgspenger, bør det gis adgang til å overføre opptil 10 dager av omsorgspengene til ny ektefelle/samboer. Blant annet av hensyn til arbeidsgiver bør det imidlertid stilles krav til at et samboerforhold må være av en viss varighet før deler av omsorgspengerettighetene kan overføres. Det bør derfor foreligge et krav om at samboerforholdet har vart i 12 måneder. Partnerskap likestilles med ekteskap, se folketrygdloven § 1-5 andre ledd.

Ovennevnte regelendring vil kunne innebære noe økte kostnader for arbeidsgiveren til ektefelle/samboer, men aleneforelderens arbeidsgiver vil på sin side kunne få en fordel i form av mindre fravær. Det bør også legges vekt på at muligheten for å kunne dele dager vil kunne bedre aleneforelderens arbeidssituasjon ved at det blir mulig å dele den belastningen det kan innebære å måtte være mye borte fra jobb. Videre vil en slik ordning bare ha konsekvenser for samboers/ektefelles arbeidsgiver i tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har egne barn, eller når paret ikke har felles barn.

Det vises til § 9-6 nytt sjette ledd i lovforslaget.

5.4.2 Omsorgspenger til fosterforeldre

Retten til å være hjemme med syke barn uten å lide økonomisk tap er en viktig velferdsordning for småbarnsforeldre. Det er uheldig at fosterfamilier holdes utenfor denne ordningen. Av hensyn til barnet bør regelverket sikre likebehandling. Det foreslås derfor at omsorgspengerettighetene også skal omfatte fosterforeldre. Selv om en slik endring kan innebære merkostnader for arbeidsgiveren, bør hensynet til barnet likevel veie tyngst. Mange arbeidsgivere antas uansett å være fleksible i forhold til slike situasjoner. Departementet ser ingen gode grunner til å opprettholde skillet mellom fosterforeldre og andre foreldre, og mener at arbeidsgivers ansvar bør være det samme i de to tilfellene. Disse tilfellene vil uansett bare komme på spissen i de tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har egne barn i tillegg. (Når arbeidstakeren har egne barn, må arbeidsgiver uansett dekke 10 dager med omsorgspenger. «Medregning» av fosterbarn kan medføre at arbeidstaker vil få rett til å være borte i flere enn 10 dager, men disse utgiftene vil eventuelt bli refundert fra trygden.)

Det vises til § 9-5 nytt andre ledd i lovforslaget.

5.4.3 Omsorgspenger ved undersøkelse og kontroll i forbindelse med barns sykdom

Departementet mener at nødvendige oppfølgingstiltak på grunn av barns sykdom også bør være omfattet av ordningen, selv om barnet ikke kan sies å være sykt eller pleietrengende under oppfølgingen. Som eksempel kan nevnes undersøkelse/kontroll hos lege, eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. I slike situasjoner vil det oftest ikke være nødvendig å være borte fra arbeid hele dagen. Loven er ikke til hinder for at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler bruk av for eksempel halve dager.

Det vises til § 9-5 første ledd ny bokstav d i lovforslaget.

5.4.4 Lovteknisk korrigering

På grunn av at folketrygdloven § 9-5 første ledd tilføyes en ny bokstav, må det foretas en teknisk justering av de øvrige bokstavene i bestemmelsen. Det vises til lovforslaget.

5.5 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. juli 2003. Når det gjelder rett til fri ved barns sykdom, vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere behovet for regelendringer i arbeidsmiljøloven.

Forslag om at en aleneforelder kan overføre inntil 10 omsorgspengedager til ny ektefelle eller samboer vil medføre mindreutgifter for trygden (og tilsvarende merkostnader for arbeidsgiversiden). Størrelsen på innsparingen er imidlertid vanskelig å beregne, da dette vil være avhengig av hvor mange som ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Forslaget om at omsorgspengerettighetene også skal omfatte fosterforeldre, innebærer merutgifter for arbeidsgiversiden. Departementet antar imidlertid at de økonomiske konsekvensene vil bli utbetydelige, da de fleste arbeidsgivere i praksis likestiller fosterbarn med egne barn.

Forslagene vil kunne innebære en økning av antall arbeidstakere som anses å ha omsorg for mer enn to barn. Som nevnt innledningsvis har arbeidstakere med omsorg for mer enn to barn rett til 15 dager med omsorgspenger, og arbeidsgiver får refusjon fra trygden for det dagantall som overstiger 10. Hvorvidt endringen vil medføre en økning av trygdens utgifter vil avhenge av om denne persongruppen faktisk vil øke sitt forbruk av omsorgspengedager. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette, men en oversikt over bruken i dag vil kunne gi en pekepinn.

I statlig sektor var det i 2001 en gjennomsnittlig bruk av omsorgspenger på 6,9 dager for kvinner og 4,6 dager for menn. (Departementet har ikke opplysninger om privat sektor, men tallene antas ikke å ligge høyere enn for staten). Tall fra Rikstrygdeverket viser at det for persongruppen med fravær på 1-5 dager utover de 10 dagene som arbeidsgiver dekker, ble refundert gjennomsnittlig 2,7 dager per arbeidstaker.

Ovennevnte opplysninger tilsier at omsorgspengeordningen generelt dekker et tilstrekkelig dagantall, slik at en utvidelse av rettigheter ikke nødvendigvis medfører et større uttak. Det skal her føyes til at de samlede kostnadene ved omsorgspengeordningen i sin helhet er svært små, ca 6,2 mill. kroner per år, slik at økt uttak for en liten gruppe uansett vil ha liten økonomisk effekt. Departementet legger derfor til grunn at en liten økning av gruppen som har rett til mer enn 10 dager med omsorgspenger ikke vil gi økonomiske utslag av betydning. Eventuelle merkostnader antas uansett å ligge innenfor de innsparinger som vil komme som følge av forslaget om at en aleneforelder kan overføre deler av omsorgspengekvoten til ny ektefelle eller samboer. De samlede effektene av lovforslagene vil derfor være kostnadsnøytrale for trygden.