2 Bakgrunn

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Barne- og likestillingsdepartementet ble det foreslått å utvide fedrekvoten med fire uker fra seks til ti uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. Begrunnelsen for forslaget var at fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn og for å skape et godt grunnlag for foreldrenes fordeling av omsorgsansvaret. Det ble henvist til at fedrekvoten har vist seg som et svært effektivt virkemiddel for å øke fedres uttak av foreldrepenger og at forslaget ventelig vil medføre at fedreuttaket øker tilsvarende. Utvidelsen ble foreslått gjennomført ved at den samlede stønadsperioden ble forlenget med to uker og ved at fedrekvoten ble utvidet med to uker innenfor gjeldende stønadsperiode.

Stortinget sluttet seg under budsjettbehandlingen til forslaget om å utvide fedrekvoten. I B.innst. S. nr. 2 (2008-2009) uttalte komiteen:

«Komiteen mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Det er viktig at fedre tidlig tar ansvar for barneomsorgen, både for å styrke rollen til fedre som omsorgspersoner og av likestillingshensyn. Dette vil også gjøre unge kvinner og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik. Komiteen har merket seg departementets målsetting om å få flere menn til å ta ut mer permisjon, både når det gjelder uttak av fedrekvoten og uttak utover fedrekvoten. Komiteen deler denne målsettingen.»

Der bare far har opptjent rett til foreldrepenger, utgjør farens stønadsperiode 44 uker med full dagsats eller 54 uker med redusert dagsats, med fratrekk for de ni ukene som er forbeholdt mor og fedrekvoten på seks uker. Far kan dermed ta ut maksimalt 29 uker med full dagsats eller 39 uker med redusert dagsats når mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Følges dette prinsippet vil en utvidelse av fedrekvoten med fire uker kombinert med en forlengelse av stønadsperioden på to uker medføre at foreldrepengeperioden der bare far har opptjent rett, reduseres med to uker. En slik endring er uheldig i en situasjon der man ønsker å øke fedres uttak av foreldrepenger. Det framstår også som lite hensiktsmessig at far kan ta ut foreldrepenger i en kortere periode der bare han har rett til foreldrepenger, enn der begge foreldrene har rett til foreldrepenger. For å styrke fedres rettigheter til å ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag, foreslås det derfor å utvide stønadsperioden der bare far har opptjent rett til foreldrepenger.

Det at mor deltar i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, gir i dag ikke fedre rett til å ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag. Dette framstår som uheldig, både fordi det er ønskelig å legge bedre til rette for mødres deltakelse i disse ordningene, og fordi man ønsker å bedre fedres mulighet til å ta ut foreldrepenger. Det foreslås å styrke fedres rett til å ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote ved å åpne for at far kan motta foreldrepenger når mor deltar i ett av disse programmene.