3 Dagens regler

3.1 Om fedrekvoten

Fedrekvoten innebærer at en andel av stønadsperioden for foreldrepenger er reservert for far. Fedrekvoten ble innført 1. april 1993 og var da på fire uker, jf. Ot.prp. nr. 13 (1992-1993). Med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005 ble fedrekvoten utvidet med en uke til fem uker, jf. Ot.prp. nr. 98 (2004-2005). Med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006 ble fedrekvoten utvidet med ytterligere en uke, jf. Ot.prp. nr. 70 (2005-2006) og utgjør i dag seks uker av stønadsperioden. Som hovedregel faller disse ukene bort dersom far ikke benytter dem. Fra 1. januar 2005 fikk far rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten etter egen stillingsandel, jf. Ot.prp. nr. 7 (2004-2005).

Siktemålet med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å dele foreldrepengeperioden med mor. Få benyttet seg av denne muligheten; bare 2-3 prosent av fedrene tok ut foreldrepenger på begynnelsen av 90-tallet.

Innføringen av fedrekvoten medførte en betydelig økning i fedres uttak av foreldrepenger, og andelen som benytter fedrekvoten har økt gradvis siden 1993. 91 prosent av fedrene som hadde rett til fedrekvote (inntil fire uker), benyttet seg av denne retten i 2005. Statistikken for 2007 viser delvis effekten av utvidelsen av fedrekvoten til seks uker fra 1. juli 2006. Full effekt av denne regelendringen vil imidlertid først komme fram i statistikken for 2008. Dette skyldes at de fleste fedre (om lag 90 prosent) tar ut fedrekvoten etter at barnet er minst seks måneder. Statistikken for de siste årene viser likevel en klar effekt av de to foregående utvidelsene av fedrekvoten. Det er i dag langt flere fedre som tar ut foreldrepenger i seks uker enn det som var tilfellet da fedrekvoten var fire uker.

Foreldrene har etter dagens regler gode muligheter til å fordele en større del av foreldrepengeperioden seg imellom. Et mål med fedrekvoten var at denne også skulle påvirke diskusjonen mellom foreldrene om hvordan permisjonen som helhet skulle deles og føre til at fedre på sikt tok en større del av permisjonen. Dette har skjedd i mindre grad enn forventet. Det er ulike forklaringer på at utviklingen går langsomt når det gjelder fedres uttak av foreldrepenger. Forskning 1 viser at en viktig årsak er arbeidsgivers holdning og fedres dedikasjon til arbeidet. I følge forskerne Brandth og Kvande trenger fedrene hjelp til å sette grenser overfor arbeidsgiver, og da hjelper kun øremerkede permisjonsordninger.

Andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, har likevel over tid vært svakt økende. I 2008 tok 16,5 prosent av fedrene med fedrekvoteuttak ut mer enn fedrekvoten. Tilsvarende andel i 2000 var 11 prosent.

Reglene om fedrekvote er regulert i § 14-12 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

Stønadsperioden for foreldrepenger er for fødsler fra og med 1. juli 2006 totalt 54 uker med redusert dagsats (80 prosent dekningsgrad) eller 44 uker med full dagsats (100 prosent dekningsgrad), jf. folketrygdloven § 14-9. Ved adopsjon er stønadsperioden for omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006 henholdsvis 51 og 41 uker, jf. folketrygdloven § 14-9. Det følger av folketrygdloven § 14-12 at seks av disse ukene er forbeholdt far.

Etter § 14-12 første ledd er det en forutsetning for rett til fedrekvote at både mor og far fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. I tillegg er det et vilkår at mors yrkesaktivitet i hennes opptjeningstid har svart til minst halv stilling. Fars rett til fedrekvote er altså knyttet til mors yrkesaktivitet før fødselen eller omsorgsovertakelsen. Når far har rett til fedrekvote, beregnes fars lønnskompensasjon under fedrekvoten ut fra hans inntekt etter reglene i folketrygdloven § 14-7 jf. kapittel 8.

Fedrekvoten kan som hovedregel ikke tas ut de første seks ukene etter fødselen, jf. § 14-10 første ledd. Denne begrensningen gjelder ikke ved adopsjon.

Etter § 14-12 annet ledd kan fedrekvoten tas ut samtidig med at mor tar ut graderte foreldrepenger inntil 50 prosent. Under fedrekvoten kan foreldrene med andre ord ta ut inntil 150 prosent foreldrepenger til sammen.

Det følger av Ot.prp. nr. 13 (1992-93) at fedrekvoten kan tas ut gradert. Fedrekvoten må altså ikke nødvendigvis tas ut som sammenhengende heltidspermisjon. En oppdeling av permisjonen forutsetter i utgangspunktet samtykke fra arbeidsgiver. Fedrekvoten må være avviklet innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, jf. § 14-10 tredje ledd.

Hovedregelen etter folketrygdloven § 14-12 første ledd er at stønadsperioden blir tilsvarende kortere hvis far helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten. Ukene kan bare overføres til mor hvis faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon, jf. § 14-12 tredje ledd. Fedrekvoten tilfaller også mor hvis far ikke har opptjent rett til foreldrepenger, se § 14-12 første ledd. Når foreldrene er enige om det, kan faren ta ut fedrekvote også der foreldrene ikke bor sammen.

3.2 Om lengden på stønadsperioden der bare far har opptjent rett

Med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2000, ble fedre gitt selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger, jf. Ot.prp. nr. 52 (1999-2000). Før dette kunne fedre opptjene rett til foreldrepenger bare dersom mor hadde opptjent rett til foreldrepenger. Dersom mor ikke hadde opptjent rett til foreldrepenger, kunne altså ikke far ta ut foreldrepenger selv om han hadde vært i arbeid seks av de ti siste månedene før fødselen/omsorgsovertakelsen og dermed oppfylte kravet til egen opptjening. I kapittel 8.5 i Ot.prp. nr. 52 (1999-2000) ble lengden på stønadsperioden der bare far har rett til foreldrepenger, vurdert. Departementet uttaler blant annet:

«De tre ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen som (...) er forbeholdt mor, bør etter departementets mening komme til fradrag i fars totale stønadsperiode.

Ettersom det ikke er naturlig å snakke om en obligatorisk fedrekvote i situasjoner der bare far har rett til fødselspenger, kan det etter departementets mening forsvares å trekke fra disse 4 ukene.»

Dette resonnementet er fulgt opp ved senere utvidelser av fedrekvoten, og den maksimale stønadsperioden der bare far har rett til foreldrepenger, er nå 29/39 uker, avhengig av om 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad er valgt. Dette tilsvarer dagens maksimale stønadsperiode der begge foreldrene har opptjent rett, med fratrekk for de ukene som er forbeholdt mor (tre uker før og seks uker etter fødselen) og fedrekvoten (seks uker). Uketallet svarer dermed også til det antall uker som foreldrene fritt kan dele mellom seg når begge har opptjent rett til foreldrepenger.

3.3 Om foreldrepengeuttak der mor deltar i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram

Det er i kapittel 3.2 ovenfor gjort rede for innføringen av selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger for fedre. I forbindelse med at fedre fikk en selvstendig opptjeningsrett, ble det innført krav til mors aktivitet etter fødselen/omsorgsovertakelsen, jf. Ot.prp. nr. 52 (1999-2000). Aktivitetskravet gjelder bare der faren tar ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote. For uttak av fedrekvote stilles det ikke krav til mors aktivitet. Begrunnelsen for dette var at enkelte fedre ikke fikk tatt ut fedrekvoten fordi mor valgte å ta ulønnet permisjon etter å ha mottatt foreldrepenger, eller fordi mor ikke hadde et arbeidsforhold å gjenoppta, se Ot.prp. nr. 80 (1993-94). Kravet til mors aktivitet gjelder dermed bare der det ikke foreligger rett til fedrekvote, enten fordi mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger eller fordi mor har arbeidet i mindre enn halv stilling i opptjeningstiden, eller der faren tar ut foreldrepenger utover fedrekvoten.

Det følger i dag av folketrygdloven § 14-13 første ledd bokstav a) til e) at far bare kan ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote dersom mor går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning på heltid, tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid, eller på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Når det gjelder farens rett til å ta ut foreldrepenger når mor tar utdanning, uttaler departementet på side 15-16 i Ot.prp. nr. 52 (1999-2000) følgende:

«Ut fra kontrollhensyn mener departementet at ordningen bør avgrenses til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent og gir formell kompetanse. (...) Når det gjelder hva som skal regnes som offentlig godkjent utdanning, foreslår Barne- og familiedepartementet at det tas utgangspunkt i de utdanninger som gir rett til støtte fra Lånekassen.»

Offentlig godkjent utdanning som ledd i et attføringsopplegg jf. folketrygdloven kapittel 11 omfattes også av folketrygdloven § 14-13. Etter gjeldende rett er bestemmelsen videre fortolket slik at arbeidstrening som ledd i yrkesrettet attføring jf. folketrygdloven kapittel 11 etter en konkret vurdering kan sidestilles med arbeid etter folketrygdloven § 14-13.

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er hjemlet i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) kapittel 2. Loven trådte i kraft for alle kommuner 1. september 2004. Det følger av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) at formålet med ordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Det er kommunen som har ansvaret for gjennomføringen av programmet. Rett og plikt til deltakelse har innvandrere mellom 18 og 55 år som har fått asyl, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, eller er overføringsflyktninger, jf. introduksjonsloven § 2. Familiemedlemmer omfattes også, med unntak av familiemedlemmer til personer som har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på full tid. Programmet kan vare inntil to år med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Deltakelse i introduksjonsprogrammet gir rett til introduksjonsstønad, som utgjør to ganger folketrygdens grunnbeløp (140 500 kroner) per år. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad. Stønaden er skattepliktig men gir ikke opptjeningsrett til foreldrepenger. Det er gitt nærmere regler i forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning. Det følger av forskriften § 4-2 at mor skal ha fri fra deltakelse i introduksjonsordningen i 20 virkedager etter fødselen. Moren har rett til introduksjonsstønad i denne perioden. I forbindelse med fødselen har faren rett til fri fra deltakelse med stønad i opp til 7 virkedager dersom han bor sammen med moren. I forskriften § 5-3 slås det fast at foreldre som deltar i programmet, har rett til permisjon i til sammen 10 måneder i barnets første leveår. Ved adopsjon har adoptivforeldrene rett til permisjon i til sammen 10 måneder dersom barnet er under 15 år. Det ytes ikke introduksjonsstønad i permisjonstiden. Når det gjelder hvilke tiltak som kan inngå i et introduksjonsprogram, legges det på side 57 i Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) til grunn at norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder videre opplæring eller arbeid bør utgjøre hovedelementer i programmet. Den nærmere fastleggingen av programmets innhold vil bero på individuelle ønsker og behov hos deltakeren og lokale forhold i bosettingskommunen.

Kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne ble innført med virkning fra 1. november 2007, og er hjemlet i kapittel 5A i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven). Programmet omfatter personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet jf. Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Ansvaret for ordningen er kommunalt og forvaltningen er, i likhet med økonomisk sosialhjelp, lagt til NAV-kontorene. Programmet er under innfasing, og innfases i takt med etablering av NAV-kontorer. Kvalifiseringsprogrammet skal være helårlig og på full tid. Programmet varer inntil ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg. Deltakelse gir rett til kvalifiseringsstønad, som utgjør to ganger folketrygdens grunnbeløp (140 500 kroner) per år. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad. Kvalifiseringsstønad gir ikke opptjeningsrett til foreldrepenger. Etter sosialtjenesteloven § 5A-8 reduseres stønaden ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner. Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for hva som skal anses som tvingende velferdsgrunner. Programmet skal være arbeidsrettet og bestå av tiltak som støtter opp under og forbereder overgang til arbeid. På side 29 i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) nevnes arbeidsmarkedstiltak, opplæring, arbeidstrening, motivasjons- og mestringstrening og arbeidssøking som eksempler på hva programmet samlet kan inneholde.

Trygderetten behandlet i ankesak 06/00822 en sak om fars rett til foreldrepenger på selvstendig grunnlag, der stridsspørsmålet var om norskkurs for innvandrere kunne anses som offentlig godkjent utdanning. Retten kom, med henvisning til lovens forarbeider, til at det kun var utdanning som også ga rett til støtte fra Lånekassen som kunne anses som offentlig godkjent utdanning i denne sammenheng. Trygderettens kjennelse ble avsagt før introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ble innført, men etter departementets syn vil rettens vurdering likevel være relevant. Kjennelsen tilsier at mors deltakelse i kvalifikasjonsprogram eller introduksjonsprogram som sådan ikke vil gi far rett til å ta ut foreldrepenger.

På samme måte som arbeidstrening eller liknende som del i et attføringsopplegg etter en konkret vurdering kan sidestilles med arbeid etter folketrygdloven § 14-13, vil arbeidstrening eller liknende som ledd i deltakelse i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram etter en konkret vurdering kunne likestilles med arbeid jf. folketrygdloven § 14-13. Deltakelse i programmene som sådan faller imidlertid utenfor aktivitetene som framgår av folketrygdloven § 14-13 da programmene ikke kan sies å være verken arbeid eller offentlig godkjent utdanning. Etter gjeldende rett gir mors deltakelse i ett av disse programmene derfor ikke far rett til å ta ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote.